Bursdag med boller på en tirsdag

Posted on 10/03/2017 by Ingeborg

På tirsdag i forrige uke feiret jeg bursdagen min med boller og te (og sprudle). Jeg var egentlig altfor opptatt med å spise boller til å ta bilder, men Erik hjalp meg.

Alle de beste folka kom i bursdagen min og jeg koste meg så utrolig masse. Jeg har ikke ledd så mye på lenge, virkelig. Som dere ser var det ikke bare jeg som hadde det morsomt.

Jeg hadde på meg min aller mest behagelige penkjole og de nye øredobbene fra London. De er store ringer i skilpaddefarge og grønne marmormønstrete nonstoper. De er tunge, men veldig fine. Ved siden av meg ser dere den nye pysjen min.

Det var egentlig veldig fint med en sånn hverdagslig feiring midt i alt det andre. Å bare sitte i sofaen med bra folk og drikke te og snakke om livet. Det var ikke noe mer som skulle skje den kvelden, bare livet.

De to beste folka. Og de to mest travle folka også, tror ikke de har vært i samme rom så mange ganger selv om jeg har kjent dem i ti og tyve år nå.

Folk kom etter hvert og det var veldig hyggelig at Una kom selv om hun hadde vært på jobb til klokka ni. Men alle tirsdager blir bedre av boller og te, aller dager blir egentlig bedre.

Alle de fine vennene mine. Er glad for alle de nye vennene jeg har fått etter at jeg sluttet å studere. Hvem skulle trodd? 🙂

Det var virkelig en ypperlig bursdag. Ingenting slår bestevenner, gjærbakst, te og sprudle på en tirsdag. Jeg hadde det helt nydelig. Dessuten spiste jeg så mye boller at jeg våknet med mageknip neste dag 😉

English: I celebrated my birthday at home with my best friends and enough bolle to last a long time. Best birthday ever.

Kattateateret

Posted on 09/03/2017 by Ingeborg

Endelig har jeg sett Kattateateret! Det er kanskje en rar ting å si, men når man er gift med noen som fant seg selv gjennom Kattateateret, så er det egentlig obligatorisk.

Oslo Katedralskole har teater i stedet for revy fordi en rektor for lenge siden mente at det ikke passet seg med revy på en katedralskole. Nå har de nok teateret fremdeles fordi de liker å være annerledes og fordi teater er morsomt.

Årets forestilling var Det gode mennesket fra Sezuan skrevet av Bertolt Brecht i 1942. Jeg er ikke så veldig bevandret i Brecht, men vet at det er moderne og hipstert og tenketeater, perfekt for Kattateateret altså. Stykket handler om, ja, hva handler det egentlig om? På utsiden handler det om en prostituert (jeg tror poenget er at det er en dame fra de lavere samfunnslag) som er den eneste som vil gi husly til fremmede og som er god i hele Sezuan. Men hun ber aldri om noe i gjengjeld og blir derfor utnyttet. For å overleve finner hun opp en slem fetter som kan være streng, tjene penger og utnytte folk tilbake.

Så egentlig kan man si at stykket handler om godt og ondt, eller om mennesker egentlig kan være gode i en kapitalistisk verden. Og her kommer vi inn på de spennende tingene, så da bør jeg først snakke meg ferdig om Kattateateret. De var flinke, det var velspilt, noen av karakterene var litt i overkant karikerte, men det var tydeligvis meningen fra Brecht sin side. Jeg elsket scenografien og kulissene, de gjorde utrolig mye med lite og fikk det til veldig bra. Stykket går bare en uke, men jeg håper du var smart og fikk sett det.

Så tilbake til Brecht og Det gode mennesket i Sezuan. Da jeg googlet stykket for å stave navnet til Brecht og huske når det var fra, var et av topptreffene dette veldig interessante innlegget om stykket skrevet i 2012 av Nicolai Strøm-Olsen for Minerva. Han skriver om hvordan ingen problematiserer det politiske innholdet i stykkene til Brecht og hans forherligelse av kommunismen. Det var veldig interessant å lese. Jeg skal tenke på det neste gang jeg ser et stykke av Brecht.

English: I finally went to Katta to see Kattateateret and I liked it 🙂

En dag i Thailand – på Tøyen

Posted on 08/03/2017 by Ingeborg

Erik blir 30 år snart, men har allerede fått gaven sin, en dag i Thailand – på Tøyen.

Jeg tok ikke så mange bilder, men brukte mesteparten av tiden på å kose meg i Thailand 🙂 Jeg hadde gått gjennom alt vi likte å gjøre i Thailand og innså at du kan få en fullstendig og fullendt dag i Thailand på Tøyen, så hvorfor dra lenger enn det? Det eneste jeg ikke hadde regnet med var at jeg skulle være frivillig på Victoria dagen før og ikke var hjemme før kl 3:30, men det gikk bra.

Første stopp for dagen var thaimassasje! Vi hadde funnet et tilbud på nettet på massasje og det måtte vi selvfølgelig ta. Det er ikke rart at det koster mye for massasje i Norge, men det er allikevel for dyrt til at man kan gjøre det hele tiden. Vi var på Phaiwan Thai massasje og de var flinke, men hadde rot i systemet sitt, så det var en blandet opplevelse.

Massasjen tok litt lenger tid enn vi hadde trodd, så vi måtte stoppe for lønsj før neste punkt på lista. Vi hadde verdens beste lønsj på Grådi, anbefales! Jeg skal helt klart tilbake dit, så mye deilig mat.

Neste punkt på programmet var Tøyenbadet! Man må jo bade når man later som man er i syden. Vi kjøpte skliepass så vi kunne leke i sklia og det var skikkelig morro og kjøre rundt og rundt sammen med alle barna.

Etter å ha blitt knadd og badet var det på tide å sole seg! Vi gikk til Brun og Blid på Hasle torg og fikk 20 minutter med varme. Det er så utrolig deilig å bli gjennomvarm midt på vinteren, jeg tror jeg skal ta sol oftere.

Til slutt lagde vi en thai curry til middag, som seg hør og bør. Noe av det beste med Thailand er jo maten. Så mye deilig på menyen.

Alt i alt må jeg si at gaven var veldig vellykket og at vi begge koste oss på endagersferien vår. Jeg tror kanskje vi skal gjøre det igjen en dag.

English: I gave Erik “a day in Thailand” for his 30th birthday and we did it all here at home.

Sidsel Paaske på Museet for samtidskunst

Posted on 07/03/2017 by Ingeborg

På lørdag for en uke siden tok jeg med meg Erik til Museet for samtidskunst for å se utstillingen av/med Sidsel Paaske.

Sidsel Paaske levde fra 1937 – 1980 og hadde 25 veldig produktive år som kunstner. Hun var kjent i sin samtid og hadde flere soloutstillinger, men ble veldig effektivt (med vilje?) glemt etter sin død og var egentlig ukjent fram til sønnen hennes begynte å blogge om kunsten hennes på 2000-tallet.

Han oppdaget at en kunstner som heter Oldenburg hadde blitt æret ved at noen hadde laget en gigantisk skulptur av en fyrstikk og at den fyrstikken Oldenburg hadde laget (som han ble æret for) ble laget 20 år etter at Sidsel Paaske laget sin fyrstikk. Og resten kan man si er historie. Flere og flere oppdaget Sidsel Paaske og kunsten hennes og den kom en kurator på Museet for Samtidskunst for øret og nå er det kjent.

I tre år gikk kuratoren gjennom alt sønnen Carl Størmer hadde spart på siden 1980 og utstillingen på Museet for Samtidskunst var resultatet. Da vi var der på lørdagen holdt sønnen en omvisning og det var veldig spennende å lytte til en som var oppvokst der kunsten ble laget, hadde fått hele livet sitt formet av den, men også hadde skikkelig peil på kunst.

Han fortalte at hun sparte på alt og brukte alt hun fikk tak i. De hadde veldig lite penger, så hun lagde kunst av det hun fikk tak i. Jeg liker så godt når man er kreativ innenfor grenser, når man lager noe nytt ut av det man har for hånden. Som dette bildet, malt med piassavakost, stempler og sprayboks på en rull av innpakkingspapir.

Sidsel Paaske malte, tegnet, lagde smykker, jobbet med emalje og skulpturer. Hun var en tusenkunstner og veldig direkte. Hun var uttalt feminist og alenemor og hoppet rundt i verden og lagde kunst. Sønnen husker en gang i oppveksten mens moren var med Kjartan Slettemark, at han hadde lagt igjen en lapp på kjøkkenbordet der det sto: “kjære Sidsel, takk for i går, gikk det for deg?” Tenk på det, litt av et liv.

Sønnen kalte kunsten til Paaske opplagt og uventet, at den både var kjent og uvanlig, og jeg er veldig enig. Kunsten hennes var både lett å forstå og underfundig på en gang.

Det var veldig inspirerende å lære om en kvinnelig kunstner som røykte og drakk mens hun hørte på Coltrane og sagde metall for å lage smykker. Hun fikk senebetennelse mens hun sagde og sagde og alle konene til de kjente musikerne hun jobbet med gikk med smykkene hennes. Som kvinne og feminist er jeg så glad for at det finnes andre damer som løfter damer og at Museet for Samtidskunst ser at de har et ansvar for å gjøre nettopp det. Tusen takk.

English: I just managed to see the Sidsel Paaske exhibit before it closed and I am so happy, because it was wonderful.

Tapas på Bon Lio var Supper Club i februar

Posted on 06/03/2017 by Ingeborg

For to uker siden var det tid for Supper Club igjen og denne gangen var vi på Bon Lio, et spansk, fænsi tapassted.

Vi hadde booket bord tidlig og det var bra, for vi brukte litt tid på å komme oss gjennom alle rettene. Jeg hadde vært i Ås den dagen og helt glemt å ta med kameraet, så jeg har dessverre bare mobilbilder å by på.

Mens vi ventet på at alle skulle komme tok vi et glass cava og snakket med kelneren vår om spansk vin. Jeg drikker egentlig veldig lite spansk vin, så det var nesten litt utfordrende å navigere.

Men med maten var det enkelt, de hadde én tiretters meny så det var bare å si tusen takk og så kom maten.

Da jeg satt på Bon Lio innså jeg at jeg har spist veldig lite spansk mat utenfor Spania. Kanskje er det fordi jeg fikk mye av det på Kanariøyene i oppveksten, kanskje fordi “spansk tapas” var den vanligste cateringmaten da jeg var student (og den var aldri veldig bra) eller kanskje fordi jeg har oppdaget asiatisk mat i tyveårene. Uansett var jeg spent på om de spanske traverne ville imponere meg.

Alt vi fikk var deilig og det var spennende smakskombinasjoner både her og der, men jeg er ikke sikker på om jeg egentlig smakte det spanske oppi det hele.

For hva er egentlig spansk? Paprika? Chilli? Lam? Jeg er ikke helt sikker.

Vi fikk lam med mynte og kreps. Vi fikk kamskjell og granatepleskum og nydelig fisk. Men var det spansk? Hvor langt er det egentlig mellom “moderne nordisk” og “moderne spansk laget med de beste råvarene i Norge”? Jeg tror kanskje det ikke er så langt mellom de to.

Men maten og sørvisen og vinen var nydelig. Det var et godt lokale og god stemning, du merket at de som jobbet der trives og vi koste oss veldig.

Til og med (eller egentlig, som vanlig) var desserten utrolig god. Det var kokoskrem med mango (eller var det ananas?) i bunnen og sprø karamell på toppen. Bon Lio kan virkelig sine ting.

Kommer jeg til å dra dit igjen? Jeg er virkelig ikke sikker. Jeg ble ikke forført, men det var god mat og god stemning, så om noen andre betaler og de vil ha fænsi mat, men ikke bli utfordret for mye tror jeg Bon Lio er en god kandidat.

English: for February supper club we went to Bon Lio and it was nice, but I don’t think I will be coming back.

En fin ting i uke 9

Posted on 05/03/2017 by Ingeborg

Uke 9 har vært innholdsrik og innholdet har for det meste vært fest og feiring.

Det aller beste som skjedde i uke 9 var faktisk bursdagen min på tirsdag. Jeg hadde ikke tenkt til å gjøre så mye ut av bursdagen min i år ettersom jeg gjorde mye ut av den i fjor og Erik skal gjøre mye ut av sin om to uker, men jeg hadde ikke tenkt til å forbigå den i stillhet heller. Så på tirsdag inviterte jeg på te og boller hos oss. Erik bakte et fjell med boller, jeg lagde kanner med te og så drakk vi en flaske sprudle for det var jo faktisk bursdagen min.

Bursdagen min måtte ikke nødvendigvis være den beste dagen i uke 9, men det ble en så innmari fin kveld. Morsom kveld. Vi var ti stykker som satt i sofasirkelen og spiste boller og tøyset. Jeg har ikke ledd så mye på lenge og det var så deilig å være sammen med de ni beste vennene mine. Folk jeg er glad i og som kjenner meg godt. Det var så fint med så mange boller jeg orket å spise, sprudle, gode venner og latter.

Så bursdagen min slo mange andre fine ting i uke 9. Vi var på Kattateateret på onsdag og jeg fikk endelig sett den beryktede kantina, vært inne på skolen og opplevd teateret. Vi hjalp Nina med å flytte og fikk deilig middag på småbruket midt i skogen. Vi var i Trondheim og festet på Samfundet i galla til seks om morgenen. Vi hang med gamle venner og snakket om livet, ruslet i byen og koste oss i sola.
Uke 9 var atter en veldig fin uke og jeg må si at 2017 ser ut til å kunne bli et veldig godt år.

English: the best thing that happened this week was actually my birthday on Tuesday. I had invited friends over for tea and bolle and we had so much fun. I haven’t laughed so much in a long time.

Vitenskap og feminisme

Posted on 02/03/2017 by Ingeborg

Jeg oppdaget plutselig det kuleste prosjektet på Kickstarter om vitenskap og feminisme! Amanda Phingbodhipakkiya har studert nevrovitenskap og er nå illustratør og har startet et prosjekt på Kickstarter for å spre kunnskap om vitenskap og feminisme i verden.

Prosjektet hennes går ut på å lage plakater av kvinner som har gjort store ting for vitenskapen, men som har blitt forbigått i stillhet. Man kan bli matt av at det ikke bare har vært umulig for kvinner å få innpass i vitenskapen, men også at når de har tatt plass og utrettet store ting, så har de blitt forbigått, ikke inkludert når priser har blitt utdelt og umiddelbart glemt i etterkant.

Men jeg liker ideen om å vise fram kvinner gjennom plakater. De er ment for å henges opp i klasserom og biblioteker for å vise fram alle de kule damene som har gått i front både i vitenskap og feminisme. Jeg har hørt om flere av de inkluderte, antageligvis fordi mange av dem er biologer, men det er trist hvor mange jeg ikke har hørt om. Jeg antar at alle i Norge har hørt om May-Britt Moser, som vant Nobelprisen i medisin i 2014, men jeg er ikke sikker på om alle er klar over at det var labteknikeren (hun fikk jo ikke lov til å bli forsker og professor) Rosalind Franklin som tok bildene av DNA som gjorde at man skjønte at det var en dobbelhelix. Hun er det mest kjente eksempelet på “dame som ikke ble inkludert da de delte ut Nobelpris for noe hun hadde gjort”.

Men de har også med fysikere, matematikere og programmerere som jeg aldri har hørt om. Jeg er glad for at Internett gjør at man kan bli smartere og mer informert selv om man for lengst er ferdig på skolen.

Det er 12 dager igjen til å backe prosjektet, så om du har lyst til å støtte det/ få din egen plakat/pute med kul vitenskapsperson som er dame på, så er det fremdeles tid!

English: I have just backed this cool poster project and I think you should do it too.

Rossums Universal-Roboter på Torshovteatret

Posted on 01/03/2017 by Ingeborg

For en uke siden var vi på Torshovteatret for første gang for å se Rossums Universal-Roboter.

Stykket er fra 1920-tallet og er satt i en dystopisk verden på en robotfabrikk (Rossums Universal-Roboter) over en tidsperiode der robotene til sutt blir så menneskelige at menneskene ikke merker forskjell lenger og robotene tar over verden. Men rundt denne dystopiske scifi-fortellingen hadde Torshovteatret puttet slim og skrik og vulgaritet og surrealisme. Ikke at det er rart med surrealistiske kostymer og elektronisk musikk, det synes jeg passet bra, men det føltes nesten som jeg så stand-up og det var ubehagelig og rart med skuespillere som stod fem meter fra meg og ropte av sine lungers fulle kraft.

I går, mens vi spiste boller og feiret bursdagen min, diskuterte vi stykket og det var tydelig at vi var delte langs “syntes det var morsomt”-linjen. Det var mange kleine og ubehagelige situasjoner i stykket, og jeg som ikke syntes det var morsomt satt og så i gulvet mye av stykket og ønsket at jeg hadde en pute jeg kunne gjemme meg bak. De som syntes det var morsomt hadde storkost seg og likte stykket veldig godt. Men sånn er det kanskje når kunst tar en sjangs, sånn som Torshovteatret har gjort, det blir mer ekstremer i tilbakemeldingen også.

Det var første gangen vi var på Torshovteatret og det var en kul scene, det var morsomt at de hadde fått egenbrygget øl fra Schaus’ til scifi-temaet deres og det var fint å kunne “bestille” øl så den ventet på oss i pausen. Men jeg tror jeg skal passe på å lese beskrivelser av stykker på Torshovteatret nøye framover, for jeg koste meg ikke akkurat på teater i forrige uke…

English: last week we saw Rossums Universal-Roboter at Torshoveatret, and I didn’t like it at all. The scifi got completely lost in all the crazy on stage.

Snart 29 år gammel – hurra!

Posted on 28/02/2017 by Ingeborg

I dag, eller i hvert fall midt mellom i dag og i morgen, blir jeg 29 år gammel.

Selv om jeg ikke har syntes det har vært dumt å bli eldre siden jeg var i tenårene, så pleier jeg å tenkte mye på og glede meg til bursdagen min. Ja, selv om jeg som oftest ikke har en faktisk bursdag så gleder jeg meg til den. Men ett år eldre blir jeg jo uansett.

I år blir Erik 30 år, så jeg skal ikke gjøre så mye ut av bursdagen min, dessuten gjorde jeg jo ganske mye ut av bursdagen min i fjor 🙂 Men å bli 29 år er ikke det samme som å bli 28 år når man er skuddårsbarn.

I fjor hadde jeg både familieselskap og “barneselskap”, akkurat som da jeg var liten. Mamma og pappa tok meg med på Stadtholdergaarden på bursdagen min og så hadde jeg middag og fest med alle vennene mine lørdagen etter.

Jeg har ikke planlagt like mye nå som jeg blir 29 år, men det blir faktisk to feiringer når også. Men det er bare fordi mamma og pappa har korøvelse på tirsdager, så de lurte på om de kunne komme i går i stedet for 😉 Så i går “feiret” jeg med familien og i dag har jeg invitert venner til å komme innom og drikke te/ sprudle og spise boller.

Boller er som kjent noe av det beste jeg vet og Erik baker boller til meg i bursdagsgave. Så jeg har fremdeles fem klipp igjen på bolleklippekortet mitt, dette kommer helt klart til å bli et godt år.

Nå er jeg bare spent på om jeg faktisk får noe fra ønskelista mi eller om jeg må ta ansvar selv 😉

English: today (or really, between today and tomorrow) is my birthday and I turn 29. I will celebrate with boller and sparkly wine, as you should.

Søndager er til for å reparere

Posted on 27/02/2017 by Ingeborg

På søndag for en uke siden, etter at vi hadde vært på skitur, brukte jeg kvelden på å reparere klær og sengetøy.

Det er noe med å reparere ting som gir meg ro i sjela, spesielt når jeg syr. På søndag så var planen å legge opp et par bukser der falden hadde falt ned igjen og å sy igjen to dynetrekk der sømmen hadde raknet. Og så skulle jeg se om jeg klarte å finne på en god måte å utvide ermene på den grønne kjolen jeg kjøpte i høst, for de er fremdeles litt trange.

Jeg tror jeg får så ro i sjela av å reparere ting fordi jeg både er flink (som gjør meg glad) og fordi at jeg gjør noe bedre. Nesten som å løse opp spenning. Jeg har en haug med klær og ting som skal repareres og den gnager liksom litt på samvittigheten min, så hver gang jeg gjør haugen mindre så blir jeg glad. Og så får jeg “plutselig” nye klær, som også er veldig fint.

Jeg er ikke så flink til å reparere klærne mine som jeg er til å passe på skoene mine, men jeg gjør mitt beste. Det jeg gjør aller mest er egentlig å sy albuelapper på genserne mine, men på søndag måtte jeg også legge opp et par bukser. Jeg har allerede lagt dem opp med oppleggssting, men så hadde jeg tråkket i falden og røket tråden, så da måtte jeg gjøre det igjen. Jeg har arvet et fantastisk bok av morfar med alt en husmor på 60-tallet trengte å vite og den hjelper meg hver gang jeg prøver å løse noe nytt.

Jeg håper den kommer til å hjelpe meg med å finne ut av ermene på den kjolen. Men det må bli en annen gang, for jeg rakk det ikke på søndag.

English: a week ago I was a good girl and mended both my clothes and sheets.

En fin ting i uke 8

Posted on 26/02/2017 by Ingeborg

Det har egentlig skjedd veldig mange fine ting i uke 8 og jeg kjenner at det er vanskelig å velge, men jeg tror kanskje at det er uavgjort mellom utstillingen av Sidsel Paaske på museet for samtidskunst på lørdag og “en dag i Thailand” med Erik i går.

Utstillingen med Sidsel Paaske har jeg faktisk hatt på lista en stund, men hadde helt glemt den før jeg så at det plutselig bare var to uker igjen av utstillingen. Jeg er så glad for at jeg tok meg tid, for det var en utrolig god utstilling og jeg føler meg både inspirert og smartere.

På delt førsteplass for uke 8 er også “en dag i Thailand”. Erik blir 30 år om to uker og jeg ga ham i går én dag i Thailand, som han er veldig glad i. Vi fikk thaimassasje, spiste lønsj på kafé, badet i Tøyenbadet og solte oss i solstudio. Vi spiste thaimat til middag, drakk (kjedelig) Øst-Asiatisk øl og lagde mango sticky rice til dessert. Det var så deilig å late som at det bare var vi to på ferie, selv om vi var hjemme. Det var ikke det minste vanskelig å “være i Thailand” selv om det var snø på Tøyen.

Men uke 8 hadde så mye mer. Jeg ble innkalt på jobbintervju og fikk beskjed om at jeg er velkommen i India som frivillig om jeg har tid. Alle var glade da jeg var ute Ås og det føltes virkelig som å komme hjem. Jeg spiste pulled pork burger med kolleger og fikk ny jobb-PC. Det er alltid så fint å gå på teater med Erik, være ute og spise med supper cluben og å være frivillig på Victoria. Spontant besøke venner og planlegge sommerferien. Cocktails og dataspill med Erik en hel kveld.

Det var så mange fine ting i uke 8, virkelig.

English: the best thing last week was a tie between the Sidsel Paaske exhibit and spending a day in “Thailand” with Erik.

Lemaitre på Sentrum Scene og å føle seg gammel

Posted on 25/02/2017 by Ingeborg

Sist lørdag var vi på Sentrum Scene og så Lemaitre og selv om det var en fin konsert, så tenkte jeg nesten mest på at jeg plutselig var mye eldre enn alle andre i publikum.

Ikke at det er 100% sant, men i hvert fall 96%. Det var en rad med 40+ som stod rett bak front of house, men annet enn dem var alle andre i publikum under 25 år, gladfulle, hoppedanseglade og plutselig mye yngre enn meg.

Så Lemaitre er et norsk band som lager noe jeg ville kalt indie-elektronika, eller som Erik sa; “shoegaze etter 2010”. Det var melodiøst, med gitar og keyboard, men med mye indie over seg. Det var morsomt og lystig, men innimellom litt for kjedelig. Eller i hvert fall enkelt og monotont. Men det var nok bare vi som syntes at det var litt lite engasjerende innimellom, for alle rundt oss hadde det utrolig morsomt. De var fulle, glade, sang med og danset. Det var ikke en sånn “dette er den beste konserten alle i lokalet har vært på noen gang”, men en “alle har en veldig bra fest en lørdag” og vi var både for edrue og for gamle. Det tror jeg i hvert fall.

Konserten var bra, jeg ville gitt dem 4 av 6, Erik sa 3 av 6. De led litt av at vi så Aurora før jul og hun var så utrolig god. De var ikke så rutinerte, så tighte, så erfarne og brukte ikke publikum så bra som de kunne gjort. Men så har de også bare hatt noen hits, ikke levert en skikkelig gjennomarbeidet plate ennå. Men om de får til det så tror jeg at jeg kunne gitt dem en sjanse til.

English: we saw Lemaitre at Sentrum Scene last Saturday and it was a nice concert, but it wasn’t amazing, so I might not see them again. But the young, drunk people around us had a good time.

Bronsemerket i boks og skitur i Sørkedalen

Posted on 24/02/2017 by Ingeborg

På søndag gikk jeg årets andre skitur og som belønning tok vi bronsemerket av kjentmannsmerket. Det vil si at vi tok vår 15. post.

Det hadde kriblet i Erik etter å gå på ski hele uka og etter timevis på internett for å sjekke snøfall og prepping mot reisetid til utfartssted og hvor det var kjentmannsposter, var vi klare. Vi bestemte oss for Sørkedalen fordi det tar 30 minutter i bil, det var preppet de siste dagene og det ikke var langt til nærmeste kjentmannspost. Det er den første posten vi har tatt på ski, så det var vel egentlig på tide.

Jeg hadde skitur nummer to i ny skibukse og ny skijakke. Det var veldig deilig med en jakke som pustet på ryggen når det var varmt i været og sol i oppoverbakkene. Det er ikke ofte jeg går på ski uten gamasjer, det var veldig rart. Nye ski, bukser og jakke, gamle (dvs 12+ pr) sko og staver.

Det var så isete i løypene at vi gikk på isklister hele dagen og bestemte at vi skulle ta den raske og bratte veien opp til posten. Hvem kunne vite hvordan føret ble utover dagen, så det var best å bli ferdig med postfinningen med en gang.

Vår post nummer 15! Tenk, nå er bronsemerket vårt! Vi må komme og hente det hos Skiforeningen på Holmenkollen, men det er veldig morsomt å ha tatt merket. Vi har virkelig blitt bedre kjent med marka mens vi har holdt på, spesielt marka sør, øst og nord for Carl Berner, akkurat det som var planen vår.

På hytta som var rett ved posten møtte vi to andre som også var ute og tok kjentmannsposter. De hadde begynt bare for et halvt år siden, men dro på tur en gang i uka og tok en post og spiste middag ute. Så utrolig bra idé for å komme seg ut og få mer friluftsliv til hverdags.

De benyttet sjansen til å spise lønsj i solveggen og tenkte på hvor luksus det er å ha hytte som er rett inn i skogen i Sørkedalen, så nære byen. Å bruke mindre enn en time til hytta, dør til dør.

Etter kjentmannspost og lønsj skulle vi gjøre ferdig runden. Det var litt lite snø noen steder, så vi måtte være litt forsiktige, men det var deilig å være ute i sola.

Det var morsomt å gå på ski så nære der jeg er oppvokst, med skilt til Fossum og Østernvann og alle stedene jeg har vært kjempemye. Fra dette skiltet var det egentlig bare en veldig lang og isete bakke ned, så da ble det ikke flere bilder. Men søndagstur i sola er noe av det beste man kan gjøre, virkelig.

English: last Sunday we went skiing and got another kjentmannspost, our 15th, so now we get the bronze chip.

Tore Brunborg og Bugge Wesseltoft på Victoria

Posted on 23/02/2017 by Ingeborg

Torsdag for en uke siden var vi på Victoria for å se Tore Brunborg kvartett. Ikke bare fikk vi se Tore, men også Bugge Wesseltoft den kvelden.

Etter at vi begynte å være frivillige på Victoria har vi ikke sett så mange konserter, egentlig, for det meste har jeg sett de konsertene jeg har jobbet på. Og på en måte liker jeg godt å ha noe gjøre under konsertene. Men Tore Brunberg og Bugge Wesseltoft var det virkelig verdt å bare sitte og lytte til.

De startet melodiøst og litt “loungete”, ikke at det egentlig er en jazzterm. Men med sånn behagelig, melodiøs, instrumentell jazz, om dere skjønner. Men midt i alt det melodiøse kom det plutselig rare plink-ploink lyder. Både Bugge Wesseltoft, som spilte piano, trommisen og gitaristen hadde knapper og pedaler og fuzz som de skrudde på. Bugge hadde til og med klokkespill og en rar boks med glassrør og alt mulig rart.

Victoria kalte det “modern, melodic mountain jazz” og det er jeg veldig enig i. Tore har holdt på i 30 år og har spilt med masse forskjellige folk, noe som virker ganske vanlig i jazzmiljøet. Det virker som om folk rusler rundt og samarbeider med ulike folk, litt ettersom hva slags prosjekt de vil gjøre. Det at alle jobber med alle gjør det litt vanskeligere å holde rede på alt som skjer, men det virker som om strategien vår med å bare dra på Victoria hver gang vi har tid fungerer like bra.

😛 Victoria er litt som Vinmonopolet, det er nesten det eneste stedet i byen man får jazz, men det er så godt utvalg at man tilgir dem og vet at uansett hva man kommer på så er det bra. For konserten var virkelig melodiøs og sofistikert, akkurat som de sa. Jeg koste meg veldig mye på konsert og gleder meg til neste gang.

English: we went to the jazz club again and it was yet another type of jazz, but still really, really good. I am going to keep listening to Tore Brunberg.

Mitt nye liv som student på BI

Posted on 22/02/2017 by Ingeborg

Til slutt kom dagen, dagen jeg begynte på BI. Dagen jeg tok første skritt på veien mot å være akkurat som mamma. Vel, ikke at det er så dumt, men det er litt rart allikevel.

Opplegget med dette prosjektelderkurset på BI er at det skal passe for folk som er i full jobb, så de kan ta det ved siden av. Kurset er lagt opp som seks samlinger i løpet av et år og så innlevering av en oppgave og en skriftlig eksamen. Hver av samlingene er tre fulle dager på BI i Nydalen i Executive-området. De har altså et eget område for folk som tar videreutdanning på BI, så de ikke mingler med de vanlige studentene 😉

Kurset skal være både vitenskapelig og praktisk, vi skal lære grunnleggende prosjektledelsesteori og vi skal følge et prosjekt mens det pågår og lære av det. Den første samlingen, forrige uke, skulle vi bli kjent både med hverandre og med prosjektledelsesfaget. Vi skal jo jobbe sammen i grupper med prosjektoppgavene, så det er viktig at vi blir kjent.

Jeg likte virkelig den første samlingen. Det var morsomt å snakke om prosjektledelse hele dagen, det var deilig å ha lest og kjenne at dette var noe jeg kunne godt, det var spennende å lære nye ting og foreleserne var veldig kunnskapsrike. Det var rart og morsomt å være på BI der alle faktisk går i mørkeblå blazere og ha gratis kaffe hele dagen, jeg følte meg voksen og som en fisk på land på en gang. Å møte masse nye folk, kjenne seg inspirert og at det var starten på noe nytt var utrolig deilig. På slutten av neste samling skal vi bestemme gruppene vi skal jobbe i og hvilket prosjekt vi skal følge, det blir veldig spennende.

English: I had my first session at BI last week and it was wonderful getting started with project management.

Å ake for første gang var veldig morsomt

Posted on 21/02/2017 by Ingeborg

Det siste jeg gjorde på hytta for en uke siden var å ake.

Jeg vet ikke om du har akt så mye siden du var liten, men om du har prøvd å ake som voksen vet du at det er skikkelig slitsomt. En ordentlig intervalløkt, egentlig. Det er ikke selve akingen som er slitsom, det er å gå opp bakken igjen etter at du har akt ned. Alle vet hvor slitsomt det er å gå i løs snø og i oppoverbakker, tenk nå igjen på hvordan små barn løper opp akebakken om og om og om igjen. Helt sinnsvakt. Men men, aking er i hvert fall veldig gøy.

Søndag på hytta var vi alle litt treige og frokosten varte lenge. Bror begynte tidlig med å leke i snøen. Det har ikke snødd så mye på fjellet i vinter, men det har tydeligvis blåst mye, så det var mye snø på trærne.

Så Bror gikk rundt og slo på trærne, så snøen falt ned og han fikk snø i nakken 🙂 Egentlig hadde vi planlagt å lage snømann, men dessverre var det bare snøen på trærne som var kram, den på bakken var perfekt pudder. Men i stedet for å finne et fjell å klatre opp for å kjøre ski ned, fant vi fram akebrett (for det er selvfølgelig fire akebrett på hytta) og akte i stedet for.

Å ake er en våt affære, i hvert fall i strålende solskinn og puddersnø, så det ble ikke tatt så mange bilder underveis, men vi tok et gruppebilde til slutt.

Vi fant ut at den beste bakken å ake i ved hytta er bakken ned til parkeringsplassen, den er passe rett, passe bratt og passe lang. Jeg tror vi klarte fem turer før vi var passe slitne og helt gjennomsvette. Men det var utrolig deilig å være ute i solskinnet, leke i snøen og henge med broren min. Det er ting jeg synes alle bør gjøre.

English: in stead of skiing my brother and I went sleighing at the cabin the last day. It was very fun and exhausting.

Film med ord på Tøyen bibliotek: Elling

Posted on 20/02/2017 by Ingeborg

På mandag for en uke siden var jeg frivillig på biblioteket på Tøyen igjen og denne gangen var det Film med ord om filmen Elling.

Når jeg er frivillig på biblioteket så er jeg teknisk hjelp, men alt som er teknisk, egentlig. Jeg setter ut stoler, flytter bokhyller, selger billetter, styrer lyd og setter opp lys og hjelper til med å rydde etterpå. Det tar fire timer på det meste og tempoet er ganske avslappet hele veien.

Det er så mange fine ting med å være frivillig på biblioteket. Jeg er glad for at jeg får være en del av det, at jeg kan si “vi på biblioteket” og at det liksom blir litt mer mitt når jeg er frivillig der. Jeg liker å bidra til kultur der jeg bor, at jeg gjør verden litt bedre for noen, men også at jeg er en av de voksne som henger på biblioteket. Dessuten er det både morsomt og imponerende hvordan alle tror jeg jobber på biblioteket når jeg har nøkkelbånd rundt halsen, og hvordan bibliotekarer blir spurt om så utrolig mange ting. Bibliotekar er helt klart et annet navn på superhelt.

Men tilbake til Elling. Denne gangen var det Pia Tjelta, Nils Jørgen “Jøgge” Kaalstad og Trond Fausa Aurvåg som leste, sammen med regissør Arild Fröhlich. Nils Jørgen og Arild var med sist Film med ord jeg jobbet på også. Jeg har faktisk ikke sett Elling, men det var ikke noe problem. Det er rart hvordan gode manus og skuespillere som er flinke til å improvisere (for de har ikke lest manuset på forhånd) er alt du trenger.

Om du bor i nærheten og vil oppleve på film på en litt annen måte anbefaler jeg Film med ord på det sterkeste. Følg Deichmann på Tøyen på Facebook eller sjekk nettsidene deres, så vet du hva som skjer. Og kom innom biblioteket, det er virkelig utrolig fint.

English: I volunteered at the library at Tøyen again at another Film with words and it was just as good as the last time. This time they did Elling, and you should come the next time.

En fin ting i uke 7

Posted on 19/02/2017 by Ingeborg

Atter en uke har gått, vi er godt over halvveis i februar og det begynner så absolutt å bli lyst om morgenen. Så la oss se hva som var best i uke 7.

Jeg er virkelig ikke helt sikker på hva som var best denne uka, for det har skjedd så mange fine ting. Uke 7 begynte sterkt og holdt hele veien ut.

på mandag hadde jeg andre oppfølgingssamtale med Jon Olav og det er veldig spennende og lærerikt for oss begge å diskutere praktisk prosjektledelse av et forskningsprosjekt. Jeg tror han liker å ha en utenfor prosjektet som han kan snakke om styring med og jeg lærer så mye av å se på prosjektledelse i praksis.
på mandag kveld var jeg frivillig på biblioteket igjen og Film med ord var like bra som sist. Det er også veldig morsomt å automatisk bli bibliotekar når jeg har nøkkelbånd rundt halsen, og dermed forventes å ha svarene på alt på denne jord. Bibliotekarer er superhelter.
på tirsdag forberedte jeg meg til første samling på BI, men noe av det beste som skjedde i uke 7 var en “kaffesamtale” jeg hadde denne dagen. For å få jobb har jeg begynt å ringe folk for å se om noen kanskje muligens har en plass til meg, og på tirsdag fant jeg en leder for en forsknings- og utviklingsavdeling som trengte en som er akkurat for meg. Da blir man glad, når det ser ut som noen trenger akkurat den kompetansen jeg har.
på onsdag begynte jeg på BI og bare det å “ha noe jeg gjør” igjen var utrolig deilig. Jeg har en plan igjen, jeg beveger meg i en retning, det har jeg virkelig trengt. Kurset er så bra, folkene er så bra, dette kommer til å bli veldig bra.

på torsdag var det frivilligkveld på Victoria med sushi og en utrolig bra konsert. Jazz på torsdager er så riktig.
på fredag var jeg sånn tilfredssliten etter en lang og flink uke og lå på sofaen og så på Netflix hele kvelden. Ingenting er som å ha en rolig kveld når man vet at man fortjener det, når man er sliten fordi man har vært superflink og man har tid til å slappe av.
på søndag gikk vi på skitur og tok en kjentmannspost (nummer 15!) og det ble solskinn og vi spiste niste i solveggen og det var deilig å være på tur.

Som dere skjønner har uke 7 vært så bra hver dag at det er litt vanskelig å velge én ting som var best.

English: so many good things happened this week that I can’t choose.

Kjøttfondue og Munchkin på hytta

Posted on 18/02/2017 by Ingeborg

En god måte å bruke lørdagen sin på er å spise kjøttfondue til middag og så bruke kvelden på å spise kling, smake på øl og spille Munchkin. Så det var akkurat det vi gjorde på hytta sist lørdag.

Etter nydelig skitur var vi allikevel ikke helt klare for middag, så vi begynte med å smake på øl. Pappa hadde fått med seg en eske med morsom øl som vi fikk prøve. Det er alltid best å smake på øl når man er fem stykker på en flaske. Da får man smakt på flere øl og får ikke så mye av de vonde.

Men etter noen øl var det på tide å lage middag. Tradisjonen tro stod kjøttfondue på menyen og hele familien var i arbeid. Det er noe av det beste med kjøttfondue, alle sitter og kutter noe og alle hjelper til.

Litt utradisjonelt hadde vi forrett før kjøttfonduen. Pappa laget rekecocktail og vi drakk sprudle til. Alltid bra med magnumflasker, det gjør liksom lørdagen bedre.

Det er noe eget med måltider der man lager maten underveis. Man får mer tid til å prate, til å fundere, det er noe jeg kan like. Det er vel derfor så mange liker taco, nettopp fordi man lager maten mens man spiser den.

Vi spiste salat og stekte kjøtt og deilige grønnsaker og drakk nydelig rødvin og koste oss. Er det ikke sånt man skal gjøre på en lørdag?

Til dessert ble det mer kling og mer øl. Ah, kling, det er virkelig noe av det beste jeg vet. Men så liker jeg jo ikke store, søte kaker.

Vi avsluttet dagen med Munchkin. Det var akkurat enkelt nok til at mamma og pappa skjønte det og vanskelig nok til at mamma slo oss ned i støvlene. Ikke så rart det, egentlig, hun er veldig flink i spill.

Ingen tvil om at det var en bra lørdag kveld 🙂

English: last Saturday was spent tasting beer, having beef fondue and playing Munchkin. A nice Saturday indeed.

En perfekt skitur på fjellet

Posted on 17/02/2017 by Ingeborg

Det beste som skjedde forrige uke var som sagt skitur i solskinnet.

I løpet av frokosten ble det klart at det kom til å bli en strålende dag, så det var bare å komme seg ut. Vi smørte matpakke, fant solbriller og kom oss ut.

Vi hadde sjekket at løypene hadde blitt preppet, men preppemaskinen hadde ikke gått forbi hytta ennå, så vi var alle fornøyde med gamasjene våre.

Vi fant sporet og gikk med sola i ryggen og bare nøt det perfekte været.

Jeg husker ikke sist jeg var på skitur med hele familien min. Ikke at jeg har gått på skitur så mye de siste 15 årene (guri så gammel), men det var veldig hyggelig å være alle sammen på skitur igjen.

Jeg hadde første skitur i min nye skibukse og det var virkelig en revolusjon. Jeg har vært notorisk dårlig til å kjøpe nytt turutstyr de siste fem årene, etter hvert som at jeg har blitt for for det jeg hadde. Men denne nye skibuksa som er stor nok og superstretchy var nydelig å gå i. Å kjenne at klærne jeg hadde på meg jobbet med meg, at de gjorde det lettere å gå. Så utrolig deilig.

Det var morsomt at alle unntatt bror hadde skijakker i rødtoner.

Vi skulle gå runden til Fiskeløysingen og se om det var mulig å få vafler.

Det var mange folk rundt hytta, men ingen vafler dessverre. Det var ikke bare jeg som var trist over det, men heldigvis hadde jeg matpakke og te og solskinn. Men det var kaldt å sitte stille, så vi ble ikke lenge.

På denne runden til Fiskeløysingen er vaflene etter 6 av 9 km. De 3 siste kilometerene er flate og har en lang og slak nedoverbakke, så de går veldig fort.

Fulltallig gruppebilde! Takk for deilig skitur alle sammen, jeg koste meg innmari mye.

English: the perfect ski trip last Saturday.

Ingeborg Korme

Reising, feminisme, mat og tur