Jeg har akkurat oppdaget en blogg jeg burde funnet for lenge siden, nemlig Magnhilds antiblogg. Om du skummer litt raskt gjennom bloggen hennes kan det virke som om hun bare syter og klager, men jeg synes hun tar tak i mange spennende temaer og skriver akkurat passe langt og akkurat passe fra levra. Jeg har faktisk tenkt til å gå så langt som å anbefale noen spesifike blogginnlegg hun har skrevet denne høsten, som jeg synes dere der ute bør lese, om dere ikke har gjort det allerede.

Den første er om hvor lett det er å være homofil og fotballspiller samtidig. Hun tar opp hvordan Norges Fotballforbund har fått skryt for at holdningskampanjen deres for homofili i fotballen har hatt gode resultater, men at det er besnærende hvordan det bare er fotballspillere på lavere nivå som er åpent homofile. For gutta som tjener mye penger på fotball og som er en del av det store pengesirkuset er det tydeligvis ikke like greit å være homo. Gode poenger og vel verdt å lese.

De to neste er om hvordan det er å være en bunnsolid skattebetaler enten fordi du faktisk ikke tar fri i høstferien eller fordi du verken er syk eller gravid i november. Og at du derfor er alene igjen på jobben og må gjøre all jobben til alle andre, fordi det forventes at du “tar i et tak”. Jeg synes begge innleggende hadde mange poenger som var pent satt på spissen, spesielt med tanke på den økonomiske krisen Norge vil havne i om 60 år, når det er innbetalt for lite skatt og utbetalt for mye støtte og man i tillegg har for få voksne folk i arbeid sammenliknet med folk utenfor arbeid.

Så skrev hun et alvorlig, ryddig og ordentlig innlegg om Øygard-saken og om hvordan det handler om alle voksne menneskers ansvar for barn, uansett hvordan utfallet av saken blir. Hun skriver mange tankene jeg selv har hatt, bare mye bedre formulert enn jeg hadde fått til. Hun skriver om hvordan en jente på mellom 14 og 16 år har blitt tolerert som følget til en ordfører i offisielle sammenhenger, en jente han ikke har hatt noe juridisk forhold til og som har hatt et vaklende familieliv. Det er hårreisende at alle disse voksne menneskene mener de ikke hadde noe ansvar for å si ifra og stille kritiske spørsmål.

Til slutt et kort innlegg om skjult forskjellsbehandling av kvinner og menn, som både kvinner og menn gjør. Magnhild er irritert over hvordan mange bruker ordet “tøff” om jenter som mestrer sin hverdag. Jenter som får til å ha både fulltidsjobb og barn er ikke tøffe, mener hun, de bare får til livet. Som alle andre. At du er ekstra tøff om du får det til, sier noe om forventningene vi har til jenter. Og det er jeg helt enig med henne i. Du er ikke ekstra tøff fordi du tar en lederposisjon, i hvert fall ikke når du faktisk er kvalifisert til jobben. Du gjør bare det man kan forvente av deg.

Jeg anbefaler dere å lese litt på bloggen hennes. Jeg merker selv at det er mange startpunkter for gode diskusjoner her.

Jeg følger bloggen til Marit Elisebet Totland der hun skriver mye om hvordan det er å være uføretrygdet i Norge. Det er et veldig spennende perspektiv på en sak jeg kan lite om og som mange klager mye over. Jeg synes spesielt hennes siste innlegg om uføre etter å ha lest siste statsbudsjett var interessant lesning.

Færre uføre enn før