En solskinnsdag på Tøyen 

På lørdag brukte jeg hele dagen på Tøyen i solskinnet og virkelig nøt av alt man kan gjøre der.

Vi startet med frokost på Grådi, eller brunch som det jo er. Denne gangen gikk vi for strategien “vi bestiller alt som er godt” og det fungerte ypperlig. Jeg tenker å skrive egen anmeldelse av Grådi, men oppsummert blir den: dra dit!

Etter to timer frokost og strålende sol var vi ikke ferdige med Tøyen, så vi bestemte oss for å ta den “lange” veien tilbake til Carl Berner gjennom botanisk hage. (Noen hadde nemlig sett på instagram at det hadde begynt å komme blomster.) Men på vei mot botanisk hage bestemte vi oss for å kikke inn hos Naturens Mangfold. Der finner du det beste utvalget av museumsgjenstander på Tøyen etter zoologisk museum 😉 Så om du vil kjøpe en sommerfugl eller fin krystall er det dit du bør dra.

Vi måtte lete litt i botanisk hage for å finne uteblomstene, men de var så absolutt på vei Ah, sol og blomster, det er sånt man blir glad av.

Da jeg så disse sa jeg “de ser jo veldig ut som hvitveis, har jo så like blader. Kanskje de er gulveis? Er det noe som heter det?” Erik leser skiltet: “ja, det er det de heter!” Alltid morsomt når man “resonnerer” seg fram til hva en plante heter ved å bruke gammel kunnskap.

På vei hjem fra Tøyen handlet jeg beiken, oppdaget at alle butikkene var tomme for Stjernebacon og lagde syndige korgutter (har 45 dadler igjen, må finne noe å bruke dem på).

Hjemme skiftet jeg til festantrekk og endte opp med nesten bare pastell, men alle trenger å se ut som en glitterenhjørning innimellom. Den nye grønne veska og skoene fra Clarks har blitt umiddelbare favoritter forresten. Vel verdt investeringen.

Dagen på Tøyen ble avsluttet med hel, ovnsbakt høne i Ringveien og et mål om å finne drinker for å drikke opp søt vermouth. Etter middag dro jeg på fest hos Elisabeth, men det er en annen historie.

English: last Saturday was spent at Tøyen, brunching, going into wierd shops, smelling the flowers in the botanical garden and having dinner with friends.

Første kjentmannspost for 2017-2018

På søndag tok vi første kjentmannspost for 2017-2018 fra den nye kjentmannsboka! Og den første posten ble post 41: Ravineområdet syd for Gardermoen.

Å begynne på vår andre kjentmannspostbok gjør at vi føler oss gamle i gamet, som erfarne kjentiser. Vi har gjort det før, vi starter tidligere å ta poster og kanskje tar vi sølvmerket denne gangen?

Rett sør for flyplassen har Nannestad kommune og Ullensaker kommune samarbeidet om å lage en natursti og et minnesmerke i ravinelandskapet. Ravinelandskap er fredet i Norge fordi de for det meste har blitt flatet ut og bygget på, men rett ved flyplassen har de altså fredet litt ravinelandskap. Det er veldig rart å parkere blant gule master på en flyplass for å gå på tur, om dere lurer.

Begredelig vintervær som det jo har vært valgte vi fjellstøvler på beina for søndagens tur. Det passet veldig bra for det varierte mellom is, lett snødekke og noen steder nesten 20 cm snø.

De trærne her minnet meg om sebraer i flokk og et av bilene jeg så på Stille Revolt på Museet for Samtidskunst i høst. Er det ikke magisk hvordan kunst- og naturopplevelser møtes?

Stien vi fulgte til minnesmerket var bare 1,5 km lang, men det var stadig sånne fine informasjonsskilt om naturen og geologien langs stien. Det er helt tydelig at vi egentlig burde gått her mens det er grønt, for det er tydeligvis stor variasjon både i planter og fugl her. Om noen måneder er det nok uendelig med hvitveis.

 

Rett før posten kom vi til en bro! Vi skulle ikke egentlig over den, men elva var så fin og broa stod der, så det ble både Ole Brum-pinnelek og “sparke snøen i vannet”.

Her ser jeg at den lille pinnen vant. Blå og rød er gode kontrastfarger i vintergrått landskap.

Og plutselig fant vi vår første kjentmannspost for 2017-2018 🙂

I mai 1945, da krigen offisielt var over, skulle britene hjelpe oss med at tyskerne forlot Norge stille og ordentlig (Operation Doomsday). Men den dagen de hadde bestemt å fly tropper over ble det skikkelig dårlig vær. De fleste flyene snudde, men ikke alle og tre fly med tropper styrtet i Norge. Ett av flyene styrtet her, to km fra Gardermoen, og alle i flyet døde.

I 1945 begravde de alle her og satte opp et stakittgjerde rundt, men etter at de ble flyttet til Vår Frelsers Gravlund i oktober 1945 glemte alle denne minnelunden. Men i 2005 ble den oppdaget igjen og det er nå et nytt stakittgjerde, en plakett og en informasjonsplakat med navnene på alle som døde. Vi skrev oss i gjesteboka og tenkte på livet og krigen og fly.

Det var rart å være på tur i skogen som var både så nære tettbygde strøk, men samtidig være helt alene i skogen. Og det var rart å gå i såpass urørt natur og høre på fuglekvitteret, men stadig bli forstyrret av fly som lettet og fløy rett over oss.

Denne kjentmannspost for 2017-2018 viste oss enda et spennende sted som jeg aldri hadde visst om. Tusen takk.

English: this Sunday we started on the new Kjentmannsmerket book for 2017-2018 and the first place was right by Gardermoen airport.

Å ake for første gang var veldig morsomt

Det siste jeg gjorde på hytta for en uke siden var å ake.

Jeg vet ikke om du har akt så mye siden du var liten, men om du har prøvd å ake som voksen vet du at det er skikkelig slitsomt. En ordentlig intervalløkt, egentlig. Det er ikke selve akingen som er slitsom, det er å gå opp bakken igjen etter at du har akt ned. Alle vet hvor slitsomt det er å gå i løs snø og i oppoverbakker, tenk nå igjen på hvordan små barn løper opp akebakken om og om og om igjen. Helt sinnsvakt. Men men, aking er i hvert fall veldig gøy.

Søndag på hytta var vi alle litt treige og frokosten varte lenge. Bror begynte tidlig med å leke i snøen. Det har ikke snødd så mye på fjellet i vinter, men det har tydeligvis blåst mye, så det var mye snø på trærne.

Så Bror gikk rundt og slo på trærne, så snøen falt ned og han fikk snø i nakken 🙂 Egentlig hadde vi planlagt å lage snømann, men dessverre var det bare snøen på trærne som var kram, den på bakken var perfekt pudder. Men i stedet for å finne et fjell å klatre opp for å kjøre ski ned, fant vi fram akebrett (for det er selvfølgelig fire akebrett på hytta) og akte i stedet for.

Å ake er en våt affære, i hvert fall i strålende solskinn og puddersnø, så det ble ikke tatt så mange bilder underveis, men vi tok et gruppebilde til slutt.

Vi fant ut at den beste bakken å ake i ved hytta er bakken ned til parkeringsplassen, den er passe rett, passe bratt og passe lang. Jeg tror vi klarte fem turer før vi var passe slitne og helt gjennomsvette. Men det var utrolig deilig å være ute i solskinnet, leke i snøen og henge med broren min. Det er ting jeg synes alle bør gjøre.

English: in stead of skiing my brother and I went sleighing at the cabin the last day. It was very fun and exhausting.

Den aller beste utsikten til frokost

I helga var vi i Eggedal og det jeg liker aller best i Eggedal er utsikten til frokost.

Jeg har vist dere utsikten mange ganger nå, men det er så utrolig vakkert og deilig å sitte ved kjøkkenbordet og ha denne. Å se utover fjellet og kjenne roen senke seg, å ha vinduer langs hele veggen selv om det er en vinterhytte. Å se hvordan lyset spiller på fjellet gjennom hele dagen og å bare nyte hvordan fargene endrer seg gjennom dagen.

På lørdag så kjempet sola seg gjennom skyene i løpet av frokosten og det ble en helt nydelig dag. Det er rart hvordan jeg både får lyst til å løpe ut i det fine været og bare nyte det inne fra stua når vi er på fjellet.

Vi brukte lang tid på frokosten, nøt fjellet og solskinnet. Vi planla skitur, smurte matpakke og smurte ski. Bare bror hadde pakket solbriller, så vi andre fikk låne fra lageret på hytta. Flaks at man har en hytte med solbriller helt tilbake til tidlig 70-tall.

I dag sitter jeg også og drikker te og ser på utsikten, men nå ser jeg ikke på fjell og bjørkeskog, men på Hasle og Østmarka i det fjerne. Det er heller ingen dårlig utsikt, men det er ikke det samme som Dronninggutunatten i Eggedal.

Vi hadde det så fint på hytta i helga at vi allerede har planlagt å dra opp en helg til i vinter, så nå gleder jeg meg til det mens jeg leser prosjektledelse til oppstart på BI i morgen.

English: my favourite view is from the kitchen table at the mountain cabin. I just love this mountain and how the sun colours it in different shades all through the day. It really is my favorite view and I loved how my family fell in love with it too this weekend. 

En vintertur i solnedgang i Knivsvik

På nyttårsaften, før siste innspurt med maten, tok vi en liten vintertur i solnedgang for å lufte oss litt.

Hele verden blir oransj når sola når ned i desember og man kjenner lengselen etter sol og varme. Man kjenner det aldri sterkere hvor mye liv sola gir deg enn om vinteren. Hvordan hver solstråle gjør deg gladere og liksom varm i kjernen.

Det er så vakkert i Knivsvik. Jeg har tatt bilde av utløpet av elva mange ganger og jeg klarer ikke å la være. Det er noe med de linjene som fanger meg hver gang.

Dette er grunnen til at man går vintertur i solnedgang; sol mellom trær.

En oransj verden. Det ser ut som hele verden har blitt rustrød.

En Guri i solnedgang. Det er noe med strender om vinteren. De føles så bare og kalde. Kanskje det er fordi man vanligvis er så veldig lettkledd på dem? Guri hadde det uansett fint på tur.

Før kunne jeg kanskje trodd at det bare er jeg som er ekstra glad i fine skyer med morsomme farger, men #cloudporn er et tydelig eksempel på at det ikke bare er meg som liker sånt. Det et kanskje det beste med skyer, at de er et lerret for solnedganger.

 

Det er en grunn til at sosiale medier eksploderer hver gang det er en spesielt vakker solnedgang, det bare er noe med dem som fasinerer oss. Sol altså. Det er ikke rart at jeg er en soltilbeder tenker jeg.

Ha det bra fra vår vintertur i Knivsvik, hvor liker du å gå på tur? Jeg synes du bør gå på tur i helga, det er så godt å få litt lys nå på vinteren.

English: some pictures I took on New Year’s Eve, when we took a stroll in the sunset, just efore the dinner and party began. I love winter sunsets.

Søndagstur i solfylte Bergen

Etter en veldig bra fest og en formiddag med rydding og vasking i leiligheten trengte vi alle litt luft igjen. Men denne gangen ble det en kort søndagstur.

Vi skulle gå til den nærmeste haugen med sol. Jeg mener, det nærmeste fjellet med sol. Det er jo tydeligvis ikke hver dag man opplever i Bergen og vi var veldig takknemlige.

Trine og Geir bor rett ved en veldig fin park. En nedoverbakkepark med en elv, selvfølgelig, man er jo i Bergen. Har jeg fortalt dere at den beste rasteplassen er der det er sol, bekk og utsikt? Ikke så vanskelig å få tak i i Bergen viser det seg. Kanskje det er derfor Trine og Geir er så glade i å gå på tur?

Vi gikk over en bro og lekte Ole Brum-pinneleken. Obligatorisk som dere vet. Vi fortsatte å gå oppover og oppover, som man gjør på tur på Vestlandet.

I parken var det til og med en liten mølle. Eller i hvert fall et vannhjul ved bekken. Det var virkelig ordentlig pent i parken.

Geir førte oss helt opp på toppen. Gjennom det som først så ut som noens hage, men som førte oss helt opp på toppen. Det fine med Bergen er at det er så mange fine fjell som man kan få fin utsikt fra. Fin utsikt med sol på, det er sånt man kan like på søndagstur etter en lang uke og mye alkoholkonsum.

Søndagstur i solskinn er vidunderlig for sjelen. Jeg er ganske sikker på at forskning har vist at både frisk luft, solskinn og fysisk fostring er godt for sjela. Altså for sinnet og humøret og alt, ikke faktisk sjela. Sjela er vanskelig å måle. Alle kan ha godt av en søndagstur, kanskje du skal ta en i morgen?

English: when I was in Bergen I was lucky enough to catch some sun and a walk the day after the party. Highly recommended if you need to lift your spirit.

Trilletur i høstlige Oslo

Torsdag i forrige uke var jeg så heldig å være på trilletur med Kristian og datteren hennes. Det ble min siste tur i høstlige Oslo for i år, for dagen etter begynte det å snø.

dsc_0135

Jeg bestemte meg for å dokumentere turen. Jeg tar jo nesten aldri bilder herfra, så her kommer litt lokal koloritt fra Carl Berner. Her er utsikten sørover fra blokka. Viktig med fin utsikt fra sykkelparkeringen sier nå jeg.

dsc_0138

Kristin var litt sen, så jeg tok omveien ned til rundtkjøringen, forbi smeden. Han fikset et metalldeksel på kjøkkenet vårt faktisk. Anbefales om du trenger en smed.

dsc_0141

Barnehagen har pyntet i vinduene på den gamle fabrikken. Fargerikt og fint, synes dere ikke?

dsc_0143

Hasleveien har noen veldig søte trehus. De ser litt bortkomne ut midt mellom den andre bebyggelsen, men nusselige er de.

dsc_0145

Jeg liker Trondheimsveien, jeg. Som en bred, gyllen elv midt i byen. Men så var det tid for å møte Kristin. Vi skulle til Sandaker og hadde to timer på å komme oss dit, så vi startet med Torshov.

dsc_0167

Først gikk vi til Trikkestallen for en kopp kakao/kaffe/morsmelk. Deretter til Torshovparken hvor vi tok dagens outfit-bilder og lekte med snurrehusken. Ah, det var veldig morsomt! Skulle tatt bilde, men var for opptatt av å huske. dsc_0171

Kristin viste meg også Torshov kirkepark og vi hadde flaks og fikk gå inn i kirka. Jeg likte den veldig godt, enkel, moderne, med veldig kule lamper og nydelige glassmalerier.

dsc_0194

Etter at jeg hadde fulgt Kristin til Sandaker gikk jeg hjem igjen i høstlige Oslo. Jeg gikk ned til Torshovdalen og nøt utsikten og de gyldne bladene. Er det ikke vakkert?

dsc_0200

Jeg fant til og med litt prosesskunst ute i parken. Denne skulpturen er laget av Marianne Heske som en del av konseptet frenologisk analyse. Det er ganske slående at det står et gigantisk babyhode midt i parken, men jeg liker det.

dsc_0207

Tilbake fra Torshovdalen liker jeg å gå langs toglinjen hjem. Det er fin utsikt og man slipper trafikken. For første gang jeg helt til enden av Schouterrassen, for det så ut som den fortsatte som en gyllen vei ut i himmelen. Og den måtte jeg følge.

dsc_0215

Jeg er veldig glad for at Kristin inviterte meg med på tur, jeg er glad for at jeg fulgte den gyldne veien og at jeg fikk oppleve den siste gyldne dagen i 2016.

English: I had the prettiest walk with Kristin last week. The last golden day of 2016.

Spasertur i solskinnet på Hamar

Da vi var på Hamar for rakfisklaget fikk vi oss en liten spasertur i solskinnet. Det var nydelig vær og vi hadde en lang kveld foran oss, så det var godt å få litt frisk luft.

dsc_0020

Vi gikk først til en bitteliten park bak huset til morfar. På kanten av parken var det et minibibliotek. Min bror lesehesten sjekket ut utvalget.

dsc_0025

Så bar det inn i parken. Den var ikke store greia, den hadde fått lekeplass og tennisbane, men litt park var det igjen.

dsc_0028

Det var en liten haug i parken, fylt med furuer og lerker. Den var veldig fin i solnedgangen.

dsc_0030

Oppe på haugen fant vi en gammel bygrense for Hamar. Den er ikke akkurat langt fra sentrum, men ingen norske byer var vel store i 1878.

dsc_0034

Jeg hadde gått for barnehagepaletten, eller blå, gul, rød og grønn. Jeg er glad for at jeg kjøpte den tynne boblejakka, selv om den får meg til å føle meg veldig basic. At jeg ser ut som alle andre i gatebildet. Om ikke annet er det ikke så mange som har den rosafargen. Jeg har arvet buksene fra Eriks søster Ida, forresten. Brukt er best!

dsc_0037

Erik fant et rådyr. Erik liker alle dyrene.

dsc_0042

Vi gikk videre fra parken mot kirkegården. Hamar var vakker i solskinnet.

dsc_0049

Vi brukte enhver sjanse til å leke i det gyldne løvet. Det er sånt som får enhver i godt humør.

 

dsc_0054

Vi var framme på kirkegården og målet vårt var å finne mormor og mormor. Dvs mammas mormor og min mormor.

dsc_0056

Men først fant vi Andreas. Vi gikk sakte gjennom kirkegården og så på gravstøttene, som vi alltid gjør. Vi så denne gravsteinen og stoppet først fordi han ble så ung, født i 1994. Og så oppdaget jeg at han døde 22. juli 2011. Og plutselig trengte vi et øyeblikk alle tre til å minnes, til å sørge for denne gutten vi ikke kjente. Og for familien som mistet en far bare fire år etter. Det er rart hvordan man kan sørge over noen man ikke kjente.

dsc_0057

Men så gikk vi og fant mormor Ella. Min oldemor som døde i 2006. Som alltid hadde snop på bordet, som beholdt finnmarksdialekten sin selv etter 60 år i Hedmark, som alltid husket bursdagene våre selv om hun hadde barnebarn og oldebarn over alt. Det var fint å besøke henne igjen.

dsc_0060

Helt på den andre siden av kirkegården ligger mormor Inger Anna sammen med morfars foreldre. Mormor døde i 1989, da jeg var ett år gammel. Det er lenge siden jeg har besøkt graven til mormor og jeg er glad for at vi tok en spasertur i solskinnet for å besøke henne.

dsc_0064

Sola begynte å gå ned og det var på tide med rakfisk, så vi gikk hjem igjen. En nydelig spasertur i solskinnet gjorde oss klare for kvelden.

English: we went for a walk while wisiting my grandfather in Hamar this weekend. And we naturally ended up in the cemetary and said hi to my grandmother and my great grandmother.

Kjentmannspost på Varingskollen

For to uker siden hadde jeg nytt selskap på jakt etter en kjentmannspost, Beate. Vi skulle bestige Varingskollen, et fint utkikkspunkt i Nordmarka.

dsc_0003

Vi kjørte til Åneby, rett øst for toppen. Varingskollen er nok mest kjent for sin slalombakke, men vi ville opp på toppen og heller gå fra sør, så det ble litt mer skog og mindre idrettsanlegg.

dsc_0006

Når man går opp på en topp er det mye oppoverbakke, naturlig nok. Men det var deilig å få pusten i gang, spesielt siden jeg fremdeles var støl etter å ha trent styrke tidligere i uka. Litt opp i bakken fant vi et lite vann. Det var til og med noen som hadde satt opp en bank her, kanskje for å kunne ta en pust i bakken.

dsc_0012

Endelig var vi oppe! Ikke egentlig helt oppe, for posten var på “sidetoppen” av Varingskollen, ikke på hovedtoppen. Men Beate var glad for å ha kommet opp 🙂

dsc_0016

Det var skikkelig fin utsikt der oppe fra, utover hele dalen. Romerike altså, ikke så dumt sted. Og veldig mye skog, veldig nære. Liker man å gå på tur er det i hvert fall ikke et dumt utgangspunkt.

dsc_0020

Men det var ikke vanskelig å finne posten. Beate er flink og klipper i boka. Så glad blir man for å være på tur!

dsc_0023

Det blåste kaldt på toppen, så etter at posten var tatt bar det ned igjen. Vi stoppet og spiste litt niste litt nedi bakken, nøt de siste solstrålene og så bar det hjem igjen til Oslo. Nå har vi 13 poster, så vi mangler bare 2 før vi har bronsemerket!

English: I did another kjentmannspost, this time Beate joined me. We got a really nice view from Varingskollen, you should go there some time.

Tur rundt Bekkerudsjøen

Søndagen i Eggedal var det tid for en tur, så Kristen tok oss med rundt Bekkerudsjøen, rett nordvest for hytta.

dsc_0271

Det var ikke store stien vi skulle følge, så det var godt vi hadde kjentmann med på turen. Det er litt trist at det ikke er så mange tydelig merka stier i Eggedal, men nå lærer vi i hvert fall hvor det er fint å gå.

dsc_0276

Ved vannet rett bak hytta stod det et båthus som måtte inspiseres. Jeg fikk litt dånedimpen av alt dette fine høstlyset.

dsc_0283

Det har vært lite naturfotografi i det siste, men jeg klarte å lure til meg noen minutter med denne blomsterlaven. Trofaste lesere vet at blomsterlav er et yndet motiv hos meg.

dsc_0292

Vi kom opp på kneika helt i sørenden av vannet og plutselig så vi langt innover. Ingenting er så klart som høstluft. Dessuten ser man langt når man står på siste fjellet før resten av Østlandet…

dsc_0297

Nordover så vi hele Bekkerudsjøen foran oss. Her begynte stien å bli litt tydeligere også, så det var lett og fint å gå.

dsc_0299

Vi kom ned til en liten og gammel demning. Der lå det flere båter trukket opp,klare til å transportere folk til hyttene øst for vannet.

dsc_0310

Vi fulgte stien nordover, klatret opp og over en knaus, fant et sauetråkk langs nordsiden og fulgte myra oppover i åsen øst for vannet. Sauer er ikke de beste til å velge sti, men til slutt var vi oppe på østsiden.

dsc_0316

Det begynte å bli middagstid, men de som har lovet tyttebær til kjøttkakene, må plukke bær. Det var et hav av krekling, men knapt noe tyttebær, så det tok litt tid, men til slutt hadde vi nok.

Turen tilbake over åsen gikk raskt og plutselig var vi tilbake på hytta. Det var en ordentlig fin tur og jeg gleder meg til å gå den igjen. Er nok fin på ski også.

English: the last day in the mountains was spent walking around a lake just North West of the cabin. It was a lovely trip and the weather was perfect. 

En helg på hytta

For to uker siden hadde vi en nydelig helg på hytta.

dsc_0164

Første kvelden ble det jo en liten totimerstur i solnedgangen, som dere vet.

dsc_0184

Jeg tok bilder av naturen og nøt været på turen. Har ikke tatt så mange bilder av natur og landskap på flere år, tror jeg. Var fint.

dsc_0198

Etter to timer kom de andre opp og vi kom oss inn i hytta. Vi lagde chilli con carne med elgkjøttdeig og fyrte i peisen. Jeg lurer på om det er mulig å gjøre den litt mindre uten å ødelegge funksjonen. Så den blir litt mindre ruvende i rommet.

dsc_0207

Neste morgen var det egg og beiken til frokost. Har jeg sagt at jeg elsker utsikten over fjellet fra kjøkkenbordet? Det er så deilig med solskinnet inn på bordet.

dsc_0212

Rett etter frokost var det ut og begynne og jobbe. Kristen klatret på taket og sjekket solcellepanelene. Her er vedstabelen før vi begynte å kløyve den.

dsc_0228

Vi kløyvde ved og koste oss i sola hele dagen. Det var ikke så varmt, egentlig, men det var deilig å være ute i sola hele dagen.

dsc_0234

De andre var en tur nede i dalen, gjorde innkjøp (må støtte den lokale butikken!) og så på kunst. Da de kom tilbake var det tid for en skive og en øl i sola. Ida var flink og gjorde skolearbeid inne, men her er de alle fire på bilde 🙂

dsc_0241

Det ble kaldt ute og vi trakk inn og løste kryssord. Dette har virkelig vært kryssordet år, 2016.

dsc_0253

Det ble en hjertelig middag med sprudle, deilig rødvin og kjøttfondue. Det ble ikke så seint, men det er jo ikke så mange myke steder å sitte når man er fem stykker, så det var like greit. Dessuten skulle vi jo på tur dagen etter!

dsc_0282

Søndag var siste dag i vår helg på hytta, så det var på tide med en ordentlig tur! Nytt turmål for en gangs skyld, men like fint vær. Det var deilig å komme seg litt opp, få litt overblikk og strekke på beina. Vi fikk plukket både krekling og tyttebær på turen også. Måtte jo ha rørte tyttebær til middagen.

dsc_0322

Vi avsluttet vår helg på hytta med kjøttkaker, potetmos, rørte tyttebær og blomkål mens sola gikk ned over fjellet. Det ble en ordentlig fin helg med familien på hytta, og det blir nok flere sånne turer framover.

English: our weekend at the cabin with the family was really nice. We had great weather, ate good food and enjoyed ourselves.

Kveldstur i Eggedal

Da vi kom opp til Eggedal var det ingen nøkkel i nøkkelboksen, så mens vi ventet på resten av gjengen, ble det en kveldstur mot Toveseter.

dsc_0162

Dramatiske farger i høstfjellet i oktober! Erik snakker i telefonen med faren for å fortelle at det ikke er noen nøkkel og at det er for kaldt til å sitte og vente. Ettersom det var to timer til de var framme tok vi oss en tur. Heldigvis var det omtrent to timer igjen med dagslys, for vi hadde ikke med oss lommelykter og det er dumt å gå rundt i fjellet uten lys.

dsc_0166

To glade vandrere klare for kveldstur! Det blåste litt, men vi hadde alle klærne vi trengte på utsiden av hytta, så vi skiftet fra bytøy og var klare til å dra.

dsc_0171

Den raskeste veien til Toveseter går langs veien rundt Sandvann. Vi var de eneste som hadde kommet opp for høstferien, så Dolly sto i ensom majestet på parkeringsplassen. Jeg har alltid synes at hun matcher høstfjellet så vakkert.

dsc_0176

Er det ikke vakkert hvordan himmelen speiler seg i vannet? Det er så mye dramatikk i høstvær, spesielt på fjellet.

dsc_0185

Det ble mange bilder av vann, blå himmel, solnedgang og høsthei. Jeg blir så glad og lett av å være ute på tur i perfekt høstvær, det er så godt.

dsc_0186

Det er så deilig i Eggedal, det er ikke rart at jeg lengtet opp på fjellet da det begynte å bli et kjølig drag i lufta i august. Det er bare dumt at vi ikke rekker en tur til i høst, men i helga skal vi til Finse, så det blir litt mer høstfjell på meg.

dsc_0188

Har du vært på fjellet i høst? Det håper jeg.

English: the first evening when we were in Eggedal, we had no key, and while we waited for the others, we took a two hour hike to keep warm and enjoy the sunset in the mountains.

Kjøkkenhage og egne rødbeter

I sommer har vi hatt vår egen vekstkasse i hagen, vår egen lille kjøkkenhage. Der vi har hatt salat, blomster til biene (hø, hø) og rødbeter og det har vært veldig hyggelig. Vi har spist masse salat (men ikke alt, det var altfor mye), vi har kost oss med blomstene og nå som det er høst har vi begynt å spise rødbetene.

Det har blomstret så vakkert i bedet vårt hele sommeren og jeg har vært overrasket over hvor morsomt jeg synes det har vært å følge med på hva som skjer i vår kjøkkenhage.

Utover sommeren innså vi at vi hadde sådd altfor mange frø og at vi hadde sådd dem altfor tett. Da plantene begynte å komme opp og vi så de var for tett, prøvde vi å flytte dem så de fikk bedre plass. Det fungerte ikke så bra, for plantene vi flyttet ga ikke så store rødbeter, men de døde ikke!

På søndag plukket vi resten av rødbetene og alt i alt fikk vi tre store (vanlig størrelse) rødbeter, en del på størrelse med terninger og mange som ikke var større enn vanlige røtter. Nå blir det både suppe av rødbetebladene og rødbetene skal vi øgså finne på noe med. Kjøkkenhage altså, morsomme greier.

Vi skal nok plante noe neste år også, for det var morsomt med kjøkkenhage 🙂 Men først må vi finne ut hva vi skal gro. Det er så mange ting å velge mellom.

English: we have had a patch in the garden growing salad, red beets and flowers. Now was the time to get the beets out and there will be beet leaf soup and baked beets for dinner. Now I’m looking forward to growing new things in the garden next year.

En dag på Rembesdalsseter

Etter å ha gått i 13 timer for å komme oss til Rembesdalsseter og å ha en 8-timers tur for å komme oss videre, bestemte vi oss for å ta en hviledag for å samle krefter.

dsc_0233

Vi våknet sent etter å ha kommet sent i seng dagen før. Her er utsikten østover fra sikringsbua der vi sov. Utedo, høye fjell og isbre rett inn til venstre.

 

dsc_0253

Innen vi hadde gjort morgenstellet, spist frokost og sørget for at alle klærne våre var tørre var det langt utpå ettermiddagen. Skyene letnet og klissvåte tyskere hang seg til tørk utenfor hytta. Dette er Berit, hyttevakten, forresten. Hun var utrolig hyggelig og tipset oss om at vi burde melde oss som hyttevakter. En dag, kanskje.

dsc_0254

Vi tok med oss middagen ut i solskinnet og bare nøt været. Den dagen hadde det regnet, vært overskyet, blåst og vært strålende sol. Opp der elva kommer ned hadde vi kommet dagen før. Gamlestien går til venstre under brearmen, den nye går til høyre og rundt hele vannet.

dsc_0257

Mens vi satt og så utver Rembesdalsvannet kom skyente innover Simadalen, en sidedal til Eidfjord. Rundt der hadde vi gått dagen før, langs kanten fra venstre, langs demningen og hele veien langs vannet til hytta.

dsc_0260

Og mens vi satt og så utover vannet kom en stor sky sakte rullende inn fra fjorden. Det tok ikke mer enn 15 min fra vi så skyen langt nedi dalen, til den hadde dekket hele vannet.

dsc_0262

Da tåka tok oss gikk vi inn igjen på Rembesdalsseter og spilte Harbour. Vi skulle egentlig gå til Hallingskeid neste dag, men Bente anbefalte oss å heller gå til Finse. Så vi lagde matpakke for en lang dag, pakket tingene våre og la oss tidlig.

dsc_0264

Det var veldig riktig å ta en hviledag på Rembesdalsseter før vi gikk siste etappen på hytte-til-hytte turen vår. Det var en nydelig plass, selv om det er 8-timers turer alle veier derfra.

English: after the third and very hard day, we decided to stay a day and rest at Rembesdalsseter. It was such a beautiful place, even though it took ages to get there.

Hytte til hytte- Kjeldebu til Rembesdalsseter

Tredje dagen på fjellet skulle bli den aller mest utfordrende. Vi skulle gå fra Kjeldebu til Rembesdalsseter og det kom til å bli en lang tur.

dsc_0165

Det vi trodde var en 8-timers tur da vi planla, fant vi ut hadde blitt oppgradert til en 9-timers tur siden 2000. Dessuten hadde en liten breflom tatt stien helt borte ved Rembesdalsseter og omveien gjorde turen nesten to timer lenger. Vi hadde derfor foran oss en 11-timers tur pluss pauser. Vi brukte mye tid på å vurdere om dette var riktig for oss, men endte til slutt opp med at vi skulle prøve. Dagen startet derfor tidlig og vi var ute og gikk 08:15. Bortover dit skulle vi.

dsc_0171

Vi hadde lagt en plan for hvordan vi skulle klare dette, inspirert av min speidervenn Lise-Lotte som gikk over Grønland i våres. Gruppa hennes hadde 10 min pause hver time hele dagen, men ingen lange pauser. På den måten ble det ikke mange småstopp når folk måtte tisse, pausene ble effektive og man fikk delt opp dagen i spiselige bolker. Vi gjorde det samme (selv om vi bare var to stykker) og det fungerte utrolig bra.

dsc_0183

Her er vi på første pause. Vi hadde gått langs elva, krysset en smelteelv som kom rett fra breen og plutselig var den der, Hardangerjøkulen. I hvert fall en brearm. Det måtte dokumenteres. Vi hadde forresten utrolig bra vær nesten hele dagen og gikk i bare trøya hele dagen. Så utrolig deilig.

dsc_0188

Neste pause hadde vi klatret evigmange høydemeter opp, hadde fått nydelig utsikt, måttet gå forbi modne multer og det var på tide med litt mat. Det er vanskelig å rekke å ta av sekk, ta på boblejakke og lue, spise to skiver, drikke vann og tisse på 10 min, men det gikk sånn passelig. Å dytte i meg mat har jeg aldri vært flink til, men det gikk nå på et vis.

dsc_0192

Pause nummer tre tok vi etter å ha gått langs platået. Det var grått, men aldri vått. Vi møtte sauer som trivdes i høyden og gikk over mose som bare akkurat hadde kommet opp i lyset. Det var nesten ikke noe snø da vi gikk Kjeldebu til Rembesdalsseter, men det var tydelig at det ikke var lenge siden snøen hadde gått.

dsc_0204

Det var noen imponerende bruer i måtte klatre over. Jeg lurer på om vannet noen gang går så høyt at man virkelig trenger en så høy bru.

dsc_0206

Endelig var det på tide med et langt matstopp. (Vi hadde nok hatt mer enn tre stopp før dette, jeg har bare ikke tatt med alle bildene). Vi hadde med oss varmt vann på termos og Real turmat, som var et kjempetriks. Vi slapp å bære kokeapparat (selv om det ikke er veldig tungt) og vi fikk et ordentlig måltid som varte i mange timer.

dsc_0229

Etter middagspausen gikk det sakte oppover og nordover langs Jøkulen. Vi hadde fantastisk utsikt vestover og brearmene rett ved siden av oss mot øst. Det var steinete, men skifersteiner, så det var enkelt å gå. Stigningen var jevn, sola skinte og det var nydelig å gå. Og plutselig var i over kanten og så brearmen som lå rett ved hytta. Dessverre visste vi at det var mange timer til vi var på hytta, men det er kult med bre.

dsc_0232

Vi fulgte den nye stilen som var lagt opp rundt Remdesdalsvannet over bratte Vestlandsfjell, ned bratte myrer og gjennom vierkratt. Dette bildet er det siste jeg tok den dagen, for det begynte å regne, det var superbratt og etter 10 timer begynte kreftene å ta slutt. Da vi hadde kommet ned til vannet og det fremdeles var to timer igjen til hytta gråt jeg en skvett, ble trukket opp bakken av Erik og fikk to brødskiver.

Vi brukte 13 timer fra Kjeldebu til Rembesdalsseter, som egentlig er en anstendig tid. Vi hadde en nydelig tur fram til det siste stykket og uten omveien hadde det vært en lang, men veldig fin tur. Det hjelper at vi hadde perfekt vær og vi vet at 9-timers turer er på kanten til hva vi liker. Jeg går nok ikke denne turen om igjen om ikke den gamle ruta blir åpnet igjen.

English: we walked from Kjeldebu to Rembesdalsseter and it was a beautiful trip, but with the new path around the Rembesdals lake, it is too long.

Hytte til hytte – Krækkja til Kjeldebu

Andre dag på hytte-til.hytte-turen skulle vi fra Krækkja til Kjeldebu. Dette var også en kort etappe, men andre dagen med sekk på ryggen, så vi var spente.

dsc_0113

Det hadde vært en lang dag dagen før, så det ble en rolig morgen. Vi sov lenge, rakk akkurat frokost og lagde monsterstore matpakker. Sånn går det når man er vant til å spise hjemmebakt brød og ikke er helt sikre på hvor mye bortebakt brød egentlig metter.

Vi sa ha det til Krækkja (som også var midt i oppussing, sånn som blokka vår) og satte igang med turen.

dsc_0115

Det var ganske grått, litt vått i lufta og vind, så vi startet dagen med lue, skjerf og votter. Det første stykket var det mye oppover, så lua, skjerfet og vottene gikk raskt av igjen. Men på toppen ble yret litt tettere, så da var det på med det igjen. Ingenting er så sant som at været på fjellet skifter ofte…

dsc_0127

I passe tid til lønsj dukket sola og den blå himmelen fram og vi fikk perfekt turlønsj; sol, utsikt og bekk. Jeg hadde med den nye, tynne boblejakka mi og brukte den som ekstra lag når vi stoppet. Veldig enkel å ta av å på, fin både utenpå og inni allværsjakka og lett å bære på. Er forresten viktig å matche på fjellet 😉 Det gikk mye i rødt og blått..

dsc_0133

Det var opphold mesteparten av dagen og deilig å gå. For det meste gikk vi langs en rekke med vann, så det var ganske flatt, men en myriade av små bekker å vandre over.

dsc_0136

Turen skulle bare ta 5,5 time pluss pauser, men vi brukte ikke mye mer enn det på hele turen. Det var tydelig at vi i hvert fall var like raske som Turistforeningens estimater.

dsc_0145

På tross av at vi hadde startet sent var vi framme på hytta tidlig. Kjeldebu er selvbetjent, men har hyttevakt hele sommersesongen. Så du må gjøre alt selv, men det er en der som forteller deg hvor alt er, gir tips og triks og gir gode råd om rutevalg.

dsc_0148

Vi spiste to middager i løpet av kvelden. Først Pasta di parma med bogskinke (gammel klassiker på selvbetjent hytte) og på kvelden lagde vi pannekaker. Det er rart hvordan man rekker å hente ved, hente vann, fyre opp i tørkerommet, lage to middager, lese bok og småprate med de andre vandrerne når man kommer tidlig.

dsc_0155

Kjeldebu ligger ikke langt fra riksveien i sør og det var flere småbarnsfamilier der som også hadde gått Krækkja til Kjeldebu og som skulle ned igjen til veien. Det var tydelig for oss at Krækkja til Kjeldebu på fem timer er litt for kort for oss, men jeg mener fremdeles det var veldig lurt av oss å starte forsiktig. Og så var det fint å ha god tid første gangen Erik var på en selvbetjent hytte, så vi hadde tid til å bli kjent.

English: the second day hiking in Hardangervidda we walked from Krækkja to Kjeldebu. It was a short walk, but it gave us time to have a slow start and explore the cabin.

Hytte til hytte – Haugastøl til Krækkja

Det begynner å bli lenge siden sommerferien, men jeg har ennå ikke fortalt om hytte-til-hytte-turen vår på Hardangervidda. Her kommer Haugastøl til Krækkja.

dsc_0057

Vi begynte dagen med å ta 06:30-toget fra Oslo til Haugastøl. Det var veldig tidlig og jeg klarte ikke å sove på toget. Det klarer jeg nesten aldri. Dessuten var det sol og nydelig sommer i Oslo, men meldt 9 grader og grått vær på fjellet.

dsc_0067

Vel framme på Haugastøl fant vi fram ulltrøyene, tok gruppebilde og begynte å gå. Den første biten av ruta går langs veien, forbi hotellet og så inn på vidda.

dsc_0082

Haugastøl til Krækkja er bare en 5-timers tur, med ganske greit terreng. Vi hoppet over bekker, lette etter T-er og nøt det fine været.

dsc_0092

Det er så deilig å være på fjellet når det er sol og perfekt gåtemperatur. Ikke for varmt, for du har tross alt sekk på, men varmt nok til at du bare trenger trøye og må brette opp buksebeina.

dsc_0094

Jeg hadde med meg fjellfloraen på tur. Den er 20 år gammel, men god som gull. Ingenting er så frustrerende som å gå forbi planter og så ikke kunne finne ut hva de heter. Dette er en rosenrot, om du lurte.

dsc_0096

Erik hadde lånt sekk av Kristian. Selv om han har en egen sekk, er den på 90 liter og det er altfor stort for hytte-til-hytte-tur. Man har jo ikke med seg så mye, så da blir det bare mye sekk å bære rundt på.

dsc_0105

Sekken min er fra Osprey og jeg kjøpte den sommeren 2011. Det er min andre tursekk, den første brukte jeg på alle turer og reiser fra jeg var 12 år til jeg var 23 år. Dette var første ordentlige turen for den nye sekken, selv om det er fem år siden jeg kjøpte den. Den fungerte veldig bra.

dsc_0109

Vel framme på Krækkja hadde vi en time før middag. Krækkja er en betjent hytte, har aggregat og innlagt vann. Vi rakk en dusj før middag ble servert. Suppe, fisk og pudding, som seg hør og bør.

dsc_0111

Nok kraftig kost er viktig på hytter på fjeller der alle har hatt en lang dag ute. Det er nesten utelukkende på turistforeningshytter at jeg har fått husmannskost i min oppvekst. Men etter en uke med det holder det vanligvis et helt år 😉

Men det var koselig i peisestua, funket fint å sove på sovesal (var første gang jeg gjorde det), vi lagde for stor matpakke dagen etter (noe som var litt dyrt) og sov godt hele natta. Etappen Haugastøl – Krækkja var en fin tur, men bare en dagstur med togreise først.

English: the first day of our cabin-to-cabin-hike this summer we took the train from Oslo to Haugastøl, then walked to Krækkja.

En dag i akvariet!

Er det noe jeg ikke helt klarer å motstå så er det en dag i akvariet. Jeg elsker å kunne se fiskene helt nært og å kunne reise verden rundt uten å flytte meg.

dsc_0668

De hadde fine treskulpturer utenfor, så det ble nytt bandbilde. Akvariet Seaquarium, har spesialisert seg på haier, så det gledet vi oss til å se. Det er jo egentlig slemt å holde ville dyr fanget, men fisk har ikke like vondt av å bli sperret inne som dyr i zoologiske hager og fisk er så mye vanskeligere å se i naturen, så jeg synes det går greit.

dsc_0694

Det første vi så der inne var tanker med sjødyr fra Middelhavet. Det er så utrolig annerledes i Middelhavet enn langs norskekysten og kanskje ekstra spennende for meg som allerede kan så mye.

Denne skumle her er en murene. Det er en ål som lever rundt hele jorda, men for det meste i varmt vann. Er den ikke kul?

dsc_0716

De hadde også montere med fine koraller og anemoner. Vet dere at de også er dyr? Det er noen av de eldste og enkleste dyrene på jorda. Svamper er de eldste dyra om dere lurte.

dsc_0721

Så var det en monter med rare tynne fisk som så ut som slanger og som sto i sanda og veivet som gress.

dsc_0722

Og flate fisk som også prøvde å se ut som gress. Vet dere hvorfor den stripete fisken har en sort prikk på finnen? Det er for at det skal se ut som et øye, så det ser ut som den er “så stor mellom øya” og derfor mye større og skumlere enn den er. Det er også vanlig å se på vingene til sommerfugler.

dsc_0726

De hadde et basseng man kunne gå under og se opp skilpadder og haier. Skilpadder er jo ikke fisk, men intelligente dyr som lever i de store, frie vannmassene og det var ikke vanskelig å se på dem at de hadde det fælt 🙁 Tror ikke haiene hadde det så fint de heller, de lever jo også på store områder, men ja. Huff.

dsc_0736

Vil du se skilpadder bør du dykke eller snorkle der de bor. Er best det. En dag i akvariet bør ikke være nok.

dsc_0742

Det var et annet stort akvarie med haier også, men jeg synes de store fiskene var kulere. Se på denne svære greia.Sikkert 1,5 meter lang og veier nok flere hundre kilo. De haiene som ligger på sanda der nede kaller sykehaier, jeg vet ikke helt hvorfor. Men de likte visstnok å ligge stille og sove hele dagen.

dsc_0751

Jeg elsker mønstrene på denne, kanskje det skal se ut som mønstrene på koraller?

dsc_0770

Det var et lite plaskebasseng der man kunne ta på noen veldig små haier også. De var kjemperu å ta på. Det var noen som sto og passet på at man ikke tok for hardt eller mye på dem, det var bra.

dsc_0775

🙂 Erik fant en veldig fin bamse. Den fikk ikke bli med oss hjem, men det er mulig vi må komme tilbake til den en senere gang…

Liker du å dra i akvarier? Nå har jeg vært i Bergen, i Skagen, i Sør-Korea og Frankrike. Og snorklet i Australia og Thailand.

English: we went to the aquarium and I had a great time, even though it shouldn’t be allowed to keep turtles in aquariums.

Båttur på kanalene

Etter en lang dag med utflukt tok vi en dag med båttur på kanalene innenfor Le Grau-du-Roi.

DSC_0442

Det er et kjempestort flatt våtmarksområde som de har drevet med i hundrevis av år og det går kanaler over alt. Vi hadde valgt den lange turen og skulle få en fin runde og se litt natur.

DSC_0447

Jeg hadde vært taktisk og valgt bredbremmet hatt og lys og lett kjole.

DSC_0463

Vi tøffet under lave broer og forbi både store og små sluser. Veldig svære greier når landskapet er helt flatt.

DSC_0516

Dette er festningsveggen i Aigues-Mortes. Det er en gammel by som ved tidens og elvas hjelp har flyttet seg lenger og lenger fra havet. Så nå ligger den litt inn i landet, bare knyttet til havet med kanaler. Og så er Le Grau-du-Roi blitt havnebyen til Aigues-Mortes. Det var absolutt et bra sted å dra på båttur til og der var tydelig at mange hadde egne båter der også.

DSC_0525

Vi kjørte også forbi masse flamingoer, men vi kom aldri nærmere enn dette. Det er nemlig masse ville flamingoer der hvor Karen har hytte og det var veldig morsomt å se dem i virkeligheten. De er ikke den samme superrosa varianten som de har andre steder, men når de flakset kunne du se at de var rosa under vingene. Veldig morsomt.

DSC_0529

Vi kjørte også forbi et saltverk på båtturen vår. Det salte havet, store flate landskapet og evinnelige varmen er perfekt for å lage salt. Rikdommen til Aigues-Mortes kom fra saltproduksjon faktisk, så det er et luksusprodukt de har hold på med lenge. Bra salt var det også 🙂

DSC_0539

Etter turen måtte vi ha en dukkert før vi syklet hjem. Jo flere dukkerter på en dag, jo bedre sommerdag har det vært, vet du 🙂

English: the next day we went out on a boattrip to discover the area and spend some time on the canals. A very nice day.

Sandslott for eksperter

Den første dagen i La Grande Motte tok vi det rolig, kjøpte all osten, ølet og vinen på Carrefour og dro på stranda og lagde sandslott. Jeg lagde sandslott i hvert fall.

DSC_0157

Vi syklet til stranda fra hytta. Det var allerede sent på ettermiddagen, så det var ikke så brennende hett lenger. Men fremdeles varmt, da, det ble nesten ikke kaldt mens vi var der.

DSC_0159

Vannet var litt kaldt, dessverre, men det var veldig deilig å bade etter en lang dag i varmen. Det var forresten veldig langgrunt langs alle strendene vi badet på , så man måtte alltid gå utrolig langt ut for å bli våt til navlen. Utsøkt tortur når vannet er litt kaldt.

DSC_0165

Etter at vi hadde badet bestemte jeg at det var på tide med sandslott. Det var noen barn som hadde gått fra utstyret deres, så jeg lånte det litt. Jeg hadde klart å legge igjen min egen spade hjemme, ekstremt urutinert av meg.

Så prosessen for å lage et sandslott er dette:

  1. sanden må være finkornet og ikke for tørr
  2. skrap av det øverste tørre laget med sand, så du kommer ned til det våte partiet
  3. riss opp formen på slottet ditt. Det enkleste er å starte med et kvadrat
  4. gravvollgrav på utsiden av risset og bruk sanden til å bygge opp slottet.
  5. når du har laget en stor haug skyver du den ut på kanten av risset, skyver sanda med den ene hånda og støtter med den ene hånda så ytterveggen blir rett og fin. Gjør det rundt hele, hjørnene er spesielt vanskelige.
  6. etter at du har klappet sidene glatte med hendene bruker du spaden for å klappe enda hardere og så det blir enda glattere på utsiden

DSC_0167

Med hovedkonstruksjonen klar er det på tide å bli kreativ. En bøtte er alltid best om man vil lage tårn. Fyll den med passe våt sand, slå det hardt sammen med spaden og hvelv den forsiktig over der du vil ha et tårn. Husk å slå på bunnen av bøtta før du tar den vekk, det hjelper faktisk.

DSC_0175

Du kan også lage flere etasjer, små tårn, lange trapper, balkonger og annet. Det viktigste er å ha en god spade, det vil si en med rett bunn (ikke som den gule du ser i bildet) og rette kanter. Da får man pene trappetrinn og kanter.

DSC_0176

Det siste du trenger er pynt. På stranda i La Grande Motte var det ikke mye man kunne pynte med, dessverre. Det eneste jeg fant var en fjær og en våtserviett. Men man tager hva man haver.

Tada!

English: my secret passion is building sand castles. So I made one in La Grande Motte too.