Sushi i Bergen på Sumo

Hvor går man og spiser når man har vært på nye Media City Bergen og ikke fått middag? Sumo!

Jeg fant en ny venn og fikk enda en da jeg var på ODA treff på Media City Bergen for noen uker siden. Og heldigvis for meg var de også sultne, så jeg fikk middagsselskap. Dessuten fikk jeg prøve sushi her i Bergen, på sushirestauranten Sumo. Jeg går ikke så ofte på restaurant og spiser sushi, for det meste kjøper jeg det og spiser på veien, så jeg var ikke helt sikker på hva jeg skulle bestille. Men Jorun og Cecilie hadde peiling og syntes det var en god idé å dele, så da var det bare å kjøre på.

Cecilie fortalte meg at Sumo gjør den mest kreative sushien i byen, men spennende kombinasjoner og nydelige oppsetninger. Sushi er jo like mye vakkert som det er deilig.

Vi bestilte to retter hver og passet på å bestille seks ting vi alle ville smake på. Det var veldig godt og ganske dyrt. De hadde ikke så mange klassiske, japanske varianter, men det er kanskje ikke så mange i Bergen som liker det. Amerikansk stil på sushien har i hvert fall mange morsomme smakskombinasjoner.

Bør du dra på Sumo? Ja, om du liker kreativ sushi og ikke er redd for å betale for den.

English: I tried the sushi restaurant Sumo, which is great for creative sushi, but slightly pricey

Det året det nesten var for lite fisk på rakfisklaget

I år ble det nesten for lite fisk på rakfisklaget hos morfar, ikke dårlig at alle nå spiser mer enn normal porsjon.

Erik og jeg hadde hadde startet dagen med nydelig brønsj på Grådi, så vi kom akkurat da rakfisklaget skulle begynne. Erik hjalp morfar med å dekke på og kjenne om potetene var klare.

Vi dekket opp med alt som er godt. Fisken i midten og så flatbrød, lefse, mandelpotet, seterrømme og Rørosrømme, meierismør og kviteseidsmør, purre, bayer og tre typer akevitt. Det er viktig å ha noe å velge mellom og som dere skjønner er morfar en connoisseur når det kommer til smør.

Jeg hadde pappa til bords. Det var dessverre bare Bror som arvet de blå øynene der.

Jeg gikk for lefse, kviteseidsmør, pusse, mye fisk, Rørosrømme og purre. Ah, rakfisk er virkelig noe av det beste jeg vet. Selv om rakfisklag er så fint fordi det er så mye mer enn bare maten. Det er at vi samles alle sammen hos morfar, at det er litt feststemning over kvelden og at det handler like mye om å sette sammen maten som å spise den. Vi forteller røverhistorier, skåler i akevitt og bare koser oss.

Jeg tror vi alle sammen foretrekker forskjellige kombinasjoner, men maten er hele tiden i sentrum.

Og ølet og røverhistoriene 🙂 Rakfisklaget hos morfar er noe av det beste som skjer hver høst, helt klart. Jeg lurer på om det snart holder på å bli bedre enn julaften. Er det lov? Det går kanskje greit når det er de samme menneskene?

Kanskje er det litt ekstra koselig fordi vi sitter litt trangt også? At vi sitter rundt et rundt bord og er alle sammen sammen. Morfar hadde ikke nok stoler, men nektet noen andre å sitte på krakken, han var tross alt verten…

Morfar ble 85 år tidligere samme uke, så rakfisklaget var også 85 årslag. Derfor ble det for en gangs skyld kake til dessert. Restekaker er like bra som andre kaker, tenkte vi.

Ettersom vi spiste opp all fisken på et blunk, var middagen snart over og vi trakk over i sofaen. Vi mimret om gamledager, snakket om verdenspolitikk og løste kryssord, som man gjør på en lørdagskveld.

English: it is Autumn and we had another great rakfisklag, as we always do. This year we even finished the fish a little earlier, so next year morfar needs to buy extra large portions.

Frida er fremdeles ypperlig mexikansk

Vi var tilbake på den mexikanske restauranten Frida da vi var i Trondheim og jeg må si at de er fremdeles skikkelig bra.

Frida har utvidlet med nesten 100 sitteplasser siden vi var der for fem (!) år siden, men maten og sørvisen er fremdeles av ypperste klasse. Du må be spesielt om å få den sterke salsaen, for trøndere er fremdeles trøndere, men ellers smaker det ekte og autentisk (så vidt jeg vet).

Vi startet kvelden med en margarita (frozen var eneste valget på Frida, men ellers liker jeg dem best uten is), som seg hør og bør. Det er rart hvordan Trondheim alltid føles som hjemme, selv om det er en stund siden sist og ting egentlig endrer seg der hele tiden, så er alt også det samme. Gatene er mine, mørket og det hustrige været.

Jeg bestilte mole, som jo egentlig bare betyr saus, men jeg fikk altså kylling med kakaosaus. Det er en tradisjonell meksikansk rett og det er verdens beste idé med sterk kakaosaus til middag. Det var helt nydelig, så prøv det neste gang du er der.

Det var litt rart å møtes på en restaurant i Trondheim, at vi hadde reist dit hver for oss og så hverandre først på Frida. Det er mye å bli vant til når man bor i hver sin by og det er absolutt en av dem. Men det var fint å være på et av de første stedene vi var ute og spiste sammen. Jeg blogget om Frida da og jeg er glad for at de fremdeles er like bra.

Erik gikk for quesedillas og kyllingstrimler med alle sausene og det var også skikkelig godt. Sist bestilte vi en deletallerken som var skikkelig god, men vi hadde ikke så mye tid og var ikke skrubbsultne, så det ble tallerkenretter denne gangen.

Har jeg sagt at vi skal til Mexico, forresten? Ikke at vi har flybilletter ennå, men det ser ut som om vi får til en tur i mars, når jeg allikevel skal til San Diego 🙂 Gleder meg allerede til all maten vi skal spise!

English: we came back to Frida, the best Mexican place in Trondheim, five years after we went there last and it was still as good. You really should try it.

Jeg får ikke nok av brunch på Grådi

Det er et godt tegn når jeg som elsker å prøve nye steder stadig kommer tilbake til Grådi.

To pene folk klare for brønsj på Grådi. Vindusbordene er best, helt klart. Det er så fint å kjenne at man er på Tøyen og å se på Oslo sakte våkne til livet. Ina må reise et stykke til Tøyen, men hva gjør man vel ikke for perfekt brønsj?

Det var på tide med ny date med Ina og derfor ble det brønsj på Grådi. Det er to grunner til det, 1) det er ikke brønsj i Bergen, 2) det er den beste brønsjen i Oslo. Enkelt og greit. Så digg. Men husk å komme tidlig (dvs når de åpner) eller reserver bord, for det er fullt hele lørdag og hele søndag.

På Grådi har de små retter, så man må bestille flere ting, men det er sånn jeg liker det best, for da får jeg smake på flere ting også. Å smake er livet. Alle trenger posjert egg og god skinke i livet sitt, benedict er en klassiker.

Men det beste er madammen, eller croque madame, fransk ostesmørbrød med skinke og stekt egg. Så enkelt, så godt. Etter å ha smakt alle rettene må jeg bare si at den er det beste du kan bestille. Litt større og litt mer mat i enn de andre, skinke, ost og egg, så mettende og comfort food på en gang.

Det er ikke brønsj uten cocktails, men alkoholserveringen åpner ikke før kl 13 (gisp), så det ble jomfrudrinker på oss. Men mimosa er ikke så verst allikevel. Dessuten er det portvin i deres bloody mary, så god idé. Alle som fremmer portvin er bra folk.

Jeg velger mer ost over dessert, men pannekakene må også nevnes. Her snakker vi ordentlige amerikanske pannekaker, med pisket rømme og blåbærsyltetøy. Jeg tror jeg må begynne å piske rømme selv, det er en veldig god idé.

Som dere skjønner liker jeg Grådi like bra nå som sist gang og synes fremdeles at dere må komme dere dit.

English: I went back to Grådi for brunch and it is still the best brunch in Oslo. But book a table and come after 13 if you want alcohol in your mimosa.

Middag på Spisekroken og vin på Altona Vinbar

For noen uker siden ble Ida med meg på date på Spisekroken på Nordnes.

Kanskje er jeg litt for redd for å være alene en lørdagskveld, men om jeg gjør akkurat det samme en lørdagskveld som en tirsdagskveld, hvordan skal jeg kjenne at det er helg? Så heldigvis for meg ble Ida med på middag. Gressenker unite!

Spisekroken er av de litt mer fine restaurantene i Bergen, men det er alltid plass til to 🙂 Det var surdeigsbrød og vispet kryddersmør til ventemat (som det er nå for tiden).

 

Spisekroken har en treretters smakemeny der du får tre forretter, en hovedrett og tre desserter. Jeg tenkte at det var en perfekt måte å smake på alt det beste på, så jeg valgte selvfølgelig den. Og vet du hva det beste var? Hver av de tre forrettene hadde hver sin akevitt! Tror jeg aldri har fått akevitt til en forrett før. Eller på en fænsi restaurant før. Dessverre visste kelneren min ingenting om akevitt, så de mistet poeng for det, men det var uansett gode kombinasjoner av mat og drikke.

Jeg fikk altså en gravet ørrett, en sopp- og jordskokksuppe (burde jeg begynne med en jordskokk-tag, så man kan se hvor ofte jeg får det på fænsi restaurant?) og jeg tror det var rakfisk med løyrom, men er sannlig ikke helt sikker. Godt var det i hvert fall alt sammen.

Jeg var pen i leopardmønster og rosa pom-pom-øredobber fra Porto.

Hovedretten var langstekt kalv. Det er noe veldig tilfredsstillende med kjøtt som smelter i munnen. Jeg velger ikke så ofte stort kjøttstykke på restaurant, men det kan være veldig godt. Spisekroken er kjent for sin kalv og det med rette. Anbefales absolutt.

Og så var det tre desserter. Så god idé, synes jeg. Dessertene fikk hver sin dessertvin, som seg hør og bør. Det er allerede 1,5 år siden jeg var på Maaemo, men rettene jeg fikk der sitter fremdeles i meg. For eksempel brunosttertene, de er liksom Maaemo sine, men jeg synes det er morsomt at de dukket opp på Spisekroken også. Så var det en perfekt plommerett med lune Hardangerplommer og is. Og så grotteost, for hva er dessert uten ost?

Jeg må si at Spisekroken var ikke så fænsi som jeg hadde trodd, det var litt i utførelsen som ikke var helt tipp topp, men maten var absolutt verdt det. Neste gang skal jeg sitte i første etasje, men jeg tror nok det blir en neste gang.

Etter middag ruslet vi bort til Altona vinbar for et glass vin og myke stoler. De har et godt vinutvalg, men det viktigste er egentlig at de er så kunnskapsrike der. Det er liksom made to measure vin. Dessuten er det bare damer som jobber der. I hvert fall som jeg har sett.

Det ble en veldig god lørdag med Ida, jeg er så glad for at jeg har venner her i Bergen som jeg kan ta med ut på middag.

English: Ida joined me for dinner at Spisekroken and I loved their food, especially the aquavit pairings with my apetizer, but it was not as top notch as I thought it would be. After dinner we had a glass of wine at Altona wine bar, that you should also check out.

Lasagne og whisky med Alexander

Lasagne og whisky er kanskje ikke den vanligste kombinasjonen, men det er sånn det blir når Alexander kommer på middag.

Heldigvis for meg skulle jeg til Oslo en av de to helgene Alexander var i byen, så han kunne komme på middag. Erik disket opp med lasagne og whisky, om enn etter hverandre. Jeg var altfor sulten og for glad for å se Alexander, til å huske å ta bilder av selve lasagnen, men la meg bare si at den var veldig god. Erik er skikkelig flink til å lage lasagne, enkelt og greit.

Da vi var ferdige med å spise fant vi ut at en liten whiskysmaking kunne være fint på en fredagskveld. Så vi fant fram isrestene Erik hadde i fryseren og smakte oss gjennom all whiskyen vi hadde i skuffen (vi har en spritskuff i stedet for et barskap).

Alexander var glad for å være på besøk hos noen med mer whisky enn seg selv, tror jeg. Det var lenge siden vi hadde drukket noe whisky vi også, så det var fint med lasagne og whisky for å prøve noe av det nye vi hadde kjøpt. Som dere ser har vi en 10 årig Glen Grant, whiskyen som Aass og Egge gård har laget, Lasantaen fra Glenmorangie, en Scapa skiren (?) og så sammenliknet vi med en juleakevitt. Og ja, det er en sukkerklype brukt til isbiter du ser i forgrunnen, det er bare sånn det er hos oss…

Det er ikke ofte man har whiskysmaking selv, og man kan vel si at de alle var gode og ganske like, ettersom vi kjøper sånne whiskyer som vi liker selv, men det var kult hvor bra whiskyen til Aass og Egge faktisk er.

Om du bør kjøpe whisky i Norge eller utlandet varierer mye på hvor sterk krona er og hva slags whisky du liker. Vinmonopolet har ikke veldig stort utvalg, men greie priser på det de har. Vil du ha bedre utvalg anbefaler jeg absolutt å dra til Skottland, men ikke forvent at det er billig…

English: Alexander came for dinner, Erik made lasagna and we tasted our way through all our current single malts.

Middag på Pingvinen

Pingvinen er et bra middagstips om du vil spise noe skikkelig vestlandsk i Bergen

Pingvinen er en liten restaurant rett ved Den Blå Steinen og serverer klassisk vestlandsk mat i en retro innpakning. Hva mener jeg med klassisk vestlandsmat? Vel, det betyr plukkfisk og spekemat og lapskaus og torsk og lammeskank og annet deilig. De har sesongmat og serverer bare det ferskeste, men alt er tradisjonelt og veldig vestlandsk. Den er på en måte veldig typisk Bergen, for de som drar dit er bergensere som vil spise tradisjonsmat, hipstere som vil drikke kul øl blant retrointeriør og turister som vil oppleve ekte, norsk mat.

For Pingvinen har ikke bare en restaurant, det er også et veldig bra sted å drikke øl og det er jo noe jeg liker. De har et stort utvalg av øl på flaske og fire-fem øl på tapp som de endrer ganske ofte. Så det er et veldig bra sted å dra for hverdagsmiddag og kanskje en øl eller to.

Det er ikke et stort sted, men de er effektive og flinke de som jobber der, så du får alltid plass og maten kommer fort og er deilig. Dessuten har jeg hørt at de har byens beste popcorn, så om du skal på kino er det bra å kjøpe popcorn på Pingvinen og ta det med seg på kino.

Jeg har vært der tre ganger allerede, en gang for å drikke øl, en gang for hverdagsmiddag med Marte og en gang med en turist og alle tre gangene var veldig trivelige. Det eneste er at det er litt kaldt å sitte inntil murveggen, så ikke gjør det om du er en frysenpinn 🙂

Trenger du rask hverdagsmat, vil spise litt ekte vestlandsmat eller bare har lyst på morsom øl og popcorn anbefaler jeg absolutt Pingvinen.

English: I really think you should try Pinvinen. They do super traditional West Norwegian food, great artisan beer and there is a great vibe with a mix of tourists and locals. You should try it.