Pølser, potetmos og portvin på en fredag

På fredag var vi oppe på hytta i nitiden og var klare for pølser og potetmos til kvelds, men det vi ikke visste var at Karl hadde tatt med portvin fra 1994 til oss. Men til det senere.

Vi kom opp til varm hytte, en av de største luksusene vi har. 350 kr for at Ole Gunnar kommer og fyrer opp hytta før vi kommer opp. Så verdt det å ha varm hytte og ikke -10 grader som man må jobbe med når man kommer opp.

Vi hadde planlagt kveldsmat til alle når vi hadde kommet opp, noe enkelt, godt og raskt, nemlig pølser. Ah, gode pølser og hjemmelaget potetstappe (men litt kålrabi i fordi vi ikke hadde nok poteter, men en kålrabi), så enkelt, så godt.

Vet du hva som kan gjøre en kveld med pølser og potetstappe bedre? Portvin. Vel, ikke i maten, men til maten fungerer det veldig bra. Nesten som sprudle.

Bror hadde nemlig vært så heldig å arve en portvin fra 1994. Nå, dette blir litt komplisert, men Bror er altså den eneste av sine venner som faktisk drikker portvin, så da en venn oppdaget noen gamle flasker hos sin farmor som ingen kom til å drikke, ga han dem til Bror til jul. Sånne venner kan man like!

Flasken var nok ikke ment for å oppbevares så lenge, så det var litt vanskelig å få ut korken, veldig vanskelig å få ut korken, men til slutt ble det portvin på oss. Vi drakk den til kling og Anton Berg-konfekt og anslo kvelden som svært vellykket. Ville ikke du?

English: the first evening at the cabin we had mashed potatoes and nice sausages and port from 1994 that Karl had gotten from his friend. He has some great friends.

Skatter fra London: veske, sko og øredobber

Uten å mene det endte jeg opp med en del shopping i London. Jeg fant nemlig en perfekt veske (på salg!) og perfekte sko til tøysete vintervær.

Fordi jeg ikke er en ordentlig moteblogger har jeg ikke gjort en ordentlig fotosession for de nye tingene jeg har kjøpt, men jeg tenkte jeg kunne vise dem fram allikevel.

Helt siden min forrige grønne veske gikk i stykker har jeg lett etter en ny en, men det er vanskelig å finne akkurat den størrelsen man vil ha når man har prinsipper. Jeg ville ha en liten veske som fremdeles hadde plass til kameraet og en liten vannflaske.

På vei til Vilnius i november oppdaget jeg at Michael Kors (jeg føler meg veldig basic som kjøper Kors) hadde den perfekte veska, men den kostet 2000 kr, som var litt over det jeg var villig til å betale. Men så, på vei til London, var det plutselig salg på Gardermoen og da ble veska mi. Jeg har allerede brukt den hver dag og jeg er utrolig fornøyd.

Mitt neste fantastiske kjøp i London var nye sko. Jeg har innsett i høst at jeg ikke har sko som passer til 5 plussgrader om vinteren, som har litt tykke såler, men ikke er ordentlig varme. Jeg må innrømme at jeg lett blir litt svett på føttene og nå er det tydelig at vintre uten minusgrader er noe jeg må bli vant til.

Så etter å ha vært på afternoon tea og observert servitøren ha på seg de perfekte skoene, spurte jeg hvor hun hadde dem fra, hun hadde dem fra Clark’s og så gikk jeg rett dit. Skoene sto på nærmeste hylle, jeg tok dem på og kjente umiddelbart at dette var skoene for meg. Det er ikke ofte at man kan kjøpe nye sko, gå med dem i to dager og ikke få et eneste gnagsår.

Så takk til Clark’s og Micheal Kors for det som helt klart kommer til å bli årets kjøp.

English: so I just bought the perfect pair of shoes from Clark’s and the perfect bag from Michael Kors in 24 hours after looking for a long time.

Den aller beste utsikten til frokost

I helga var vi i Eggedal og det jeg liker aller best i Eggedal er utsikten til frokost.

Jeg har vist dere utsikten mange ganger nå, men det er så utrolig vakkert og deilig å sitte ved kjøkkenbordet og ha denne. Å se utover fjellet og kjenne roen senke seg, å ha vinduer langs hele veggen selv om det er en vinterhytte. Å se hvordan lyset spiller på fjellet gjennom hele dagen og å bare nyte hvordan fargene endrer seg gjennom dagen.

På lørdag så kjempet sola seg gjennom skyene i løpet av frokosten og det ble en helt nydelig dag. Det er rart hvordan jeg både får lyst til å løpe ut i det fine været og bare nyte det inne fra stua når vi er på fjellet.

Vi brukte lang tid på frokosten, nøt fjellet og solskinnet. Vi planla skitur, smurte matpakke og smurte ski. Bare bror hadde pakket solbriller, så vi andre fikk låne fra lageret på hytta. Flaks at man har en hytte med solbriller helt tilbake til tidlig 70-tall.

I dag sitter jeg også og drikker te og ser på utsikten, men nå ser jeg ikke på fjell og bjørkeskog, men på Hasle og Østmarka i det fjerne. Det er heller ingen dårlig utsikt, men det er ikke det samme som Dronninggutunatten i Eggedal.

Vi hadde det så fint på hytta i helga at vi allerede har planlagt å dra opp en helg til i vinter, så nå gleder jeg meg til det mens jeg leser prosjektledelse til oppstart på BI i morgen.

English: my favourite view is from the kitchen table at the mountain cabin. I just love this mountain and how the sun colours it in different shades all through the day. It really is my favorite view and I loved how my family fell in love with it too this weekend. 

Afternoon tea, doktorgrad og et berg med nachos

Etter å ha kjøpt whisky og besteget Calton hill var vi klare for afternoon tea. Lønsj måtte komme tidlig for vi visste at et berg med nachos sto på menyen til middag.

På vei ned fra Calton hill spurte Erik internett om hvor det var bra afternoon tea i Edinburgh og overraskende nok var The Dome rimelig. Vi har vært der en gang før og drukket cocktails med Alexander. Han tok oss med fordi ingen som bor i Skottland vil betale så mye for cocktails, men for oss var det ikke så dyrt.

Derfor var vi overrasket over at de bare tok 17£ per person (uten sprudle). The Dome hadde egen tesalong, store lysekroner og litt Wienerkafe over seg.

De hadde et godt og fænsi utvalg av te og vi fikk så mye vi orket. Sandwichene var deilige, sconesene fluffy og perfekte og det var for mange småkaker som vanlig. Det føltes helt riktig med en lang lønsj med uendelig med te på en mandag.

Men så måtte vi videre! Alexander hadde stått på disputasen sin og vi skulle møte ham for å gi ham gaver 🙂 To flasker whisky som han kan kose seg med lenge og klappe seg selv på skulderen over at han fikk doktorgrad.

Etter whiskyoverrekkelsen bar det til The Auld Hoose (the old house) for øl og berg med nachos.

Planen var å møte opp på puben kl 16 og så sitte der hele kvelden så folk kunne komme innom og feire.

Pubkulturen i Skottland er så annerledes enn her hjemme. Folk kom innom, tok kanskje en øl eller tre, kjøpte seg litt middag og gikk hjem før det ble for sent.

Det er hyggelig at vi kjenner en del av Alexanders venner nå, så det ble en veldig hyggelig kveld. Edinburgh er nå det stedet jeg har vært på ferie flest ganger, det er ikke så mange steder jeg drar tilbake til.

Men så var det et berg med nachos til middag! The Auld Hoose selger et lite berg med nachos (dette) og et stort. Det lille er for stort til to og koster 10£,en billig middag for å si det sånn.

Til slutt var det bare Alexander, Swie Joo og oss igjen og puben stengte, så da var det på tide å legge seg. Neste dag sov vi, spiste frokost på en fransk kafé på hjørnet og fløy hjem.

English: we had afternoon tea at the Dome, gave Alexander the whisky and spent the rest of the day drinking beer and celebrating Alexander. 

En fin ting i uke 6

Uke 6 har vært hektisk og innholdsrik og jeg er ikke helt sikker på hva som var best.

Jeg begynte jo uka i Edinburgh der jeg feiret at Alexander ble doktor. Vi var mange venner som spleiset på fin gave til ham og mange venner som drakk øl og feiret ham på kvelden. Det var veldig fint.

Samme dag som jeg kom tilbake fra Edinburgh hadde Ola invitert på middag. Han serverte en utrolig god persisk rett med valnøtter og granateple, vi drakk deilig vin og jeg koste meg masse med noen av mine aller nærmeste og beste venner. Det var også veldig fint.

Dagen etter var jeg på jobbintervju i Bergen og etter å ha holdt på med jobbsøking en liten stund var det veldig godt å få bekreftet at jeg er noe tess. Tre bra ting på tre dager.

Men jeg tror egentlig at det fineste som skjedde i uke 6 var skitur på fjellet. Vi tok med oss mamma, pappa og bror på fjellet i helga og hadde spektakulært vær. I går gikk jeg en mil på ski i nypreppa løyper, vindstille og strålende sol. Jeg hadde ny skibukse og treningsjakke som fungerte perfekt og jeg ble akkurat passe sliten. Det har vært en så grå og mild vinter og det var utrolig deilig å få ha en helg med snø og sol og -8°.

Uke 6 har vært hektisk og fin, neste uke begynner jeg på BI. Vi får se hvordan det går.

English: even though I was both in Edinburgh and Bergen this week, my favourite moment this week was still skiing in the mountains with perfect conditions yesterday. 

Whisky og Calton hill en solskinnsdag

Andre dagen i Edinburgh var vår eneste plan å kjøpe whisky i gave til Alexander, men vi fikk også gått opp Calton hill, spist enda med afternoon tea og kost oss masse.

Det var solskinn og vakkert vær, så vi besluttet å få frisk luft. Vi hadde allerede sovet lenge og spist matpakkerester til frokost, så vi var klare for å erobre verden. I hvert fall Edinburgh. Vi startet med å beundre alle blomstene som stod i full flor på tross av at det er midt på vinteren.

Jeg hadde valgt identisk garderobe som i London helgen før, min rosa yndlingskåpe fra loftet på Bekkestua, blå lue med hvit kant fra & Other stories, nye spasersko fra Clarks og ny grønn veske fra Michael Kors.

Vi gikk over the Meadows, langs South Bridge inn til High street og fant Whiski rooms, som vi hadde fått anbefalt dagen før.

Vi hadde nemlig planlagt å gi Alexander en disputasgave fra alle vennene i Norge og vi hadde landet på “en skikkelig dyr whisky”. Vi hadde derfor spurt hvilke steder som var best til sånt, og plutselig hadde vi vår egen lille whiskysmaking mandag ettermiddag.

 

De hadde masse godt utvalg, vi fikk smake mange dyre whiskyer og vi fikk veldig god hjelp til å velge. Vi endte til slutt opp med å kjøpe to dyre flasker til ham, for vi hadde så mange penger. Der er forresten veldig gøy å handle for andres penger. Kanskje jeg burde gjøre det oftere…

Etter at vi hadde kjøpt whisky bestemte vi oss for å gå opp Calton hill. Calton hill var en av de få turistattraksjonene i Edinburgh vi ikke hadde gjort, så vi bestemte at det endelig var på tide. Det var muligens litt upraktisk å bære to flasker whisky opp dit, men må man så må man.

Calton hill er en liten haug med mange minnesmerker. Det er også veldig fin utsikt til Arthur’s seat der 🙂 Jeg liker haugene til Edinburgh, de er så fine å se på og du kan se dem fra over hele byen.

Vi klatret på monumentene, jeg skrapet opp tuppen på de nye skoene mine og så gikk vi ned og fant lønsj. Fint vær er alltid finere på steder hvor det er mye dårlig vær, så vi hadde en veldig fin dag ute. Mer om resten av dagen kommer senere.

English: Monday in Edinburgh was spent sleeping in, walking through town, buying expensive whisky for Alexander and walking up Calton hill.

Kafe, øl, rugby og mexikansk i Edinburgh 

Fra søndag til tirsdag var jeg i Edinburgh for å være til stede og feire at Alexander disputerte. Vi ankom søndag formiddag og rakk kafe, øl, rugby og nydelig mexikansk i Edinburgh.

For første gang tok vi faktisk kollektivtransport fra flyplassen. Vi er jo egentlig innbitte brukere av kollektivtransport på reiser, men i Edinburgh har det bare ikke blitt sånn hittil. Det er også fordi all kollektivtransporten går til sentrum aka nye delen av byen, og vi bare henger i den gamle. Og dit er det 20 minutter å gå fra sentrum. Men det var vakkert vær og vi er spreke, så det gikk helt fint.

Alexander satt og leste på Black Medicine Coffee, så vi distraherte ham og etter hvert kom Swie Joo og Joe også. Som de eneste som ikke måtte lese gikk vi videre etter hvert. Men det var godt å spise scones igjen, det var jo en uke siden sist.

Vi satte fra oss tingene våre hos Swie Joo og gikk på puben Greenmantle med Alexander for å se på rugby. Erik og jeg drakk for det meste øl og spiste lønsj, men Alexander fulgte med på kampen.

Det er så fint hvordan det er fire puber rundt hvert sitt hjørne der Alexander bor. De har alle real ale, minst fem typer øl på tapp og god, rimelig mat. Det er så fint. Mens vi satt der lærte jeg litt mer om doktorgraden til Alexander og Erik mer om rugby.

Alexander skulle videre, så vi fant Dagda. Jeg hadde vært der før, men de hadde ny øl siden sist, så det gjorde ikke noe. Før middag rakk vi enda en pub, Cloisters bar, som hadde veldig bra utvalg real ale og Swie Joo fant oss akkurat før vi måtte videre.

Alexander hadde nemlig reservert bord til middag. Vi spiste mexikansk i Edinburgh på nye Wahaca og det var skikkelig godt! Alexander og Rae var helfrelst, så jeg var litt skeptisk (som jeg alltid er når folk er frelst), men det virkelig nydelig.

Jeg spiste griseskulder i taco og reker i enchiladas og det er det beste jeg har smakt. Quesedillas med jalapeño var også veldig godt, men (for en gangs skyld) for sterk for meg.

Etter middag dro Alexander og Rae hjem for å forberede seg til neste dag og Erik, Swie Joo og jeg prøvde igjen å smake på alt på Andrew Usher & Co, bedre kjent som Ushers.

Vi kom ikke gjennom alt denne gangen, men det var allikevel en svært vellykket søndag og jeg skal spise mexikansk i Edinburgh igjen. Det er helt sikkert.

English: we spent our first day in Edinburgh drinking beer and hanging out with Alexander and Swie Joo. 

En dag i Bergen 

I går kom jeg hjem fra Edinburgh og i dag er jeg i Bergen.

Jeg skal på intervju kl 11 og besluttet at den beste kombinasjonen av raskt og økonomisk var å fly bort og ta toget tilbake. Så nå har jeg flydd for femte gang på to uker og togturen senere i dag blir fjerde gangen jeg tar Bergensbanen på et halvt år. Men får jeg jobb her blir det jo betraktelig mer reising, så.

Jeg har seks timer i Bergen i dag og de skal brukes til intervju, telefonmøter, kaffedeit med Geir og å kjøpe pizza som jeg kan spise til middag på toget.

Det er en vakker solfylt dag i Bergen, så det er mulig jeg rusler litt rundt i byen også. Men etter å ha kjøpt mye nytt i det siste blir det i hvert fall ikke noe shopping.

Edit 20:17

Intervjuet tok 3,5 time og inkluderte lønsj og oppgaveløsing. Jeg satt øverst på loftet i et restaurert hus på Bryggen, den kaldeste dagen i Bergen på årevis og tenkte på hvordan det ville være å jobbe der. Jeg snakket om doktorgraden min med noen som kanskje ville ansette meg for første gang og det gikk helt fint.

Jeg ruslet gjennom sentrum i solskinnet og drakk te mens jeg ventet på Geir. Vi snakket om jobb, å bo i Bergen og om overtidsmat. Jeg kjøpte skillingsbolle og vårruller og spiste dem på toget.

Det er ikke nok dekning til å ringe folk og jeg skulle ønske jeg hadde tatt med lærebøkene i prosjektledelse. Tenk, neste uke begynner jeg på BI. Det er kanskje ikke så rart å tenke på for alle dere der ute, men jeg synes virkelig det er rart. Det er som at jeg kjenner at jeg ikke lenger kan tenke på meg selv som 100% biolog lenger.

English: I am spending the day in Bergen today, because I have a job interview. 

Crispy duck ganger to i London

På en lang helg i London klarte jeg å spise crispy duck to ganger, den første gangen på fænsi fransk restaurant, den andre på et hull i veggen i Chinatown.

Lørdag kveld hadde vi nemlig booket bord gjennom Bookatable på Boulestin. De hadde rimelig treretter og sprudle som aperitif på menyen, perfekt for oss.

Jeg startet med jordskokksuppe, en klassiker fra 2016. Det dere ser er ikke faktisk suppa, men alt som var i den. Etter å ha plassert tallerkenene kom de nemlig og helte i suppa fra mugger, så den var så varm som mulig. Det grønne i midten er smør og smeltet selvfølgelig i suppa. Det var veldig godt og stilig.

Til hovedrett var det drispy duck. Ikke at de egentlig presenterte den som det, men det var den. Crispy altså. Og mektig. Det var et stort andelår med perfekt sprøtt skinn, på en seng av potetpos og i et hav av saus. Det var utrolig godt og utrolig mektig, spesielt etter jordskokksuppa. Jeg var så mett. Mmm. Men jeg har aldri fått noe så sprøtt før, jeg er helt imponert.

På tross at jeg var sprekkmett ble det sorbet til dessert. Det var liksom akkurat det jeg trengte, noe friskt og syrlig etter den tunge maten. Alt i alt var det veldig god sørvis, et nydelig lokale, ypperlig mat og god vin på Boulestin. Prisene er nok litt stive, for det var en dyr del av byen, men det kan være verdt å sjekke ut.

Crispy duck nummer to var i Chinatown. Vi var der for å være med på feiringen av kinesisk nyttår og skulle bare spise lønsj før vi måtte rekke flyet. Vi fant et hull i veggen som ikke hadde 20 meter kø (alltid litt skummelt å gå der det ikke er noe kø) og bestilte crispy duck og lomper.

Vi bestilte en halv and til tre stykker og fikk purre, agurk, lomper og hoisinsaus til. Mannen delte den opp for oss (den minnet meg om når vi fikk koreansk BBQ i Sør-Korea) og så var det bare å sette igang.

Jeg har bare spist crispy duck laget og servert av Kristians mor og Ola, så jeg var spent på hvordan det var “på ordentlig”. Alt jeg kan si at den var veldig sprø og at det var veldig godt.

Er det ikke morsomt hvordan man drar til London, men ikke spiser engelsk mat? Det er det fine med storbyer, det er så mye å oppleve.

English: I had crispy duck twice when we were in London, first the French way and then the Chinese.

Vi så Wicked i London og den den var “wicked”

Noe jeg ikke gjør ofte nok er å se musikaler, men i London er det en ting man gjør. Vi bestemte oss som sagt for å se Wicked.

Wicked er basert på en bok skrevet på 90-tallet som gir mer bakgrunnshistorie rundt Wizard of Oz. Egentlig så handler den om “hva om the wicked witch from the West” ikke egentlig var så slem? Hvem kan vel klandre deg for å være sint om noen har stjålet skoene av føttene til den døde søsteren din?

Musikalen starter med når den slemme heksa dør og er egentlig et flash back med forhistorien til de to heksene. Den forklarer oss at situasjonen var litt mer komplisert enn man kunne tro fra filmen, at det egentlig er trollmannen fra Oz og rektoren på skolen de gikk på som er slemme, at de flyvende apene ikke er så skumle som man kunne tro og at verden ikke liker liker folk som er annerledes.

Musikalen hadde urpremiære i 2003 og er vel det man kan kalle en moderne klassiker. De som satt rett bak oss hadde tydeligvis sett den mange ganger, og det var veldig morsomt å høre dem diskutere skuespillerne på scenen og veie forestillingen mot seg selv i forskjellige år. Nå har den nemlig gått i London i ti år, så man kan anta at litt forskjellige folk har vært innom.

Hovedrolleinnehaverne var uansett utrolig flinke, jeg fikk gåsehud under Defying gravity akkurat som jeg hadde håpet og jeg har hatt sangene på hjernen i en uke nå. Det var en opplevelse bare å se en musikal i London, men jeg er spesielt glad for at vi så Wicked. Så mange kule sanger og flinke folk. Kulisser og kostymer var også fine, men på en måte bare det jeg ville forvente av en stor musikal. Kanskje jeg er litt blasert, men det var bra, ikke noe mer.

Bør du se den? Så absolutt!

English: we saw Wicked in London and the music gave me goosebumps.

En fin ting i uke 5

Jeg rakk ikke å skrive hva som var fint i uke 4 fordi jeg var i London, men uke 5 blir det orden på.


For uke 4 kan jeg bare si at London var veldig bra. Jeg er utrolig fornøyd med vinterspaserskoene mine, jeg koste meg da jeg fikk manikyr og å mestre å rusle rundt i London alene og uten kart var veldig deilig.

Uke 5 var litt blåmandag etter Londontur, men den tok seg opp etter hvert. Det beste som skjedde var egentlig at jeg fikk invitasjon til to intervjuer på torsdag. Det er intervjuer for to veldig forskjellige muligheter, men bare det å være ønsket, at noen synes jeg er interessant og vil at jeg skal jobbe hos dem, er veldig deilig. Jeg har jo skrevet om det før, at selvtilliten min har fått seg et skudd for baugen mens jeg har jobbet med doktorgraden, men å søke jobber har faktisk gitt meg mer selvtillit igjen. Det er kanskje rart, men jeg får så mye bra tilbakemelding og det gjør meg så glad.

Men uke 5 har inneholdt flere fine ting. Jeg har vært i operaen og forestillingen var veldig morsom. Jeg har hatt et eksotisk Skypeintervju og planlagt tur til Edinburgh og i dag er jeg i Edinburgh! Hva mer kan en uke trenge for å bli bra?

Neste uke er det både Edinburgh, vennemiddag, jobbintervju og hyttetur med familien, så uke 6 blir nok bra uansett.

Hvordan var din uke 5?

English: the 5th week of 2017 started out bad, but ended up being really good. The best part was that I was invited to two interviews.

Tate modern og Borough market i London

Den andre dagen i London hadde jeg planer om Tate modern og Borough market.

Tate modern er i et gammelt industribygg, er helt gratis og kjempestort. Det er visstnok veldig populært, så vi var der rett etter at det åpnet. Industribygg med industriinngang.

I et av de første rommene vi gikk inn i fant vi speilboksen til Kusama, det var utrolig kult å plutselig kjenne igjen kunst fra en kunstner. Å umiddelbart tenke: “dette må jo være Kusama, hun hadde jo en sånn speilboks på Henie-Onstad i våres”. På Tate modern fikk vi ikke lov til å gå helt inntil boksen, men det var helt klart viktig med et nytt bilde.

Denne kuben var i glass og så ut som et basseng fylt med vann. Utrolig kult å se at overflatespenningen i glass likner på den i vann. Du vet, at vann står litt opp fra glassveggen når glasset er helt fullt. Jeg liker sånn her moderne kunst.

En japansk kunstner hadde byggeklosser som kunstverk. Erik og Ida gikk til pers, vi gjør som vi får beskjed om!

En annen kunstner hadde filmet hvordan syre ødelegger ting og det lagde mange fine farger. Alltid morsomt å ta bilde av folk som tar bilde av seg selv.

Jeg fant malerier jeg likte og som står på lista over “ting jeg kan kjøpe når jeg har masse penger og en mye større leilighet”.

Etter tre timer på Tate modern var det på tide med lønsj. Jeg rakk ikke gjennom alt som var gratis, så jeg må nok dra dit en gang til neste gang jeg er i London. Til lønsj ble det verdens mest hipstrete mat, posjert egg på surdeigsbrød med geitost og most avokado. Mmmm. Og real ale til, selvfølgelig.

Lørdag var tid for både Tate modern og Borough market, så vi måtte videre. Dette huset stod rett utenfor markedet. Godt å ha med seg en helg USA stopper innvandring fra 7 muslimske land.

Borough market er et helt vanlig matmarket, som Mathallen i Oslo, men også så mye mer. Det var masse folk, masse boder og masse god mat. Det var både kul importmat og morsom lokal mat. Det var masse ost, flere slaktere, iskremselgere, fersk fudge, en frisør, en whiskybar, tebutikker, pulled-alt mulig, pølser og brød og kaker og mmmm. Ah, matturisme er best.

Vi kjøpte til parmesan, tre rare pølser, litt fudge og te, samt spiste så mange smaksprøver som vi klarte.

En veldig bra lørdag i London, helt klart.

English: the second day in London we spent three hours in Tate modern, had hipster lunch and went to Borough market.

Askepott i Operaen var helt nydelig

I går så vi La Cenerentola eller Askepott i Operaen med mormor og det var både veldig morsom og vakkert gjort.

Stefan Herheim er regissør og er kjent for sine utmerkede forestillinger. For en gangs skyld kjenner man historien, men ikke overraskende er Askepott fra 1817 litt annerledes enn Disney sin versjon. I Herheims forestilling blir vaskedamen Askepott og Roissini (komponisten) er Askepotts stefar (ja, ikke stemor, altså) og orkestrerer det hele.

Det er vakker sang og musikk, men det er egentlig noe helt annet som tar kaka, nemlig kulissene og mannskoret. Det er ikke ofte jeg blir imponert over kulisser lenger, men det ble jeg virkelig i går. De har bygget en kjempepeis, som en russisk dukke med peis inni peis inni peis. Peishyllene kunne løftes opp og da ble veggene i peisen mobile. De ble snurret rundt og var huset til Askepott, peisveggene kunne åpnes og de var vinduer ned fra galleriet på ballet, de ble flyttet rundt på scenen og var hovedrollen i gjemsel-leken og hele tiden støttet de historien. De var omtrent det eneste på scenen og fylte hele behovet for ramme.

Vel, sammen med filmen på bakveggen i hvert fall. Filmen og de illustrerende bildene på veggen bakerst på scenen fungerte også utrolig bra. Det kom røyk ut av piper i “landsbyen”, trillene fra musikken trillet, det var fyrverkeri og uvær.

Mannskoret var det nest beste. Operaer har alltid et ensemble eller kor, og i Askepott er det kun menn. De ser ut som mennene fra Tre nøtter til Askepott, inkludert sveisene og er entusiastiske tilskuere til stykket. De er skjønne med englevinger og utrolig underholdende. Så utrolig flinke!

Det er sjelden jeg ler så mye av en komedie som jeg gjorde av Askepott i Operaen. Det var masse god koreografi, situasjonskomedie og små humoristiske stikk. En ble stukket i rompa og sa “Du, din forgrømmande …”, i uværsscenen der vognen blir ødelagt er det hovedrollene som holder vindmaskinen, kaster løv i lufta og lager tordenlyden, dirigenten starter andre akt på scenen og synger til og med en strofe!

Ah, det var så mye morsomt som skjedde og så bra musikk, du bør virkelig gå og se den. Og notere Herheim bak øret, det er verdt å se det han lager, Askepott i Operaen var i hvert fall veldig bra.

English: I saw La Cenerentola in the opera yesterday and it was so fun.

Perfekt afternoon tea i London med uendelig sprudle

Et av tingene man må gjøre er afternoon tea i London.

For å være på den sikre siden hadde vi booket på forhånd. Vi ville ikke bruker 500 kr per person på lønsj, så det ble ikke Ritz, men Erik fant et sted som hadde så mye sprudle du ville ha i 1,5 time, så da dro vi dit. Det het Boulevard Brasseri og var ikke langt fra Covent Garden.

Andre synes kanskje det er kjedelig å booke afternoon tea i London på forhånd, men jeg liker ikke å stå i kø når jeg har ferie, så jeg synes det er veldig fint.

Pluss, hvem vil vel ikke ha uendelig med sprudle til lønsj? Beste måten å ha ferie på. Først fikk vi sitronting med marengs. Den var veldig god. Nesten som sitronpudding.

Hei fra London!

Nina leste om korsfarere og gledet seg til lønsj.

Her er tårnet! Jeg elsker den pene presentasjonen og alt, det er som britenes versjon av sushi. Små biter med mat elegant presentert. Vi fikk franske bringebærkaker som var litt tørre, sjokoladekonfektkake som var fløyelsmyk og sesamfrøkake med sitron. Men ingen fikk spist så mye kake for det var så mye godt.

Afternoon tea i London inkluderte focaccia med tomat og mozzarella, bagels med røkelaks, rugbrød med skinke og loff med agurk og ost. Loff uten skorpe med agurk er obligatorisk i afternoon tea, tydeligvis.

Dessuten fikk vi selvfølgelig scones, som var perfekte. Luftige og magiske og med clotted cream og jordbærsyltetøy. Og så drakk vi te og sprudle til vi ikke klarte mer.

Boulevard Brasserie var et ypperlig valg. det var veldig god sørvis, nydelige lokaler, perfekt afternoon tea og veldig god stemning. Vi koste oss i hvert fall veldig mye og det var en høydare i helgen vår i London. Anbefales på det sterkeste.

English: on our first day in London we had afternoon tea and ut was perfect. 

Shopping, sightseeing og burgere i London

Vi hadde tre dager i London og vi begynte med shopping sightseeing og burgere.

Vi hadde planlagt afternoon tea og musikal den dagen, men ellers var den åpen for shopping sightseeing og annen morro. Vi bodde på Staunton Hotel rett ved British Museum og Tottenham Court Road. Derfra var det en kort gåtur til Covent Garden.

Vi gikk forbi en whiskybutikk og en paraplybutikk som hadde hoder som fremdeles så ut som kjepper. De hadde stokker som faktisk var kjepper, tenk å ha som jobb å finne rette, perfekte kjepper.

Vi gikk forbi en scene som viser musikalen Matilda og som solgte kopper Eriks mor syntes var veldig morsomme (hun er lærer).

Vi gikk i parker langs elva og beundret palmene som kan gro i friluft i Nord-Europa. At parkene var grønne og at blomster blomstret i januar er så rart, når man bare har flydd to timer hjemmefra. Men så har det ikke vært tidenes kaldeste vinter her heller.

Jeg hadde laget en liste med 15 sights “man bør ha sett” i London og i løpet av helgen rakk jeg 14 av 15 🙂

Vi tok rutebåten for å få et annet perspektiv og så flere sights.

Etter lønsj hadde butikkene åpnet og vi hadde lagt en plan for hvilke vi ville innom.

Jeg koste meg i skobutikker og lette etter de perfekte vinterspaserskoene. Jeg fant de perfekte skoene på servitøren vår til lønsj og rakk å spore dem opp i løpet av dagen. Ingenting er som å finne de perfekte skoene.

Vi skulle på musikal på kvelden, så vi hadde planlagt hvor vi skulle spise først. Etter å ha fått det samme tipset fra to uavhengige kilder ble det Honest Burgers. Og det er jeg virkelig glad for, for det var utrolige gode burgere. Rimelige, nydelige, kule lokaler, flinke ansatte og effektiv servering.

Det var helt klart den beste burgeren med roquefort jeg har spist noensinne og persille på de friterte potetene har kommet på lista umiddelbart.

Etter musikalen var vi ikke helt ferdige for dagen, så vi tok en runde på barene nærmest hotellet og prøvde alt de hadde på tapp som vi ikke hadde prøvd før. Det var fint å se så mye real ale i London, det er virkelig det beste ølet.

English: my first day in London, complete with shopping sightseeing and the best burgers.

Kinesisk nyttår i London

Jeg er nå tilbake fra London (som var magisk) og vil begynne med å fortelle om kinesisk nyttår som jeg fikk oppleve i går.

Kinesisk nyttår startet lørdag kveld og søndag var det en stor parade i sentrum av London. Feiringen varer lenge, men de fleste feirer de første tre dagene (har jeg funnet ut fra den veldig hyggelige damen som satt ved siden av meg i neglesalongen) og paraden er en del av det.

Paraden i London er den største kinesisk nyttår paraden utenfor Kina og jeg gledet meg til å se den. For hvor stor er “stor” i London? Og hvordan kan det sammenliknes med 17. mai-toget i Oslo.

Vel, det var mange tilskuere, men de fleste var turister (føltes det som i hvert fall) så det er kanskje ikke så vanlig at folk i London kommer og ser på.

Men de som gikk i toget var i hvert fall fra Chinatown i London og de koste seg veldig.

Jeg elsket de glade fargene, dragene og kostymene.

Det var også flere store flåter i toget. De hadde drager og seilbåter og barn på seg.

Det var til og med en brannbil i toget 🙂 Vi så faktisk brannbilen parkert kvelden før med all pynten plassert rundt i garasjen til brannstasjonen. Vi lurte på hva det var til, men brannbilen skulle altså bli pyntet og delta i toget. Er det ikke morsomt at en brannbil et pyntet som en drage?

Den hadde nusselige figurer, blomster og kinesiske lykter over alt.

Det må ligge mye arbeid i å lage disse flåtene. Jeg lurer på om de lager nye hvert år, eller om de bruker dem igjen og igjen.

Figurene er liksom både koselige og skumle samtidig. Det er virkelig morsomt å se på kjempestore dukker.

Toget var ikke så langt, egentlig. Det var litt treigt, så det varte nok i 45 minutter, men det var ikke så langt. Men når man er vant til 17. mai-tog som varer i timesvis, så skal det nok litt til.

Da vi hadde sett hele toget (og menneskemengden var blitt betraktelig større) tok vi en runde i Chinatown for å se om vi fant noen skatter. Vi hadde ikke så mye kontanter, men vi kjøpte en bolle med skinke og vårløk og sukkerglasering. Snodig kombinasjon, men som Erik sa, kineserne har mye rar mat. Aquired taste, kan man vel kalle det.

Obligatorisk bilde med portalen og lyktene. Vi var helt klart ikke alene om dette motivet 🙂

Vi klarte å finne et sted å spise lønsj i Chinatown før vi måtte tilbake til hotellet, men det skal jeg fortelle om senere.

Alt i alt er jeg glad for at kinesisk nyttår har kommet på radaren min og for at kinesisk fænsi mat er noe jeg har blitt oppmerksom på. Det er så mye kultur å oppleve der ute.

English: yesterday I participated in Chinese new year celebrations in London and it was really fun.

Fransk aften på husmorskolen

På lørdag var det fransk aften igjen med Norsk 2CV-klubb

I år var fransk aften på Stabekk, på den gamle husmorskolen øverst på Rinstabekk. Jeg ankom akkurat i tide til å se solnedgangen over Kolsåstoppen.

Først er det årsmøte i 2CV-klubben, gjennomgang av årsmelding, budsjett og regnskap, du vet, som alle årsmøter er.

Vi diskuterte jubileumsboka som er veldig innholdsrik, men ikke ferdig ennå og gledet oss til middag.

Vi som hadde vært flinke og møtt på årsmøtet var deretter flinke og dekket på til middag.

Kokkene jobbet hardt på kjøkkenet. De hadde tydeligvis ikke bare planlagt middagen, men hadde også matchende forklær og skjorter. Her snakker vi klasse på kjøkkenet.

Årets meny var erkefransk, basert på et gammelt luksushotell i Paris.

Før middag var det mingling og sprudle og kos.

Så var det middag! Noen syntes introen til årets middag var morsommere enn andre.

 

En klassiker jeg ikke visste var fransk, var rekecocktail. Med rosa saus og cognac i sausen. Det er min skyld at det var avokado i og det er jeg veldig takknemlig for. Og så var det selvfølgelig 2CV-formet toast. Mmm.

Den rareste retten var kokt selleri med rosa saus og appelsin. Er ikke helt sikker på hvordan kokt selleri blir noens spesialitet, men det var ikke så dumt.

Det beste ved kvelden var nesten pappas tale. Han fortalte nemlig historien til husmorskolen på Stabekk og det var virkelig en kvinnekamp. Utrolig spennende å høre og det gjorde meg stolt av alle kvinner som har jobbet for å utdanne andre kvinner.

Varmretten var boeuf bourguignon med bakt potet. Det var skikkelig godt og små, bakte poteter skal bli mitt nye triks.

To pene søsken! Jeg hadde valgt mine røde silkebukser, hvit skjorte og Eriks blå- og rødstripete slips. Prikken over i’en var 2CV-pinen fra 50-årsjubileet i slipset, synes dere ikke?

Når det er fransk aften må det være ost! Vi fikk noe godt og blått, Morbier og brie.

Henry var kveldens beste venn for han hadde med et helt fat med pils som han delte med alle. Her drikker han til og med fra sitt lysende ølglass.

Dessert var en perfekt sitronpai. Se på det der, det er nesten flaks at jeg ikke kan lage sånne selv, for da hadde jeg spist dem hele tiden.

Etter middag var det god stemning i lokalet og vi var klare for kaffe og kaker.

Kvelden ble avsluttet med limerickkonkurranse om 2Ver, som mitt lag dessverre ikke vant, men det var mye bra. Hvem skulle trodd at 2CV-folk er så flinke til å dikte? Takk til arrangørene for enda en ypperlig fransk aften!

English: last Saturday the 2CV-club had its annual general assembly and dinner and it was really good as always.

Jeg så Lion på kino og gråt

På søndag tok vi med mamma og pappa på kino for å se Lion, en australsk film med Dev Patel og Rooney Mara.

Lion handler om en indisk gutt (Patel) som blir adoptert bort til et australsk par fordi han har kommet bort fra familien sin, og som når han er i midten av 20-årene prøver å finne familien han mistet ved hjelp av *drumroll* Google Earth.

Det er noe fasinerende ved å se en film der plottet er basert på et dataprogram. Det hele starter med at Saroo (Patel) sovner på et tog og transporteres på tvers av nesten hele India til Kolkata. Han er fem år og vet ikke hva landsbyen han kommer fra heter eller hva moren heter til for- eller etternavn. Som mamma sa, er det ikke vanlig at femåringer vet hva foreldrene sine faktisk heter, og på 80-tallet i India var det ikke mulig å ettersøke en femåring i hele landet. Så ettersom han hadde dratt gjennom flere stater og ikke visste hvilken stat han kom fra (og snakket hindi, det mest vanlige språket), så fant de ikke familien hans.

Han ble deretter adoptert bort, levde livet i Tasmania, Australia (mamma og pappa var der i påska og syntes det var veldig morsomt å kjenne seg igjen i Hobart), men da han dro til storbyen (Melburne) og møtte indere begynte minner å komme tilbake. Han benytter seg av det nye programmet Google Earth til å lete etter steder han husket, for å finne ut hvor han kom fra. Til slutt fant han stedet han kom fra og moren sin.

Lion er basert på en virkelig historie og spesielt Patel spiller utrolig godt. Det var ikke bare jeg som gråt i salen, for å si det sånn, det var mye snufsing i salen til at filmen ikke var det minste romantisk. Du burde virkelig se den, men pass deg om familie og psykisk sykdom er vanskelig for deg.

English: we saw Lion last Sunday and it was really good and caused a lot of crying. You should really see it.

Opprøret starter tidlig hos jenter

Jeg håper alle fikk med seg at det var en stor mars for likestilling og kvinners rettigheter på lørdag (Women’s March on Washington) og det var utrolig mange som gikk i tog.

Jeg elsker disse bildene fra A Mighty Girl av små jenter som er med og går i tog.

Det er så sterkt å ses bittesmå jenter holde plakater med så viktige og sterke beskjeder. Jeg får gåsehud når jeg scroller nedover og ser alle bildene.

Og det er på tide å bytte ut “boys will be boys” med “boys will be good humans”, synes dere ikke?

Spesielt elsker jeg å se hvordan alle har trykket Carrie Fisher/ Princess Leia/ General Leia til sitt bryst og bruker henne som et bilde på kvinnekamp. Det er jeg sikker på at Carrie hadde elsket.

De siste Star Wars-filmene har virkelig vist at feminisme (fremdeles) passer inn i universet og at fiksjon inspirerer virkeligheten.

Det er også morsomt eller trist, alt ettersom, hvor mange historiske referanser det var i togene. Hvordan kamprop fra for 100 år siden fremdeles treffer en streng i meg.

Dette bildet er en referanse til Hamilton, musikalen i New York som er så populær. Jeg tenkte umiddelbart på Beyoncé og “…let’s get in formation”.

Elsker at disse har hver sin trøye som viser når de får stemmerett. Ta makten gjennom stemmesteddelen!

Det var også masse jenter som hadde plakater om å stemme og å stille til valg. Mye av mangelen på kvinner i politikken er fordi kvinner 1) ikke tror de kan få det til, 2) ikke blir oppfordret til å stille. Jeg håper vi klarer å lage en stemning nå der jenter kan stikke seg frem uten å få det i fleisen og at vi forteller andre kvinner: “jeg synes du er så dyktig, du bør stille”.

Er du inspirert? Jeg er inspirert! Og så kjenner jeg at ungdomsarbeid, som det vi gjør i speideren, er så viktig. Å vise barn og unge at de er viktige og at det er viktig at de er med og endrer verden.

English: I am so inspired by the pictures of girls walking in the Women’s March on Washington last Sunday. 

Hva jeg har på lista for London

I dag reiser jeg, Erik og Eriks familie til London! Erik, Ida og jeg har gitt Nina en tur til London i 60-årsgave og vi har selvfølgelig noen planer.

Den første planen vi har for London er å gå og se en musikal. Det er uendelig med musikaler å velge mellom, så vi har valgt en ny klassiker, nemlig Wicked. Den har utrolig god musikk og jeg gleder meg masse.

Vi har også planlagt å finne Tate Modern for litt moderne kunst og jeg håper vi kan gå innom Borough market når vi er der, for det er så utrolig mange bra steder å spise mat der.

Apropos mat, et viktig stopp for de anglofile er afternoon tea. Nå har jeg fått det både i Edinburgh og Oslo, så det er på tide å se hva britene kan få til også. Det er noe med å spise delikat mat sakte mens man nyter kanner med te, som er så riktig når man reiser på storbyferie i januar.

I tillegg får vi en liten bonus på reisen vår, det er nemlig kinesisk nyttår i helga og London har visstnok den største paraden utenfor Kina. Så det kommer til å bli en tur ned til Chinatown for å oppleve menneskemengden, kinesisk mat og kultur.

Jeg har aldri vært i London før, så det er mulig vi må gjøre noe turistete også, i hvert fall se på Big Ben fra utsiden, og så får jeg se om jeg klarer å lure noen med meg på Natural History Museum eller noe annet morsomt. Uansett er det nok god øl i byen til å holde oss underholdt en helg.

English: I am going to London with Erik’s family this weekend, as a gift to his mother. I have never been there before and am really looking forward to discovering it.