Førjulsmiddag på Jessheim

Vi inviterte oss selv hjem på førjulsmiddag hos Fredrik og Karianne dagen før vi skulle til Lanzarote.

Vi skulle overnatte på Gardermoen for å slippe å stå opp veldig tidlig og de har akkurat flyttet inn i nytt hus, så hva er vel bedre da enn å komme på middag? Først fikk vi omvisning i det nye huset.

Vi beundret at det var så julepyntet selv om de bare akkurat har flyttet inn.

Det var pizza til førjulsmiddag, som kanskje ikke er så julete, men veldig godt! Fredrik og Karianne er superflinke på pizza og har superorden på alt. Pizzaplater og pizzajern og jeg vet ikke hva. Bra blir det i hvert fall. Erik var flink og kjevlet.

Alle får en pizza hver, så man kan ha på akkurat det man vil. Krianne lagde perfekt pizza. Jeg tok på altfor mye forresten, så det ble kaos og Fredrik nesen ikke fikk den inn i ovnen, men det ble godt da.

Så fine venner! De får barn nummer to i begynnelsen av januar og blir offisielt vårt første vennepar som er tobarnsforeldre. Nå er vi voksne, nå.

Fredrik jobber på OSL og er en stor flynerd, men aller viktigst så har han nå tilgang til alle data på forsinkelser på OSL. Så etter middag så testet vi hypotesen min at SAS er like forsinket som Norwegian mellom Oslo og Bergen, at flyene alltid er 10-15 minutter forsinket og at fredag og søndag er de minst presise dagene. Vi så på de beste ukedagene, månedene, tidene på døgnet og masse annet. På flytrafikk og alt mulig. Alle hypotesene mine var riktige forresten. Unntatt den om at de alltid er 10-15 minutter forsinket, det er bare på fredager og søndager.

Om dere lurer så er dataanalyse mye morsommere nå som det ikke er jobben min lenger (og hele PhDen min avhenger av den). Det er morsommere å gjøre statistikk på ting og å lese artikler nå som det bare er en liten del av det jeg gjør.

Vi avsluttet middagen i sofaen med konfekt og portvin. Så tok vi bussen til Gardermoen og var klare for en uke i Syden.

English: the last evening before we went to Lanzarote we had dinner with Fredrik and Karianne. They make the best pizza and I got to see the new house and Kariannes belly before it turns into a baby in January.

Thai til Bergen, fra Kroathai

Det tok tid før det ble thai i Bergen, men Kroathai var absolutt verdt å vente på.

Nå som jeg har bodd i Bergen i noen måender er det ikke mye jeg savner fra Oslo, men thaimat (og vietnamesisk) savner jeg absolutt. I Oslo finner du en thaisjappe på hvert gatehjørne, men i Bergen har jeg hittil bare funnet én, Kroathai.

Men at det er én betyr ikke at den er dårlig og det betyr i hvert fall at den må prøves! Så på vei fra juleølsmaking til mer øl med kolleger stoppet vi innom Kroathai for litt middag. De er som mange andre thaisteder mest et take away-sted, men har også bord og stedet er ikke ukoselig. Da vi var der var det noen som hadde bestilt mat til 60 stykker, så det var litt løping fram og tilbake, men det gikk egentlig fint.

De har en klassisk meny med vanlige thairetter, selv om de også hadde en best av alt-tallerken, som jeg valgte. Det var så lenge siden jeg hadde spist thaimat at jeg trengte å smake på litt av alt.

Kort fortalt så smakte maten på Kroathai akkurat sånn som thaimat skal smake. Den var ikke så sterk eller så “autentisk” sammensatt som den vi pleier å få på Carl Berner i Oslo, men det er vanskelig å slå østkanten i Oslo på sterk mat. Dessverre er Kroathai på andre siden av sentrum for der jeg henger til vanlig, på “baksiden” av Grieghallen, men jeg kommer helt klart til å spise der igjen, neste gang er er sulten og på den siden av byen.

Jeg er veldig glad for at jeg har funnet et ordentlig thaisted i Bergen og her om dagen gikk jeg forbi Samrabthai, så det er mulig det er mer thaimat her enn jeg fryktet.

English: I finally found a Thai place in Bergen and the food was really good. Not as spicy as in Oslo, but still just right.

Cheese and chilli shapes – perfekte ostekjeks

Dere trenger denne oppskriften fra yndlingskokeboka mi, Cool Foodcheese and chilli shapes, verdens beste ostekjeks. Her kommer et blogginnlegg fra januar 2011 som jeg synes kan repeteres.

Cheese and chilli shapes skal se sånn ut når de er ferdige og vi hadde dem for første forrett til nyttår. Strengt tatt er det bare smør, ost, chilli og hvetemel i dem og de blir dødsgode. Følger man oppskriften blir de akkurat passe sterke for meg, men er du litt ømfintlig for sterke ting kan det være lurt å ta litt mindre chillig. Kjeksene funger fantastisk bra som snacks, men er best varme.

Det du trenger til cheese and chilli shapes er:

  • 155 g melk
  • klype sterk sennep
  • 90 g smør
  • 60 g revet, lagret cheddar
  • 4 røde chilli uten frø
  • 1 eggeplomme

Jeg lager ofte dobbel porsjon for de er så innmari gode og nå har jeg laget dem i over 15 år. De er fremdeles nyskapende og magiske når jeg tar dem med steder og selv om det har blitt lettere å få tak i både cheddar og chilli på butikken lager jeg dem ikke ofte nok.

Kutt chilli i små biter. Jo større biter og sterkere føles kjeksen når du tar en bit.

Skill eggeplommer fra hvite.

Riv lagret cheddar. Jo mer lagret jo sterkere smak av ost blir det på kjeksene og jo bedre blir de, synes jeg.

Smul mel og smør. Det er like greit å gjør med hendene synes jeg, det er i hvert fall raskere enn å bruke en sleiv.

Bland alt til en fin deig. Etter dette setter man den i kjøleskapet i hvert fall i 30 min. Etterpå kjevles den ut til en 1 cm tykk leiv og så bruker man et kjøkkenglass for å ta ut sirkler. Litt som med pepperkaker. Så stekes de til de er gyldne (ca 15 min) på 190 grader.

Nytes varme 🙂

English: the perfect snacks, cheese and chilli crackers. Sooo good.

Jeg har spist min første poké bowl

Folkens! Jeg har plutselig, endelig spist min første poké bowl og det var skikkelig godt.

Og hvor fant jeg plutselig poké bowl? På Tøyen selvfølgelig. Det var ikke meningen å ende dagen med poké, men da sjansen bød seg innså jeg at jeg selvfølgelig måtte prøve det.

Det var tilfeldig at jeg havna på Tøyen torg den dagen, sulten og sent på på en mandag som det var. Mye er stengt på mandager, i hvert fall etter 20:00, men Munks var åpen og uprøvd, så vi gikk dit. Munks har mat fra flere asiatiske kjøkken, inkludert Thailand, Vietnam og Hawaii. Så du kan få vietnamesisk wok, bahn mi burgere, thai karri og altså poké bowl.

Poké er sushi i bolle fra Hawaii. Du får en bolle med ris og oppå den forskjellige rå og syltete grønnsaker og så fisken eller det du har bestilt. Alt pent, ryddig og elegant plassert på risen. Jeg bestilte tunfisk og fikk rå, nydelig marinert og kjempemør tunfisk på. Det var veldig godt med kombinasjonen av gulrot, kål, sjøgress, salat og fisk og jeg skjønner godt at alle har dilla på det for tiden.

Det var en lett og mettende middag, perfekt for et sent måltid eller til lønsj. Dessuten kostet den bare 169 kr, så du blir ikke fattig av å spise der heller. Jeg kommer helt klart til å dra tilbake til Munks, både for poké bowl og for annet.

English: I accidentaly tried the new place Munks at Tøyen torg a few weeks ago and the poké bowl was great. You should check them out.

Sushi i Bergen på Sumo

Hvor går man og spiser når man har vært på nye Media City Bergen og ikke fått middag? Sumo!

Jeg fant en ny venn og fikk enda en da jeg var på ODA treff på Media City Bergen for noen uker siden. Og heldigvis for meg var de også sultne, så jeg fikk middagsselskap. Dessuten fikk jeg prøve sushi her i Bergen, på sushirestauranten Sumo. Jeg går ikke så ofte på restaurant og spiser sushi, for det meste kjøper jeg det og spiser på veien, så jeg var ikke helt sikker på hva jeg skulle bestille. Men Jorun og Cecilie hadde peiling og syntes det var en god idé å dele, så da var det bare å kjøre på.

Cecilie fortalte meg at Sumo gjør den mest kreative sushien i byen, men spennende kombinasjoner og nydelige oppsetninger. Sushi er jo like mye vakkert som det er deilig.

Vi bestilte to retter hver og passet på å bestille seks ting vi alle ville smake på. Det var veldig godt og ganske dyrt. De hadde ikke så mange klassiske, japanske varianter, men det er kanskje ikke så mange i Bergen som liker det. Amerikansk stil på sushien har i hvert fall mange morsomme smakskombinasjoner.

Bør du dra på Sumo? Ja, om du liker kreativ sushi og ikke er redd for å betale for den.

English: I tried the sushi restaurant Sumo, which is great for creative sushi, but slightly pricey

Det året det nesten var for lite fisk på rakfisklaget

I år ble det nesten for lite fisk på rakfisklaget hos morfar, ikke dårlig at alle nå spiser mer enn normal porsjon.

Erik og jeg hadde hadde startet dagen med nydelig brønsj på Grådi, så vi kom akkurat da rakfisklaget skulle begynne. Erik hjalp morfar med å dekke på og kjenne om potetene var klare.

Vi dekket opp med alt som er godt. Fisken i midten og så flatbrød, lefse, mandelpotet, seterrømme og Rørosrømme, meierismør og kviteseidsmør, purre, bayer og tre typer akevitt. Det er viktig å ha noe å velge mellom og som dere skjønner er morfar en connoisseur når det kommer til smør.

Jeg hadde pappa til bords. Det var dessverre bare Bror som arvet de blå øynene der.

Jeg gikk for lefse, kviteseidsmør, pusse, mye fisk, Rørosrømme og purre. Ah, rakfisk er virkelig noe av det beste jeg vet. Selv om rakfisklag er så fint fordi det er så mye mer enn bare maten. Det er at vi samles alle sammen hos morfar, at det er litt feststemning over kvelden og at det handler like mye om å sette sammen maten som å spise den. Vi forteller røverhistorier, skåler i akevitt og bare koser oss.

Jeg tror vi alle sammen foretrekker forskjellige kombinasjoner, men maten er hele tiden i sentrum.

Og ølet og røverhistoriene 🙂 Rakfisklaget hos morfar er noe av det beste som skjer hver høst, helt klart. Jeg lurer på om det snart holder på å bli bedre enn julaften. Er det lov? Det går kanskje greit når det er de samme menneskene?

Kanskje er det litt ekstra koselig fordi vi sitter litt trangt også? At vi sitter rundt et rundt bord og er alle sammen sammen. Morfar hadde ikke nok stoler, men nektet noen andre å sitte på krakken, han var tross alt verten…

Morfar ble 85 år tidligere samme uke, så rakfisklaget var også 85 årslag. Derfor ble det for en gangs skyld kake til dessert. Restekaker er like bra som andre kaker, tenkte vi.

Ettersom vi spiste opp all fisken på et blunk, var middagen snart over og vi trakk over i sofaen. Vi mimret om gamledager, snakket om verdenspolitikk og løste kryssord, som man gjør på en lørdagskveld.

English: it is Autumn and we had another great rakfisklag, as we always do. This year we even finished the fish a little earlier, so next year morfar needs to buy extra large portions.

Frida er fremdeles ypperlig mexikansk

Vi var tilbake på den mexikanske restauranten Frida da vi var i Trondheim og jeg må si at de er fremdeles skikkelig bra.

Frida har utvidlet med nesten 100 sitteplasser siden vi var der for fem (!) år siden, men maten og sørvisen er fremdeles av ypperste klasse. Du må be spesielt om å få den sterke salsaen, for trøndere er fremdeles trøndere, men ellers smaker det ekte og autentisk (så vidt jeg vet).

Vi startet kvelden med en margarita (frozen var eneste valget på Frida, men ellers liker jeg dem best uten is), som seg hør og bør. Det er rart hvordan Trondheim alltid føles som hjemme, selv om det er en stund siden sist og ting egentlig endrer seg der hele tiden, så er alt også det samme. Gatene er mine, mørket og det hustrige været.

Jeg bestilte mole, som jo egentlig bare betyr saus, men jeg fikk altså kylling med kakaosaus. Det er en tradisjonell meksikansk rett og det er verdens beste idé med sterk kakaosaus til middag. Det var helt nydelig, så prøv det neste gang du er der.

Det var litt rart å møtes på en restaurant i Trondheim, at vi hadde reist dit hver for oss og så hverandre først på Frida. Det er mye å bli vant til når man bor i hver sin by og det er absolutt en av dem. Men det var fint å være på et av de første stedene vi var ute og spiste sammen. Jeg blogget om Frida da og jeg er glad for at de fremdeles er like bra.

Erik gikk for quesedillas og kyllingstrimler med alle sausene og det var også skikkelig godt. Sist bestilte vi en deletallerken som var skikkelig god, men vi hadde ikke så mye tid og var ikke skrubbsultne, så det ble tallerkenretter denne gangen.

Har jeg sagt at vi skal til Mexico, forresten? Ikke at vi har flybilletter ennå, men det ser ut som om vi får til en tur i mars, når jeg allikevel skal til San Diego 🙂 Gleder meg allerede til all maten vi skal spise!

English: we came back to Frida, the best Mexican place in Trondheim, five years after we went there last and it was still as good. You really should try it.