Hva skal du ha på deg på spa?

Hva skal du ha på seg på spa? Jeg tenket å vise dere hva jeg hadde på meg da vi var på Farris Bad for to uker siden.

Vi skulle bare være over én natt og da rekker man ikke å ha på seg så mye klær. Jeg valgte mine fineste bukser med stretch og strikk i livet, min mykeste røde og hvitstripete genser og så loafers, lue og skjerf som passet.

Det beste å ha på seg på våren sånn som nå, er knelange skjørt. De holder deg passe varm om morgenen og kvelden og gir deg sommerfølelse midt på dagen når det er sol og varmt. Jeg har hatt mange knelange skjørt opp igjennom tidene, sorte, lilla, rosa og dette i gull.

Du vet det blir et bra hotellopphold når du har pakket, rødt, gull, striper og ruter. Det er farger og mønster som føles rike og luksuriøse, samtidig som klærne var myke og deilige.

Det er sånt som er viktig når man har tilbragt mange timer på spa og er varm og rosa og fremdeles litt svett etter den finske saunaen 😉

Dessuten hadde jeg noe å ha på meg dagen etter da det plutselig var sommer og vært for både bare bein og bare armer. Håper dere legger merke til at til og med feminist as fuck-trøya mi matchet!

Hva liker du å ha på deg når du skal være fin og komfortabel samtidig? Det er ikke alltid like lett å vite når man ikke finner olabukser og blazere som passer…

English: this is what I wore to the spa when I needed to be a little bit dressed up and 100% comfortable at the same time.

CEES Beyond 2017

På torsdag i forrige uke var jeg plutselig fotograf på CEES Beyond 2017.

På Universitetet i Oslo har det i ti år vært et Senter for Fremragende Forskning i økologi og evolusjonær syntese, bedre kjent som CEES. CEES har i ti år drevet med fremragende forskning innen mine felt i biologi og nå har jeg fått muligheten til å lære og jobbe der i noen måneder. Og jeg begynte med å ta med meg kameraet på konferanse CEES Beyond 2017 en dag for å se tilbake på hva man har fått til og framover på hva man kan bli.

Her er Nils Christian Stenseth, lederen av CEES. Han har vært senterleder i ti år og har vært hjernen bak CEES Beyond 2017 sammen med de smarte folka i administrasjonen.

Det var mange flinke innledere som snakket om smarte ting før lønsj. Vi hørte om hva unge forskere tenker om framtiden, hvordan CEES startet og hvilke håp man har for framtiden.

Det var nesten 100 deltakere fra CEES som brukte dagen på Thon Hotel Opera. Så mange smarte folk og så mye snacks på ett sted.

Etter lønsj var det gruppeoppgaver og -diskusjon. Jeg er så heldig å få gå gjennom alle svarene til alle gruppene og tenke smarte tanker om dem etterpå. Er det ikke rart hvordan alt jeg har gjort i speideren og alt jeg har gjort på universitetet kommer sammen?

Etter konferansen var over var det middag og fest på Justisen. Det er alltid vakkert med sprudle og solskinn i en vakker bakgård, synes dere ikke?

Nils holdt tale og fortalte oss hvor bra CEES Beyond 2017 hadde vært.

Alle var enige i at det hadde vært en fin dag. Og at gratis middag og øl er en god ting en maidag like varm som en sommerdag.

Det er så kult mer forskningsgrupper for det er folk fra over alt i dem. Kule russere fra Sibir for eksempel, som har knappeskjørt i perfekt gul og rosa lepper.

Ikke overraskende hadde jeg det veldig morsomt på CEES Beyond 2017 fordi det var en dag med 100 mennesker jeg ikke kjente, fotografi, god mat og fest. Jeg trenger ikke mer.

English: I had a really lovely day with the research group CEES last week because 100 people I don’t know, free dinner and beer are my best things.

Søndagstur i bøkeskogen i Larvik

Mandag 1. mai var det så nydelig vær at vi ikke kunne reise fra Larvik helt ennå. Vi bestemte oss for å utforske bøkeskogen, en av Larviks store turistattraksjoner.

Praktisk nok var det skilt gjennom byen så det var ikke vanskelig å finne bøkeskogen. Dessuten ligger den på toppen av byen og er synlig fra over alt. Det ser ut som om vi skulle på langtur ettersom vi begge hadde med oss sekk, men det er bare bagasjen vår som vi bar med oss rundt.

Larvik er ikke veldig stor, så vi kom raskt til bøkeskogen. Ved inngangen i syd var det et fint lite kart og en oversikt over hvorfor bøkeskogen er morsomt og interessant.

Og så var det alle bøkene. Vi hadde perfekt timing mandag 1. mai, bøkene var akkurat kommet igang med å spire, mens hvitveisen var på sitt aller beste.

Se på dette her. Så utrolig vakkert med uendelig med hvitveis utover hele skogbunnen. Jeg vet man ikke kan ha mange yndlinger, men hvitveismatte er virkelig noe av det beste jeg vet.

Vi gikk på lykke og fromme gjennom skogen, så på gamle gravhauger, bøketrær, hvitveis og bare nøt sola.

Det ble lønsjtid midt i skogen og der var Bøkekroa! De er en tradisjonell kro, sånn som man finner langs landeveien, så vi valgte et rekesmørbrød og et karbonadesmørbrød og bare nøt livet i solveggen.

De aller fleste kom dit for softis og det skjønner jeg godt, for den var veldig god. Dessuten var det supervarmt, så da må det is til.

Vi brukte noen timer med is og bok i solveggen på Bøkekroa før det var på tide å komme seg hjem. Vi hadde en nydelig dag i Larvik med hotellfrokost, noen timer til med spa, 1. mai-tog, en tur i bøkeskogen, rekesmørbrød, bok, sol, is, rullekebab, tog hjem og øl på balkongen hos Ola.

English: the second day in Larvik, last week, we spent some time in the spa and then the rest of the day walking in the beech forest and having lunch at the traditional restaurant in the middle of the woods.

Treretters med utsikt til stranda og nakenbadere

Treretters middag var med i tilbudspakka vi hadde kjøpt på Farris bad, men overraskende nok kom nakenbadere også med som en del av pakka.

Vi hadde middag kl 18:45 og var med på en finsk sauna-sesjon i spaet helt til 18:45, så vi ankom vår treretters middag 15 minutter for sent og veldig rosa i ansiktet. Men det gjorde ingenting å ha pene klær, men være rosa i ansiktet. Det er vel sånn det er på spa.

Skrubbet, kokt, parfymert og kremet. Meg altså.

Når man er supersulten etter å ha vært i spa i timesvis er smør og brød himmelen. Virkelig himmelen. Dessuten var spaet åpent til kl 21 og trappa ned fra den ene finske saunaen var rett utenfor restauranten, så vi fikk nakenbadere som badet i havet gjennom hele måltidet. Det var nesten ingen andre i restauranten som brydde seg om nakenbadere, men det er kanskje også sånn det skal være.

Selv om vi hadde bestilt treretters middag, kunne vi velge fra a la carte-menyen (det er ikke så vanlig, egentlig) og Erik valgte fiskefingre. Neida, fænsi fisk, men fremdeles. Den paprikakremen var skikkelig god.

Jeg fikk nesten rå fisk, rekechips og moteriktige grønne ting og jeg husker ikke hva alt var, men den var veldig god.

En fornøyd, fremdeles litt rosa, mann med middag. Og nakenbadere 😉

Jeg valgte fiskesuppa til hovedrett og det var det lureste jeg gjorde den dagen, eller, i hvert fall den middag. Fiskesuppa var klar og rosa og smakte nesten like godt som den jeg hadde fått på Kontrast tirsdagen før. Det var kreps og masse god fisk i den, anbefales på det sterkeste!

Erik kjørte klassisk med lammestek og gulrotmos og potet. Han syntes det kunne vært mer potet, bare fordi potet er billig og deilig og bra. Men det var et realt stykke kjøtt og han var veldig fornøyd.

Jeg bestilte den beste desserten jeg har spist på lenge. Man må elske restauranter som serverer popcorn til dessert. Dette er bringebærsorbet (som er best), popcorn med sjokolade og vaniljekrem som var utrolig god. Så mange gode smaker og konsistenser og alt.

Eriks var litt tristere fordi kaka var litt tørr og trist, men salt karamell og iskrem er aldri feil.

Etter middag var det ikke mulig med mer spa, så vi tok en tur ut og så på solnedgangen og prøvde å finne et sted som var åpent i Larvik søndag 30. april.

Vi fant et skikkelig bra sted! Pica Pica på strandpromenaden hadde bra meny og skikkelig bra cocktails. Og bra utvalg av øl, ikke minst.

En ypperlig whisky sour, en god øl og en morsom en som Erik bestilte. Det er sånn en enkel middag ser ut.

Alt i alt var det helt klart et ypperlig måltid, startet med treretters på Farris bad, akkopagnert av nakenbadere og avsluttet med cocktails.

English: we had a really great meal at Farris bad and then drinks at Pica Pica after. You should try both if you are in Larvik.

En fin ting i uke 18

En ny uke har gått, hva var best i uke 18?

Det har faktisk vært enda en uke drevet av jobb og karriere. Jeg synes ikke egentlig at karriere skal være det som gjør meg gladest her i livet, men etter å ha ikke-jobbet siden begynnelsen av juni fjor, som jo faktisk er 11 måneder siden, så er det fint å ha det veldig fint med det jeg gjør på dagtid.

Tar verden med storm making the world mine #2CV #2CVwomen #fargerikeingeborg #stripes #cars

Tenk, uke 18 har vært alt som er bra. Vi var i Larvik og det var solskinn og magisk og vi gikk tur i skogen og jeg spiste rekesmørbrød, leste bok og ble solbrent. Det var en veldig, veldig fin mandag. Og så var det tirsdag og jeg hadde min andre gang på Forandringshuset og jeg fikk spille kubb ute i sola og så var jeg på teater etterpå. Alltid en bra dag.

Og så begynte tiden min på CEES! Det har vært så morsomt og lærerikt og jeg har sust rundt og bare kost meg. Jeg var på 2CV-treff og ledet kortesjen opp til Frognerseteren på onsdag. Jeg møtte Erik på Torshov og spiste pizza fra Lofthus pizza med Ola og Erik i parken på fredag. Jeg lå på et pledd HELE lørdag og leste bok og så drakk jeg øl på balkongen med Karen. På søndag gikk vi runden i Skulpturparken på Ekebergparken med Eriks familie og spiste deilig middag på Ekebergrestauranten.

Når det er så varmt at du må beskytte hodet too hot to handle #spring? #fargerikeingeborg

Som dere skjønner har det vært en intenst god uke 18. Akkurat når det kommer til sol jeg er jeg verdens enkleste person, er det sol er jeg glad. Så enkelt. Og denne uka har jeg fått til å være masse ute, jeg har syklet over alt, heng med folk jeg liker og spist god mat. Det er så rart at det var denne uka vi var i Larvik. Åh! Jeg glemte at jeg til og med tok årets første bad! I havet! I Larvik! Det var 5 grader i vannet.

Men det beste i uke 18 var torsdag: CEES Beyond 2017. Det var ikke egentlig konferansen i seg selv, men det at det plutselig var jobben min å mingle, ta bilder av folk, bli kjent, hjelpe dem til å mingle, organisere, fikse, prate med folk og å komme hjem og laste opp bilder midt på natten. Det føltes så utrolig riktig at det er dette jeg vil gjøre, å drive med forskerstøtte og prosjektkoordinering. Å være en som har kontroll og oversikt og har alle svarene. Mhm, det har vært en veldig bra uke.

English: this was just the best week, so full of sunshine, great food, friends and family, but most importantly how great a time I am having at CEES, especially at the conference on Thursday.

Vi hadde det veldig fint på hotellet Farris bad

Jeg ville også si litt om selve hotellet Farris bad.

Den aller enkleste måten å komme seg til hotellet Farris bad er å ta toget. I hvert fall for oss som reiser gratis, men også for alle andre. Hotellet er bare noen få hundre meter fra stasjonen, så det er ikke lange veien bort.

Vi anbefaler å gå langs vannet, så man virkelig merker at man er i en (gammel) havneby. Dessuten kan man ha flaks og ha deilig vær som vi hadde og da må man jo se litt utover bøljan blå. De to giraffene (kranene) til venstre er et av Snapchat filtrene til Larvik og de er veldig kule.

Rett ved hotellet Farris bad står det også et fyr. Her ser dere altså en fyr ved vet fyr.

Selve hotellet Farris bad er ikke så spennende utenfra, men det går egentlig greit. Det var ganske fint inni og det synes jeg er aller mest viktig med hoteller. Dessuten er det noe som gjør at hoteller alltid føles som nettopp det. Det viktige er spaet og det var veldig fint.

I Larvik, ved hotellet, har de dessuten veldig fin pynt på gjerder. Det var faktisk poesi og sangtekster rundt omkring på husvegger i hele byen. Det var utrolig hyggelig. Håper flere byer gjør det.

Ellers hadde hotellet restaurant med utsikt til vannet (hvorfor ellers har man hotell på stranda) og det var mange bronsestatuer over alt. I restauranten, ute, på spaet, rundt omkring ganske enkelt. Det er veldig deilig å ha kunst over alt hvor man snur seg.

Jeg kommer tilbake til middagen, men vil si at frokosten var bra, men litt uoversiktlig. Kanskje var det en rotete gjeng som spiste frokost med oss, men det var litt vanskelig å skjønne hva som var hva.

Men var vi fant det var det masse gode greier, akkurat som en luksusfrokost på norsk hotell skal være.

Jusshots, egg på alle måter, flere typer brød, croissonter, frukt og grønnsaker, ost og deilig pålegg. Vel verdt å bruke tid på, absolutt. Hotellet Farris bad kommer jeg helt sikkert tilbake til (om jeg kan betale 500 kr natta igjen).

English the hotel Farris bad itself was also really nice. Ihighly recommend it.

En liten smak av Gjøvik

På fredag for en uke siden var jeg på Gjøvik på jobbintervju og jeg fikk en time i en by jeg har sett over til mange ganger, men aldri vært i.

Først et lite heisbilde fra Gjøvik. Toget mitt ankom byen 15 minutter før jeg skulle på intervju, så det bar rett til Røde Kors. Jeg hadde på meg regnkåpe fordi det snødde sidelengs i Oslo. I Gjøvik var det selvfølgelig helt tørt, så jeg så litt rar ut. Ellers hadde jeg grønn veske med matpakke og vannflaske og PC-veske til jobbsøking på toget.

Etter intervjuet hadde jeg 1,5 time til å gjøre byen. Jeg begynte med å finne den hippeste kaffebaren. Gul hadde kul kunst på vinduet og moderne gamle møbler.

De hadde moderne utsikt over en bitteliten park og et busstopp.

Men den var fin, altså. Det var kul fargebruk og fine lamper. Dessverre hadde kokken blitt syk og måttet gå hjem, så alt jeg fikk av mat var byggrynslønsj. Men det så ut som om de hadde en fin meny og god kaffe, så jeg vil absolutt anbefale folk å gå innom.

Jeg gikk ikke så mye rundt i byen, men min oppsummering er at de i hvert fall har en veldig fin stasjon. Ikke bare selve bygningen, men det har gjort det veldig fint rundt på stasjonsområdet også.

Dessuten har de veldig nusselige rester av OL i 1994 i sentrum, som man jo kan like. Jeg synes egentlig at Gjøvik likner veldig på Hamar (ikke så overraskende det, kanskje) og at den så litt grå ut sent i mai, men det hjelper jo ikke med snøvær i lufta.

Jeg har ennå ikke hørt fra dem etter intervjuet, så vi kan sikkert snart anta at jeg heller ikke får denne jobben. Men så mye spennende har skjedd denne uka at det går egentlig fint.

English: I went to Gjøvik for the first time last week, for an interview as usual, and got the chance to have a little look around before I went home.

En tur på spa i Farris bad

I helga var vi på spa i Farris bad og det var skikkelig bra. La oss begynne med selve spaopplevelsen.

Ettersom det (selvfølgelig) ikke er lov til å ta bilder inne i spaet på Farris bad, har jeg bare bilder fra utsiden. Spaet er på hele den ene siden av hotellet og består av et basseng, to jacuzzier, en kuldekulp og en haug med badstuer. Det vi ser på bildet her er en av de to finske saunaene. Den har utsikt utover fjorden og trapp ned så man kan avkjøle seg i havet. Jeg tok faktisk årets første bad på mandag!

En liten kritikk til Farris bad er at det ligger utover bystranda i Larvik, som gjir litt mindre strand med sol for alle.

Hotellet har en innergård med strand. Bak det hvite gjerdet er uteområdet til spaet med solsenger og en jacuzzi.

Fra restauranten har man nydelig utsikt utover fjorden. Nesten like fin som i Eggedal?

Men tilbake til spaet. Man betaler for inngang til spaet og da får man tilgang til alle badstuene og bassengene, samt te og frukt. Om du vil få massasje eller annet koster det som vanlig litt ekstra.

Siste søndag i måneden er det kontinentalspa, som betyr at alle må være helt nakne. Det er både menn og kvinner samtidig, men man kan bruke håndkle og badekåpe så mye man vil. De fleste synes kanskje det er ubehagelig å være naken i blandet lag, men det er mange som kommer fast på kontinentalspa og de har superpeil. De følger reglene, er hyggelige og hensynsfulle. Da vi var i spaet dagen etter, men vanlige folk i badetøy, var det en helt annen stemning.

Men hver dag har de små sesjoner i de forskjellige badstuene som varer ca 15 minutter og som er gratis. Vi fikk med oss en saltskrubb i dampbadstuen og finsk håndklevifting og bjørkeris i den finske saunaen da vi var der. De var begge to veldig bra og jeg anbefaler absolutt å bli med på noe sånt.

Sånn ser man ut etter å ha vært på spa fra 16:15 til 18:45, gått hele runden og prøvd alle badstuene og avsluttet med 15 minutter med ordentlig finsk sauna. Varm, rosa og veldig fornøyd.

Vi hadde et veldig fint døgn på Farris bad og om vi finner et like godt tilbud igjen (2300 kr for treretters middag, overnatting og spainngang for to), så kommer vi tilbake.

English: we spent a day and a night at Farris bad in Larvik and the spa was really nice.

Tre gode ting jeg spiste i forrige uke

Ettersom dette tross alt er en blogg, tenkte jeg å vise dere tre gode ting jeg spiste i forrige uke.

Erik hadde funnet andebryst på tilbud og plutselig var det tirsdag og på tide med litt kos. Innimellom kan “vi må spise det vi har i kjøleskapet fordi det holder på å bli dårlig”-middag se sånn her ut. Andebryst, aromasopp, ovnsbakte båtpoteter, paprika, løk og hvitløk. Er det ikke deilig når det bare er gode ting til middag?

Gode ting til middag kan også være biff, potet- og blomkålmos, aromasopp og asparges. Asparges! Elsker at de endelig er tilbake, aspargessesongen er den beste sesongen. Jeg liker at dette ser så godt ut (og var godt!), men allikevel er en biff som hadde ligget i kjøleskapet i over en uke, asparges som nesten gikk fra meg, sopp som hadde fått egen sopp og poteter som hadde begynt å vokse.

Å ikke kaste mat er noe jeg synes er veldig viktig og jeg blir alltid litt ekstra fornøyd når jeg lager “spise før det blir dårlig”-middag som blir skikkelig god.

Jeg spiste flere gode ting i forrige uke, men det rareste var egentlig denne byggrynslønsjen jeg spiste på Gjøvik på fredag. Jeg hadde 1,5 time til toget gikk og trengte en matbit, men den kule kafeen hadde bare dette som ikke var kake. Jeg har spist mye rislønsj i mitt liv og min konklusjoner: byggrynene er større å tygge enn ris og litt hardere, ellers smakte det akkurat like godt. Bygg er også produsert i Norge og vi burde alle spise mer av det.

Hvordan gjør du “oi, dette må spises, nå”-mat?

English: these are three things I ate last week. The first two were made from things that were almost going bad in my fridge, the last a cool new barley cream meal.

En solrik dag i Barcode

Onsdag i forrige uke inviterte mamma meg på lønsj og jeg endte opp med å bruke hele ettermiddagen i Barcode mens jeg leste i solskinnet.

Vi startet med å spise lønsj på Espresso House i Barcode. De hadde mye å velge mellom, men jeg endte opp med fransk landbrød med masse, masse ost. Ah, ost er livet. Vi delte også en grønn smoothie med spinat og ingefær. Den smakte som wasabi som ikke var sterk. Rart og godt.

Mamma kjøpte en ostebrikke (ikke på bildet) og hadde en minibrownie og latte til dessert. Det er sånt man trenger midt i uka, synes dere ikke?

Vi brukte lønsjen i Barcode på å prate om meg og jobbsøking og BI og prosjektoppgaven og intervjuer og arbeidstrening. Mamma har jo på en måte blitt coachen min etter at jeg bestemte meg for at jeg ville drive med prosjektledelse, så det er alltid bra å prate med henne.

Det var så vakkert vær på onsdag at jeg ikke ville lese inne i skyggen, så jeg fant meg det mest solfylte stedet i Barcode og satte meg til å lese.

På noen timer fikk jeg lest et helt kapittel til i læreboka og jeg kjenner jeg begynner å bli klar for både neste samling og for å begynne å jobbe med prosjektoppgaven.

Det er kanskje litt rart å bruke en hel dag på kafé alene, men jeg gjør noe av min beste lesing på kafé. Det er noe med den lette summingen, folk som går rundt, at jeg kan se på eller lytte til folk når jeg trenger et lite avbrekk. Det er noe godt med det.

English: last Wednesday I met my mom for lunch in the Barcode area and I tried a green juice I really liked. I then ended up reading for my project management class at a sunny restaurant the rest of the day and I got a lot of reading done.

En fin ting i uke 17

Uke 17 viste seg å bli en veldig god uke på en helt overraskende måte.

Lego art #lego #legoart #awesome

Allerede hadde jeg mange fine planer for uke 17. Jeg skulle være frivillig på Film med ord på biblioteket igjen og det er alltid veldig fint. Jeg skulle også til Kontrast på årets første Michelin-middag. Tone hadde bursdag og hadde invitert på te og kake og vi hadde avtalt cocktails med Ruben og Åse på Human Mote på fredag. Som dere skjønner kom uke 17 uansett til å bli bra. Spesielt med tanke på at den skulle avsluttes med først å være frivillig på Victoria og så med spa på Farris bad søndag til mandag. (Det er derfor jeg blogger dette litt seint.)

Fransk og uskarp French and out of focus #french #beret #alpelue #fakeburberry #rubywoo #fargerikeingeborg

Litt uvanlig er det at det er noe jobbrelatert som er det beste fra uke 17. Jeg har ikke fått jobb (dessverre), men jeg har hatt et veldig spennende møte om arbeidstrening på UiO, har blitt innkalt til intervju hos Røde Kors, vært på intervju og fått beskjed om at CEES på UiO gjerne vil ha meg til å lære og hjelpe til! Det høres kanskje ikke så imponerende ut, men det er en gruppe som jobber med veldig spennende ting og som bruker tid og penger på prosjektledelse og -koordinering, så jeg gleder meg veldig til å være der.

Ingenting er som å føle at man kommer videre med livet og at man har framgang.

English: I did so many wonderful things last week, but the best was being invited to help out at one of the best research groups at the University of Oslo and my fourth job interview. 

En ny mummikopp til samlingen

Erik ga blod i forrige uke og belønningen for å gi en halv liter blod er en mummikopp, som vi alle vet. Mange år med hardt arbeid har ført til at vi nå har 15 mummikopper.

Vår nye mummikopp er den røde med Lille My til venstre. Den er en av klassikerne av mummikoppene og det er rart at vi har brukt så lang tid på å la den bli en del av samlingen. Som dere ser at vi en ganske tydelig stilpreferanse på mummikoppene våre, aller helst ensfargede og i klare, morsomme farger.

Vi driver også med kvotering, spesielt av kvinner. Det er litt få karakterer som er damer, ikke bare “ikke menn”, så vi gjør vårt beste for å holde damene inne. Her ser dere at de dessverre kjønner koppene sine litt. Den minst feminine fargen brukt er gul og den er attpåtil til Lille My.

Men hva kan man gjøre? Vi gjør i hvert fall vårt ved å velge damene og de klare, fine fargene og så håper vi at verden blir bedre etter hvert. Det mest revolusjonerende er kanskje at jeg ikke har en favorittmummikopp. Jeg bruker alle like mye, selv om de ytterst i skapet blir forfordelt.

Sist jeg blogget om dette hadde vi 11 kopper, siden sist har vi fått to rosa til, litt mer Mummipappa og nå Lille My. Det synes jeg er en god utvikling. Så får vi se hva det blir neste gang Erik gir blod.

English: we have a new Moomin mug, the red one, and we have four more since the last time I showed you our Moomin mugs. Do you collect?

Michelinmiddag med Supper Cluben på Kontrast

I år som i fjor ble det en Michelinstjernerestaurant i årets Supper Club og denne gangen valgte vi Kontrast.

Vi hadde valget mellom seks og ti retter, men først kom de små perfekte munnfullene. JEg tok ikke notater underveis, men dette var paibunn i hvert fall. Og god, men ikke magisk.

Karen, Ina og Kelly koste seg på Kontrast. Jeg likte de store vinduene, selv om man bare så inn i toppen av Mathallen.

Dette er et faktisk dekontruert vaktelegg, hviten er marengs og plommen en gravet. Den var mer rar og interessant enn god. Men kul da.

Mn denne! Det var en komplisert versjon av foie gras og det var utrolig god. Smeltet på tungen og hadde så mye smak. Mye glede i en munnfull.

Den beste siden av bordet, burgundersiden!

Endelig! Den obligatoriske jordskokkretten! Fritert jordskokkskall med jordskokkrem, men denne gangen med litt kaffe i kremen og litt syltetøy oppå. Mmmm. Altså, jordskokk er virkelig godt, men det er nesten for forutsigbart at den alltid er på menyen.

Denne biten var den som hørtes rarest ut, men var skikkelig god. Dette er faktisk blodpannekake med løyrom og var skikkelig godt. Så fløffy pannekake, perfekt balanse av teksturer. Men det er sånn det blir når det er stjerner involvert.

Ina var fornøyd! Mmm, god mat og vin og venner.

Den første ordentlige retten var reker med rødbeter. Jeg husker ikke hva de hadde gjort med rekene, men de var gode og møre. Rødbeten var kokt og tørket og flat og god. Tekstur altså, morsomme greier.

Neste rett var kamskjellcarpaccio med en deilig saus og skogsyre. Det var så mange nydelige sauser på Kontrast, det var kanskje det de gjennomgående gjorde best.

Par som kler seg i nøyaktig samme sjattering av burgunder holder sammen? Men vi er søte, da.

Mer sjømat! Akkurat som på Maaemo i fjor var det mye sjømat. Det er sånn april er. Vi fikk kreps i tre deler, klørne kom på pinne og smakte bare essensen av kreps.

Selve krepsen var blitt svidd med blåselampe og smakte herlig grillet. Den kom sammen med hylleblomstgele som nesten smakte for mye hylleblomst. Men det beste var suppa kokt på kraften av krepsen. Så utrolig god. Det var kanskje det beste jeg fikk på Kontrast, sinnsvakt god.

Ja, dette er bare smør. Vi fikk brød og smør for å få med oss all sausen (takk, det var veldig omtenksomt) og smøret var pisket med grisefett. Det er sånt som gleder smaksløkene.

Neste rett var hvit asparges med rogneblader. Den var lett og elegant og det var ordentlig morsomt å spise blader plukket i veikanten.

Aspargesen fikk også følge av øl og for en gangs skyld passet de perfekt sammen. Så passende smaksprofiler, utrolig godt gjort av Kontrast.

Den neste retten var den absolutt beste. Kveite som var perfekt, skinn som var perfekt sprøtt og den gikk så utrolig bra med østerssopp og kyllingkraftsaus og grønne planter. Bare orgasmer i munnen.

Plutselig var fisken over og vi gikk over til kjøttet. Den første var lam. Den var nesten så mild at den ikke smakte nok lam, men det var ekstra morsomt å spise bjørkeskudd til middag.

Så kom svinet. Det kom tradisjonelt med gulrot, men litt mindre tradisjonelt med ristet høy. Det smakte gulaks, om du lurer 😉

Rucha hadde det også fint, selv om ting begynte å ta tid på slutten så hun måtte løpe for å rekke bussen.

Men først hadde vi ost og dessert. Dessverre var de ikke like innovative som vi hadde ønsket. Men frossen, revet Kraftkar var ikke dumt.

Som dere ser var det mange likheter mellom de tre siste rettene, men denne var klassisk dessert-god. Den var frisk i midten, kremete og med sjokoladestrø på toppen. Det er noe forfriskende med å bli servert i granitt, forresten.

Siste dessert var enda en kald, hvit klump, men denne gangen med en deilig kake-ting og krumkakepynt. Og lav! Så morsomt å få lav til middag. Men tror faktisk det kanskje var reinlav denne gangen, i motsetning til på Maaemo der det var kvitkrull…

Til slutt fikk vi to små biter, en fransk nougat (som dessverre bare er passe godt) og en frossen, sjokoladetrukket kremsnack med anis i som var som en fænsi versjon av båtis.

Etter ti retter, deilig mat og vin var vi alle fornøyde, selv om sørvisen var litt treig på slutten. Men ettersom de tre siste rettene smakte veldig likt, blir det ikke toppkarakter denne gangen. Maaemo ga oss mer opplevelse og Stadtholdergården bedre sørvis, men det var en god kveld.

English: we went to Kontrast and the food was amazing although dessert wasn’t their best.

Film med ord på Tøyen – Fucking Åmål

På mandag var jeg frivillig på Film med ord på Tøyen bibliotek igjen og denne gangen var det Fucking Åmål.

Denne gangen var det Charlotte Frogner, Espen Klouman Høiner, Ine Wilmann og Heidi Toini som leste. Som vanlig hadde hun regissøren (Heidi) forberedt seg, noe som alltid gjør det morsomt å høre på, spesielt fordi manuset var på svensk. Denne gangen kunne man kjøpe billetter på nett (ikke bare reservere som det har vært hittil) og plutselig hadde vi fult hus!

Fucking Åmål er fra 1998 og er regissert av Lukas Moodysson. Jeg var helt sikker på at jeg hadde sett Fucking Åmål før, men jeg skjønte raskt at det har jeg ikke. Som betyr at jeg ikke har sett noen av de tre filmene som jeg har hørt på Tøyen. Men det gjør virkelig ingenting. De blir så levende, det er virkelig som sjefen på biblioteket sa til Østlandssendingen, å høre på en film er som å lese en bok, du lager bildene i hodet ditt.

Dessuten er Fucking Åmål bare så utrolig kul. Elin, den ene hovedpersonen er bare så utrolig bra. Jeg elsker hvor rar og rett fram og utolmodig og tøff hun er. Det er hun som hater at hun må bo i bittelille Åmål og sier så mange ikoniske ting. Man må bare like henne. Dessuten er det fasinerende å se hvor langt mobiltelefonteknologi har kommet på 20 år. 20 år! Tenk, det er nesten 20 år siden 1998.

Bildene er tatt av fotografen på Deichmanske bibliotek, Tøyen.

Det er Film med ord ca en gang i måneden, så jeg anbefaler dere å følge med på facebooksidene til Deichmann på Tøyen. Og om du ikke bor på Tøyen, sjekk ut ditt nærmeste bibliotek. Dt skjer så mye kult og spennende og nesten alt er gratis. Jeg tror Film med ord er det eneste som koster penger på biblioteket på Tøyen, faktisk.

Har du som meg faktisk ikke sett Fucking Åmål, se den!

English: I listened to the film Fucking Åmål at the library on Monday and it was just great. You really should see it. Bad ass teenage girls from the middle of nowhere in Sweden in 1998. Perfection.

Vi utforsket nabolaget på hytta

Jeg håper virkelig at snøen er over for denne sesongen, men jeg har litt snø igjen å fortelle om. Siste dagen på fjellet utforsket vi nabolaget etter som nesten alle hyttenaboene hadde dratt hjem. Sånn så det ut.

Føret var litt guffent, så Erik og Bess bestemte seg for å gå på beina. Det hadde snødd nesten 15 cm det siste døgnet (burde absolutt kommet en uke tidligere…), men var varmt og kramt. Ikke så morsomt å gå på eller smøre til akkurat.

Vi prøvde oss ned på myra igjen, men bestemte oss for å gå og se på en av de nybygde hyttene rett ved vår hytte. Når naboene er borte har man hele nabolaget for seg selv til å utforske. Først måtte vi over en liten elv. Bekk? Har vi et navn for rennende vann som er større enn bekk, men mindre enn elv?

Det er godt for kroppen med litt ujevnt underlag, både for gammel og ung. Gammel og ikke fult så ung? Oransj er familiens farge i hvert fall.

To av de tre bukkene Bruse på vei over broa. Jeg anbefaler ikke raske snumanøvere på glatte broer, om noen lurer.

Den nye hytta! Vi har en kontinuerlig samtale i familien om de gigantiske, lafta slottene som bygges på fjellet. Hvor kommer de store trærne fra? De ser ikke ut som de er hugget i Eggedal i hvert fall. Og hvorfor lafta?

Men det er bra å ha med seg en arkitekt da. Hun ser alltid helt andre ting enn jeg selv gjør. Dessuten fant vi ut at hytta ikke lå så dårlig til som vi hadde trodd. Selv om den ser mye parkeringsplass.

Her ser dere Dronninggutunatten og mye av nabolaget. Fra hytta vår ser vi egentlig nesten ingen hytter, så man føler seg så alene. Men egentlig så er det jo ganske mange hytter der.

Vi var ikke ferdige med å utforske! Vi fortsatte opp bakken for å se på flere slott.

Bess var nysgjerrig som oss andre og vi trengte alle en tur.

Jeg fant en igloo! Det er har vært altfor lite igloobygging i livet mitt de siste årene. Kanskje jeg får bli med Helge på Finse og bygge en neste år. Jeg får spørre ham om det. Så får vi også håpe at jeg har en jobb jeg kan ta ferie fra også…

English: the last day of the Easter holiday we spent snooping in the cabin neighbourhood

Jeg gjør noe for jenter, gjør du?

Jeg har bestemt meg for å gjøre noe for jenter. Jeg liker å bruke tid på å gjøre verden bedre og jeg tror at å hjelpe jenter er den beste måten.

Meg me #selfie #perler #selfportrait

Jeg har nemlig begynt som frivillig på Forandringshuset på Grønland. Forandringshuset gjør mange ting for barn og unge på Grønland, men jeg er med på jentedagen som er hver tirsdag.

Forandringshuset er en del av KFUK-KFUM, som jeg kjenner godt fra speideren, men som jeg ellers aldri har vært en del av. Det føles nesten litt som jeg har byttet lag, men jeg kjenner at det viktige for meg er å ha med samfunnsengasjement i hverdagen. Og det KFUK-KFUM gjør for jenter på Forandringshuset er noe jeg virkelig tror på. Og selv om de er en kristen organisasjon så trenger ikke jeg eller ungdommene som møter opp å være det.

Så jentedagen er et konsept der huset bare er åpent for jenter. De møtes, noen av jentene har ansvar for å planlegge og handle til middag og så langer alle mat og spiser sammen. Resten av kvelden spiller man spill, eller andre aktiviteter og bare henger i et miljø helt uten gutter. Etter hvert skal de utvide det til å også inkludere konseptet United Sisters, som er litt som jentepatruljer i speideren, bare at hver gruppe har et tema eller en felles interesse som samlingspunkt.

Jeg har bare akkurat blitt med, men jeg kjenner at det er noe ekstra fint med å henge med unge jenter fra Grønland og å få lov til å bare være en voksen i livet deres. Å være en representant for damer som liker klær og å mekke bil, å gå på fest og å spille brettspill. En dame som lever med så mange tradisjonelle motsetninger. Og dessuten liker jeg faktisk å perle.

English: I have started volunteering at a new place (I know! More volunteering!). They have a day for girls every week and I love giving girls an extra leg up.

Skitur i snøvær og blåst i Eggedal

Første påskedag var det snøvær og blåst, men ut skulle vi! Det har jo knapt vært snø i hele vinter, så det måtte vi jo.

Planen var å gå mot Haglebu, ettersom jeg ennå ikke har gått dit, men med så mye snøvær var vi ikke sikre på om vi faktisk kom til å komme fram. I hvert fall ikke hvor lenge vi faktisk hadde lyst til å være ute.

Som dere ser var det ikke bare litt snøvær, det som ikke synes er at det snødde oss midt i mot. Det var ikke så mange ute på fjellet akkurat, det nye er tydeligvis å dra hjem fra påskefjellet på søndag. Men det gir bare mer fjell til oss andre!

Som de eneste i Eggedal går vi på tur, som innebærer matpakke, selv om det er snøvær. Vi hadde matpakke, klementin og sjokolade. Vi burde kanskje hatt med oss varm saft også, men sekkene på fjellet er ikke store nok til både masse ekstratøy og termos.

Det er ikke så ofte jeg spiser lønsj på tur med ulltrøye, ullgenser, allværsjakke og boblejakke. Ikke minst to luer og to hetter. Men se på det smilet! Det er sånn det går jeg er på tur.

Jeg smiler til og med i motvind. Det er noe skikkelig deilig med å være varm og god i dårlig vær. Å kjenne at det virkelig blåser rundt deg, men at du er varm og glad. Med været vi hadde i går er det ikke så rart å vise bilder av snø, tenker jeg 🙂

English: the last skiing trip at the cabin this Easter holiday was snowy, but nice.

En fin ting i uke 16

Så, uke 16, hva var det beste som skjedde? Som 2017 hittil så har det vært en god uke.

Blåveis #vår #spring #blåveis

Selv om uke 16 har vært en dag kortere har det vært mange fine ting som har skjedd. Jeg har begynt å være frivillig et nytt sted og det virker veldig bra. Jeg har hjulpet Ola å planlegge utdrikningslag, hatt den første produktive dagen på Ås på månedsvis (som ikke er vanskelig når jeg bare har vært der noen få ganger siden nyttår), vært på fest med masse folk jeg ikke kjente (som jeg synes er ekstra morsomt) og vært på tidenes beste dugnad.

Meg me #selfie #perler #selfportrait

Jeg lurer på om uke 16 kanskje blir den første uka med delt førsteplass. Jeg har nemlig hatt en veldig bra karriereting og en bra ting på fritiden. I uka som gikk fikk jeg enda en gang beskjed om at jeg ikke fikk jobben, noe som gjorde meg trist, ikke overraskende. Men så, dagen etter, kom jeg plutselig på å ringe en forskningsgruppe jeg alltid har blitt inspirert av og i morgen skal jeg ha et møte med dem for å høre om jeg kanskje kan hjelpe dem med noe. Det var så deilig å gå rett fra skuffelse til nytt håp, så det er helt klart det beste som skjedde i uke 16.

Men så hadde vi dugnad og det var sol og vakkert ute, vi var en stor gjeng som jobbet og vi fikk gjort kjempemasse. Jeg fikk gå løs på en hekk jeg har vært frustrert over lenge og det ble kjempefint. I dag har jeg vært støl i hele kroppen, men sånn går det når man bruker fire timer med en hekkesaks…

English: two best things happened this week, a phone call that will lead to a meeting and a great dugnad where I got to spend four hours in the sun cutting my hedge. 

90 år er ingen hindring på skitur

På fjellet i påska fikk vi med oss Bess på skitur, for å være 90 år er ingen hindring når man elsker å gå på tur.

Det var ikke veldig masse fint vær på fjellet, men på lørdagen var det opphold og tidvis blå himmel, så da fikk vi med oss farmor på 90 år ut på tur.

Erik var klar for tur! Erik og jeg lever egentlig i to parallelle temperaturunivers der han alltid har på seg minst ett lag mer med ull enn jeg har.

Kristen var også med på tur. Som dere skjønner var det en oransj dresskode som jeg ikke hadde fått med meg.

Bess var litt usikker på hvordan det kom til å gå på skitur, for hun hadde ikke vært ute på plankene siden i fjor, men det gikk veldig bra. Hardt underlag og litt nysnø på toppen ga nydelige forhold.

Den oransje mafiaen på tur!

Jeg liker dette båthuset her. Tar alltid bilde av det når jeg går forbi, uansett sesong. Det noe vakkert med kulturlandskap.

Det jeg liker så godt med Eggedal er at det er så lett å gå på ski der. Det er myke åser med fjell i horisonten, så man slipper å klatre rett opp, men kan se på fine fjell. Det er nok også bra når man er 90 år og skal gå på ski.

Vi fulgte snøen og den blå himmelen over Toveåsen. Så glad blir man av å være ute.

Farmor og barnebarn. To vandrere med verden for sine føtter.

På Toveåsen spiste vi nista, sjokolade og så på utsikten. Erik og jeg liker turete tur, med matpakke og liggeunderlag og hele opplegget, men i Eggedal er de fleste på joggetur, så vi er litt alene om akkurat det.

Bess ass, hun er dødstøff. For har man gått opp må man kjøre ned, selv om man kjører sikksakk for å holde seg på snøen.

Bess og Kristen gikk tilbake til hytta og Erik og jeg gikk til Fiskeløysingen for å få oss vaffel. Det er sånt som må med når man er på fjellet i påska.

English: we took Erik’s grandmother out skiing, because even though she is 90 years old, she loves being outside.

Livid Jeans har olabukser til damer med lår

Da vi var i Trondheim i begynnelsen av mars fant jeg plutselig olabukser på Livid Jeans som passet helt perfekt og det synes jeg flere damer med både lår og mage fortjener.

Vi gikk inn på Livid Jeans fordi Erik trengte en ny bukse og var lei av at buksene hans ble utslitt på ett-to år. Jeg satt egentlig bare i sofaen og ventet på at han skulle bestemme seg, men så spurte en av betjeningen om han kunne hjelpe meg. Jeg svarte at “nei, jeg har ennå ikke funnet en olabukse til hele meg, så olabukser har jeg gitt opp”, men han tok det som en utfordring.

De har nemlig en modell nettopp for damer som har både rumpe, svai i ryggen og lår, Vår. Jeg var skeptisk (som man jo gjerne er når man aldri har prøvd en olabukse man ikke ble svett av å ta på seg), men den er en drøm. Virkelig.

Det er trist hvor deilig det var at buksa ikke måtte sloss siste halvdel av låret, at det var plass til hele rompa mi og at den ikke var det minste trang i livet. Ting som burde vært opplagt, som “i min størrelse” burde bety, men som det ikke betyr. Men Livid Jeans har altså en modell for deg. Vår er høy i livet, så om du synes det er slitsomt med høy linning kan det kanskje være litt slitsomt å bøye seg, men det er perfekt bukse for 1300 kr (pris varierer etter farge og vask). De har butikk i Trondheim og på nett og så kommer de til Oslo etter hvert. Jeg har Vår i W 31, L 30 🙂

Livid Jeans er hipster jeans, med mål om å ha all produksjon i Norge, selv om de er for populære til det akkurat nå. De kan sy olabukser custum made, sy om modeller og legge opp og ut og inn akkurat som du vil. Det er rett og slett en god greie.

English: I bought new jeans at Livid Jeans in Trondheim and they are the first pair EVER to actually fit me. It only took 29 years…