Indisk på Aroma på Bekkestua

Etter konsert med Chorus Felix dro Bror og jeg til Aroma på Bekkestua for litt indisk mat av første klasse.

Aroma har vært det beste stedet å spise på Bekkestua siden de åpnet for over 10 år siden og vi kommer alltid tilbake. Dessuten er Vinny, eieren, en utrolig hyggelig fyr og jeg slår alltid av en prat når jeg er innom.

Jeg prøver alltid å bestille noe jeg ikke har smakt før når jeg spiser indisk, og denne gangen ble det en gryte med sesamfrø og asparges. I tillegg til en nydelig kremet tomatsaus og lam, som jeg nesten alltid velger. Kanskje det er derfor jeg liker indisk så godt, på grunn av de nydelige tomatiserte sausene.

Bror gikk for en klassiker. Jeg synes fremdeles det er eksotisk å få frukt som pynt og tilbehør til middagsmat, selv om de alltid har gjort det. Men det er alltid godt med melon, da.

Det er ikke så ofte Bror og jeg er ute og spiser, bare vi to, men å dra på Aroma etter konserten var en veldig god idé. Han er jo min beste bror, så det blir en bra søndag kveld når jeg er med ham.

Vi spiste deilig mat, snakket om livet, hva vi skal gjøre til høsten, framtidshåp og krysset fingre for at det kommer til å gå bra. Vi har vært litt midt i mellom begge to og nå ser det ut som det lysner, så vi er begge spente på hvordan det går til slutt.

Jeg avsluttet middagen med “indisk gulrotkake”, det er nesten som en dekonstruert gulrotkake med veldig mye gulrot. Søt og akkurat passe stor for en som meg. Det var veldig hyggelig å være innom igjen, Vinny!

English: I went to the Indian restaurant Aroma at Bekkestua last week after the concert with Chorus Felix. The food was great, as it aways is. You really should try it.

Skikkelig god pizza fra Lofthus Samvirkelag

Fredag for to uker siden var det sommer og magisk i Oslo og jeg spiste utrolig god pizza fra Lofthus Samvirkelag i en park.

Det var plutselig sommer og helt nødvendig å sitte under et blomstrende tre og nyte livet.

Det var skikkelig varmt i solsteika utenfor Grisen på Torshov, så jeg måtte ta skjerfet mitt på hodet for å kjøle det ned litt. Er veldig fornøyd med hvor fint det ble. Kanskje det er det jeg skal gjøre i sommer, ikke gå med hatt, men skjerf?

Erik og Ola skulle på teater uten meg (fordi forestillingen ikke helt var for meg), men først fant vi ut at dagen trengte pizza fra Lofthus Samvirkelag i sola. Det var ikke sol utenfor Lofthus så vi satte oss i parken rundt Torshov kirke. Man trenger ikke mer enn litt gress og sol når man spiser middag i sommervarmen.

Jeg hadde ikke fått med meg at Lofthus hadde så god pizza, men det var utrolig gode. Nydelige kombinasjoner, både røde og hvite pizzaer og de var ikke så dyre heller. Jeg spiste hvit pizza med fenikkelsalami og timian og det var helt nydelig. Åh, utrolig godt.

Det er veldig italiensk å bare har tre ting på pizzaen, synes jeg, det var i hvert fall sånn vi fikk pizza da vi var i Italia for noen år siden. Pizzaen var uansett veldig god, det var fint inne selv om de ikke hadde kveldssol og jeg anbefaler deg absolutt å ta turen innom.

English: we had pizza from Lofthus Samvirkelag in the park two weeks ago and you should really try it out. They had so many great combinations, but you should especially try the white fennel salami one, it was perfection.

Søndagsmiddag på Ekebergrestauranten med familien

Søndag for en uke siden var vi så heldige å bli invitert på middag på Ekebergrestauranten med hele familien.

Vi hadde fått vindusbord og jeg klarte å kapre plassen nærmest vinduet. Det gjør maten ekstra god å ha ypperlig utsikt.

Vi hadde dagens treretter, som startet med aspargessuppe. Det er rart hvordan suppe som er så enkelt, kan være så innmari godt når det gjøres riktig.

Ida hadde det også bra. Det er fint vær når man har på seg solbriller inne!

Ida og jeg var sjåfører og testet ut alle de morsomme jusene og saftene de hadde på huset. De hadde flere gode, men de var litt penere å se på enn å smake på. De ble litt syrlige i lengden, dessverre.

Middag på Ekebergrestuaranten var julegave fra Bess til hele familien og vi klarte å finne en nydelig dag for det.

Hovedretten var klassisk, langstekt ku, bakte (fænsie) poteter og rotgrønnsaker. De hadde laget en puré av ristet blomkål som var skikkelig god og hadde reduserte oliven til, det må jeg prøve å lage selv for det var skikkelig godt.

 

Ole Andreas er helt klart den kuleste av oss “barna”, spesielt siden han nå er på buss og alt handler om å tjene penger og utvikle konsept 🙂

Til dessert fikk vi en nydelig sjokolademoussekake og en blodappelsinsorbét som var god, men bar preg av å ha ligget kjølig som kule litt lenge. Men å bruke blodappelsin ga en god variasjon, så det skal jeg prøve igjen.

Tusen takk til Bess for deilig middag (og tur! Kommer senere) på Ekebergrestauranten. Det er alltid fint å samles med god mat i solskinnet 🙂 Dette var første gang jeg var på ekebergrestauranten og jeg kan være enig i at det er litt som Stadtholdergaarden, men med bedre utsikt. Men sørvisen var litt treig og maten på vanlig “fin restaurant”-nivå, så det er en god restaurant, men på nivå med mange andre i Oslo.

English: Bess invited the whole family for dinner at Ekebergrestauranten. We had a perfect view, a nice meal and the sun made the afternoon even prettier.

Treretters med utsikt til stranda og nakenbadere

Treretters middag var med i tilbudspakka vi hadde kjøpt på Farris bad, men overraskende nok kom nakenbadere også med som en del av pakka.

Vi hadde middag kl 18:45 og var med på en finsk sauna-sesjon i spaet helt til 18:45, så vi ankom vår treretters middag 15 minutter for sent og veldig rosa i ansiktet. Men det gjorde ingenting å ha pene klær, men være rosa i ansiktet. Det er vel sånn det er på spa.

Skrubbet, kokt, parfymert og kremet. Meg altså.

Når man er supersulten etter å ha vært i spa i timesvis er smør og brød himmelen. Virkelig himmelen. Dessuten var spaet åpent til kl 21 og trappa ned fra den ene finske saunaen var rett utenfor restauranten, så vi fikk nakenbadere som badet i havet gjennom hele måltidet. Det var nesten ingen andre i restauranten som brydde seg om nakenbadere, men det er kanskje også sånn det skal være.

Selv om vi hadde bestilt treretters middag, kunne vi velge fra a la carte-menyen (det er ikke så vanlig, egentlig) og Erik valgte fiskefingre. Neida, fænsi fisk, men fremdeles. Den paprikakremen var skikkelig god.

Jeg fikk nesten rå fisk, rekechips og moteriktige grønne ting og jeg husker ikke hva alt var, men den var veldig god.

En fornøyd, fremdeles litt rosa, mann med middag. Og nakenbadere 😉

Jeg valgte fiskesuppa til hovedrett og det var det lureste jeg gjorde den dagen, eller, i hvert fall den middag. Fiskesuppa var klar og rosa og smakte nesten like godt som den jeg hadde fått på Kontrast tirsdagen før. Det var kreps og masse god fisk i den, anbefales på det sterkeste!

Erik kjørte klassisk med lammestek og gulrotmos og potet. Han syntes det kunne vært mer potet, bare fordi potet er billig og deilig og bra. Men det var et realt stykke kjøtt og han var veldig fornøyd.

Jeg bestilte den beste desserten jeg har spist på lenge. Man må elske restauranter som serverer popcorn til dessert. Dette er bringebærsorbet (som er best), popcorn med sjokolade og vaniljekrem som var utrolig god. Så mange gode smaker og konsistenser og alt.

Eriks var litt tristere fordi kaka var litt tørr og trist, men salt karamell og iskrem er aldri feil.

Etter middag var det ikke mulig med mer spa, så vi tok en tur ut og så på solnedgangen og prøvde å finne et sted som var åpent i Larvik søndag 30. april.

Vi fant et skikkelig bra sted! Pica Pica på strandpromenaden hadde bra meny og skikkelig bra cocktails. Og bra utvalg av øl, ikke minst.

En ypperlig whisky sour, en god øl og en morsom en som Erik bestilte. Det er sånn en enkel middag ser ut.

Alt i alt var det helt klart et ypperlig måltid, startet med treretters på Farris bad, akkopagnert av nakenbadere og avsluttet med cocktails.

English: we had a really great meal at Farris bad and then drinks at Pica Pica after. You should try both if you are in Larvik.

Tre gode ting jeg spiste i forrige uke

Ettersom dette tross alt er en blogg, tenkte jeg å vise dere tre gode ting jeg spiste i forrige uke.

Erik hadde funnet andebryst på tilbud og plutselig var det tirsdag og på tide med litt kos. Innimellom kan “vi må spise det vi har i kjøleskapet fordi det holder på å bli dårlig”-middag se sånn her ut. Andebryst, aromasopp, ovnsbakte båtpoteter, paprika, løk og hvitløk. Er det ikke deilig når det bare er gode ting til middag?

Gode ting til middag kan også være biff, potet- og blomkålmos, aromasopp og asparges. Asparges! Elsker at de endelig er tilbake, aspargessesongen er den beste sesongen. Jeg liker at dette ser så godt ut (og var godt!), men allikevel er en biff som hadde ligget i kjøleskapet i over en uke, asparges som nesten gikk fra meg, sopp som hadde fått egen sopp og poteter som hadde begynt å vokse.

Å ikke kaste mat er noe jeg synes er veldig viktig og jeg blir alltid litt ekstra fornøyd når jeg lager “spise før det blir dårlig”-middag som blir skikkelig god.

Jeg spiste flere gode ting i forrige uke, men det rareste var egentlig denne byggrynslønsjen jeg spiste på Gjøvik på fredag. Jeg hadde 1,5 time til toget gikk og trengte en matbit, men den kule kafeen hadde bare dette som ikke var kake. Jeg har spist mye rislønsj i mitt liv og min konklusjoner: byggrynene er større å tygge enn ris og litt hardere, ellers smakte det akkurat like godt. Bygg er også produsert i Norge og vi burde alle spise mer av det.

Hvordan gjør du “oi, dette må spises, nå”-mat?

English: these are three things I ate last week. The first two were made from things that were almost going bad in my fridge, the last a cool new barley cream meal.

En solrik dag i Barcode

Onsdag i forrige uke inviterte mamma meg på lønsj og jeg endte opp med å bruke hele ettermiddagen i Barcode mens jeg leste i solskinnet.

Vi startet med å spise lønsj på Espresso House i Barcode. De hadde mye å velge mellom, men jeg endte opp med fransk landbrød med masse, masse ost. Ah, ost er livet. Vi delte også en grønn smoothie med spinat og ingefær. Den smakte som wasabi som ikke var sterk. Rart og godt.

Mamma kjøpte en ostebrikke (ikke på bildet) og hadde en minibrownie og latte til dessert. Det er sånt man trenger midt i uka, synes dere ikke?

Vi brukte lønsjen i Barcode på å prate om meg og jobbsøking og BI og prosjektoppgaven og intervjuer og arbeidstrening. Mamma har jo på en måte blitt coachen min etter at jeg bestemte meg for at jeg ville drive med prosjektledelse, så det er alltid bra å prate med henne.

Det var så vakkert vær på onsdag at jeg ikke ville lese inne i skyggen, så jeg fant meg det mest solfylte stedet i Barcode og satte meg til å lese.

På noen timer fikk jeg lest et helt kapittel til i læreboka og jeg kjenner jeg begynner å bli klar for både neste samling og for å begynne å jobbe med prosjektoppgaven.

Det er kanskje litt rart å bruke en hel dag på kafé alene, men jeg gjør noe av min beste lesing på kafé. Det er noe med den lette summingen, folk som går rundt, at jeg kan se på eller lytte til folk når jeg trenger et lite avbrekk. Det er noe godt med det.

English: last Wednesday I met my mom for lunch in the Barcode area and I tried a green juice I really liked. I then ended up reading for my project management class at a sunny restaurant the rest of the day and I got a lot of reading done.

Michelinmiddag med Supper Cluben på Kontrast

I år som i fjor ble det en Michelinstjernerestaurant i årets Supper Club og denne gangen valgte vi Kontrast.

Vi hadde valget mellom seks og ti retter, men først kom de små perfekte munnfullene. JEg tok ikke notater underveis, men dette var paibunn i hvert fall. Og god, men ikke magisk.

Karen, Ina og Kelly koste seg på Kontrast. Jeg likte de store vinduene, selv om man bare så inn i toppen av Mathallen.

Dette er et faktisk dekontruert vaktelegg, hviten er marengs og plommen en gravet. Den var mer rar og interessant enn god. Men kul da.

Mn denne! Det var en komplisert versjon av foie gras og det var utrolig god. Smeltet på tungen og hadde så mye smak. Mye glede i en munnfull.

Den beste siden av bordet, burgundersiden!

Endelig! Den obligatoriske jordskokkretten! Fritert jordskokkskall med jordskokkrem, men denne gangen med litt kaffe i kremen og litt syltetøy oppå. Mmmm. Altså, jordskokk er virkelig godt, men det er nesten for forutsigbart at den alltid er på menyen.

Denne biten var den som hørtes rarest ut, men var skikkelig god. Dette er faktisk blodpannekake med løyrom og var skikkelig godt. Så fløffy pannekake, perfekt balanse av teksturer. Men det er sånn det blir når det er stjerner involvert.

Ina var fornøyd! Mmm, god mat og vin og venner.

Den første ordentlige retten var reker med rødbeter. Jeg husker ikke hva de hadde gjort med rekene, men de var gode og møre. Rødbeten var kokt og tørket og flat og god. Tekstur altså, morsomme greier.

Neste rett var kamskjellcarpaccio med en deilig saus og skogsyre. Det var så mange nydelige sauser på Kontrast, det var kanskje det de gjennomgående gjorde best.

Par som kler seg i nøyaktig samme sjattering av burgunder holder sammen? Men vi er søte, da.

Mer sjømat! Akkurat som på Maaemo i fjor var det mye sjømat. Det er sånn april er. Vi fikk kreps i tre deler, klørne kom på pinne og smakte bare essensen av kreps.

Selve krepsen var blitt svidd med blåselampe og smakte herlig grillet. Den kom sammen med hylleblomstgele som nesten smakte for mye hylleblomst. Men det beste var suppa kokt på kraften av krepsen. Så utrolig god. Det var kanskje det beste jeg fikk på Kontrast, sinnsvakt god.

Ja, dette er bare smør. Vi fikk brød og smør for å få med oss all sausen (takk, det var veldig omtenksomt) og smøret var pisket med grisefett. Det er sånt som gleder smaksløkene.

Neste rett var hvit asparges med rogneblader. Den var lett og elegant og det var ordentlig morsomt å spise blader plukket i veikanten.

Aspargesen fikk også følge av øl og for en gangs skyld passet de perfekt sammen. Så passende smaksprofiler, utrolig godt gjort av Kontrast.

Den neste retten var den absolutt beste. Kveite som var perfekt, skinn som var perfekt sprøtt og den gikk så utrolig bra med østerssopp og kyllingkraftsaus og grønne planter. Bare orgasmer i munnen.

Plutselig var fisken over og vi gikk over til kjøttet. Den første var lam. Den var nesten så mild at den ikke smakte nok lam, men det var ekstra morsomt å spise bjørkeskudd til middag.

Så kom svinet. Det kom tradisjonelt med gulrot, men litt mindre tradisjonelt med ristet høy. Det smakte gulaks, om du lurer 😉

Rucha hadde det også fint, selv om ting begynte å ta tid på slutten så hun måtte løpe for å rekke bussen.

Men først hadde vi ost og dessert. Dessverre var de ikke like innovative som vi hadde ønsket. Men frossen, revet Kraftkar var ikke dumt.

Som dere ser var det mange likheter mellom de tre siste rettene, men denne var klassisk dessert-god. Den var frisk i midten, kremete og med sjokoladestrø på toppen. Det er noe forfriskende med å bli servert i granitt, forresten.

Siste dessert var enda en kald, hvit klump, men denne gangen med en deilig kake-ting og krumkakepynt. Og lav! Så morsomt å få lav til middag. Men tror faktisk det kanskje var reinlav denne gangen, i motsetning til på Maaemo der det var kvitkrull…

Til slutt fikk vi to små biter, en fransk nougat (som dessverre bare er passe godt) og en frossen, sjokoladetrukket kremsnack med anis i som var som en fænsi versjon av båtis.

Etter ti retter, deilig mat og vin var vi alle fornøyde, selv om sørvisen var litt treig på slutten. Men ettersom de tre siste rettene smakte veldig likt, blir det ikke toppkarakter denne gangen. Maaemo ga oss mer opplevelse og Stadtholdergården bedre sørvis, men det var en god kveld.

English: we went to Kontrast and the food was amazing although dessert wasn’t their best.