Tre låter du må høre på
(three songs for you)
Tre låter
Reply
Blir dere lenge?
Nå har vi hilst på to (fire) naboer og hittil har alle sammen vært veldig hyggelige. Vi har ennå ikke hilst på dem vi deler balkong med, men de røyker mye der ute, så vi gruer oss litt, tror jeg. De naboene vi har blitt kjent med er veldig glade for å ha oss med i blokka og hyggelige og varme mennesker. Jeg gleder meg til å være nabo med dem.
Det er mange som gjerne vil vite hvor lenge vi har tenkt til å bli på Carl Berner. Tenk på det, alt før vi har flyttet inn så blir vi spurt om når vi har tenkt til å dra. Naboene håper vi blir lenge og familien vil kanskje egentlig vite når vi har tenkt til å slå oss ned på ordentlig. Hvorfor kan ikke en leilighet på 75 kvm være endestasjonen? Hvorfor må jeg forholde meg til hvor mange barn det er plass til i leiligheten? Jeg har jo knapt fått meg jobb og kommet inn døra. Ja, ja.
Jeg er uansett glad for at folk bryr seg om nærmiljøet og skriver leserinnlegg som dette.
“Her er noen forslag til hvor de kan begynne:
1. Prioriter Grønland politidistrikt. Drøyt hvert fjerde ran i Norge skjer i stasjonens område, narkotikaomsetning skjer åpenlyst på høylys dag hvor barn leker. I år var tredje år på rad at statsadvokaten påpekte at politiet på Grønland har for få etterforskere og for få jurister.
2. Reduser antallet kommunale boliger på Tøyen. De 120 kommunale boligene på Tøyen-senteret som skal omgjøres og omseksjoneres er sånn sett et skritt i riktig retning. Samtidig har byrådet planer om å kjøpe Åkebergveien 12-14, en boligblokk som ligger to kvartaler unna Tøyen-senteret. Hvis byrådet mener alvor med at de ønsker å spre den kommunale boligmassen (jf. s. 61 i boligbehovsplan 2013-2016) er det på tide at de begynner å omgjøre ord til handling.
3. Etabler et kultur- og aktivitetshus på Tøyen, særlig rettet mot barn og unge. Og sett av midler til å drifte det.
4. Reduser antallet institusjonstilbud for vanskeligstilte på Tøyen og i bydel Gamle Oslo.
5. Lag en helhetlig plan for den fysiske oppgraderingen av Tøyen-området. Det er iverksatt mange byggeplaner og — prosjekter for Tøyen-området nå, blant annet nytt Vitensenter, ny arkitektkonkurranse for nytt veksthus, lokk over Finnmarksgata, ny videregående skole på Hersleb osv. Alle positive tiltak, men det er viktig at de koordineres og ses i sammenheng.”
1 meter a day
In case you haven’t heard, the Atacama desert is spreading 1 m every day. Which means that Chile is facing a serious problem. They have started working against it, but you know.
House!
It’s today! We get the keys today!
The bank has confirmed that it has all our money, so everything is in place.
I feel like this
Wish us luck
Raincoat for the city
I think I have found the perfect raincoat for Erik from Norwegian Rain. They are based in Bergen (logically), but also have a store in Oslo and ships to all over the world. The coats are a bit pricey, but I will see what I can do.
Front and back of the simple men’s coat
Would this be something for me, you think?
Havbraatt
This weekend I am here:
Nice, eh?
This is Havbratt, owned by the Norwegian Scout and Guide Association. We are having our monthly committee meeting here, sailing around Kristiansand.
I hope I will look as cool as Raymond (yellow hat) and Trygve. Raymond is actually in the committee, but will leave us in September when his turn is over. Raymond is a sea scout and will be our captain for the weekend. I am bringing my camera, so keep your fingers crossed for good weather!
Tre ting til helgen
Her er tre ting du kan lese i helga:
Kort innlegg på maddam om slanking og kvinnekroppen. Det er et lite utbrudd av frustrasjon over at alle synes det er greit å kommentere hvordan du ser ut, spesielt når du synlig går ned i vekt. Jeg er ikke helt sikker på om jeg synes det er dumt eller bra, men det henger jo sammen med en annen artikkel jeg har linket til om å spørre damer om de er gravide når de ikke drikker alkohol.
En deilig kommentar av Helene Uri der hun sammenlikner kvinner og nynorsk. Som kvinne og nynorskglad østlending likte jeg den veldig godt. Men hun sender spark i flere retninger, så den anbefales for alle trosretninger…
Til slutt en reiseartikkel om Oslo,der alle tingene jeg liker å gjøre i denne byen er på “must do”-lista. Deilig å kjenne seg kul innimellom 😉 Ser ut til at jeg prioriterer mer tid på Erik og fri bruk ogmindre tid på organisasjonsliv fra høsten av, så da blir det mer av alt i reiseartikkelen også!
Ringen
Jeg gleder meg skikkelig til denne er ferdig. Og med denne mener jeg den nye tbanelinja de skal bygge mellom Sinsen og Linderud. Det er på tide å utvide den skinnegående kollektivtransporten i denne byen og jeg er veldig glad for at man legger til rette for mer effektiv transport som ikke må gå innom Jernbanetorget.
Jeg er også veldig glad for at jeg skal på ferie i juli, for da stenger banen mellom Sinsen og Tøyen, som er den biten jeg reiser med banen hver morgen. Samtidig skal Jerbankeverket rydde opp i brannvernet i Oslotunnelen og sette igang med å bygge på linja som går østover fra Oslo S. Som betyr at toget toglinjene som går østover også blir påvirket, den toglinja jeg bruker hver dag.
Så flaks at jeg tar ferie når Ruter og Jernbaneverket mener flest folk tar ferie. Og flaks at jeg flytter til Carl Berner som er siste stopp som ikke blir stengt fram til september, slik som resten av tbanestoppene på østsiden av linje 5.
Det eneste som mangler nå er noe som går på skinner midt i den store sirkelen på bildet. Hvorfor går det ikke trikk til Sagene? Det lurer jeg på.
Nå skjer det
I dag har jeg betalt over 230 000 kr. 230 000 kr. Tenk på det. I går var vi på møte i Nordea for å skrive under på de siste papirene for lånet vi skal få av dem, i dag overfører Statens Pensjonskasse lånet vi har fått fra dem og på mandag får vi nøklene! På mandag!
I helgen som var var vi knapt utenfor leiligheten på Bjølsen. I hvert fall knapt nok ute. Hele fredag kveld (etter en etterlengtet treningsøkt) var vi på IKEA og planla kjøkken. Fordi det var utrolig vær var det ingen andre der, og vi fikk masse god hjelp. Resten av helgen brukte vi på å bestemme oss for kjøkkenfronter, lage detaljert budsjett for oppussingen og månedlig budsjett. Vi pratet mer om hvilke farger vi vil ha hvor, om det som gjenstår å finne ut når vi får se leiligheten på mandag (kan vi rive den rørgangen på kjøkkenet?, hva slags underlag er det på veggene?, må gulvet egentlig slipes) og om alt som gjensto å planlegge. Jo, og så hadde vi skypemøte med Ruben og ordnet med tusen små ting til landsleiren.
Som dere skjønner er det mye å planlegge og ordne for tiden. Og denne uka har jeg møter nesten hver dag. Søndag hadde jeg møte i prosjektgruppa til Inspiratorene i NSF, mandag hadde jeg møte med Robert fra ExplorerBelt og pratet med en mulig arrangør av RoverStevnet 2013. I går hadde jeg enda et møte med Thea om økta vi skal ha på landsleiren om demokrati og deltakelse for rovere. I dag er det sommeravslutning og grilling med Longship og foreldremøte for de som skal på leir. I morgen skal jeg pakke og puste og på fredag drar jeg til Kristiansand for å møte resten av Komité Speiding. Vi skal ha møte på Havbraatt, seilskuta som NSF eier og jeg gleder meg masse til å være på havet, seile og å bli ordentlig godt kjent med alle de nye medlemmene av komiteen.
Så ja, litt av en uke. Og så på mandag kl. 18.00 skal vi møte selger og få nøklene og så er leiligheten vår! Da blir det inspeksjon for å ferdigstille alle planene våre og så setter vi igang med oppussing. Vi får flislegger på befaring for å se på badet på tirsdag, vi skal lage hull i rørgangen på kjøkkenet og vi skal begynne å skrubbe veggene for å kunne male og ordne. Vi har nøyaktig tre uker på oss før landsleir, så det blir spennende å se hvordan det går. Og så flytter vi søndag 30. juni, så da blir det muligheter for mange å få litt bedre kondis 😉
Spring at UMB
Just wanted to show you how good the gardeners at UMB are and that I really appreciate that the uni spends money on flowers. The campus looks lovely. These are from the uni summer party a couple of weeks ago.
Gutt i kjole!
Eller egentlig, far som lar barnet sitt ha på seg det det vil.
(jeg har lenge sagt at vi er ikke likestilte før gutter kan gå i rosa kjoler uten å bli sett rart på. Og dette er første hintet jeg har sett om at vi går i riktig retning. Aller mest elsker jeg har faren går i skjørt i sympati og at han ikke vil prate om fremtiden, men er realistisk til hvordan det kommer til å gå etter hvert)
Bechdel test
I have recently discovered the Bechdel test. It is a measure of movies and how central females are in them. It measures if:
According to Neda Ulaby, the test still resonates because “it articulates something often missing in popular culture: not the number of women we see on screen, but the depth of their stories, and the range of their concerns.”
You can find movies that passed the test here.
I liked the measure because I am very irritated every time an important politician or other person who is female is interviewed and they mention her clothes, make-up, if she’s a mother, but never with men. I have now found out there is a test for that too, the Finkbeiner test. I mean everyone understands that the obituary here is of a woman: “X made a mean beef stroganoff, followed X’s pertner from job to job and took eight years off from work to raise three children.” It’s not that easy to understand that she was a world famous rocket scientist…
Blue harmonies
Yesterday I went to hear “Blue Harmonies” performes by Chorus Felix in Bærum kulturhus.
They performed mostly tunes from 1920 – 1960 in the soul/jazz/show tunes range. It is amazing how well jazz and soul go together with bright summer nights. It made me want to listen to old school jazz all summer.
The choir were quite good and had chosen a nice collection of songs. It’s been a while since my last choir concert.
Borgerplikt
Dette er enda en kommentar rundt endringene som skjer på Tøyen og den er absolutt verdt å lese. Men det jeg syntes var aller best ved den var at Lena Lindgren belyste viktigheten for samfunnet at vi alle engasjerer oss. Hvor viktig det er at folk møter opp og sier ifra. Man må si ifra om alle tingene som skjer i lokalsamfunnet sitt, man må faktisk møte opp på folkemøter, generalforsamlinger i borettslaget og på foreldremøter i barnehagen (eller speidergruppa, som vi har neste uke).
Er du flink og bidrar i ditt lokalsamfunn?
Sokrates’ forsvarstale
Erik og jeg har fått veldig sansen for siste-liten-billetter på Nationalteateret. Du kan møte opp en time før forestilling og kjøpe rabatterte billetter om det er noen ledige plasser. Vi har gjort det en gang før og det passer ypperlig når du plutselig finner ut at du har en ledig fredag kveld og kunne tenke deg litt annerledes påvirkning. Og så er jo vi to veldige glade i teater og føler oss alltid litt følelsesmessig tomme om det er lenge siden sist vi har fått noe kulturintrykk… Så da vi kom fram, så var det ledige plasser på Sokrates’ forsvarstale med Toralv Maurstad.
Det er egentlig en monolog, selv om en annen skuespiller har to replikker. Det er en tenkt forsvarstale som Sokrates holdt da han var blitt dømt for å forstyrre ungdommen og plage innbyggerne i Athen. Som dere kanskje vet ble Sokrates dømt til døden, men han hadde retten til en forsvarstale. Maurstad var veldig flink og det var spennende å høre en filosof forsvare seg mot anklager som var helt hinsides. Forestillingen har gått lenge (fordi så mange liker den, vil jeg tro), så det er nok fremdeles mulig å se den. Anbefales på det sterkeste!
Last, but not least, Firenze
These are my best pictures from our days in Firenze (Florence).
Vegetables at the marked just around the corner from Victoria’s flat.
Buying meat in the food hall.
Walking around town in the cold.
Massive doors in the old part of town.
Home cooked meals.
The big cathedral.
In Italy, more is more.
We saw most of the museums only from the outside.
I love the level of detail!
David nmbr 3 and I
Ponte Veccio in the background.
Coffee on a cold day.
A summer dress
Nuns in the street (they were tourists)
The bag I didn’t buy. It was lovely, but heavy.
Playing boardgames on the iPad together with a bottle of wine in the early afternoon.
Chocolate place where you needed to buy minimum 7 pieces. Oh, no…
An old fashioned gentleman store where Erik bought a pair of woolen trousers for winter.
Their pattern diversity was wonderful.
We found a marked and bought 12 port glasses. Not these cups though.
And found a really cool restaurant with a great wine selection.
We have even started our own cork collection 😉 (only champagne ones, though).
Don’t you just love these chairs?
I bought these shades at the marked, too. 4€ and made in Italy.
Tyrkia
Har sakset dette rett fra Ut av uføret fordi det er viktig at folk vet om, selv om jeg ikke har tid til å blogge masse om det.
Studentord frå innsida i Istanbul
Det er ikkje lett å døma det som hender i andre land, om ein ikkje har fulgt utviklinga over tid. Men det er stor grunn til uro når ein statsminister seier:
“there is this trouble called twitter now, social media, in my opinion, is the biggest trouble for all societies.”
(via Aaron Stein @aaronstein1 (kl 16.00 2/6)
Verda er lita. Studentar har kontakt på tvers av landegrenser. Nyleg var dotter mi i Istanbul. No blir ho orientert om situasjonen frå jusstudentar i Istanbul:
Morgon 02.06:
Previously in İstanbul; (it’s pretty long, but it was a long day). First of all, we are okay. Especially ELSA network, you made us feel that you care about us more than our government. Ecem Akgün, Idil Buke Civelek, Alican Yazdic, Idil Mahmutoglu, Ertuğ Demir and many others; we were/are in/around Taksim all day. Right now some of us are at home, some in street, some.. well, stuck in somewhere because police do not let us go. They are shooting teargases directly to us. Directly.
Some might heard that police is using “Agent Orange”, the chemical gas that USA did in Vietnam. Fortunately, thats not true. Unfortunate part is, the new ones are making us puke or want to tear our skins off. Still do not worry, we still have good stomaches and skins.
Early our prime minister threated us via public channel that if we are 500.000 in Taksim, he can bring 1.000.000. We will see.
Police has no boundries. They are straightly shooting at us, or dropping teargases from helicopters. They attacked us just after they ceased fire and told that they want to talk to us. Hopefully, we all know every move is a fcking lie.
When we entered Taksim Square today, we danced, sang, hugged each other. Later, police-looking-as-civillians burned the communication center of police; last 8 hours are a mess, especially in Beşiktaş. Police is constantly bombing every street and they are not letting ambulances to go – which is a shameful crime even in war.
I know you all feel terrified, so lets mention something sweet. All pharmacies and universities are open (German school is one of the best cause police cannot enter, it’s German land, ha-haa!), people are hanging white towels to their windows to show that they have place, water and medicine. Even Starbucks is providing free food and water.
Some of you asked to post my messages and photos to externals, please feel free. I’ll also trying to upload an album with my and other pictures.
Tomorrow, same will countinue. They will be there, we will be there. Vamos bien!”
Tomorrow, same will countinue. They will be there, we will be there. Vamos bien!”
Les meir om bakgrunnen for uroa på tyrkisk blogg: What is happenning in Istanbul
Til Tone
Kjære Tone
Jeg synes det er trist at du har vært borte så lenge, selv om jeg er glad for at du koser deg på reise. Jeg gleder meg til å høre om det morsomme du skal gjøre til høsten. Om to uker får vi nøklene til leiligheten og da kan du komme på besøk og sitte på balkongen og se på solnedgangen. Denne er til deg.
(det er en kake)
Tøyen
Jeg kjenner at jeg har flytta til Carl Bernar allerede, fire uker før vi faktisk får nøklene.Og selv om Carl Berner ligger i Grünerløkka bydel, så kjenner jeg at jeg bor veldig nærme Tøyen også. Og noe av det jeg liker med CB er nettopp Tøyenparken, botanisk hage og alt det spennende som finnes nærmere sentrum. Jeg synes det derfor er spennende å følge med på den som nå har skjedd med Tøyen, at politikerne i Oslo kommune endelig har bestemt seg for noe. Det er mye de ønsker å få inn på Tøyen, både av vitenskap og kunst og jeg håper virkelig at de kommer i havn med planene sine. Et kombinert vitensenter og bedre samarbeid mellom de naturhistoriske museene hadde vært utrolig bra.
Og så kunne jeg egentlig tenke meg å bli i denne leiligheten (den er jo magisk!), så jeg er spent på hvordan befolkningsmønsteret vil endre seg de neste ti årene. Det er spennende og litt skummelt å lese innlegg som dette, som handler om alle som flytter fra Tøyen fordi de er redde for at barna deres ikke får god nok oppfølging på skolen. Kanskje er det på tide å busse barn på tvers av bydeler så flere skoler får flere spesialelever?
Så får vi håper ting faktisk skjer og at man setter igang gode prosesser.
Livreddende førstehjelp
Onsdag kveld, etter å ha vært med på generalforsamlingen i Furulund 1 og før vi tok mål av det som skal bli vårt nye kjøkken, ga jeg livreddende førstehjelp. Jeg gjorde det ikke alene og jeg gjorde det ikke lenge, men jeg gjorde akkurat det jeg skulle.
Jeg kjente hvordan utallinge førstehjelpskurs og øvelser med dramatisering av skadesteder var med meg mens det skjedde. Jeg nølte ikke, jeg tvilte ikke og jeg var en effektiv del av en gruppe som hjalp en gammel mann.
Det som skjedde var at en gammel mann i følget vårt fikk et illebefinnende mens vi gikk inn i blokka, han falt om (besvimte) og vi la ham i stabilt sideleie og ringte umiddelbart 113. Det tok ikke lang tid før han slutt å puste og vi ikke kjente noe puls. Så fortalte nødsentralen oss at vi skulle begynne med hjerte-lunge-redning.
Vi var tre stykker som holdt på, Erik, meg og en dame som bor i blokka. Hun holdt hodet, Erik holdt tunga og jeg gjorde kompresjoner. For deg som ikke har hatt så mye førstehjelp i det siste, så er det slik at forskning har vist at det er kompresjonene som er aller viktigst for å holde oksygentilgangen til hjernen gående, så hjernen ikke dør, ikke innblåsninger. Så det var det vi gjorde, masse kompresjoner.
Damen som hjalp oss var sykepleier og rapporterte til nødsentralen at jeg gjorde kompresjonene riktig og spurte meg om jeg var sykepleier. Litt beskjemmet måtte jeg svare at nei, jeg er speider. Det var en underlig følelse å si at jeg var flink fordi jeg var speider. Men så var jeg også veldig stolt, nettopp fordi jeg var flink til noe som jo er sentral speiderlærdom. Underveis var jeg glad for at jeg hadde prøvd mye på en Anne-dukke, jeg visste hvordan jeg skulle lete etter punktet jeg skulle presse på, jeg visste at jeg kom til å knekke masse ribbein (de knakk veldig tydelig med en sprø lyd) og jeg visste at det kom til å bli svett og slitsomt (og det ble det).
Det var en underlig følelse å sitte der og vite at denne mannen egentlig var død, mens han lå der var han død. Etter at ambulansefolka hadde brukt strøm og annen magi på ham så levde han igjen og så får jeg håpe at jeg møter ham i hagen til sommeren.