Livid Jeans har olabukser til damer med lår

Da vi var i Trondheim i begynnelsen av mars fant jeg plutselig olabukser på Livid Jeans som passet helt perfekt og det synes jeg flere damer med både lår og mage fortjener.

Vi gikk inn på Livid Jeans fordi Erik trengte en ny bukse og var lei av at buksene hans ble utslitt på ett-to år. Jeg satt egentlig bare i sofaen og ventet på at han skulle bestemme seg, men så spurte en av betjeningen om han kunne hjelpe meg. Jeg svarte at “nei, jeg har ennå ikke funnet en olabukse til hele meg, så olabukser har jeg gitt opp”, men han tok det som en utfordring.

De har nemlig en modell nettopp for damer som har både rumpe, svai i ryggen og lår, Vår. Jeg var skeptisk (som man jo gjerne er når man aldri har prøvd en olabukse man ikke ble svett av å ta på seg), men den er en drøm. Virkelig.

Det er trist hvor deilig det var at buksa ikke måtte sloss siste halvdel av låret, at det var plass til hele rompa mi og at den ikke var det minste trang i livet. Ting som burde vært opplagt, som “i min størrelse” burde bety, men som det ikke betyr. Men Livid Jeans har altså en modell for deg. Vår er høy i livet, så om du synes det er slitsomt med høy linning kan det kanskje være litt slitsomt å bøye seg, men det er perfekt bukse for 1300 kr (pris varierer etter farge og vask). De har butikk i Trondheim og på nett og så kommer de til Oslo etter hvert. Jeg har Vår i W 31, L 30 🙂

Livid Jeans er hipster jeans, med mål om å ha all produksjon i Norge, selv om de er for populære til det akkurat nå. De kan sy olabukser custum made, sy om modeller og legge opp og ut og inn akkurat som du vil. Det er rett og slett en god greie.

English: I bought new jeans at Livid Jeans in Trondheim and they are the first pair EVER to actually fit me. It only took 29 years…

Blomkålsuppe og sol på Valentinlyst

Det siste vi gjorde i Trondheim var å besøke Pia og Robert og spise blomkålsuppe.

Det hadde jo vært en ganske lang lørdag natt, så det var veldig deilig å få komme på besøk, bare for å sitte rundt stuebordet i sola, spise blomkålsuppe og snakke om livet.

Det er morsomt hvor hjemmekoselig det føltes hos dem. Ikke at jeg er overrasket over at det var fint der, men de bor også langt opp i en høy og tynn blokk på toppen av en haug, akkurat som oss. Og å sitte på formiddagen med sola strømmende inn føltes akkurat som å sitte på kjøkkenet i leiligheten på Carl Berner. Jeg følte meg så hjemme.

Det var heller ikke det minste rart å spise blomkålsuppe til frokost, forresten. Men det er vel ikke så rart, det er ikke stor forskjell på suppe og frokostblanding, sånn egentlig. I hvert fall ikke i konsistensen. Etter maten fikk vi kaffe og satt bare å holdt rundt kaffekoppene mens vi snakket om leiligheter, borettslag, innglassing av balkonger og oppussingsplaner. Godt med hverdagsliv selv om man bare ses en eller to ganger i året.

Jeg er så takknemlig for at jeg har Pia i livet mitt, tror hun er det beste jeg fikk ut av studentpolitikken i Trondheim 🙂

Sol hjelper på alt. Hjelper også på bakfull med fire timer søvn. Alt blir liksom bedre med solskinn, synes dere ikke?

Etter besøk hos Pia og Robert kjørte Pia oss til toget og så satt jeg under Erik sin frakk og hang på internett og så på fjellene som suste forbi resten av dagen. Egentlig ikke så dumt å tilbringe en sliten fredag på toget.

English: det last day in Trondheim was spent visiting Pia and Robert in their sunny apartment and taking the train home to Oslo. 

Sol, kunst og kanelsnurr i Trondheim

En lørdag med sol i Trondheim må utnyttes, så vi dro ut på vift.

Dette er sånn man ser ut når man skal ut på vift i Trondheim. Det var jo sol, himmelen var klar og blå, fjellene var vakre som alltid og vi hadde hele dagen til å bare kose oss.

Vi bestemte oss for å gå på galleri og se på kunst. Som dere ser er Fride en del av mer-er-mer-gjengen og også rødt-er-best-gjengen. Tarjei er ikke i klubben vår, men sånn går det når man er så hipp at man ikke er hipster, bare kul.

Vi gikk til Trøndelag senter for samtidskunst (ser noen et mønster her?) og utforsket kunsten. Tarjei kjente selvfølgelig hun som jobbet i galleriet. Kanskje jeg også hadde gjort det om jeg bodde i Trondheim?

Moderne kunst, altså. Det er så morsomt. Så lenge man er leken i hvert fall. Utstillingen vi så brukte speil, fotografier og lagde skulpturer av bøker.

Det var også tegninger av isbreer. Kunstneren hadde lagt papir oppå faktiske isbreer og så tegnet av dem, veldig kult. Og så minnet de lange remsene med papir meg om de liknende bildene til Sidsel Paaske. Det beste med å se mye kunst er at man assosierer ny kunst med gammel. Det er som at man får større vokabular for kunst etter hvert som man ser mer.

Etter at vi hadde sett på kunst gikk vi over veien til Antikvitethuset Tordenskjold der Fride og Tarjei hadde sett seg ut et nytt stuebord. Iskald bruktshopping er også fint å gjøre i sola. Det er på en måte fint og trist at vi ikke trenger noe mer i leiligheten, men det er uansett fint å gå i brukthandler.

Det var på tide med lønsj og vi gikk tilbake til det som snart blir vårt stamsted i Trondheim, Jacobsen & Svart på Bakklandet. Det er så bra der. Lyst lokale, fine sittekroker, god mat, skikkelig gode kanelknuter og alltid nydelig kaffe.

Etter lønsj gikk vi innom et popup feministhus i anledning kvinnedagen.

Det skjedde ikke noe mens vi var der, men vi fant dette veldig fine handlenettet.

Det siste vi gjorde var å kjøpe episke nye olabukser. Vi gikk innom nye Livid Jeans som selger olabukser sydd i Trondheim. Nå er de for populære, så noen sys også i Portugal, men det viktigste er at de lager olabukser i alle passformer (inkludert min!) og at de åpner butikk i Oslo til sommeren. Jeg skal vise olabuksa mi etter hvert, men nå skal jeg bare si at de er fantastiske.

Som dere skjønner er det mye man får til når det er sol i Trondheim.

English: we spent our Saturday in Trondheim walking in the sun, watching art, looking at furniture, having a great lunch and buying new jeans.

En rolig fredag kveld i Trondheim

Vi var i Trondheim for å dra på fest, men også for å møte gamle venner. Og hva er vel bedre på en fredag kveld enn middag med venner.

Vi lagde veldig god middag, men jeg glemte helt å ta bilde av den. Vi lagde potetstappe, pannestekt skrei, ovnsbakte småtomater, stekt sopp og asparges. Alt som er godt, altså. Etter middag bestemte Fride at vi trengte smuldrepai, og det hadde hun selvfølgelig rett i.

Vi hang på kjøkkenet og snakket om pai. Som man gjør en fredag kveld i Trondheim.

Tarjei var kul i sofaen. Vi snakket mye om den nye leiligheten deres. Det er morsomt å se hvor mye de har fått til siden jeg så den sist i april i fjor. Kult også at flere og flere velger farger i leilighetene sine. Blå og grønn og gul. Ikke at så mange velger like klare farger som oss, men det er deilig å ikke bare være i boliger som er hvite, grå eller beige.

Vanligvis når vi er i Trondheim drar vi på Samfundet også på fredagen, men det var deilig å ha en rolig fredag kveld i sofaen med gode venner. Det er jo for å møte gamle kjente at vi drar til Trondheim.

Fride lagde en nydelig smuldrepai med stikkelsbær og bringebær. Stikkelsbær, altså, det burde jeg virkelig spise oftere. Mamma og pappa har en busk i hagen, så det er egentlig bare å komme og plukke.

Hva er vel bedre enn pai og iskrem? Ingenting!

Tusen takk for at vi fikk bo hos dere mens vi var i Tondheim, Fride og Tarjei! Det er deilig å ha venner over alt, spesielt nå som de har leiligheter med gjesterom man kan bo i. Det blir det fine fredagskvelder av.

English: we spent our Friday evening in Trondheim with Fride, Tarjei and pai. 

Galla og fylla i Trondheim!

Lørdag for en uke siden var vi på galla og fylla i Trondheim. Fylla er kanskje å ta litt hardt i, men vi var ikke hjemme før halv syv neste morgen, så det er kanskje ikke så galt allikevel.

Jeg hadde bestemt meg, med hjelp av alle mine nærmeste venninner, for å ha på meg smoking på gallaen. Ikke at jeg har en smoking, men jeg har et par bukser som likner og en mann med flere sett med smokingpynt så jeg kunne låne.

Jeg hadde også på meg høye, sorte pumps med store grå sløyfer, men de ble ikke med på noen av bildene. Hva synes dere? Jeg fikk nesten ingen kommentarer på Samfundet, men de er en tolerant gjeng.

Vi var jo ikke der for å være på fylla i Trondheim, men for å være med på ridderpromosjon i Den Træge Patron. Kvelden starter alltid med punsj og mingling mens man venter på at kollegiet skal bestemme seg.

Han er ridderen i mitt liv. (Mamma er kommandøren i mitt liv.)

Da punsjen var drukket var det på tide med middag. Gallamiddagen blir servert i Storsalen og vi satt på “ridderbordet”.

Til forrett fikk vi laks på mange måter. Det var veldig godt, selv om det var rart å få lakserull i forretten og ikke som snacks.

Jeg hadde lederen i TSS til bords. Lite visste jeg da at deiten hans var kjendis…

Det er så fint å være i Trondheim og være på fest i galla med masse gamle kjente, men også med alle de unge/aktive/studentene.

Vi fikk en gammel klassiker til hovedrett, stek og rotgrønnsaker. Dessverre var grønnsakene mine iskalde, men sausen var varm og de fløtegratinerte potetene gode. Dessuten er servitørene frivillige 🙂

Som dere skjønner er fylla i Trondheim innimellom et maraton og ikke en sprint.

Trondheim er så bra. Alt er likt og så mye tid har gått samtidig. Man føler seg gammel fordi det allerede har gått flere Samfundet-generasjoner siden vi flyttet og ung fordi alt er likt.

Jeg er ikke sikker på hva desserten egentlig var, men det var som en fromasj med sjokoladekjeksbunn.

Etter maten opplevde jeg mitt livs beste Takk for Maten-tale. “Jeg skal takke for maten. Takk for maten. Takk til serveringsgjengen. Nå skal jeg fortelle en vits:”, så fortalte han en vits og gikk ned. Perfekt.

Etter maten var det endelig tid for ridderpromosjon. De hadde fått nytt “sverd” siden sist. Dette hadde regnbuestriper.

Fantastiske Katrine ble ridder! Så bra dame.

Etterpå var det mingling, avec og fest. Det var virkelig veldig deilig å ha på seg stretchbukse hele kvelden, men litt jobb å holde magebeltet på plass.

Alle de bra folka man finner midt på natta i Trondheim. Det er en grunn til at vi ble til seks om morgenen. 

Beste Venke! Folk som drar på fest selv om de skal på jobb dagen etter er alltid bra folk. 

For en gangs skyld ble det ikke Sesamburger, men nudler til nattmat, men det funket det også. Takk for en magisk natt, Trondheim! 

English: I had the best night in Trondheim in my “suit”. 

Søndagsmiddag på Møllenberg

Det siste vi gjorde i Trondheim var tidlig søndagsmiddag hos Pia og Robert. De var de siste på besøkslista vår og var så snille å invitere oss på en tidlig middag hjemme hos seg.

DSC_0846

Det var godt å komme inn og sette seg i en dyp og myk sofa. Det hadde jo vært en lang helg. All denne sosialiseringen…

DSC_0847

Pia og Robert har en valp som var veldig, veldig ivrig, men ikke helt flink på personlige grenser 😉

DSC_0849

Det er alltid mye å fortelle, oppdatere på når man ses så sjelden. Alltid fint å se hva folk gjør med leilighetene sine, høre hva de tenker om jobb og om livet framover.

DSC_0851

Livet altså. Det er så mye som skjer, samtidig som det ikke føles som om det er så lenge siden vi bodde i Trondheim og var studenter. Om bare ett år er det like lenge siden jeg var student som jeg bodde i Trondheim. Så rart å tenke på at jeg har bodd like lenge i Oslo som jeg gjorde i Trondheim.

DSC_0854

Men tilbake til søndagsmiddag! De hadde laget nydelig roast beef, foccacia, hjemmelaget aioli og salat. Det var utrolig godt. Ah, Pia lager alltid utrolig god mat til oss når vi kommer på besøk.

DSC_0855

Jeg er så glad for at vi har så mange fine venner i Trondheim som har tid til oss når vi kommer, blir med oss på kafe eller inviterer oss hjem. Det er så fint å se hvordan det går med dem og å få lov til å fortsette være en del av livene deres.

DSC_0857

English: the last thing we did in Trondheim on our trip was to invite ourselves to dinner to Pia and Robert. They served us the most delicious dinner, they had even baked foccacia and made their own aioli. Sooo good.

Milkshakes i sola – Café Løkka på Solsiden

Etter en lang natt på Huset var vi klare for en liten frokost og så milkshakes i solveggen med Anne og Amund. Jeg har vært innom Café Løkka før, men tror ikke jeg har spist der før.

DSC_0830

Café Løkka ligger rett bak huset til Fride og Tarjei, så det var ikke lange veien å gå. Bare rett over veien, inn porten til Ørens Mek og bort til elva.

DSC_0834

Midt mellom alle de gamle fabrikkbygningene ligger det et gult trehus med en restaurant i. Et sånt bra retrosted med brettspill og diner-følelse og solvegg. Alt man trenger. Og dessverre var det en lang kø også, ingenting er som solskinn for bisnissen.

DSC_0836

Amund og jeg ventet mens Anne og Erik stod i kø. Om jeg skulle komme med en anbefaling til Café Løkka hadde det vært å bli litt mer effektive med milkshakelagingen. En blender til kanskje? Eller hente inn flere folk når det er strålende sol ute. Men vaffelen og muffinsen var visstnok bra. De hadde ikke så mye småmat, men ordentlig mat har de mer av.

DSC_0840

Det ble milkshakes i solveggen til slutt (ikke til meg da, laktoseintoleranse og sånt) og de andre sa at de var veldig gode, så jeg vil anbefale dem videre til alle dere som liker sånt.

DSC_0838

Veldig godt å se Anne og Amund igjen. Og godt med første søndag i sola. Våren er på vei, selv om den kalde vinden i Trondheim gjorde at jakka måtte forbli på.

DSC_0842

English: we started our Sunday in Trondheim with milkshakes at Café Løkka at Solsiden with Anne and Amund. It is so good to see old friends, getting an update on their lives.