Jeg har en stund lest bloggen til Lene Wikander og hun skriver morsomt, spennende og tar opp mye rart og viktig. Noe av det siste hun har skrevet om er horene på turiststrendene i Afrika. Lene skriver ofte om fyllekalas, homser i Oslo, førtiser og annet snask, men dette innlegget var plutselig veldig ryddig og alvorlig om prostitusjon og fattigdom.

Om du trenger et pust i bakken anbefaler jeg absolutt dette blogginnlegget.

Think before you get scared. Remember that your fears might hinder others or actually make the world a more dangerous place. Take responsibility for you own life, and as you can see from this poster; eat right, excercise enough, drive safely, be safe with your passwords and care for others.

A map of the countries in the world where children are protected from abuse by law.

Jeg har funnet (enda) et veldig godt innlegg i debatten om nettopp kvinnelig seksualitet (i den vestlige verden, siden det er den jeg lever i). Den er skrevet av Marte Michelet i Dagbladet. Artikkelen er litt lang til å putte på bloggen, men her kommer noen sitater, så får dere heller klikke inn og lese. Jeg liker artikkelen fordi hun virkelig setter på spissen problemet og motsetningsforholdet  i kvinnelig seksualitet og feministisk teori, hvem er det egentlig som har makten over den kvinnelige seksualiteten?

“«Frihet fra» handler om kvinners rett til frihet fra seksuelle overgrep, mens «frihet til» handler om kvinners frihet til å gjøre hva de vil med kroppene sine.”

“«Herregud, maktmenn som misbruker yngre jenter, skal de aldri lære!» versus «Herregud, en 17-åring kan vel ligge med en 37-åring uten at det er noe galt i det!»”

“Det seksuelle hierarkiet, og måten femininitet og maskulinitet konstrueres på, gjør kvinner så avmektige, og så ute av kontakt med seg selv og sine egne behov, at seksuelle underordning etser seg inn i kvinnekroppen. Denne maktforskjellen vil alltid utnyttes av menn, hevder radikalfeministene.”

“På 70- og 80-tallet raste det voldsomme debatter i akademia og kvinnebevegelsen mellom de to ytterpunktene. Stridens eple var pornografi og prostitusjon. Er porno frigjørende eller er det voldtekt på film?”

“Et sentralt begrep i ny feministisk teori er «agency», som kanskje kan oversettes med «handlingskraft» på norsk. Altså hvilket individuelt spillerom hver enkelt kvinne har til å «reforhandle» maktstrukturene og idealene rundt seg. I dag er alle enige om at et slikt spillerom eksisterer, stridsspørsmålene er hvor stort det er og hvilke «våpen» kvinner har i reforhandlingen.”

“«En mann på 37 har selvsagt mange muligheter til å manipulere en 17-åring, men også til å tilfredsstille en kåt 17-åring, selv om det er en tanke mange, ikke minst mødre, vegrer seg for å tenke.»”

“I mye av kritikken i Ingebrigtsen-saken har det sneket seg en nisse med på lasset, nemlig atalle relasjoner mellom yngre jenter og eldre menn alltid er feil. Dette er en puritansk refleks som underkjenner at unge jenter kan ha «agency» også i møte med store maktforskjeller, så fremt de møter en mann som er villig til å gi fra seg makt.”

(sagt som en bergenser)

Jeg ville bare dele tre gode innlegg i samfunnsdebatten, som jeg synes dere bør lese.

Ingebjørn Bleie skriver om Glasurgenerasjonen som surner hos NRK. Det han trekker fram er hvordan folk absolutt må ha noe å klage over og at han synes det er for ille at man bruker tid på folk som er vil klage over at de er for rasjonelle til å få ordentlig sammenbrudd. Bleie er irritert over at folk klager over at “det ikke er så lett å være flink.” Som han sier, “Om du blir utmatta av å være flink, så er du kanskje ikke så flink allikevel.” Ikke at det er noe galt i å ikke være en superhelt som han sier, men når du er blitt voksen må du forstå at samfunnet vårt favoriserer enere og at du ikke kan måle deg mot dem.

Charlotte Myrbråten skriver om feminisme og hvordan dagens feminisme har fallt inn i et svart/hvitt univers hos Dagbladet. Kronikken er et resultat av reaksjonene på en søndagskronikk om feminisme av Marie Simonsen. Det Myrbråten problematiserer er hvordan det er umulig å ha en fornuftig offentlig debatt om feminisme i Norge fordi så mange av debattantene tar alle utspill så personlig eller så blir man oppfattet som ei sutrekjerring. Hun mener at man må la feminisme være litt usexy og få lov til å handle om ufrivillig deltidsarbeid og ikke bare at man prøver å ta fra kvinner valgfrihet og nekte dem å bake.

Sonia Vold skriver om den veldig forstyrrende stillheten fra klesindustrien om tilstandene på fabrikkene deres. Hun nevner at det denne høsten har vært enda flere dødsfall på grunn av arbeidere som er innelåst i fabrikker og om uutholdelige forhold. Hun tar tak i dobbeltheten til mange selskaper som både klager over at de ikke får nok skryt for det de gjør, men samtidig nekter å komme med informasjon om forholdene på egne fabrikker. Det handler om å ta ansvar.

One thing that I actually never write about on my blog is politics. I’m not that interested, really, mostly because it is a terribly complicated subject, but all the talk is terribly simple and populistic. But I did this nice poll on which candidate I should have voted for in the US elections, you should try it.

I have never heard of Jill Stein before, but as I was on the blue side, as I expected. 95% Democrat and 7% Republican is quite the clear answer. I wonder what that translates to in Norwegian politics…

Alle må gi blod! Nå som jeg er tilbake i Oslo har jeg vært på besøk hos Blodbanken på Ullevål sykehus igjen. Som sikkert alle vet krever våre moderne sykehus at frivillige donerer blod for at alle som trenger blodoverføringer på sykehuset kan få det de trenger. Å være blodgiver er en ypperlig måte å fylle opp “en god gjerning om dagen”-kvota si (heter god tørn i speidersammenheng) og få en klapp på skulderen.

Først, om du vet at du vil være blodgiver, men ikke har giddet å finne ut hvordan du gjør det, trykk på denne linken og registrer deg. Så ringer de deg og forteller deg hva som skjer.

Om du er skeptisk til å gi blod, så kan jeg fortelle litt mer om det. Når du registrerer deg så ringer de deg og har en kort samtale. Deretter inviterer de deg på besøk for å ta en lenger prat om din helsetilstand (for å passe på at du ikke blir syk av å gi blod og at andre ikke blir syke av blodet ditt). Om du kan bli blodgiver så vil du da bli innkalt hver tredje måned for å gi en halv liter blod. Om du nå har avskrevet hele blodgivergreia fordi du er redd for å bli stukket i med nåler, så vil jeg at du skal tenke deg om en gang til. Det er ekstremt viktig å ha nok blod og det er mange som ikke kan gi blod, så om du er kvalifisert, men ikke tør, så er dette en ypperlig mulighet til å jobbe litt med seg selv. Spesielt om du er mann er det veldig viktig å prøve å bli blodgiver (for dere kan nesten alltid gi blod). Damer kan ikke gi om de er for nære på et svangerskap og damer har ofte også for lav blodprosent (jeg har ofte det) og da kan man ikke gi blod.

Ta denne sjansen til å bidra til samfunnet du er en del av og legg inn gode aksjer til den dagen du sitter på sykehuset med en du er veldig glad i som er blitt reddet av blodoverføring.

I tillegg kan jeg jo nevne at du kan få en presang hver gang du har vært i Blodbanken. Selv har Erik og jeg begynt å samle på vinglass fra Hadeland Glassverk (som egentlig koster nesten 800kr for et sett) og gleder oss til å ha fullt sett vinglass og ekstra god samvittighet om ikke lenge.

Leger Uten Grenser (MSF) er en uavhengig medisinsk humanitær organisasjon som redder liv og lindrer nød, uansett menneskers politiske og religiøse tilhørighet. For å bedre situasjonen for mennesker i nød, varsler våre feltarbeidere om overgrep og urettferdighet.

via Glemte kriser – Leger Uten Grenser.