Fire frokoster fra California

Jeg var i La Jolla, California, i fem dager og alt er har bilde av er frokoster. Jeg tok skikkelig mange bilder, men de er alle av PhD kurset jeg koordinerte. Så her er fire frokoster fra California.

Den første dagen var en søndag og jeg hadde flydd Bergen – Oslo – Los Angeles og så kjørt Los Angeles – San Diego. Så hadde jeg fått en lang natts søvn, men jet lag gjorde at det ble en tidlig frokost.

Klokka var åtte, så skjerfet var på, men det ble shorts og t-skjorte-føre i løpet av dagen. Vi satt og så ut over havet, hørte på bølgene og så på alle pelikanene som fløy forbi. Pelikaner altså, snodige fugler.

Jeg spiste frokosttaco med bønner og bacon og egg og veldig god grønn saus.

Neste frokost er fra mandag morgen. Vi fant et sted med rask frokost og sol på et fortau og jeg fikk eggerøre med masse godt og litt bacon attåt.

Det var ikke det minste dumt å spise frokost ute i sola og å se på alle disse rike californierne med sitt treningstøy, kaffekopper og små hunder som gikk forbi.

Ny frokost, enda mindre klær. Jeg vet ikke om været egentlig ble varmere eller jeg bare stolte mer på at det var varmt i solveggen, men sommerkjole og utefrokost gir så absolutt sommerfølelse.

Klisjeen levde så absolutt og jeg spiste eggs Benedict uten bacon (!) og et fjell med salat.

Erik sov lenge og jeg satt på i Uber med Andreas og Johan den siste dagen og da ble det frokost fra Starbucks.

Jeg klarte å finne hardkokt egg, havrekake, ost og frukt til frokost. Det var ikke så dumt, egentlig.

Det var også en frokost som egentlig bare var en grønn smoothie, jeg var ikke i California for ingenting. Det var også den dagen jeg ble fortest sulten igjen…

Hva ville du spist til frokost? Jeg synes at mine frokoster er ganske typiske for California og må si at jeg faktisk likte den med eggerøren og baconet best. Det var veldig god eggerøre!

English: I spent almost a week in California and almost the only thing I took pictures of were my breakfasts, because I was busy working the rest of the time. But here you have them.

Førjulsmiddag på Jessheim

Vi inviterte oss selv hjem på førjulsmiddag hos Fredrik og Karianne dagen før vi skulle til Lanzarote.

Vi skulle overnatte på Gardermoen for å slippe å stå opp veldig tidlig og de har akkurat flyttet inn i nytt hus, så hva er vel bedre da enn å komme på middag? Først fikk vi omvisning i det nye huset.

Vi beundret at det var så julepyntet selv om de bare akkurat har flyttet inn.

Det var pizza til førjulsmiddag, som kanskje ikke er så julete, men veldig godt! Fredrik og Karianne er superflinke på pizza og har superorden på alt. Pizzaplater og pizzajern og jeg vet ikke hva. Bra blir det i hvert fall. Erik var flink og kjevlet.

Alle får en pizza hver, så man kan ha på akkurat det man vil. Krianne lagde perfekt pizza. Jeg tok på altfor mye forresten, så det ble kaos og Fredrik nesen ikke fikk den inn i ovnen, men det ble godt da.

Så fine venner! De får barn nummer to i begynnelsen av januar og blir offisielt vårt første vennepar som er tobarnsforeldre. Nå er vi voksne, nå.

Fredrik jobber på OSL og er en stor flynerd, men aller viktigst så har han nå tilgang til alle data på forsinkelser på OSL. Så etter middag så testet vi hypotesen min at SAS er like forsinket som Norwegian mellom Oslo og Bergen, at flyene alltid er 10-15 minutter forsinket og at fredag og søndag er de minst presise dagene. Vi så på de beste ukedagene, månedene, tidene på døgnet og masse annet. På flytrafikk og alt mulig. Alle hypotesene mine var riktige forresten. Unntatt den om at de alltid er 10-15 minutter forsinket, det er bare på fredager og søndager.

Om dere lurer så er dataanalyse mye morsommere nå som det ikke er jobben min lenger (og hele PhDen min avhenger av den). Det er morsommere å gjøre statistikk på ting og å lese artikler nå som det bare er en liten del av det jeg gjør.

Vi avsluttet middagen i sofaen med konfekt og portvin. Så tok vi bussen til Gardermoen og var klare for en uke i Syden.

English: the last evening before we went to Lanzarote we had dinner with Fredrik and Karianne. They make the best pizza and I got to see the new house and Kariannes belly before it turns into a baby in January.

Thai til Bergen, fra Kroathai

Det tok tid før det ble thai i Bergen, men Kroathai var absolutt verdt å vente på.

Nå som jeg har bodd i Bergen i noen måender er det ikke mye jeg savner fra Oslo, men thaimat (og vietnamesisk) savner jeg absolutt. I Oslo finner du en thaisjappe på hvert gatehjørne, men i Bergen har jeg hittil bare funnet én, Kroathai.

Men at det er én betyr ikke at den er dårlig og det betyr i hvert fall at den må prøves! Så på vei fra juleølsmaking til mer øl med kolleger stoppet vi innom Kroathai for litt middag. De er som mange andre thaisteder mest et take away-sted, men har også bord og stedet er ikke ukoselig. Da vi var der var det noen som hadde bestilt mat til 60 stykker, så det var litt løping fram og tilbake, men det gikk egentlig fint.

De har en klassisk meny med vanlige thairetter, selv om de også hadde en best av alt-tallerken, som jeg valgte. Det var så lenge siden jeg hadde spist thaimat at jeg trengte å smake på litt av alt.

Kort fortalt så smakte maten på Kroathai akkurat sånn som thaimat skal smake. Den var ikke så sterk eller så “autentisk” sammensatt som den vi pleier å få på Carl Berner i Oslo, men det er vanskelig å slå østkanten i Oslo på sterk mat. Dessverre er Kroathai på andre siden av sentrum for der jeg henger til vanlig, på “baksiden” av Grieghallen, men jeg kommer helt klart til å spise der igjen, neste gang er er sulten og på den siden av byen.

Jeg er veldig glad for at jeg har funnet et ordentlig thaisted i Bergen og her om dagen gikk jeg forbi Samrabthai, så det er mulig det er mer thaimat her enn jeg fryktet.

English: I finally found a Thai place in Bergen and the food was really good. Not as spicy as in Oslo, but still just right.

Cheese and chilli shapes – perfekte ostekjeks

Dere trenger denne oppskriften fra yndlingskokeboka mi, Cool Foodcheese and chilli shapes, verdens beste ostekjeks. Her kommer et blogginnlegg fra januar 2011 som jeg synes kan repeteres.

Cheese and chilli shapes skal se sånn ut når de er ferdige og vi hadde dem for første forrett til nyttår. Strengt tatt er det bare smør, ost, chilli og hvetemel i dem og de blir dødsgode. Følger man oppskriften blir de akkurat passe sterke for meg, men er du litt ømfintlig for sterke ting kan det være lurt å ta litt mindre chillig. Kjeksene funger fantastisk bra som snacks, men er best varme.

Det du trenger til cheese and chilli shapes er:

  • 155 g melk
  • klype sterk sennep
  • 90 g smør
  • 60 g revet, lagret cheddar
  • 4 røde chilli uten frø
  • 1 eggeplomme

Jeg lager ofte dobbel porsjon for de er så innmari gode og nå har jeg laget dem i over 15 år. De er fremdeles nyskapende og magiske når jeg tar dem med steder og selv om det har blitt lettere å få tak i både cheddar og chilli på butikken lager jeg dem ikke ofte nok.

Kutt chilli i små biter. Jo større biter og sterkere føles kjeksen når du tar en bit.

Skill eggeplommer fra hvite.

Riv lagret cheddar. Jo mer lagret jo sterkere smak av ost blir det på kjeksene og jo bedre blir de, synes jeg.

Smul mel og smør. Det er like greit å gjør med hendene synes jeg, det er i hvert fall raskere enn å bruke en sleiv.

Bland alt til en fin deig. Etter dette setter man den i kjøleskapet i hvert fall i 30 min. Etterpå kjevles den ut til en 1 cm tykk leiv og så bruker man et kjøkkenglass for å ta ut sirkler. Litt som med pepperkaker. Så stekes de til de er gyldne (ca 15 min) på 190 grader.

Nytes varme 🙂

English: the perfect snacks, cheese and chilli crackers. Sooo good.

Jeg har spist min første poké bowl

Folkens! Jeg har plutselig, endelig spist min første poké bowl og det var skikkelig godt.

Og hvor fant jeg plutselig poké bowl? På Tøyen selvfølgelig. Det var ikke meningen å ende dagen med poké, men da sjansen bød seg innså jeg at jeg selvfølgelig måtte prøve det.

Det var tilfeldig at jeg havna på Tøyen torg den dagen, sulten og sent på på en mandag som det var. Mye er stengt på mandager, i hvert fall etter 20:00, men Munks var åpen og uprøvd, så vi gikk dit. Munks har mat fra flere asiatiske kjøkken, inkludert Thailand, Vietnam og Hawaii. Så du kan få vietnamesisk wok, bahn mi burgere, thai karri og altså poké bowl.

Poké er sushi i bolle fra Hawaii. Du får en bolle med ris og oppå den forskjellige rå og syltete grønnsaker og så fisken eller det du har bestilt. Alt pent, ryddig og elegant plassert på risen. Jeg bestilte tunfisk og fikk rå, nydelig marinert og kjempemør tunfisk på. Det var veldig godt med kombinasjonen av gulrot, kål, sjøgress, salat og fisk og jeg skjønner godt at alle har dilla på det for tiden.

Det var en lett og mettende middag, perfekt for et sent måltid eller til lønsj. Dessuten kostet den bare 169 kr, så du blir ikke fattig av å spise der heller. Jeg kommer helt klart til å dra tilbake til Munks, både for poké bowl og for annet.

English: I accidentaly tried the new place Munks at Tøyen torg a few weeks ago and the poké bowl was great. You should check them out.

Sushi i Bergen på Sumo

Hvor går man og spiser når man har vært på nye Media City Bergen og ikke fått middag? Sumo!

Jeg fant en ny venn og fikk enda en da jeg var på ODA treff på Media City Bergen for noen uker siden. Og heldigvis for meg var de også sultne, så jeg fikk middagsselskap. Dessuten fikk jeg prøve sushi her i Bergen, på sushirestauranten Sumo. Jeg går ikke så ofte på restaurant og spiser sushi, for det meste kjøper jeg det og spiser på veien, så jeg var ikke helt sikker på hva jeg skulle bestille. Men Jorun og Cecilie hadde peiling og syntes det var en god idé å dele, så da var det bare å kjøre på.

Cecilie fortalte meg at Sumo gjør den mest kreative sushien i byen, men spennende kombinasjoner og nydelige oppsetninger. Sushi er jo like mye vakkert som det er deilig.

Vi bestilte to retter hver og passet på å bestille seks ting vi alle ville smake på. Det var veldig godt og ganske dyrt. De hadde ikke så mange klassiske, japanske varianter, men det er kanskje ikke så mange i Bergen som liker det. Amerikansk stil på sushien har i hvert fall mange morsomme smakskombinasjoner.

Bør du dra på Sumo? Ja, om du liker kreativ sushi og ikke er redd for å betale for den.

English: I tried the sushi restaurant Sumo, which is great for creative sushi, but slightly pricey

Det året det nesten var for lite fisk på rakfisklaget

I år ble det nesten for lite fisk på rakfisklaget hos morfar, ikke dårlig at alle nå spiser mer enn normal porsjon.

Erik og jeg hadde hadde startet dagen med nydelig brønsj på Grådi, så vi kom akkurat da rakfisklaget skulle begynne. Erik hjalp morfar med å dekke på og kjenne om potetene var klare.

Vi dekket opp med alt som er godt. Fisken i midten og så flatbrød, lefse, mandelpotet, seterrømme og Rørosrømme, meierismør og kviteseidsmør, purre, bayer og tre typer akevitt. Det er viktig å ha noe å velge mellom og som dere skjønner er morfar en connoisseur når det kommer til smør.

Jeg hadde pappa til bords. Det var dessverre bare Bror som arvet de blå øynene der.

Jeg gikk for lefse, kviteseidsmør, pusse, mye fisk, Rørosrømme og purre. Ah, rakfisk er virkelig noe av det beste jeg vet. Selv om rakfisklag er så fint fordi det er så mye mer enn bare maten. Det er at vi samles alle sammen hos morfar, at det er litt feststemning over kvelden og at det handler like mye om å sette sammen maten som å spise den. Vi forteller røverhistorier, skåler i akevitt og bare koser oss.

Jeg tror vi alle sammen foretrekker forskjellige kombinasjoner, men maten er hele tiden i sentrum.

Og ølet og røverhistoriene 🙂 Rakfisklaget hos morfar er noe av det beste som skjer hver høst, helt klart. Jeg lurer på om det snart holder på å bli bedre enn julaften. Er det lov? Det går kanskje greit når det er de samme menneskene?

Kanskje er det litt ekstra koselig fordi vi sitter litt trangt også? At vi sitter rundt et rundt bord og er alle sammen sammen. Morfar hadde ikke nok stoler, men nektet noen andre å sitte på krakken, han var tross alt verten…

Morfar ble 85 år tidligere samme uke, så rakfisklaget var også 85 årslag. Derfor ble det for en gangs skyld kake til dessert. Restekaker er like bra som andre kaker, tenkte vi.

Ettersom vi spiste opp all fisken på et blunk, var middagen snart over og vi trakk over i sofaen. Vi mimret om gamledager, snakket om verdenspolitikk og løste kryssord, som man gjør på en lørdagskveld.

English: it is Autumn and we had another great rakfisklag, as we always do. This year we even finished the fish a little earlier, so next year morfar needs to buy extra large portions.

Frida er fremdeles ypperlig mexikansk

Vi var tilbake på den mexikanske restauranten Frida da vi var i Trondheim og jeg må si at de er fremdeles skikkelig bra.

Frida har utvidlet med nesten 100 sitteplasser siden vi var der for fem (!) år siden, men maten og sørvisen er fremdeles av ypperste klasse. Du må be spesielt om å få den sterke salsaen, for trøndere er fremdeles trøndere, men ellers smaker det ekte og autentisk (så vidt jeg vet).

Vi startet kvelden med en margarita (frozen var eneste valget på Frida, men ellers liker jeg dem best uten is), som seg hør og bør. Det er rart hvordan Trondheim alltid føles som hjemme, selv om det er en stund siden sist og ting egentlig endrer seg der hele tiden, så er alt også det samme. Gatene er mine, mørket og det hustrige været.

Jeg bestilte mole, som jo egentlig bare betyr saus, men jeg fikk altså kylling med kakaosaus. Det er en tradisjonell meksikansk rett og det er verdens beste idé med sterk kakaosaus til middag. Det var helt nydelig, så prøv det neste gang du er der.

Det var litt rart å møtes på en restaurant i Trondheim, at vi hadde reist dit hver for oss og så hverandre først på Frida. Det er mye å bli vant til når man bor i hver sin by og det er absolutt en av dem. Men det var fint å være på et av de første stedene vi var ute og spiste sammen. Jeg blogget om Frida da og jeg er glad for at de fremdeles er like bra.

Erik gikk for quesedillas og kyllingstrimler med alle sausene og det var også skikkelig godt. Sist bestilte vi en deletallerken som var skikkelig god, men vi hadde ikke så mye tid og var ikke skrubbsultne, så det ble tallerkenretter denne gangen.

Har jeg sagt at vi skal til Mexico, forresten? Ikke at vi har flybilletter ennå, men det ser ut som om vi får til en tur i mars, når jeg allikevel skal til San Diego 🙂 Gleder meg allerede til all maten vi skal spise!

English: we came back to Frida, the best Mexican place in Trondheim, five years after we went there last and it was still as good. You really should try it.

Jeg får ikke nok av brunch på Grådi

Det er et godt tegn når jeg som elsker å prøve nye steder stadig kommer tilbake til Grådi.

To pene folk klare for brønsj på Grådi. Vindusbordene er best, helt klart. Det er så fint å kjenne at man er på Tøyen og å se på Oslo sakte våkne til livet. Ina må reise et stykke til Tøyen, men hva gjør man vel ikke for perfekt brønsj?

Det var på tide med ny date med Ina og derfor ble det brønsj på Grådi. Det er to grunner til det, 1) det er ikke brønsj i Bergen, 2) det er den beste brønsjen i Oslo. Enkelt og greit. Så digg. Men husk å komme tidlig (dvs når de åpner) eller reserver bord, for det er fullt hele lørdag og hele søndag.

På Grådi har de små retter, så man må bestille flere ting, men det er sånn jeg liker det best, for da får jeg smake på flere ting også. Å smake er livet. Alle trenger posjert egg og god skinke i livet sitt, benedict er en klassiker.

Men det beste er madammen, eller croque madame, fransk ostesmørbrød med skinke og stekt egg. Så enkelt, så godt. Etter å ha smakt alle rettene må jeg bare si at den er det beste du kan bestille. Litt større og litt mer mat i enn de andre, skinke, ost og egg, så mettende og comfort food på en gang.

Det er ikke brønsj uten cocktails, men alkoholserveringen åpner ikke før kl 13 (gisp), så det ble jomfrudrinker på oss. Men mimosa er ikke så verst allikevel. Dessuten er det portvin i deres bloody mary, så god idé. Alle som fremmer portvin er bra folk.

Jeg velger mer ost over dessert, men pannekakene må også nevnes. Her snakker vi ordentlige amerikanske pannekaker, med pisket rømme og blåbærsyltetøy. Jeg tror jeg må begynne å piske rømme selv, det er en veldig god idé.

Som dere skjønner liker jeg Grådi like bra nå som sist gang og synes fremdeles at dere må komme dere dit.

English: I went back to Grådi for brunch and it is still the best brunch in Oslo. But book a table and come after 13 if you want alcohol in your mimosa.

Middag på Spisekroken og vin på Altona Vinbar

For noen uker siden ble Ida med meg på date på Spisekroken på Nordnes.

Kanskje er jeg litt for redd for å være alene en lørdagskveld, men om jeg gjør akkurat det samme en lørdagskveld som en tirsdagskveld, hvordan skal jeg kjenne at det er helg? Så heldigvis for meg ble Ida med på middag. Gressenker unite!

Spisekroken er av de litt mer fine restaurantene i Bergen, men det er alltid plass til to 🙂 Det var surdeigsbrød og vispet kryddersmør til ventemat (som det er nå for tiden).

 

Spisekroken har en treretters smakemeny der du får tre forretter, en hovedrett og tre desserter. Jeg tenkte at det var en perfekt måte å smake på alt det beste på, så jeg valgte selvfølgelig den. Og vet du hva det beste var? Hver av de tre forrettene hadde hver sin akevitt! Tror jeg aldri har fått akevitt til en forrett før. Eller på en fænsi restaurant før. Dessverre visste kelneren min ingenting om akevitt, så de mistet poeng for det, men det var uansett gode kombinasjoner av mat og drikke.

Jeg fikk altså en gravet ørrett, en sopp- og jordskokksuppe (burde jeg begynne med en jordskokk-tag, så man kan se hvor ofte jeg får det på fænsi restaurant?) og jeg tror det var rakfisk med løyrom, men er sannlig ikke helt sikker. Godt var det i hvert fall alt sammen.

Jeg var pen i leopardmønster og rosa pom-pom-øredobber fra Porto.

Hovedretten var langstekt kalv. Det er noe veldig tilfredsstillende med kjøtt som smelter i munnen. Jeg velger ikke så ofte stort kjøttstykke på restaurant, men det kan være veldig godt. Spisekroken er kjent for sin kalv og det med rette. Anbefales absolutt.

Og så var det tre desserter. Så god idé, synes jeg. Dessertene fikk hver sin dessertvin, som seg hør og bør. Det er allerede 1,5 år siden jeg var på Maaemo, men rettene jeg fikk der sitter fremdeles i meg. For eksempel brunosttertene, de er liksom Maaemo sine, men jeg synes det er morsomt at de dukket opp på Spisekroken også. Så var det en perfekt plommerett med lune Hardangerplommer og is. Og så grotteost, for hva er dessert uten ost?

Jeg må si at Spisekroken var ikke så fænsi som jeg hadde trodd, det var litt i utførelsen som ikke var helt tipp topp, men maten var absolutt verdt det. Neste gang skal jeg sitte i første etasje, men jeg tror nok det blir en neste gang.

Etter middag ruslet vi bort til Altona vinbar for et glass vin og myke stoler. De har et godt vinutvalg, men det viktigste er egentlig at de er så kunnskapsrike der. Det er liksom made to measure vin. Dessuten er det bare damer som jobber der. I hvert fall som jeg har sett.

Det ble en veldig god lørdag med Ida, jeg er så glad for at jeg har venner her i Bergen som jeg kan ta med ut på middag.

English: Ida joined me for dinner at Spisekroken and I loved their food, especially the aquavit pairings with my apetizer, but it was not as top notch as I thought it would be. After dinner we had a glass of wine at Altona wine bar, that you should also check out.

Lasagne og whisky med Alexander

Lasagne og whisky er kanskje ikke den vanligste kombinasjonen, men det er sånn det blir når Alexander kommer på middag.

Heldigvis for meg skulle jeg til Oslo en av de to helgene Alexander var i byen, så han kunne komme på middag. Erik disket opp med lasagne og whisky, om enn etter hverandre. Jeg var altfor sulten og for glad for å se Alexander, til å huske å ta bilder av selve lasagnen, men la meg bare si at den var veldig god. Erik er skikkelig flink til å lage lasagne, enkelt og greit.

Da vi var ferdige med å spise fant vi ut at en liten whiskysmaking kunne være fint på en fredagskveld. Så vi fant fram isrestene Erik hadde i fryseren og smakte oss gjennom all whiskyen vi hadde i skuffen (vi har en spritskuff i stedet for et barskap).

Alexander var glad for å være på besøk hos noen med mer whisky enn seg selv, tror jeg. Det var lenge siden vi hadde drukket noe whisky vi også, så det var fint med lasagne og whisky for å prøve noe av det nye vi hadde kjøpt. Som dere ser har vi en 10 årig Glen Grant, whiskyen som Aass og Egge gård har laget, Lasantaen fra Glenmorangie, en Scapa skiren (?) og så sammenliknet vi med en juleakevitt. Og ja, det er en sukkerklype brukt til isbiter du ser i forgrunnen, det er bare sånn det er hos oss…

Det er ikke ofte man har whiskysmaking selv, og man kan vel si at de alle var gode og ganske like, ettersom vi kjøper sånne whiskyer som vi liker selv, men det var kult hvor bra whiskyen til Aass og Egge faktisk er.

Om du bør kjøpe whisky i Norge eller utlandet varierer mye på hvor sterk krona er og hva slags whisky du liker. Vinmonopolet har ikke veldig stort utvalg, men greie priser på det de har. Vil du ha bedre utvalg anbefaler jeg absolutt å dra til Skottland, men ikke forvent at det er billig…

English: Alexander came for dinner, Erik made lasagna and we tasted our way through all our current single malts.

Middag på Pingvinen

Pingvinen er et bra middagstips om du vil spise noe skikkelig vestlandsk i Bergen

Pingvinen er en liten restaurant rett ved Den Blå Steinen og serverer klassisk vestlandsk mat i en retro innpakning. Hva mener jeg med klassisk vestlandsmat? Vel, det betyr plukkfisk og spekemat og lapskaus og torsk og lammeskank og annet deilig. De har sesongmat og serverer bare det ferskeste, men alt er tradisjonelt og veldig vestlandsk. Den er på en måte veldig typisk Bergen, for de som drar dit er bergensere som vil spise tradisjonsmat, hipstere som vil drikke kul øl blant retrointeriør og turister som vil oppleve ekte, norsk mat.

For Pingvinen har ikke bare en restaurant, det er også et veldig bra sted å drikke øl og det er jo noe jeg liker. De har et stort utvalg av øl på flaske og fire-fem øl på tapp som de endrer ganske ofte. Så det er et veldig bra sted å dra for hverdagsmiddag og kanskje en øl eller to.

Det er ikke et stort sted, men de er effektive og flinke de som jobber der, så du får alltid plass og maten kommer fort og er deilig. Dessuten har jeg hørt at de har byens beste popcorn, så om du skal på kino er det bra å kjøpe popcorn på Pingvinen og ta det med seg på kino.

Jeg har vært der tre ganger allerede, en gang for å drikke øl, en gang for hverdagsmiddag med Marte og en gang med en turist og alle tre gangene var veldig trivelige. Det eneste er at det er litt kaldt å sitte inntil murveggen, så ikke gjør det om du er en frysenpinn 🙂

Trenger du rask hverdagsmat, vil spise litt ekte vestlandsmat eller bare har lyst på morsom øl og popcorn anbefaler jeg absolutt Pingvinen.

English: I really think you should try Pinvinen. They do super traditional West Norwegian food, great artisan beer and there is a great vibe with a mix of tourists and locals. You should try it.

Raspeballer på Dr. Wiesener med Ida

Det er mye man spiser på Vestlandet som jeg ikke har prøvd før og jeg startet med raspeballer på Dr. Wiesener.

Hva er raspeballer? Raspeballer er raspete potetballer som så er kokt. Sammen med potetballer får man Vossakorv, saltet lammekjøtt, rabbestappe (potet- og kålrabistappe), kokte gulrøtter og beiken. Så vidt jeg skjønner gjør Dr. Wiesener svært tradisjonell raspeballmiddag, men det er mye lokal variasjon, så dette er ikke Den Ene Riktige Måten, nødvendigvis.

Men Dr. Wiesener har altså raspeballer hver torsdag og det var tydelig at det var godt oppmøte hele kvelden. Både unge og gamle, store og små grupper møtte opp for å nyte maten, så det er tydelig en populær greie.

Ida og jeg koste oss veldig i hvert fall! Jeg liker veldig godt å spise meg gjennom Bergen og selv om det er like mye en nabolagspub som en restaurant, så ville jeg absolutt kommet tilbake for å spise. Egentlig burde jeg gått hit igjen bare fordi det er min nærmeste pub og det virker som om det er mange hyggelige folk som henger der. De er kanskje hakket eldre enn meg, men innimellom vil man ha litt folk rundt seg samtidig som man ikke har lyst til å gå så langt.

Det blir nok noen uker til jeg kommer tilbake, for jeg har mange steder å prøve, men det blir ganske sikkert en øl til der en dag, for de hadde en egen øl jeg ikke har smakt…

English: Ida and I tried the very traditional potato dumplings and salted lamb and sausage at Dr. Wiesener just after I moved to Bergen. You should go there on a Thursday and try it too.

Nydelig sjømatpasta på Ruccola

Jeg skulle virkelig ønske at jeg tok bilde av maten min da Erik og jeg var på Ruccola fordi den var utrolig god.

Jeg hadde syklet forbi Ruccola på vei mange ganger og hele tiden vært nysgjerrig på hvordan det egentlig var der, men jeg var skeptisk til hvor bra restaurantene midt i turiststrøket egentlig er. Nå har jeg lært at det er mye bra steder i sentrum.

Erik og jeg hadde ikke egentlig mye tid til middag, men pasta er perfekt når man vil spise rask middag på restaurant. Erik bestilte “jegergryte”-pasta og jeg sjømatpasta. De stod begge to under kokkens anbefalinger og jeg er glad vi hørte på kokken, for jeg drømmer fremdeles om den sjømatpastaen. Gurimalla.

Jeg har funnet ut nå at de gjør Foodora og jeg er så fornøyd. Jeg innser at jeg kanskje burde spise meg gjennom menyen deres, men problemet er om man skal spise favorittretten sin eller om man skal prøve noe nytt, i tilfelle det er den neste nye favorittretten.

Vi brukte ikke mye tid inne på Ruccula, men jeg likte stemningen og lokalet, selv om sørvisen kanskje var bittelitt treig. Forhåpentligvis er det ikke lenge til jeg er tilbake til Ruccola og da kommer jeg til å finne ut om det blir sjømatpastaen enda en gang eller om jeg skal prøve noe nytt.

English: You really should try out the seafood pasta at Ruccola, we went there and I loved it. I think you will love it too.

Sommerkveld i Donostia/ San Sebastian

Lav internetthastighet i Bergen har gjort at jeg ikke har blogget så mye om Donostia/ San Sebastian som jeg hadde tenkt, men her kommer en veldig fin sommerkveld i Donostia midt i oktober.

Jeg var fin i silketopp fra Weekday, stripete bukser arvet av mamma, veske fra Michael Kors og nye skinnsandaler kjøpt i Donostia.

Vi skulle ikke langt, bare rett rundt hjørnet til Donostiarra, et av mange anbefalte steder å spise og drikke en sommerkveld i Donostia. Vi satt ute under utelysene og midt i gata og nøt livet.

Vi delte et stort langbord med mange andre, tyvlyttet på samtalene deres og gjettet på hva de handlet om. Det er liksom noe ekstra sommerlig med å sitte ute i mørket i ermeløs trøye og småspise og drikke vin.

Donostiarra er ikke et sted for pintxos, men småmat er en menneskerett i Donostia, spesielt tomat og skinke. Altså, denne tomatretten som egentlig bare er tomater skåret i store biter med olivenolje og salt, er noe av det beste som finnes. Kunne spist det for alltid. Og så kjøpte vi deilig skinke og pølse og rødvin og bare satt og nøt en sommerkveld for oss selv midt i en travel bar.

Det var vår siste kveld i Donostia og det var godt å få litt mer deilig vin fra Rioja og baskisk mat før vi dro til Portugal.

Jeg er så glad for at vi endelig kom oss til Donostia/ San Sebastian og for at det var like bra som jeg hadde trodd. Norwegian flyr direkte til Bilbo, så jeg tror vi skal klare å komme oss dit igjen 🙂

English: some summer memories from Donostia/ San Sebastian in July now that Autumn rain has taken over Bergen.

Perfekt torsk på Colonialen Litteraturhuset i Bergen

Da vi lanserte FAIR for en måned siden spiste alle sammen middag på Colonialen Litteraturhuset her i Bergen.

Vi var samlet alle sammen på Litteraturhuset for å feire oppstarten av forskningssenteret FAIR. Colonialen Litteraturhuset er en av restaurantene vi tar med gjestene våre på oftest og jeg var allerede spent på hvordan det faktisk var der. Er det virkelig så bra som folk synes? Jeg må innrømme at jeg var skeptisk for jeg er alltid skeptisk til ting “alle” liker. Men det var bra. Litteraturhuset var bra.

Til forrett fikk vi leverpostein. Så utrolig kult. Leverpostei på surdeigstoast med sprøstekt bacon, syltet løk, sopp og salat. Så enkelt, så utrolig godt. Det er jo en gammel klassiker, men det var så elegant og godt balansert. Nam!

Janina var borddamen min. Jeg er veldig glad for at hun er sjefen min og at vi er administrasjonsteamet sammen. Det er veldig godt å jobbe på lag igjen. Og så er hun bra folk.

Men nå kommer vi til den fantastiske torsken. Det er ikke så ofte man får en fiskerett og det blir stille rundt bordet på den måten. Som dere ser hadde Colonialen Litteraturhuset igjen gjort noe veldig tradisjonelt, men de leverte det helt nydelig. Perfekt torsk, ertepuré, bakte poteter og grillet kinakål. Det var så utrolig godt. Lite er like godt som perfekt torsk.

Hvor mange ganger kan man bruke perfekt i en restaurantanmeldelse? For desserten var også perfekt. Enkel og balansert. En liten formkake som var sprø på utsiden og saftig på innsiden, pisket rømme (!) og bringebærsorbet. Så utrolig godt!

Dette var en set meny, men jeg tror jeg skjønner nå hvorfor kollekene mine stadig kommer tilbake til Colonialen Litteraturhuset. Det var ordentlig lekkert og jeg gleder meg til å komme tilbake.

English: when we started the research centre I work at, we had dinner at Colonialen Litteraturhuset and they served perfect cod and I loved it.

Kokotxa – Michelinstjerne i Donostia/San Sebastian

Det er på tide å snakke om Kokotxa som vi spiste på da vi var i Donostia/ San Sebastian.

Grunnen til at vi hadde lengtet etter å dra til San Sebastian var jo for å spise god mat og fordi San Sebastian har høyest tetthet av Michelinstjerner per innbygger. Derfor måtte vi prøve en av Michelinstjernene i byen når vi var der.

Vi sjekket ut alle stedene i San Sebastian og bestemte oss for Kokotxa. Det er et moderne sted oppkalt etter torskekjaker kokt i hvitløksolje, så det måtte jo bli bra. Første bordsetning var ikke før 20:30, så vi tok en øl hos Gerald først.

På Kokotxa var det ikke så mange spanjoler, som jo er litt morsomt. Men vi antar at det nok er fordi vanlige dødelige spanjoler synes det er litt dyrt. Men vi fikk smørskum og brødpinner til ventemat.

Til aperitif var det tomatsuppe med vannmelon og en liten rekekake med minireker på. Jeg har ikke sett sånne reker siden vi var på fiskemarkedet i Busan i Sør-Korea.

Det dere ser her er en Erik som er litt skeptisk til maten sin. Han spiser ikke all mulig sjømat og den neste retten var utfordrende.

Vi fikk nemlig blekksprutbein! Jeg syntes de var veldig gode og veldig fine. Det er kanskje klisje, men det er veldig vakkert med blomster i maten.

Den neste retten var en av de aller beste. Morsom, eksotisk, nyskapende, bra tekstur og deilig smak. Det var nemlig en halv krabbe som var fritert hel. Så man skulle spise hele greia. Den var sprø og knasende og det var veldig morsomt å spise en krabbe hel. Jeg fikk spise halvparten av Erik sin også 😉

Til første hovedrett fikk vi perfekt fisk. Jeg tror det var torsk. Og så var det blekksprutarm med fyll og ertestryk.

På tross av hel krabbe og perfekt fisk og at det egentlig er klisjé så var kjøttretten magisk. Den var dekket i rugaske og var ikke helt alene på tallerkenen, men mest var den bare så mør at vi stønnet hele veien gjennom.

Dessuten fikk vi den beste vinen jeg har drukket til biff noen gang. Vi var slått i bakken og nerdet masse over den med sommelieren. Dessverre er det nesten ikke noe igjen. Sukk.

Den første desserten var som en dekonstruert rullekake. Den var ikke så morsom, dessverre, men melkeis er ikke det beste jeg vet, så det er ikke så rart.

Den magiske desserten var den her. Det dere ser er lakrisbiter med sitronis i midten. Jeg elsker kombinasjonen av strukturer og temperaturer og alt. Sååå bra.

Da måltidet var over fikk vi en veldig fransk avslutning, flere bittesmå kaker. En perfekt Madeleine, sjokolade- og kaffepudding og en hasselnøtt i mørk sjokolade.

Vi avsluttet måltidet med fancy te og gikk ut i natten. Er du i Donostia/ San Sebastia så anbefaler jeg absolutt å dra innom Kokotxa. Det var skikkelig bra mat, god sørvis, masse damer som jobbet der (yay!) og midt i sentrum.

English: This summer, when we were in Donosta/ San Sebastian we went to Kokotxa. It is one of the Michelin star restaurants there and it was really good.w

Spis etiopisk i Bergen! På Selam

Da jeg flyttet til Bergen fant jeg ut at Bergen har flere etiopiske restauranter og det første jeg prøvde var Selam.

Jeg har hatt dilla på etiopisk mat en stund, men har spist altfor lite av det allikevel. Teshome tok meg med til det stedet på Grønland som han likte, men det er dessverre lagt ned nå. Men her i Bergen er det to etiopiske restauranter og alle jeg har spurt om forslag til steder å spise i Bergen har anbefalt dem begge to.

Jeg syntes det er så kult at de etiopiske resturantene er så langt oppe på folks lister! Så da Vilde var i Bergen dro vi til Selam. Vi kjøpte en Selam spesial og en med deilig marinert kjøtt. Selam spesial var helt utrolig god! Jeg elsker alle de etiopiske krydderblandingen, linser og bønner og alt. Jeg liker å spise med hendene og å dele maten med andre (men det gjør jo alle som liker taco). Mest så liker jeg å dele matopplevelsen og det er så enkelt å gjøre når man spiser etiopisk og deler tallerkner.

Bør du spise på Selam? Ja! Det tok litt tid før vi fikk maten, men den var nydelig. Det var veldig hyggelige priser, men veldig enkel standard. Vi ble glemt av servitørene innimellom, men de var også så hyggelige. Jeg skal i hvert fall tilbake.

English: almost the first thing I did in Bergen was having Ethiopian at Selam and it was sooo good.

Verdens beste is i Bergen – Hallaisen

Nå skal jeg fortelle dere hvordere finner verdens beste is i Bergen – Hallaisen.

Jeg vet at dette ikke er et bilde av iskrem, men av en cocktail, men nå har jeg vært på Hallaisen tre ganger og jeg er altfor opptatt av å spise verdens beste is i Bergen til å ta bilde av den.

Hallaisen lager helt fantastisk iskrem! Så god! De har alltid nye smaker, alle smakene har utrolig høy kvalitet og de balanserer godt mellom klassikere (sjokolade, jordbær, bringebær, kaffe etc.) og nybrottsarbeid (sitron med salt lakris, skillingsbolle etc).

Jeg har bodd i Bergen i syv uker og jeg har allerede vært på Hallaisen tre ganger. Det har vært magisk vær, så det er kanskje ikke så rart at jeg har spist masse is, men jeg pleier ikke å spise  mye is til vanlig, så det sier noe.

Hittil er favorittene mine vietnamesisk kaffe (som smaker som en kaffestout), den som smaker sitron med salt lakris (salt lakriiiis!!) og sjokolade. Å lage en utrolig god sjokoladeis er liksom første steget på veien til å være en god iskiosk. Jeg har ikke smakt på bringebær ennå, som jo er en av mine yndlingssmaker, men det er ikke for seint ennå.

Hallaisen serverer også gode cocktails og har åpent seint på kvelden, så det er et bra sted å henge. Og hva kan være bedre enn å få kjøpe is sent på kvelden? Det er en god idé. Gå dit!

English: the first place I have to tell you to go in Bergen is Hallaisen. They make the most perfect ice-cream, has a perfect balance of classic and strange flavors. and they do cocktails.

Kart over restauranter i Bergen

Jeg holder på å spise meg gjennom Bergen og i derfor har jeg laget et kart over restauranter i Bergen som det er verdt å gå innom. Det er ikke annet enn et Google kart, men det fungerer veldig bra når man er i byen og lurer på hvor det nærmeste gode steder er som man kan slå seg ned på.

Jeg har allerede et kart over restauranter i Oslo som jeg bruker når jeg skal finne steder å spise der og det har fungert så bra at jeg måtte lage et kart over restauranter i Bergen også. Bergen er ikke like stor, men det er godt å ha litt oversikt.

Da jeg flyttet hit spurte jeg alle jeg kjenner om hvor det er bra å spise i Bergen og puttet alt inn i kartet mitt. Jeg har allerede rukket å spise på flere av dem, men alle er ikke kvalitetssikret av meg 😉 Er du en tur i Bergen så får du ta en kikk på kartet mitt når du trenger noe å spise eller drikke. Jeg har allerede lært at bare fordi det ligger midt i turistløypa trenger det ikke å være dårlig, men det er ikke alltid så lett å vite.

Hittil er jeg fornøyd med at det er to etiopiske restauranter i byen og over at jeg allerede har funnet en persisk restaurant. Men jeg er trist over at det ikke er en eneste tyrksik restaurant og at det bare er én vietnamesisk i hele byen. Jeg gleder meg til å fortsette å utforske restauranter i Bergen og til å smake på enda mer morsom mat.

English: I have made a Google map of all the best places to eat and drink in Bergen and it is helping me discover the city. I write down suggestions I get and then I try them out in time.