Live fast, die young

…the life of the annuals.

This blog is about the things that I know and like, which means that it is all about cooking, fashion, scouting and biology, really. And as I am doing a Master of Science, I get a lot of impulses from different parts of biology. Tomorrow there is a PhD defence at the department of biology and therefore there have been two guest lectures today by the two opponents.

The one talked about local adaptation of plants of one species which they had translocated between two locations. So plants in Sweden were picked and grown in Italy, and Italian plants were picked and grown in Sweden. And then they looked at the genetics of the plant (the world famous Arabidopsis thaliana) in the context of the plants ecology. If you know nothing of biology, don’t care about this. But the remarkable ting is; after working of this for years they did a giant genetic study and they planted over 16 000 specimens! There is a youtube video of the field work they did.

The other guy talked about perennials and annuals. Being a perennial means that you are a plant that lives for many years, while an annual is a plant that only lives for one season. Which means that they are the real rock stars of the world, they live fast and die young. The different life histories, as they are called, that organisms “choose” are interesting to study in evolutionary biology. And since evolutionary biology is my life, this has been a very interesting lecture 🙂

Coconut crab

Better known as Birgus latro, lives in the Indian and Pacific ocean. Why am I mentioning this? Well,  you come across an incredible amount of interesting, but completely unrelated information when you are searching for articles on Wikipedia, and this is one of them. Before Christmas a friend and I were writing a report on the effects of introduced species on biodiversity in New Zealand. And when reading articles from a completely different part of the world, you never know the latin names of all the plants and animals. And here, wikipedia is an excellent tool. Especially English wikipedia. Just write the latin (scientific) name in the search box and up comes all the information you need. Where it is placed taxonomically, where it lives, it’s ecology and everything else.

So when we were wikipediing (can you make a verb of wikipedia, as you do with google?) scientific names to understand the content of the articles we were reading, we stumbled upon (have you seen stumbleupon.com btw?) this article about the coconut crab. Why I still have this saved as a tab i Safari? Because it is hilarious!

Ok, it is a crab. Crabs have exoskeletons (just like lobsters and beetles) and breathe through their skin. This is not very unusual. But as they are quite rudimental creatures and don’t really have blood vessels to speak of or anything, it is believed that there is a limit to how big they can be. We believe this is the reason why there are no monster sized insects around.

However, this crab car a body size of up to 40 cm, and a leg span of almost 1 m (some speciemens up to 2 m). It usually weighs about 4 kg. And it can climb trees. It can open coconuts with its front legs. It lives in a shell as a juvenile, but discards this later. They have also developed a “nose” to smell in air (as most crabs only can smell in water). The coconut crab mostly eats fleshy fruits and nuts, but they have even been seen to eat rats.

While reading the article on wikipedia I pictured myself on holiday on a tiny island in the pacific, walking on the beach, and suddenly spotting a giant crab climbing a tree. Like a monkey. It’s like a cross between a pig and a monkey. Only it is a crab. Ah, me wants to see it! (It can also be eaten, and it is quite common as food where is occurs). I definitely have to go back to the Pacific.

Blogging

It’s not just that I like to blog myself, but I follow too many blogs as well. And just now I found the nominees to the Norwegian blog awards and started to check them out. And suddenly, three hours had gone. I am dead hungry, dehydrated and will be missing swimming practice.

Blogs ruin my life. And inspire me. And keep me entertained. Now: need something to eat. Might go for a long walk to compensate for lack of excersise.

The Master List

My expencive wish list, mybe even life long wish list? There are things that young girls want, but know that they can’t get. Movie star boyfriends when you are 16 is one thing, high fashion is another. The thing about high fashion is that everything has an extra 0 or two. So instead of spending 1000kr-2000kr on a pair of shoes, you spend 10 000kr on a pair. And when you get 8000kr a month from the government, then this is obviously something you need on long term…

After buying my first British Vogue desember 2004 (16 years old) I have been following fashion shows, fashion bloggers and everything that comes with it. And about the same time I have been working to build my wardrobe. I am The Master of Lists and have therefore also a list for the things I know will complement my wardrobe, but has too many 0’s.

The Master List

– a pair of Christian Louboutin pumps, black or red (but Jimmy Choos will also do)

Louboutin

Jimmy Choo

– Burberry trech coat, classic in sand or dark blue

– Hermés bag, classic shape (could live with a Mulberry as well)

Hermés

Mulberry

– Chanel suit, would love it in tweed

– jewelry from Tiffany, ring or something pretty for the ears

– I have to admit that I own a Burberry dress, but I would really like a black tie dress from one of the big fashion houses (Jil Sander, Miu Miu, Chloé, Lanvin are doing great things right now)

Chloé

Lanvin

Jil Sander

Likestilling!

Jeg er lei av at menn ikke kjemper for likestilling. Jeg tror ikke de vet at det er mange viktige deler av livet sitt hvor de blir aktivt forskjellsbehandlet. For det første får nesten alltid jenta hovedforsørgeransvar for barna når et ektepar skiller seg, på tross av at menn som oftest tjener bedre og selv om menn og kvinner er like flinke til å passe på barn (matlaging, vasking og slikt handler bare om øvelse). Dessuten kan gutter ikke velge om de vil ha barn eller ikke. Vil de ha barn, men jenta ikke, så blir det ikke barn. Og vil ikke de ha barn, men jenta vil, da blir det barn. Det skal også mye til for å overbevise retten om at moren til barna dine er tullete, om du vil ha hovedforsørgeransvar. Og har du bare barna dine annenhver helg og hve onsdag, og moren til barna flytter til andre siden av landet, da tar det deg en evighet å komme deg gjennom rettssystemet for å kreve at hun flytter tilbake igjen (når man har delt ansvar for barn skal man nemlig bo i nærheten av hverandre så begge har en reell mulighet til å se barna).

Det er så mange gutter som godtar at jenter lager pappapermisjon om til fellesferie og som lar jentene ta all alenetiden med barna deres. Som lar jentene bestemme og styre og ordne. Jeg vil ha flere gutter som tar mesteparten av permisjonen, som er hjemmverende i fire år med barna, som jobber 80% for å kunne komme tidlig hjem. Hvor er de? Jenter er ikke flinkere til å passe barn enn gutter. Dermed basta.

Artikkelen som fikk det til å flamme opp igjen er her.

Når man snakker om likestilling så tenker alle på jenters rettigheter. Nå er det på tid at gutter kjemper for sine egne rettigheter. I artikkelen nevner de hvordan papirmølla rundt det at det barn kommer til verden er tilpasset damer. At det bare er plass til ett navn på alle de viktige skjemaene.

MENN! KOM DERE OPP AV STOLENE OG KJEMP!

Volvox 50 år!

Volvox ble 50 år i helga og det må vi snakke om.

Da gamle NTH ble bygget for 100 år siden, så var Trondheim en svært liten by, svært langt fra Oslo. Studentene som kom hit ble derfor nødt til å sørge for sin egen underholdning. Dette førte til at Studentersamfundet ble bygget (så de hadde et sted å feste) og linjeforeninger ble opprettet for å skape forbrødring innen linjene og å ha noen som var like nerdete som deg å feste med. Biologi er ingen gammel linje i Trondheim, men i år feiret linjeforeningen min Volvox 50 års jubileum. Volvox og Alkymisten er egentlig en fusjon av to linjeforeninger, en for biologer og en for kjemikere, og Volvox, biologene sin, var 50 år i år.

Og da ble det selvfølgelig jubileumsgalla og alt som hører med. Studentgalla er den fineste dress coden man finner i Trondheim, og det betyr at man skal ta på seg det fineste man har, uansett hva det er. Og siden jeg nå faktisk eier en gallakjole, så ble det ordentlig galla 🙂

Først fikk jeg hjelp av Pia til hår, smykker og å få på meg kjolen (jeg kan ikke gjøre det alene) og så bare det opp til Realfagsbygget. Det ble velkomstdrinker, minikonsert med Pirum, tapas, oppvisning fra Lindy Hop-gruppa, masse swingdansing og mange gaver fra andre linjeforeninger. Å danse swing i gallakjole går overraskende bra, selv med monsterhøye sko 😉

Og om en uke så skal jeg i gallakjole igjen. Da skal jeg på revyen til bygg sin linjeforening, Hennes Majestet Århønen, som holdes i anledning linjeforeningens bursdag og på middag etterpå. Det er deilig å få luftet gallakjolen sin!

Prada ;)

Jeg var ute og koste meg med alkohol og venner sist helg og benyttet sjansen til å prøvekjøre de nye pumpsene fra Friis.

Topp: Cubus, belte: Brisbane et sted, skjørt: Marks & Spencer (8 år gammelt, i hvert fall), sko: Friis & company, klokke: Tissot, øredobber: vintage.

Og i en annen blogg kom jeg over et bilde av et par sko fra Prada. Og så ikke de ut akkurat som mine? 😉

Det blir spennende å se hva jeg ender opp med i kveld. Jeg er usikker på skoene, ikke helt sikker på sveisen og aner ikke hva slags smykker jeg skal gå for. Det er godt Pia kommer innom for å hjelpe meg…

Kongefamilien

Jeg må innrømme at jeg er svak for kongelige. Jeg liker å ha noen som er populære lenge, jeg liker det konstante og trygge i å ha kongehus. Jeg liker å ha en som sitter øverst, men som nesten ikke har noe makt og jeg liker å ha noen som er profesjonelle på representasjon og PR av Norge. Norge er et så lite land at hadde vi byttet president hvert 4-6 år hadde ingen husket navnet på vedkommende og vi hadde falt litt i glemmeboka. Dessuten er jeg takknemlig for at de ønsker å representere Norge hele livet. Det er som med politikere, jeg er glad for at de tar på seg å få kjeft for alt de gjør (meninger, reiseruter, kjolevalg etc.) og at de lever slik i rampelyset. Jeg synes det er et stort offer kongefamilien gjør.

Derfor synes jeg også det er hyggelig med kongelige bryllup, både Prinsesse Victoria sitt sommeren 2010 og Prins William sitt bryllup til Kate Middleton til sommeren. Jeg liker kjolene, medaljene, maten og overdådigheter, ja hele sulamitten. Og når vi når har kommet inn på de yngre monarkers valg av ektemake, så vil jeg også gi mitt samtykke som biolog. De velger alle ektemaker som ikke er adelige og deler derfor kun stammødre og -fedre langt ute. Jo, mindre innavl, jo bedre, mener vi biologer.

Du vet ikke så mye om innavl? Det er dumt. Det gir mindre genetisk variasjon. Som gir mindre mulighet til å tilpasse seg nye miljøer og til å skjule skumle resessive alleler (versjoner av gener). Du vet kanskje at gutter er blødere om moren er bærer, mens jenter er blødere om far er bløder og mor er bærer (og de har litt uflaks)? For genet som er i stykker (det som gjør at blodet ikke koagulerer) blir skjult av den versjonen som funker (vi har to versjoner/ alleler av alle gener).

Vi nærmer oss poenget, kjære lesere:

Her er slektstreet til Carlos segundo av Spania. Legg merke til at etter øverste linje (søsknene Charles 5, Ferdinand 1 og Isabella) har ingen av etterkommerne (nesten) tatt seg ektemaker utenfor slekta. De to øverst på treet kalles foreldregenrasjonen (parental) = P. Deres barn kalles F1 (filial = sønn, sånn ca) og deretter F2, F3 etc.

Legg nå merke til:

– F2: to gifter seg med niesene sine, et kusine-fetter par gifter seg

-F3: to gifter seg med onklene sine, to tremeninger gifter seg

– F4: to barn av onkel/niese-ekteskap er tremeninger og firmeninger og gifter seg, to som er kusine-fetter og firmeninger gifter seg

– F5: barna til parene i F4 gifter seg.

– F6: barnet fra ekteskapet i F5 gifter seg med sin onkel.

Høres det forferdelig ut? Ja! Dette er ekte iinnavl folkens! Resultatet?

Ikke veldig vakkert, nei. En av de største truslene mot alt liv på jorda idag, er mennesker. Ikke på grunn av klimaendringer og slikt (det vet vi fremdeles ikke så mye om), men på grunn av at vi deler opp habitatene (områdene) til organismene i mindre og mindre biter. Og da får de færre de kan ha sex med og da ender de opp som stakkaren over. Det er derfor man trenger store freda og uforstyrra områder. Nettopp. (Vil du lese med om kjekken? Se her.)

Superspeider

Da har jeg kommet ut på speiding.no 🙂 Det er min første e-postadresse der jeg har den på grunn av en rolle jeg spiller. Det er veldig spennende og litt skummelt. Dessuten kommer det til å bli littt reising. Jeg får vel ta en liten underveisevaluering for meg selv når semesteret er over.

PS: vil anbefale alle å lese bloggen til vår nye speidersjef, Solveig Schytz her. Hun skriver en blogg rettet ikke bare mot speidere og tar opp saker som er viktige i ungdomsarbeid, frivillighet og samfunnet generelt.

Ringenes Herre

På fredag hadde jeg Ringenes Herre filmdate med to venninner. Vi var jo i Ringenes Herre-land ifjor, vi så hesten (den som spilte i filmen) til Gandalv og de to er spesielt store fans. Så da så vi Ringens Brorskap, spiste kake, popcorn og drakk brus. En ordentlig bra filmkveld.

Det var veldig lenge siden sist jeg hadde sett filmene (eller lest boka for den saks skyld) og jeg kjente at jeg hadde lyst til å se resten av filmene også. Jeg rakk ikke å gjøre så mye med det før jeg våknet opp på sofaen til en kompis søndag morgen, for tidlig til at vertskapet hadde våknet og ute av stand til å sovne igjen. Og der i bokhylla sto selveste Ringenes Herre! Så jeg begynte å lese mens jeg ventet på liv(stegn) og fikk med meg boka hjem.

Jeg er en gammel lesehest og en bra bok ødelegger døgnrytme og gjørlisteprogresjon verre enn noe annet. Så nå er jeg godt inne i To tårn allerede… Men nå har jeg fire dager fulle av program, så det blir nok ikke noe mer lesing før til helga igjen. Og det er kanskje bra.

Idag blir det middag og Star Wars, imorgen møte (og kanskje buldring) og torsdag skal jeg se om jeg finner meg et styreverv eller ikke. Og fredag, fredag! Da blir det gallakjolefest og dalje på brystet! Bilder kommer!

Antrekk i januar

Jeg er sånn middels flink til å ta bilde av antrekket mitt hver dag. I det siste har det ofte ikke blitt bilde fordi jeg har hatt det altfor travelt ut av døren om morgenen og så har jeg glemt det i løpet av dagen. Derfor blir dette en liten samling av januarantrekk.

Blått ullomslagsskjørt fra Popin (kjøpt i 2002) som jeg har heist opp til livet med sikkerhetsnåler, t-skjorte fra Threadless, cardigan fra Fransa og belte fra Dolce & Gabbana.

T-skjortedetalj. Jeg har sikkert 10 t-skjorter jeg har kjøpt forskjellige steder på nettet. Jeg kjøper dem ofte for trykket og ikke for passform/ snitt/ farge, så jeg jobber med å bli flinkere til å integrere internett-skjortene i antrekk (slik som her) og ikke bare gå med olabukse til dem.

Mintgrønn genser fra NoaNoa og naturfarget linskjørt med gulltråder fra Esprit. Det er skjelden jeg har så enkle antrekk på meg. Men fargene her er såpass uvanlige at jeg syntes det gikk fint. Og så hadde jeg gulldetaljer til, som vanlig…

Tilgi håret, det var tidlig. Rosa t-skjorte fra Esprit, hvitt skjørt med rosa og grå ruter fra Carma, tynt brunt belte. Grå strømpebukse og sølvkjede med perler på.

Bukse fra Zara, det samme brune beltet fra H&M, mørkegrønn topp fra NoaNoa, dresjakke fra Zara, kilehæler fra Nilsson shoes.

ah, jeg elsker de skoene!

Jeg var på restaurant med en venn og benyttet selvfølgelig anledningen til å pynte meg. Gammel rosa kjole fra Oasis, rosa ullcardigan fra H&M. Fikk streng beskjed av motekonsulenten på andre siden av kjøkkenet at jeg burde velge svart tilbehør (ikke gull) fordi det passet bedre med skoene. Så det ble det sånn 😉

Avslappet dag med en gammel linskjorte jeg har arvet av pappa, et belte i livet for å ikke se ut som en sekk og svarte tights. Med kileheler så det helt greit ut.

Og så begynte det å snø på meg. Men standarduteantrekket holder. Den nye veska til hverdagsbruk, den fantastiske pelslua og den nydelig cepen. Mange gode innkjøp har blitt gjort det siste halve året. Som betyr at det halvåret som kommer må det spares…

Solskolevei

Enhver by blir vakker i solskinn. En lørdag er en bra dag å ta seg en tur i byen, men det er dessverre ikke alltid været er med deg. Har du vurdert å gå på museum på en lørdag? Anbefaes 🙂

Etter en uke med regn så det slik ut i Trondheim

Oslolengsler

Nå har jeg bodd i Trondheim i 3,5 år og jeg trives veldig godt. Men det siste halvåret, når jeg har vært på besøk, så har jeg kjent at jeg savner Oslo mer og mer. Jeg savner størrelsen på byen, jeg savner kulturtilbudet, jeg savner å bo ved en flyplass som når resten av verden og så savner jeg vennene mine som bor der. Jeg vet ikke om jeg kommer til å bo der så mye, men jeg kjenner at jeg kommer i hvert fall ikke til å bo i Trondheim resten av livet. Og når jeg er ferdig her så tror jeg jeg trenger å være litt i en større by. Bare for å bli meg selv igjen.

Jeg var jo på møte i Oslo på torsdag og det var godt å reise fra plussgreder, is og regn til dette:

Fordi jeg skulle da møtefly og skulle på viktig møte i Oslo hadde jeg pyntet meg litt (den nye grå kjolen fra Oasis og kileheler)

Jeg bodde i veska mi hele dagen og siden den var så tung måtte jeg få den over skulderen. Og siden det ikke går med den nye cepen ble det trenchcoat på tur. Men det funka bra, det 😉

Før møtene og lesinga startet spiste mamma og jeg lønsj (vi lønsjet, som det heter) på Theatercafeen på Nationaltheatret. Dette er mammas dessert (petit four)

Og dette er min. Napoleonskake er undervurdert.

Annet enn når jeg flyr til Oslo på møter denne våren, kommer jeg ikke til å være tilbake før til sommeren. Og kanskje ikke før i juli. Vi får se hva som skjer med sommerjobb.

Speidermøte

Foto: Lars Brissach

Idag skal jeg på speidermøte i Oslo. Jeg er speider i Norges Speiderforbund, Sør-Trøndelag krets, Gib Gob speidergruppe og jeg har verv på ulike nivåer i speideren. Jeg er gruppeassistent i Gib Gob, jeg er roverombudsleder i kretsen, jeg er prosjektleder for et nasjonalt arrangement som heter Roverløft og selv om jeg har prøvd å skaffe meg færre/ mindre innholdsrike verv så ble jeg tilbudt et verv i januar som jeg ikke klarte å si nei til.

Jeg ble tilbudt å være medlem av Komité Speiding. Generalforsamlingen til NSF (Speidertinget) velger Speiderstyret og speidersjefen som skal bestemme over forbundet i to år mellom hvert Speiderting. Medlemmene i Komité Speiding (KS) blir oppnevnt av speiderstyret og har ansvar for treningsprogrammet (aktiviteter og merker), ledertrening og koordinering av nasjonale arrangementer, oppnevning av prosjektgrupper etc. Som dere skjønner er det strengt tatt KS som driver NSF 😉 Om man har noen meninger om hvordan speiding i Norge skal være så bør man komme seg inn i KS. Men ingen vet hvordan man kommer seg inn der, for man blir jo spurt, man kan ikke si at man vil inn… Men på et eller annet vis har jeg klart å vise at jeg er nytenkende og hardtarbeidende og har blitt spurt om å være med.

Men idag skal jeg altså da på mitt første møte i Komité Speiding. Hovedkontoret til NSF (Forbundskontoret som det heter) ligger på Nathionalteatret i Oslo og det er der møtet skal være. Så da flyr jeg ned og opp igjen på en ettermiddag/ kveld. Det blir ett møte i måneden og noen arrangementer jeg skal representere KS på. Så nå kommer jeg til å få reist litt de neste to årene.

Jeg gleder meg veldig til å sette igang! Det er en utrolig spennende jobb og jeg gleder meg til å kunne bidra for å drive speideren og hjelpe til med å bringe den videre. Og så håper jeg at jeg får til å sjonglere verv og masteroppgave. Men prosjektlederjobben er heldigvis ferdig i april, gruppeassistent er jeg til november og jeg sitter i roverombudet til neste januar. Så innen jeg er ferdig med masteren er alle bånd til Trondheim brutt…

Oppskrift på falafel

Dere trenger en oppskrift på falafel tenkte jeg. Jeg synes bloggen min snart har like deler mat, mote og tur/ speider, for det er kommet mange matinnlegg i det siste. Min siste greie er kikerter. Ikke kikkert, men kik-ert, eller chickpea på engelsk. De er hovedingrediensen i hummous, men har du aldri vært på en libanesisk restaurant eller liknende eller er vegetarianer, så har du nok ikke hørt om dem. Jeg har ikke tenkt til å bli vegetarianer (og gi opp biff?!?!), men jeg tenkt til å være miljøvennlig og spise mer vegetarisk. Og nå har jeg funnet ferdige kikerter både på Rimi og på Bunnpris (!), så jeg har kastet meg over mulighetene.

Ferdige kikerter gjør at man slipper å bruke et døgn på å bløtlegge dem. Det gjør at matlagingen går betraktelig raskere. I romjula var Bror og jeg på den lokale indiske restauranten og der fikk jeg kikerter i sterk tomatsaus. Det var koriander og masse deilig krydder i den og for en liten stund siden prøvde jeg å lage det samme. Det ble ikke like mye deilig krydder, men kikerter i tomatsaus med ris var veldig godt. Og på søndag gikk jeg forbi Sesam (gatekjøkkenet som ligger i Samfundet) og kom til å tenke på at det kanskje var kikerter som var hovedingrediensen i falafel.

Vel hjemme fant jeg ut at det virkelig var sant, og så ble det hjemmelaget falafel til middag:

En pakke kikerter fra Eldorado, en halv løk, hvitløk(spulver), salt og pepper, jeg hev oppi et egg, selv om det ikke sto noe om egg noe sted og litt hvetemel.

for en småspist person som meg er en pakke nok til to middager

Så moste jeg kikertene sammen med løken og blandet i fersk, hakket koriander, før jeg tilsatte resten av ingrediensene

det er nesten som å lage kjøttkaker, lag små baller med en skje og stek i mye olje i en vanlig stekepanne

De skal bli sprø og brune på utsiden og gyldne inni. Jeg kokte ris til, på kebabsjapper får man dem i pitabrød med salat og dressing til.

Ishavet

Først vil jeg si at en stor del av gjørelista for helgen faktisk ble gjort. Av en eller annen grunn kommer alltid vasking nederst på prioriteringslista når jeg ser jeg ikke rekker alt, men kanskje overrasker jeg meg selv med spontanvasking en dag. Ellers ble det rent og pent både her og der. Og når var sist du vasket alle skinnskoene dine med lunkent såpevann og gnikket dem inn med bivoks/ impregnering? Nei? Gjør det imorgen 😉 Da varer de mye lenger (og er mer vanntette)!

Igår var jeg flink jente og dro på kontoret for å ekstrahere DNA (dvs ta ut DNA) av de siste prøvene jeg trengte for å starte med fragmentanalyse av microsatelittene jeg skal bruke (dvs finne ut hvilke biter av DNA som er mest variable). Jeg er en slik som liker å gå absolutt raskeste vei fra A til B og har en snarvei bak Prinsen kino, midt mellom bygg på HiST og Døvemuseet og ut mot Adolf Øyen vgs og bort til museet. Men idag da jeg rundet kinoen idag møtte et lite ishav meg:

vannet var faktisk 20cm dypt med tykke isflak på toppen

det var veisperringer til og med

bort der hadde jeg egentlig tenkt meg. Men bak greinene var det enda mer vann, så jeg gikk rundt

og da jeg skulle gå rundt var fortauet sperret på andre siden av kinoen også. Kanskje ikke så rart om disse falt ned fra taket…

men jeg måtte jo rundt huset, så jeg satset på at det ikke kom flere… Nå har det regna og vært plussgrader i byen i snart en uke, så nå er snart all snøen borte.

bare svart og trist igjen

Helg uten planer

Jeg er sjelden hjemme i helgene. Og er jeg hjemme har en planer som dekker hvert minutt hele helga. Jeg har kjørt høyt tempo i mange år og har etter hvert funnet ut at det ikke går så bra til slutt om man har altfor høyt tempo. Og etter at jeg flyttet inn i en skrekkelig dyr hybel med magisk beliggenhet så har jeg prøvd å bruke mer tid hjemme. Jeg har blitt et hjemmedyr, nesten.

Denne helga endte jeg uansett opp uten en eneste plan, men godt var det, for denne uka har det blitt mye møter og middag/ lønsj/ kaffe med venner og svært korte skoledager. Og nå som jeg plutselig har en haug artikler å lese i uka, pensum, øvinger og labarbeid med masteroppgaven, så går dagene raskt forbi. Derfor har denne helgen blitt satt av til:

– skifte sengetøy, støvsuge hybel, vaske bad, vaske klær

– rydde i papirbunken på pulten, sortere kvitteringer, vaske og pusse sko

– få tilbake oversikt over hvilke prøver som er ekstrahert og hvor de er fra, ekstrahere eventuelle ekstraprøver som jeg trenger til mandag

– lese labhefte, lese fragmentanalyseoppskrift, lese artikler, starte å lese pensum i fylogeni

Og når jeg allikevel går rundt og suller hjemme så tenkte jeg jeg kunne se hvor langt jeg kan lytte meg gjennom CD-samlingen min på en helg 🙂

Impromptu skoinnkjøp

Jeg har det gjerne sånn at om jeg drar ned i sentrum fordi jeg skal kjøpe noe (uansett om det er mat, turutstyr eller noe annet) så ender jeg alltid med å gå inn i alle mulige slags butikker for å se om jeg får tak i noe av det jeg for tida har på handlelista mi. Egentlig har jeg tenkt til å begynne å se etter nye vintersko, selv om dem jeg har ikke er utslitt ennå, bare fordi jeg ikke har lyst til å plutselig måtte kjøpe nye vintersko. Og egentlig skulle jeg ønske jeg fant noen støvletter som var elegante, varme, hadde tykk, men ikke klumpete såle og funket til skjørt like bra som bukse. Siden dette nesten er en utopi blir det mye leting og lite kjøping.

Men jeg var innom ECCO i Olav Trygvasons gate (som selvfølgelig hadde salg) og der fant jeg et par støvletter som jeg fikk leggen min inn i, som hadde fornuftig såle, men som ikke var veldig fora. Som dere kan se har de litt sømdetaljer (har ikke bestemt meg for å fjerne dem med svart skokrem eller la dem være), men at de ellers er ganske kjedelige i utseende. Det er greit med et par standardsko til hverdags. Og med disse sitter jeg passelig godt fast i isen, så de blir nok mye brukt framover.

de er nesten litt bokserstøvlete på baksiden

og nesten litt søte ellers…

Jo, og så gikk jeg innom en av de skrekkelig dyre butikkene der jeg bare kan handle når det er salg og der var det 50% salg på sko. Så da måtte jeg i hvert fall kikke litt. Og så fant jeg et par Friis & Company som jeg falt fullstendig pladask for. Jeg eier et par svarte pumps allerede (eller kanskje to), men disse skal testes til gallakjolen (den lilla fra reiseinnlegget tidligere i uka) i februar. De er litt barskere enn jeg hadde tenkt, men jeg skal først på 50års jubileum til linjeforeningen min og så på revygallamiddag/fest uka etter, så det er kanskje greit med litt variasjon?

De har mer stillettete hel enn jeg pleier å kjøpe og er mer platåete enn noe annet jeg har, men jeg gleder meg veldig til å bruke dem 🙂

Juleølkuler

En annen rett vi hadde til nyttår var juleølkuler. De var ikke hele desserten, men litt av den. Egentlig så er det bare sjokoladekuler, som konfekt, som man lager selv.

Oppskriften var veldig enkel:

  1. Kok 1,5 dl juleøl (mørkt øl) til det er 1 dl igjen.
  2. Smelt 200g mørk sjokolade i ølen.
  3. Husk å ta gryta av plata før du legger oppi sjokoladen, ellers svir den seg (oppskrift fra matfunksjonen på aftenposten.no).

  1. Hell sjokoladen over på gladpack (plastfolie) og rull sammen plasten så du får lange pølser. Legg i kjøleskap eller fryser og vent til de er helt stive.
  2. Skjær pølsene i biter og rull kuler som du dypper/ drysser melis over.
  3. Vær rask, for kulene vil smelte i hendene på deg.
  4. Legg kulene så i kjøleskap lenge, til de slutter å være klissete.

De smaker veldig godt alene eller sammen med litt fruktsorbét! Jeg anbefaler aboslutt juleølkuler om du vil ha noe godt og julete som ikke er julekaker. Eller om du vil imponere vennene dine med noe litt annerledes til jul eller til nyttår. eller kanskje du har en besteforelder som liker sånt? Gjestene våre likte dem i hvert fall veldig godt og de var lette å lage, så jeg synes absolutt du bør prøve.

Skolehverdag

Nå har alle fagene mine kommet igang. Jeg har fått pensum å lese, jeg har fire journal club’er jeg må følge med på (man leser artikler, møtes og diskuterer dem. Gjør det for å holde seg oppdatert i et fagfelt og for å lære nytt) og en masteroppgave som har en stor haug med labarbeid og noen halvstore avgjørelser som må gjøres.

Men det fine med å ha mange artikler man skulle lest er at har man en time til overs mellom mange andre avtaler, så får man alltid gjort noe fornuftig.

Og er artikkelen litt tung, så hjelper det med en stor kaffe latte…

Alt man trenger til to timer på biblioteket: iPod, overstrykningstusj, artikler, kaffe latte, penn, vannflaske.