When there is no school and no work, holidays don’t really end. But now I have no more holiday plans (until September) and only boring (and scary) job application work to do.
But first:
The last day of Øya in two pictures
Free shades from Hafslund and club night with Familjen at Parkteateret. The weather was wonderful and I have finally gotten some colour.
I’m having a really good time. Ola’s apartment is a very good spot, the weather is nice most of the time and I have seen a couple of really good concerts.
Outfit first day
My concert buddies
Susanne Sundfør. Best concert I’ve been to in a long while
Clubbing inside, but the lights were so bright I needed shades
Festival!
Lars Vaular
Ok, so I’m a leap year baby. Or leap year grown up, more like. So today we are going out for a three course meal at emilies, just around the corner of my office and then some beers with friends at Lyche. It’s a very good day.
And btw, listen to these, they are good:
The newest from Coldplay (for good, clean pop with a hint of electonica)
Or from Den Svenska Björnstammen (for Swedish indie and groovy times)
Or Emeli Sandé (for everything from pop, electronica, rock, soul, she is amazing)
Jeg hadde ikke med kameraet på konsert på fredag, men det hadde Fotogjengen 🙂 TSS (Trondhjems Studentersangforening) hadde laget et ordentlig show av Bellmankonserten sin og vi tilbragte en time i Storsalen øre av herlig mannskorsang og ypperlig koreografi.
Det første som skjedde på konserten var at den unge mannen til høyre gikk på en dør. Dette gjorde at konserten startet 15 min for sent og ga den morsomste introduksjonen fra talerstolen i Storsalen på en stund.
TSS hadde benyttet seg av persongalleriet i Bellman sine tekster og noen av koristene hadde rolle som kongen (på bildet), Bellman selv, den skjønne piken og så videre.
Eller døden, som her. Det du ser på hodet til alle koristene er akkurat det du tror, en mopp.
Bellman levde jo på 1700-tallet og da gikk fintfolk med parykk. Moppene var en fantastisk vri på parykk og en ypperlig idé. Men jeg lurer på hvor man får tak i 80 mopper hen… Poeng til den som fant det på, i hvert fall 🙂
For den som ikke kjenner Bellman, så handler sangene hans for det meste om piker, vin og sang, men også om døden og livet på kanten av samfunnet. Han var samfunnskritisk og det er flere som har tatt opp diktingen hans i senere tid. Men mannskor i Skandinavia synger nok Bellman fremdeles mest på grunn av pikene, vinen og sangen.
Today I will go to a concert with music made by Carl Michael Bellman, sung by Trondhjems Studentersangforening. Care to join me?
Look at that elegant sleeve.
I love the contrast between the torn and washed denim and the velour pumps.
What can I say? The colours. How her nails and tights are exactly the same shade of red. The yellow shoes.
This record goes on repeat right now. Do you know Veronica Maggio? I have seen her twice this semester. Me likes.
Keeping my shedule, travelling every weekend, being a good master student and exercising two times a week -> no blogging. I have a couple waiting, though, I just have to write it. I will be back.
Ok, so yesterday was incredible. It was so much fun. I supposedly danced for three hours straight and I was so drenched in sweat and beer that I needed a long shower after the concert before I went to bed.
The support were really good, but we didn’t hear much before Guetta himself went on.
As mentioned before, it was a wonderful night (my thoughts on the matter might have been influenced by the two bottles og champagne I shared with Erik before we went), the music was good, he played only songs I knew and his DJ’ing was terrific (and the critics agree).
The light show was really good and David himself looked like he was loving it up there.
It is a special kind of feeling to dance with 6500 other people. I never would have guessed five years ago that I would like it, but I did!
I am really pleased with the two major concerts I have gone to this UKA. House and electronica is definitely what’s what in my life right now.
So I was at the Robyn concert last night, even though I should have been home sick, but I couldn’t miss out on Robyn. I have been wanting to see her for ages now and this was my last chance. Her concert was doubled up with John Olav Nilsen & Gjengen, which is a norwegian band I have listened to a little, but not much. But live, they were terrible. It was just a mush, the sound was terrible, the guy couldn’t sing and the light was boring. So 1 hour of boredom there.
But then Robyn came on and everything changed. I know it helps when you know ALL the songs, but she is just a fatastic performer. Her singing and dancing, how she tied the show together, the lights and the video and everything. I completely forgot how my back hurt and how hungry I was and was just completely happy for an hour. The only drawback was that I would have wished for a song or two more, but the rest of the audience seemed to be tired and wanted to go home.
She said that it was the last show she would do with the Body Talk album, so I’m excited to see what she will do next.
Robyn <3
Jeg var på Trøndelag teater og så Tolvskillingsoperaen av Bertholt Brecht med Pia og Erik på torsdag. Det er et teaterstykke med syning som handler om undergrunnen i Soho, fattigdom og kriminalitet. Men også om frihet. Det var et spennende, tankevekkende og morsomt stykke, alt på en gang. Hovedrolleinnehaveren var ordentlig flink og oversettingene til norsk (trøndersk, for det meste), var ordentlig bra. Pia og Erik er teatervennene mine. Jeg har ikke så mange venner her i Trondheim som blir med meg på teater, men jeg har to og det er helt fint.
Vi brukte også teaterkortet, forresten. Teaterkortet mitt kostet bare 150 kr og det gjorde at teaterbilletten min bare kostet 100 kr i stedet for 210. Så jeg trenger bare å dra på en forestilling til og så har jeg tjent det inn 🙂 Ikke at det blir vanskelig å komme seg på teater igjen, men det er fint å ikke bruke så skrekkelig mye penger på teater.
I dag er det prøvemiddag på Edgar. 4-retters middag til mindre enn 100 kr retten, det er fint, det! I morgen skal jeg på Tropa de Elite 2 på kino og på tirsdag er det cocktailaften igjen! Ja, og så er det UKA-program onsdag, torsdag, lørdag og søndag. Kulturuke noen? Koser meg, gjør jeg.
Om jeg får til å være flink jente så kommer det kanskje anmeldelser (i hvert fall noen ord) om forestillingene også. Ikke for det, jeg sitter på kontoret og jobber med datasettet mitt hver dag også. Sindre har hjulpet meg med å bekjempe excel og nå begynner det virkelig å likne på noe. Jeg gleder meg til å begynne med analyser som kjører i flere dager 🙂 Mindre enn 8 måneder igjen til jeg leverer masteroppgaven nå…
Jeg vet det er mye utropstegn her for tiden, men jeg er veldig glad hele tiden og det er så mye bra som skjer for tida at det er vanskelig å unngå. Bare erstatt utropstegnet med et smil, så blir det akkurat som å prate med meg 🙂 Men altså, billetter. UKA er på vei og pengene mine holder på å forsvinne (direkte negativ lineær sammenheng der). UKA-lista mi hittil ser slik ut:
Uka før UKA
– Prøvemiddag med UKA på Edgar
Første uke av UKA
– Promenadekonsert og avduking av ukenavnet
– Champagnevors med Regi og urpremieren til ukerevyen
– Rigging av Kanuskoretkonsert og Knauskoretkonsert
– Premieren til Nattforestillingen
Andre uke av UKA
– Robyn og John Olav Nilsen og gjengen i Dødens dal
– Tone kommer på besøk og ingen vet hva vi kan ende opp med å gjøre da, kanskje en runde til med revy.
Tredje uke av UKA
– David Guetta i Dødens dal
Som dere ser er jeg en konsertUKEperson og ikke så veldig fan av temafester og kurs og slikt. Jeg skal prøve å få med meg resten av korkonsertene og kanskje flere av teaterforestillingene. Jeg skal jobbe for UKA gjennom ARK, så jeg henger nok en del på huset i ukene som kommer… Dessuten ser jeg nok UKEbandene og flere av småartistene som er booket. Jeg har hørt at det er mye spennende smått på plakaten, men siden jeg ikke er en ukjent-musikk-kjenner så håper jeg at noen viser meg veien til de bra konsertene 🙂
Jeg gleder meg til oktober!
I have recently fallen in love with a new product. After post about Producteev and Google, you might think that that was enough, but no. My freshest love is WiMP. If you haven’t heard of it, it is a collaboration (at least the two logos I see) between Telenor and Platekompaniet. It is just like Spotify, for all of you who know it, just that you have to pay to listen no matter how much you can use it. You can buy songs from there, you can use it on your computer and telephone and I know not what. The difference? Quality.
I’m not saying that the quality is better, I wouldn’t know that, but people who know music is part of this. They make wonderful playlists that you can use. Playlists made by artists, for music festivals or for specific occations (date, running intervals etc.). I actually really like it. You should try it. You can try it for a month for free, but you have to live in Norway, Sweden, Ireland or Portugal (or something).
What I was really going to blog about? My three latest fandoms on the music scene.
Jonas Alaska – Jonas Alaska
I first heard him at Øya this summer. He was really wonderful. He is like a mix of Bob Dylan, Paul Simon and a Norwegian guitar guy. It is a really good album, quite low key, but not all slow. Highly recommend it!
Alison Krauss – Paper Airplane
Alison Krauss has been around for a while and this is yet another really good album. She is in bluegrass/country/pop and the music is pleasant, interesting, sad and beautiful, all at once. The band does a magnificent job. I love this girl.
Bon Iver – Bon Iver
Bon Iver started as a underground phenomenon and this is his first long playing album. What can I say, it is just one long pleasure ride. It is difficult to describe the music, but it is somewhere between electronica, indie, tiny bit of pop and something else. Try it.
How should you taste these treats? Well, I play it loud on my wonderful speakers and lay down on my bed with my eyes closed and just listen. Let the music fill me up and just drift on the songs. There is nothing like it.
Så, nå er det snart UKA igjen og mest sannsynlig blir det min siste. I hvert fall den siste der jeg er student i Trondheim. Jeg er bare halvfornøyd med programmet, og har hittil bare kjøpt én billett. Vanligvis har UKA vært de fire ukene det har vært masse bra konserter i Trondheim. Ikke for det, det er mange steder de er flinke til å ha bra artister, men UKA har liksom utmerket seg. Det ser ut til at det blir flere nye band på meg i høst og ikke så mange headlinere. Det eneste jeg skal se på UKA hittil er David Guetta! Jeg skal danse hele natta, evt hele kvelden med fantastiske Erik og Ruben (Erik er skeptisk, Ruben er entusiastisk). Konserten kostet mer enn den burde, men det Dødens Dal, tross alt.
Ellers blir det ukerevyen, nattforestillingen, kanskje resten av scenekunsten også og en del små band vil jeg tro. Jeg pleier ikke å dra på prateting og kurs og slikt, men vi får se. Nå som alle pengene mine ligger igjen i Tromsø er det mulig det blir mye dansing og lite drikking den neste måneden. Jeg får tære på alkohollagrene fra i sommer…
Kulturell oktober, her kommer jeg 🙂 I november er det tilbake til reisemanien. Kanskje rekker jeg litt sømarbei framover også. Ventehaugen min begynner å bli høy nå. Jeg lurer på om jeg hadde hatt bedre progresjon om jeg hadde hatt et eget sybord? *skrive bak øret*
Ok, so I’m and old choir girl and I beg you to look at our men’s student choir’s promo video. It is hilarious. You’ll find it here.
There is still one day left of Øya (today), but I thought I’d just say that I’m still alive and that I’m having a wonderful time. I have mostly been following the wonderful Astrid and Sindre around and I now have a ton of wonderful artists that I will listen to this fall.
My “I have to listen more to these when I get home” list:
And I’ll see if I can see Jonas Alaska, The Avett Brothers, Kyuss Lives!, WU LYF, Mari Boine, Sebadoh and Håkan Hellström today. Now shower, lunch date and more music.
Tomorrow I’ll be back in Trondheim and then summer will be over. See you on the other side.
…eller Øya som det også heter. Nå skal jeg være på festival midt i Oslo i fire dager. Jeg skal sove hos venner og er dermed offisielt nomade i fire netter. Det er ikke så mye jeg har bestemt meg for å se ennå, men programmet for i dag er klart. Jeg er klar for å vite hva som skjer i indieverden og for å få deilige nye musikkimpulser. Jeg håper de varer langt utover høsten og at jeg for en gangs skyld kan gi andre ny musikk. Det blir spennende. Dessuten skal jeg henge med mange spennende mennesker som jeg ikke kjenner. Men den som intet våger, intet vinner.
Bah, masse bilder igjen å gå gjennom fra ferien, plutselig starter livet igjen på søndag. Og selv om jeg da offisielt er tilbake i Trondheim blir det ikke mange dagene i Trodheim før i oktober. Jeg er ikke helt klar for at sommervarmen skal forlate oss og mørket skal komme snikende. Men nå er det musikk for alle penga! (bokstavlig talt)
A tiny piece of big music
My new fandom: Familjen
Jeg er interessert i musikk og jeg liker å spille musikk, men siden CD-spilleren jeg kjøpte da jeg var 12 år ikke har gått i stykker, på tross av hard bruk, og jeg heller har brukt penger på sko og klær, så har det aldri blitt itl at jeg har kjøpt meg noe nytt anlegg. Spesielt fordi god lyd koster så innmari mye penger. Men Kasper, min kjøkkis, han er litt lydnerd og han introduserte meg for aktive høytalere. Dette er høytalere som har forsterker og for-forsterker inni seg, så du får veldig bra lyd uten å ha så innmari mange forskjellige bokser og dingser. Dessuten koster de ikke så mye penger. Så i år ønsker jeg meg høytalere i bursdagsgave. Jeg fikk øremerkede midler av mine foreldre og har nå endelig både fått kjøpt og hentet vidunderene.
Aktive høytalere er litt småsært, så du må til Soundgarden eller HiFi-Klubben, i hvert fall her i Trondheim, for å få tak i dem. (eller på Internettet selvfølgelig)
Der er de! Jeg valgte hvite både fordi de da matcher med macen min, men også fordi hvitt er mye koseligere enn svart. Svart er kjedelig… 😉
De er ganske små, omtrent som en litt dyp Tivoliradio.
Det går an å kjøpe en dings til dem, så man kan spille musikk trådløst. Jeg er ikke sikker på om den bruker blåtann eller noe annet, men jeg ser for meg at det kan være greit å ikke ha så mange ledninger over alt. Så får vi se om jeg blir lei eller om jeg trives med standardoppsettet.
Lydkvaliteten er i hvert fall magisk og jeg er kjempeforelska. Mye tid vil bli brukt på ryggen, lyttende til musikk, framover…
…I think I wanna marry you
I must admit that even though I am quite recently single and have no urge to get into another relationship in a long while, I still love a song about marriage. But as I am a Gleek (Glee fan) I just can’t get this song (Marry you) out of my head. It is a Bruno Mars original and they do it when to of the Glee members parents are getting married. It is a very nice video and the song is just so catchy and sweet.I keep listening to it over and over again.
Makes me happy!
Jeg er så heldig at jeg har venner ikke bare rundt omkring på NTNU, men også på HiST. Og iår ga HiST sine ansatte og samarbeidspartnere nyttårskonsert med Trondheim Symfoniorkester i julegave. Alle inviterte fikk ha med en de var glad i og/ eller som fortjente det og jeg fikk være følget til en god venninne. Jeg benyttet anledningen til å bruke min nye kjole fra Oasis på konserten 🙂
Det var en fin konsert. Symfoniorkesteret hadde satt sammen litt av hver, både Strauss, Piazzola og Grieg og de hadde med en sangerinne, en som spilte på et lite rart trekkspill og det var til og med en kåsør. Hun var forresten helt fantastisk morsom. Jeg må finne ut hva hun heter.
Det var deilig å være på ordentlig konsert og ekstra fint at det var på en onsdag. Da blir liksom onsdagen litt mer spesiell. Og etterpå gikk vi til akevittbaren på Carl Johan (visstnok fordi det er det eneste stedet de ikke viser fotball…) og tok noen øl før det var kvelden.
Og så ble det selvfølgelig også noen antrekksbilder i konserthuset (bedre kjent som Olavshallen)
Kjole fra Oasis, belte kjøpt i Brisbane for et år siden, sko Paco Gil
