A day in the office

Since Monday was spent in Oslo, this Saturday is spent at the office. Today I’m reading articles and slowly starting to write my introduction. Today’s goal is to get something to my professor at the end of the day. And them I’m going to a party to celebrate New Years all over again. So champagne and a nice dress will be the course of the evening 🙂

Maybe I’ll even manage an outfit pic? Time will tell. Happy weekend!

Innflytting – igjen

image

Se! Ny kommode! Egentlig er det to stykker. Etter flere timer på IKEA en lørdag formiddag bestemte vi oss til slutt for at vi skulle kjøpe kommode og at vi skulle kjøpe to mellomstore i stedet for en stor en. Vi har nå blitt en del av den store Malm-familien… til høyre er den gamle kommoden som vi fant på loftet.

Det eneste som gjenstår på rommet nå er å henge opp klesknagger, gi klær til Fretex og pakke ut smykkene mine og sminken min. Jo, og så må vi bestemme hvor vi skal ha bildene og henge opp speilet.

Til helga skal jeg være hjemme alene i den nye hybelen for første gang. Det blir spennende.

Maskot

🙂 disse to fikk sitte på med søppelbilen i dag morges. Jeg knipset dem rett utenfor museet.

image

Jeg merker veldig godt at jeg har savnet å ha et lite kompaktkamera i veska. Det er deilig å ha noe jeg kan knipse med igjen.

New phone

🙂 this is my first post from my three day old phone. I have to admit that I am very mutch in love with it. From now on there will be outfit posts again and common picture happiness. Hurray!

Streit liv

Jeg føler meg så streit om dagen. Denne uka har gått skrekkelig fort av gårde og hva har jeg gjort? Vært på kontoret på dagen og (til slutt) kommet meg igang med masterarbeidet etter ferien. Og på kveldene har jeg pakket ut mer etter flyttingen, vært på møte i Oslo, spist middag med Pia, vært på skitur og spist middag med Erik og Ruben og vært hjemme og pakket ut litt til. I dag er en lørdag uten planer og i morgen blir det ny skitur (og Oslotur).

Det kjennes som verdens streiteste liv. Være på kontoret hele dagen, gå hjem og spise middag og så være hjemme eller trene. Og neste uke skal jeg gjøre akkurat det samme. Det rare er at jeg trives veldig godt med det. Det er veldig deilig å vite at jeg ikke skal noe annet enn å dra hjem, spise god mat med Erik og rydde. Det begynner å bli ordentlig bra hjemme og jeg er veldig fornøyd med at jeg flytta.

Vi driver så smått og planlegger konserter og teaterstykker vi vil se framover også. Det blir bra 🙂 Vi skal på studentkveld på Trøndelag teater om en ukes tid og se Arturo Ui. Gleder meg til det 🙂

Livet er bra. Treningsrutinen er snart tilbake og jeg har (forhåpentligvis) snart tatt igjen alt jeg skulle ha gjort før jul…

Off to Oslo, again

In two hours I will be on my way to Oslo, again. The first meeting of the year. We have lots to discuss, as per usual, and I am reasonably prepared. I have promised myself less travelling this semester and I hope that I will manage to keep my promise.

Now I just hope that the weather is better in Oslo than here…

PS: we have started to see the floor in the apartment now and have the world’s most organized store room in the attic. Go us!

Samboerskapet

Alt er flyttet. En imponerende mengde ting har flyttet 500 meter, ned to etasjer og opp fem. Alt jeg eier unntatt klær, sko og to bokhyller står nå på tørkeloftet og venter på at det skal bli sommer og at jeg må flytte ut igjen. Det blir spennende å se hvor alt sammen skal da. Ikke vet jeg.

Det er godt å være tilbake i vanlig-livet igjen. Som vanlig inneholder det en Oslotur midt i uka og veldig mange sakspapirer. Men først skal jeg kjøpe ny telefon. Jeg gleder meg 🙂

New year, new beginning?

Christmas was great. I got to spend time with my family and friends. I was sick (but I always am) and got better. I didn’t excercise that much, but I got some fresh air. I am definitely grown up now, because the gift season has passed in my life. But I got a wonderful dress from Erik and the world’s best mittens from Tone. So I am more than pleased.

I am now back in Trondheim and the first three days here will pass in a frenzy of moving. Already today we have cleaned out 3m * 4m to have someplace to store all the stuff I won’t need in the apartment with Erik. So now I just have to pack the rest of my belongings into boxes (and in the process decide what I will need the next 6 months). Tomorrow we will move everything over to the new apartment and Sunday is cleaning and unpacking.

There were some things I should have done this holiday, but my brain just swithed off when I left Trondheim. But Monday is a new beginning. Until May 15th (4 months) I will spend long days in the office, work out 2-3 times a week, have dinner with friends and go to the theatre and concerts. The weekends will truly be free time, but the work days will therefore have to be very productive. Super structured life – here I come. There will be some Komité Speiding, but little. There will be some ARK, but nothing else.

This is it, now I have to show that I can do this.

Wish list

Since all the peope I know already have bought me something for Christmas (dad being the only one asking me what I wanted for Christmas), I thought I could put my list out here. Just so you see what kind of person I am.

– new running shoes

– fancy cross country skis and new boots

– (smart) phone

– MacBook Air

– trip at a museum with a trip to a coffee shop afterwards

I realize tha tmy ski fancies follows my boyfriends and I wonder if this is my “egg” from Running Bride. But I think this will be a better investment. New phone and new computer is a definite must and I will have to buy it myself soon. I think that is how you realise that you are grown up – you could just buy everything yourself.

Oh, well, I still have three more days to wonder what I’ll get for Chistmas. I think I’m already at eight year old-level.

:)

Det ble en bra dag. En ordentlig bra dag. Jeg har fylt enda en banankasse, jeg har ryddet i skjerf og belter (og kastet ut en del plasttull), jeg har kastet en gammel termos, en vinglete kjøkkenvekt og et vaffeljern som flasset. Jeg har ryddet ut alt tullet jeg har hatt på badet.

Det eneste jeg tar med meg inn på kjøkkenet i K35 er:

6 cocktailglass, en tekanne i svart og gull, tresleiver, min Sabatier trancherkniv og en stavmikser. Og kanskje en springform og plastbokser (med lokk!) om de vil ha dem.

Jeg har vært på deilig julelønsj hos Magni i dag også. Jeg kjenner ikke så mange babyer, men i dag ble jeg kjent med Annika. Hun er 5 uker gammel og likte seg veldig godt i armene mine. Det er rart hvor glad man blir i dem som sovner i armene dine. En endeløs tillit man ikke kan la være å bli sjarmert av.

Etter å ha pakket og pakket har jeg en bag med treningstøy, skitøy og julegaver. Så har jeg en stor sekk med en kjempestor pels, klær, pensko, mer julegave og bøker. I tillegg skal jeg bære rundt på kameraveske, veske og en pose med julegaver fra Sindre til Astrid. Det er derfor jeg nå har bestilt drosje til i morgen tidlig…

Årets mest vågale pakking er at jeg har med fem toalettartikler hjem (satser på ferdig utstyrt hus på Bekkestua) og at datamaskinen blir igjen i Trondheim. Det står jo tross alt tre stykker hjemme. Om jeg bare får ny datamaskin, så blir den ikke så tung å trekke rundt (jeg vil ha en MacBook Air!) og da blir den nok med over alt også.

Ellers har jeg bare vært misunnelig på Erik som er i Göteborg og gledet meg til at jula skal starte på ordentlig. Når jeg kommer tilbake har jeg fire dager på å komme meg ut av hybelen. Ønsk meg lykke til.

Greitt!

Jeg hadde tenkt til å være flink både i dag og i morgen, men etter å ha prøvd meg på kontoret i dag har jeg kommet fram til at det ikke blir noe av. Fra og med nå ha jeg juleferie. Jeg har noen bøker jeg skal lese og noen sider å skrive, men ikke noe alvorlig. Det ble bare ikke mer før jul.

Så får jeg heller bruke tiden min på å pakke sammen alle tingene mine, så flyttingen når jeg kommer tilbake går raskt og smertefritt. Først må jeg finne ut hva jeg ikke trenger og som skal rett på loftet. Og så må jeg finne ut hva jeg skal ta med meg hjem til jul. Resten skal pakkes og gjøres klart til  raskt kunne pakkes opp og brukes etter jul. Det er nesten bare klærne (og skoene) mine som skal bli med, resten skal lagres.

Men juleferie. Jeg reiser sørover på mandag. Så stopper jeg på Hamar for å besøke morfar. Vi skal spise rakfisk og kose oss. Resten av uka skal jeg henge med familien, se venner, være med Erik og se på bunad og antageligvis bære ved/måke snø og annet slikt som man må gjøre med eget hus. Jeg gleder meg masse til jul i år. Og så er jeg spent på hvordan det blir å være hjemme alene i romjula. Jeg tror det skal bli ordentlig bra.

Dette blir siste runden jeg pakker på lenge. Ikke noe mer pendling over Elgesetergate, ikke på langt nær så mye reising som i høst. En gang til skal alt pakkes ned og opp og så skal alt være der det er lenge. Det blir ypperlig.

PS: Jeg tar med meg mer treningstøy enn pentøy hjem til jul. Her skal vaner vendes og bukser kommes inn i igjen. Kjohei.

Heisann!

Jada, lever og greier. Eksamen på mandag gikk bra. Tror jeg skal klare å få bedre karakter enn sist. Ellers jobber jeg med masteroppgave og er støttekontakt for min kjære som skal levere prosjektoppgaven sin i morgen. Oppgaver altså, slitsomme greier.

Jeg mangler to julegaver og har en hybel jeg skal pakke i kasser, samt tre uker med klær som skal ned i min lille ryggsekk, men ellers har jeg lite å gjøre for tiden. Det er nesten litt godt å ikke ha noe sosialliv, så jeg rekker å puste før det setter igang på ordentlig i neste uke.

Jeg gleder meg til jul. Jeg gleder meg til å reise hjem. Jeg gleder meg til å se alle vennene mine igjen. Jeg gleder meg til å bo alene med Erik i det store huset til foreldrene mine i romjula og bare skulle være sosial. Jeg gleder meg til å feire nyttårsaften alene med Erik midt på fjellet med champagne og peisild.

Dette semesteret endte opp veldig bra, full pott på semestermålene mine og jeg er for en gangs skyld ikke fullstendig utslitt når semesteret går mot slutten. Jeg begynner å bli klar for siste innspurt i masteroppgaven og for resten av livet. Resten Av Livet.

I går lagde vi plan for hvordan hybelen skal se ut. Hvilke møbler vi virkelig trenger og hvor de viktigste skal stå. Prøvde å finne plass på loftet til alle tingene mine som nå går inn i permanent banankassetilværelse. Jeg holder på å gjøre meg klar for å bli midlertidig ansatt og ikke ha fast bopel noe sted på en stund. Så nå går fagbøker og kjøkkenutstyr og jeg vet ikke hva ned i banankasser for en lenger periode. Hu-hei hvor det går 🙂

Myggstikk

Det blir jo aldri vinter. Det er ikke kaldt engang. Jeg sykler fremdeles til kontoret hver morgen, for det er ikke frost på bakken. Det er jo 24. november, jo! Bli vinter!

Det verste er at jeg fikk myggstikk da jeg var på tur i helga. Tre stykker. Et rett under øyet, et på tommelen og et på håndleddet. Man får ikke myggstikk i slutten av november i Norge, egentlig. Men i høst er tydeligvis alt på hodet. Som om været skal ta igjen for at vi fikk snø kjempetidlig i fjor og at den lå hele høsten og vinteren. Jeg tror jo egentlig ikke på noe kosmisk rettferdighetssystem, men det er nesten så man kan tvile litt i disse tider.

Men så gjør jo været at jeg får gå i støvletter og pene klær hele tiden og at jeg slipper å være så veldig fornuftig i klesveien, og det er jo fint 🙂 Men alt dette høstværet har fått meg til å innse at jeg trenger en sånn her luehatt.

Jeg tviler på at jeg får noe tid til å shoppe når jeg er i London i helga (siden jeg strengt tatt bare skal være rett utenfor London), men det er lov å håpe. Og så blir det taxfree på Gardermoen på vei tilbake, så da blir det nok våteyeliner og kanskje en mørk øyeskygge. Og kanskje noen flasker champagne. Det begynner å bli så fullt i barskapet at det bare er lov å kjøpe sprudle for tiden…

I tørrdokk

Jeg går i tørrdokk. Det er et økonomisk prosjekt og et trivselsprosjekt på en gang. Økonomisk fordi det er dyrt å kjøpe nye klær og mye billigere å beholde de gamle. Og trivsel fordi jeg blir trist av at klær som passet før, men ikke passer lenger.

Jeg har ikke tenkt til å gjøre noe dramatisk, egentlig. Nå har jeg fått til å trene to ganger i uka i nesten hele høst, så planen er å øke til tre ganger i uka, sånn etter hvert. For å få det til må jeg reise mindre og være mer hjemme.

I tillegg har jeg tenkt til å forsyne meg to ganger når jeg spiser, slik at jeg stopper å spise før jeg er stappmett.

Og så skal jeg prøve å slutte med søtsaker. Det blir litt vanskelig, for jeg spiser ikke godteri eller drikker brus. Alle søtsakene jeg får i meg kommer i flytende form (alkohol) eller som kake. Jeg skal ikke slutte med alkohol, men kanskje med fyllekalaser? Og jeg tror jeg først skal komme meg ned på ett kakestykke i uka før jeg prøver meg på ingenting. Men det er framgang det også.

Problemet er jo at det snart er jul. Jul er dumt fordi jeg da fjerner meg fra det gode trenemiljøet mitt og så handler jo jula bare om mat og å kose seg. Heldigvis tar jeg med meg min personlige trener hjem til jul, så jeg håper det skal gå bra.

Jeg vet at det kommer til å ta meg et år, helt sikkert, å merke noen forskjell, men sånn får det bare være. Jeg er klar for oppgraderingspakke Flinkis 2.0.

Longing

Look at that elegant sleeve.

I love the contrast between the torn and washed denim and the velour pumps.

What can I say? The colours. How her nails and tights are exactly the same shade of red. The yellow shoes.

This record goes on repeat right now. Do you know Veronica Maggio? I have seen her twice this semester. Me likes.

Keeping my shedule, travelling every weekend, being a good master student and exercising two times a week -> no blogging. I have a couple waiting, though, I just have to write it. I will be back.

Life happened

Ok, so this week has already been a little bit of everything. Last Sunday I parked my car for the winter and I am now all ready for the snow to fall and winter to come. I spent allmost the whole of Sunday driving around Trøndelag, but everything was sorted out in the end. Luckily for me the weather was fantastic, sunny and warm, so I had a good time.

This weekend I am going to Fredrikstad for Toppledermøtet. For once I’ll be staying in a hotel the whole weekend, but staying in a hotel usually means that we well be working 24/7 the whole weekend… Yesterday I had the world’s most productive Skype meeting and I am finally all set for this weekend.

This week is the last week of UKA and I have been/will be working/partying/doing things UKA related most of this week. Two days of work then theatre, concert, beer and parties. It’s hard work being social… Today we’ll have a grand dinner, more champagne and then go see Fucked up.

I don’t know how next week will look, but I’m going to Stavanger that weekend, so it will probably be a short and hectic week. I’m good at both making delicious food and composing outfits, I’m just not that good at remembering to take pictures (I blame Erik). But in a week’s time I (hopefully) have a new (smart) phone and then maybe I can do something about that.

But now I need to get started on this master thesis. Those last details are killing me.

North-West!

This time it is all about Susie of Style Bubble. She is a British fashion blogger situated in London and one of the few who live off her blogging (and related activities).  Susie writes more text thatn I have time to read most times, but her text is very entertaining and she reflects a lot around many aspects of the industry. I really like her. But what I wanted today was to give you this quote of hers:

“This isn’t so much a fashion week quirk as it is a general etiquette thing.  I’ve been doing a few media interviews and people provide FOOOOOOOOD.  A box of cookies, some sweeties and water goes down a treat when they’re about to ask the all-important, ever-unanswerable “Where do you see fashion blogging going?” question (I’m sometimes after tempted to childishly answer with “It’s going NORTH-WEST!”) “

Right now she is in Tokyo for the fashion week there and that is the reason for higher than usual encounters with the media, I guess.

Most times I am a little bit ashamed to tell people that I have a blog. And especially because I also blog about fashion. What we call a pink blogger (rosablogger) in Norway. And as a biologist, as someone working with my masters degree, as an intelligent woman, I should do something else. But I actually like it a lot. The blogging and the fashion. And when people discover i blog about fashion I have the same urge to say that it goes NORTH-WEST!

You know what I mean?

Pappa

– Generasjonen over oss er ikke vant til det i det hele tatt, men de må bare venne seg til det. De var ikke vant til farge-TV og Visa-kort heller.

Sitat fra denne artikkelen om pappapermisjon. Jeg er jo som kjent svært opptatt av likestilling for menn og likte artikkelen ganske godt. Og spesielt dette sitatet om at pappaer tar lang permisjon (dvs lenger enn det som er kvotert til pappaen). Det blir faktisk vanligere og det liker jeg veldig godt.

Jeg ser nemlig ingen grunn til at jenter skal være lenger hjemme med barna enn gutter. Det er bare 6 uker av permisjonstida som er holdt av til jentene og resten av tiden kan fordeles som man vil. Jeg kjenner ikke til noen studier som viser at jenter er flinkere til å passe barn enn gutter, jeg mener det kun har med øvelse å gjøre. Som ung kvinne uten små barn i familien kan jeg ingenting om å passe barn. Akkurat like lite som kjæresten min. Så skulle jeg blitt gravid hadde jeg måttet lære hva jeg skulle gjøre med dette barnet jeg også, akkurat som ham. Og når man stiller likt, hvorfor ikke dele likt?

I artikkelen står det om at pappaene ikke får lov av mammaene til å ta ut mer permisjon. Men hvorfor bestemmer mammaene det, egentlig? Og hvorfor lar pappaene mammaene bestemme? Akkurat det forstår jeg ikke i det hele tatt. Jeg kan forstå at skoleår, økonomisk situasjon, karrieremuligheter eller noe annet kan spille en rolle, men det er ingen som er flinkere til å passe barn basert på kjønn. Det er som å si at gutter er flinkere til å synge bare fordi de er gutter. Her kommer vel kjernen i min kamp for likestilling av menn, de lar damene bestemme over livene sine. Ikke hør på kjæresten din! Det er like mye ditt barn, ditt hus og ditt liv. Penger er bare papir, forholdet til barnet ditt skal merke resten av livet ditt. Det er viktigere at du får tid med barnet ditt enn at dere har råd til ny sofa.

Det blir flere og flere babyer i livet mitt. De er fremdeles perifere, men de kommer nærmere og nærmere. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dem og er fremdeles ikke helt sikker på at det er en god idé å skaffe seg en selv. Men en ting vet jeg, at jeg aldri i verden skal pensjonere meg fra verden i et år og ikke ha noe mer spennende å snakke om enn barnet mitt. Jeg er mer spennende enn barnet mitt. I hvert fall så lenge det er under en meter langt og spiser, sover og bæsjer. Nemlig.