– Generasjonen over oss er ikke vant til det i det hele tatt, men de må bare venne seg til det. De var ikke vant til farge-TV og Visa-kort heller.
Sitat fra denne artikkelen om pappapermisjon. Jeg er jo som kjent svært opptatt av likestilling for menn og likte artikkelen ganske godt. Og spesielt dette sitatet om at pappaer tar lang permisjon (dvs lenger enn det som er kvotert til pappaen). Det blir faktisk vanligere og det liker jeg veldig godt.
Jeg ser nemlig ingen grunn til at jenter skal være lenger hjemme med barna enn gutter. Det er bare 6 uker av permisjonstida som er holdt av til jentene og resten av tiden kan fordeles som man vil. Jeg kjenner ikke til noen studier som viser at jenter er flinkere til å passe barn enn gutter, jeg mener det kun har med øvelse å gjøre. Som ung kvinne uten små barn i familien kan jeg ingenting om å passe barn. Akkurat like lite som kjæresten min. Så skulle jeg blitt gravid hadde jeg måttet lære hva jeg skulle gjøre med dette barnet jeg også, akkurat som ham. Og når man stiller likt, hvorfor ikke dele likt?
I artikkelen står det om at pappaene ikke får lov av mammaene til å ta ut mer permisjon. Men hvorfor bestemmer mammaene det, egentlig? Og hvorfor lar pappaene mammaene bestemme? Akkurat det forstår jeg ikke i det hele tatt. Jeg kan forstå at skoleår, økonomisk situasjon, karrieremuligheter eller noe annet kan spille en rolle, men det er ingen som er flinkere til å passe barn basert på kjønn. Det er som å si at gutter er flinkere til å synge bare fordi de er gutter. Her kommer vel kjernen i min kamp for likestilling av menn, de lar damene bestemme over livene sine. Ikke hør på kjæresten din! Det er like mye ditt barn, ditt hus og ditt liv. Penger er bare papir, forholdet til barnet ditt skal merke resten av livet ditt. Det er viktigere at du får tid med barnet ditt enn at dere har råd til ny sofa.
Det blir flere og flere babyer i livet mitt. De er fremdeles perifere, men de kommer nærmere og nærmere. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dem og er fremdeles ikke helt sikker på at det er en god idé å skaffe seg en selv. Men en ting vet jeg, at jeg aldri i verden skal pensjonere meg fra verden i et år og ikke ha noe mer spennende å snakke om enn barnet mitt. Jeg er mer spennende enn barnet mitt. I hvert fall så lenge det er under en meter langt og spiser, sover og bæsjer. Nemlig.
