From Inga

For those of you who don’t know it, there are to world wide scout organisations in the world. One is for the scout movement (WOSM) and one is for the girl scouts and guides (WAGGGS). Together they represent 40 millions scouts and guides in the world. Even though the two organisations started with the same initiative from Lord Baden-Powell their work is aimed at different goals. This thing is something WAGGGS could have made, a poster to remind you that there is so much yet to do for young women in the world. That even though Norway and Europe are reasonably well off, we, as in the world, are not.

This is not the responsibility of the government or the employers only. We, the young women, have to take action and take part. To stand up for ourselves. To believe that we can do it. And to help each other. The best way to help other young women is to show them that it is possible by your own example. Do it!

Gutter i skjørt

“Jeg kjenner en gutt som ville ha uggs. Han fikk ikke lov av foreldrene sine, fordi det var et jenteplagg,” er et sitat fra denne artikkelen i Aftenposten om hvordan likestilling ikke bare er at jenter skal få gjøre som de vil, men at gutter skal få gjøre det også. Det er en gaske ung forfatter på artikkelen, men jeg synes hun har et viktig poeng.

Tidligere har jeg alltid syntes det har vært litt dumt at jeg ble jente. Det er mange ting som er upraktisk ved å være jente og jeg har alltid syntes at guttene har sluppet billig unna. Er det noe jeg helt klart kunne klart meg uten, så var det å stadig være en atomreaktor av hormoner, på nippet til å sprenge. Gutter aner ikke hvor slitsomt det er å ikke styre humøret sitt selv.

Men etter har jeg funnet ut at det er noen andre felt der det helt klart er enklest å være jente. Jenter kan nemlig være hvem de vil. Hva de vil. Gutter må være gutter. Etter 100 år kan jenter (i min kultur i hvert fall), gå i bukse, gå i svart og gå uten hodeplagg. Jenter kan gå i dress, klumpete sko, uten sminke og ha kort hår. Gutter får nesten ikke lov til å gjøre noe som helst før de blir skjelt ut. Jeg har en myriade av venninner som nekter kjærestene sine å ha på seg rosa klær. Som om farge er viktig. De går jo i blått hele tiden. Gutter kan ikke har på seg kjole, på noe som helst tidspunkt. De kan ikke sminke seg for å få jevnere hudfarge eller mer definerte øyne. Det er nesten ikke akseptabelt å farge håret eller gå i solarium og du kan i hvert fall ikke ha høye hæler (om ikke det er cowboy boots, da).

Jeg vet ikke om det er jentene eller andre gutter som er de strengeste dommerne mot gutter som krysser tradisjonelle grenser for bekledning og utseende, men jeg vet i hvert fall at vi jenter skylder guttene som prøver et klapp på skulderen og en støttende kommentar. Vi har kommet så langt, da skal vi ikke stå i veien for gutter som gjør som de vil.

Som jeg pleier å si: “Vi er ikke helt likestilte før gutter kan gå i rosa kjoler.”

Lille frøken

Jeg er en liten jente med mye meninger. Jeg sier det jeg mener og stiller spørsmål når det er ting jeg ikke forstår. Dette gjør at jeg  stiller spørsmål ved hvordan ting blir gjort og det hender titt og ofte at andre synes jeg er litt “oppesen” og masete. Og det hender ikke så rent sjelden at andre tiltaler meg som “lille frøken”. Det er mange måter man kan si “lille frøken” på, både med kjærlighet og omtanke i stemmen og som en irettesettende forelder eller lærer. Og det er den siste jeg ikke liker.

Problemet er ikke at folk er uenige med meg eller synes at jeg er vanskelig, men at de føler de har rett til å irettesette meg som om de er den voksne og jeg er barnet. I mange sammenhenger er jeg betraktelig yngre enn dem, gjerne like gammel som barna deres, men i de fora der vi møtes så er vi likeverdige. Det kan være generalforsamling eller styremøte eller noe annet, men vi er der begge to fordi vi har riktig kompetanse. Og da føles det nedverdigende å “bli satt på plass”.

Nå som jeg har fått noen år på baken i politikken og i hvert fall har runda 20 (nærmer meg til og med 25 nå), så har jeg begynt å smelle tilbake. Enten si at jeg ikke er spesielt liten, at størrelsen min ikke har noe med saken å gjøre eller høre med dem om jeg kan kalle dem “gamle mannen” tilbake. Ofte får jeg et overrasket blikk tilbake, som om de er overrasket over at jeg blir fornærmet. Godt mulig de er det, at de ikke tenker på at jeg tar det som en fornærmelse, men det er det.

Om du ikke er oppriktig glad i jenta, ikke si “lille frøken”. Ikke si “frøken” heller for den del. Uansett samtalepartner skal du ikke referere til personens kjønn, alder eller noe annet. Det har ingenting med samtaleemnet eller argumentasjonen å gjøre. For noen uker siden av det en diskurs i nettavisene:

Linn Pilskog, Ungdomssekretær Fellesforbundet har skrevet en kronikk i Dagbladet om ned latende tale eller grad to av diskriminering. Etter det har kulturminister Anniken Hiutfeldt skrevet mer om hersketeknikker og hvordan man gjør noe med dem. Arve Bakke har skrevet en kronikk fra et fagforeningssynspunkt (han er forbundsleder i Fellesforbundet) om hvordan det er ekstra dobbeltmoralsk at fagforeningen buer ut en saklig politiker i en av deres kampsaker. At selv om de (politikeren og fagforbundet) er uenige, så får man ikke gode argumenter fra politikerne om man selv buer og glemmer folkeskikken hjemme.

Det var godt på et vis, å se at alle organisasjoner med stort aldersspenn har de samme problemene. Og problemet er egentlig ikke hvor unge damene er, men hvor gamle mennene er.

Recicl’arte HT

I found this group on Facebook called Recicl’arte HT. They make things out of something else, that is they recycle. Many of the things on their website are just junk. It’s stuff that will just fill your living room or garden, but there were some jewels.

A scarf made out of an old t-shirt

Old jam jars as picture frames

Shelf from IKEA

I want this! From champagne bottles I have partaken in emptying of course…

A fresh take on winebottle-as-candle holder

Sports meet picture frame

 

I wonder if I’ll ever have enough spare time to do all the other things I want so I manage to do things like this as well…

Matte er best!

Dere må se denne TED videoen. Den er med magiske Dan som er mattelærer og engasjert i å frelse elevene sine til å bli matteelskere. Han har veldig mange gode poenger og jeg kjenner at jeg ble veldig glad. Nå må jeg bare få alle menneskene jeg kjenner som kanskje muligens kunne tenke seg å undervise i matte eller andre realfag med liknende problemer til å undervise på dette viset her 🙂

Så altså, går du med en liten mattelærer i magen? Se videoen hans. Er du faktisk mattelærer? Sjekk ut bloggen hans, han har mye bra undervisningsmateriell. Og er du en person som er glad i dingser, så bruker han mye teknologiske nyvinninger i undervisningen sin. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt en sånn mattelærer. Jeg hadde en sånn biologilærer og se hva som hendte med meg…

PS: jeg har endelig et første forslag til hva masteroppgaven min skal hete og skal presentere en poster (kjempestor plakat med resultatene mine fra masteren) i begynnelsen av mars. Thohei! Nå går det framover dere.

News flash

Mitt nyhetsbilde akkurat nå er ikke så innmari rosenrødt. Ikke at jeg er trist og lei for at verden tydeligvis ikke er et så innmari bra sted (kanskje jeg burde vært det?), men det er mye som skjer der ute som jeg synes man bør få med seg og gjøre seg noen tanker om.

Først ut er en dame hos VG som har vært ute og vandret i Oslo i niquab. Det er noe å tenke på både hvilke reaksjoner hun får og hvilke tanker hun gjør seg selv rundt dette. Tarapi gjør seg også noen tanker rundt dette. Hun trekker det over til facebook og hva facebook synes er greit (lettekledde damer) og ikke greit (lettkledde menn). Som jo både er festlig og litt trist på en gang.

Så er det Hellas. Stakar Hellas tenker jeg. Og så vet jeg at “stakar” kanskje ikke er riktig reaksjon for en med høyere utdanning slik som jeg, men så vet jeg ikke så mye om saken heller. Men denne artikkelen handler streng tatt om at grekerne holder på å bli så skrekkelig fattige at det er en merkbar økning i antall barn som blir forlatt av foreldrene sine. Jeg vet ikke om det er vanlig at fattige folk gir bort barna sine til institusjoner når de mener de ikke kan forsørge dem lenger, eller om dette egentlig handler om at moderne mennesker begynner å tro at man kan gi tilbake barn man ikke vil ha. Det er nemlig et økende problem for adopsjonsbyråer at foreldre som har adoptert vil levere tilbake barna sine…

På et vis mindre alvorlig er denne kronikken om toleranse og vitenskap. Kronikkforfatteren skriver om om lærere må tro på det de underviser. Aktualiteten her ligger i at det er mange religiøse mennesker som ikke mener evolusjonsteorien er riktig (jeg nekter å skrive at de ikke tror på evolusjonsteorien. Man kan ikke tro eller ikke tro på den, man kan være enig eller ikke. Det er en vitenskapelig teori på linje med gravitasjonsteorien. Hvor mange har noen gang spurt deg om du tror på gravitasjonsteorien?), men som underviser i den på skolen. Bør man ansatte en kreasjonist som naturfaglærer? Hvordan forholder vi i vårt veldig vitenskapsforelskede samfunn til alle de som kommer til oss som betviler fundamentale deler av vitenskapen? Det er en debatt som er vanskelig og vrang (og som jeg skjelden gidder å komme borti, det er bare for mange idioter i kommentarfeltene rundt på internett), men det var en åkei kronikk 🙂

Til slutt er det en liten triviell gladsak om en skuespiller som holder til her på Trøndelag teater (og som jeg derfor har sett oftere enn en del av vennene mine det siste året), som visstnok skal spille i film med Will Smith. Jeg synes det er hyggelig at Trøndelag ikke er så langt unna resten av verden som det innimellom virker…

Dear customer

you thought I didn’t really notice. But I did. I wanted to high-five you.
Yesterday I had a pair of brothers in my store. One was maybe between 15-17. He was a wrestler at the local high school. Kind of tall, stocky and handsome. He had a younger brother, who was maybe about 10-12 years old. The only way to describe him was scrawny, neat, and very clean for a boy his age. They were talking about finding a game for the younger one, and he was absolutely insisting it be one with a female character. I don’t know how many of y’all play games, but that isn’t exactly easy. Eventually, I helped the brothers pick a game called Mirror’s Edge. The youngest was pretty excited about the game, and then he specifically asked me.. “Do you have any girl color controllers?” I directed him to the only colored controllers we have which includes pink and purple ones. He grabbed the purple one, and informed me purple was his FAVORITE.

The boys had been taking awhile, so their father eventually comes in. He see’s the game, and the controller, and starts in on the youngest about how he needs to pick something different. Something more manly. Something with guns and fighting, and certainly not a purple controller. He tries to convince him to get the new Zombie game “Dead Island.” and the little boy just stands there repeating “Dad, this is what I want, ok?” Eventually it turns into a full blown argument complete with Dad threatening to whoop his son if he doesn’t choose different items.

That’s when big brother stepped in. He said to his Dad “It’s my money, it’s my gift to him, if it’s what he wants I’m getting it for him, and if your going to hit anyone for it, it’s going to be me.” Dad just gives his oldest son a strong stern stare down, and then leaves the store. Little brother is crying quietly, I walk over and ruffle his hair (yes this happened all in front of me.) I say “I’m a girl, and I like the color blue, and I like shooting games. There’s nothing wrong with what you like. Even if it’s different than what people think you should.” I smile, he smiles back (my heart melts!) Big brother then leans down, kisses little brother on the head, and says “Don’t worry dude.” They check out and leave, and all I can think is how awesome big brother is, how sweet little brother is, and how Dad ought to be ashamed for trying to make his son any other way.

 Text

Grooming kids

Ok, so the blogging has been a bit low lately, but I think it might help with the holidays entering my shedule. I’m not a person who think everybody should be an entrepreneur, but I liked this talk on how you can groom kids into being entrepreneurs. Not like you’re pushing them, only that you aknowledge that people have different assets and different talents that they can develop.

I think the quote I liked the best from the talk was that in our society we make children work with the things they are bad at, and not the things they are really good at. Interesting thought. I think it is all about encouragement and knowing the people you are dealing with, especially if they are 8 years old.

Porn vs love

Suddenly there was a lot of thinking going on here on the blog. I blame short and quiet days and exams. This clip is a wonderful mouthful about porn, young people, social media and attitudes towards sex and what’s normal. She is a really good speaker so you should definitely see the video.

Here it is, Make love not porn by Cindy Gallop,

She has a site called makelovenotporn.com with pages like this one with porn world vs. normal world and sell t-shirts with prints like this one on them:

I’m not sure I think this will become as big a problem as she thinks, but I still think it is an interesting problem and something that we need to think about. At least porn needs to be something you are allowed to talk about. That’s a good first step.

Fattigdom

Norge er et godt land å bo i. Alle er enige om det. Norge har et godt velferdssystem. Alle er enige om det også. Allikevel finnes det mange fattige mennesker i Norge. Jeg kom over denne artikkelen her i Aftenposten som handler om nettopp de fattige i Oslo.

Da jeg leste denne artikkelen fikk den meg til å tenke på mange ting. Jeg blir trist fordi folk er fattige og må få mat og annen hjelp. Og så blir jeg trist fordi det er en ripe i lakken til Oslo og til landet mitt. Og så lurer jeg på hvorfor folk er fattige. Jeg tror jo at vi har velferdsordninger som skal kunne fange opp alle. Er det menneskene eller velferdsordningene som ikke passer inn? Får de ikke lov til å være med? Er de ikke norske statsborgere – er min neste tanke? Har de immigrert for å få jobb, men ikke fått det? I artikkelen så sier alle de som deler ut mat at antall mennesker man hjelper har økt dramatisk bare på to-tre år. Hva kan har skjedd på to-tre år? Jeg trodde den økonomiske krisen ikke hadde truffet Norge så hardt? Kanskje de fleste i køene virkelig ikke er norske statsborgere?

Det er så mange tanker som går gjennom hodet mitt når jeg leser en slik artikkel. Det er så mange ting jeg ikke vet, det er så mange spørsmål jeg stiller meg. Jeg ønsker meg tall og statistikk så jeg slipper å gjøre meg opp en mening om dette basert på ingenting. Jeg vet jo at de assosiasjonene jeg får når jeg leser og de tankene som dukker opp også er basert på alt det jeg leser i aviser og hører hver dag. Jeg skulle ønske jeg kunne fått noen tall, så kunne jeg sagt at meningene mine ikke bare er fordommer, men basert på noe ordentlig.

Jette

Jeg leste denne artikkelen på Dagbladet.no og må innrømme at jeg ble litt sjokkert over tingene Mostue sier. Og før jeg rakk å skrive eller tenke noe mer om det så leste jeg dette innlegget av Jette F. Christensen. Alt jeg kan si er “Takk, Jette.” Her kommer et lite sitat fra debattinnlegget hennes:

“Mostue sier hun blir dårlig av norsk likestilling. Hun sier den har gått altfor langt. Da må jeg spørre henne, hva er det Mostue mener har gått for langt? Er det at kvinner fortsatt tjener mindre enn menn eksempel på likestilling som har gått for langt? Er det at kvinner eier mindre, får færre professorstillinger, har mer ansvar hjemme og vanskeligere for å bli ansatt eksempler på likestilling som har gått for langt?  Jeg er ikke ferdig å gå. Jeg skal ikke gå for langt, men jeg skal gå til jeg er fremme. Mostuen trenger ikke være med, men jeg skulle ønske hun sluttet å stå i veien.”

Jette F. Christensen 20. oktober  kl. 16:11

Wall street

Just wanted to get you qurious

 

 

 

 

 

 

Did you vote the last time you had the chance? Do you make your mind up when people ask you to? Do you take part in your society? Do you know the faces of your neighbours? Or your local politicians?

Maybe you should.

Time management

I would really like to be able to write wonderful blog post about my latest fandom, but I feel like I don’t know enough about it to really inspire the world the way I would like. But I will try.

Facts:

– I am very busy and since I was 14I have needed a journal to keep my appointments.

– I love making lists and to organize my life.

– I can’t remember a thing, mostly because if I tried, my head would explode from strain.

– I can’t really live without the internet and would die of e-mail overload with a weeks absence during a work week.

– I have 7 e-mail addresses and 5 are in frequent use.

– I strive to be ever more effective.

– I follow 42 different blogs, internet comics and news devices (right now). (My newest is this wonderful Indian girl.)

Result:

– I have given my life to Google. I not only have two e-mail addresses with Google, but my previous blog was also with Google (blogspot).

– I have stopped using an organizer in paper, I now use Google calendar and a notebook from Moleskine to get me through the day.

– I read all my blogs and things in Google reader.

– I have started using producteev to manage my endless to do list. It is especially neat because you can share tasks with others (so my boyfriend and I give each other tasks without asking now…) and with your Gcal. So I can put my to do’s in my list with producteev and they are automatically in my calendar as well. I love it. All of this is also super easy for anyone with a smart phone, but as long as my own phone is still dumb, I only use it with my computer.

– I of course use Google docs to share documents with others and have had numerous meetings on Skype + G docs. It is a wonderful tool, really. Working with others in the same document in real time, beautiful.

Not willing to give your life to Google just yet? I highly recommend it 🙂 And as a disclaimer, I would never have started with half of this, had it not been for Erik. I love my new cyberspace life <3

Abonnent

Jeg abonnerer ikke på aviser, for jeg rekker ikke å lese på dem. Jeg abonnerer ikke på tegneserier for de koster masse penger (og nå snikleser jeg Erik sine i stedet for). Jeg abonnerer ikke på Britisk Vogue fordi jeg ikke får lov fordi jeg er i Norge. Jeg abonnerer ikke på nyhetsbrev for det tar så lang tid å lese og jeg har ikke penger å bruke uansett. Men nå har jeg på sett og vis skaffet meg teaterabonnement. Korleis? Teaterkortet hos Trøndelag teater 🙂

Det er et faktisk klippekort som gir meg rabatter på alle husoppsetningene til teateret. Skal det lønne seg må man på minimum tre oppsetninger, men da jeg kjøpte det var det kampanjepris, så jeg tror jeg bare trenger å gå på to før jeg har spart inn kortet. Jeg var på Trøndelag teater to ganger bare etter juleferien forrige skoleår, så jeg tror det skal gå veldig bra. Jeg gleder meg til å ha teaterklippekort og å føle meg som en ekte kultursnobb. Er det noe jeg savner så er det et ordentlig kulturtilbud. Det er høy kvalitet på det som skjer i Trondheim, men det er for lite som skjer. Det er for lite variasjon. Med teaterklippekort håper jeg å gjøre noe med teatersavnet.

Nå håper jeg bare at jeg kan flytte til Oslo neste år og få klippekort i Opearen. Det hadde vært fint, det.

A song of ice and fire

I have mentioned that I read A game of thrones earlier, and book worm as I am, I got hooked. And when the friend I borrowed the book from couldn’t lend me the next one (and the public library didn’t have the series) I had to buy it myself. Lucky enough for me, the first four books of the series A song of ice and fire cost me just under 200NOK. Dead cheap! And they only took three days to deliver, so now the first four of these are residing in my book shelf and I am reading Shantaram at the office and A clash of kings at home.

I don’t think I want to try the TV series before I have read all the books, just so the pictures don’t ruin my reading experience. But I probably need to check out the series afterwords.

It looks like I’ll be able to finish my lab work in time, hopefully this week. And then a quiet life of solo work and social life with myself awaits.