Min politiske plattform

Min politiske plattform har alltid vært at jeg synes det er viktig å bry seg om hva som skjer i verden, at det er viktig å faktisk stemme, at man har et personlig ansvar for å gjøre verden bedre og spesielt for å gjøre nærmiljøet sitt bedre. Man skal stille opp på dugnad, sitte i styret i borettslaget, ikke forsøple, ta ansvar. Du vet.

Det høres kanskje ikke ut som et problem, problemet ligger i at jeg ikke er veldig enig i den politiske plattformen til de politiske partiene i Norge. Det er noen partier jeg er veldig uenig med, men så er det fire-fem stykker jeg er passe enig med. Tror jeg aldri har vært mer enn 65% enig med et politisk parti en en sånn “hvilket parti skal du stemme på” før et valg. Og 65% er ikke veldig mye mer enn 50%, synes jeg. Jeg har alltid valgt et parti å stemme på, men det er kanskje hovedgrunnen til at jeg aldri har engasjert meg politisk. Jeg er jo ikke veldig enig med noen. Ikke at jeg mener man bare kan engasjere seg politisk om man er 100% enig, men man burde kanskje være trygt over 2/3 enig?

Nå som det er ett år til neste stortingsvalg tenkte jeg at jeg kunne begynne på en liste med min politiske plattform og så se om det er noen partier som jeg er på samme side som. Kanskje det gjør at enighetsprosenten min går opp?

  • det skal bli mulig for enslige folk med gjennomsnittsinntekt å kjøpe bolig i Oslo (gjøre noe med at rike folk får penger av staten (skattefordeler) til å kjøpe mange boliger, mens folk med lite penger blir straffet for å ha lite penger (strengere krav til lån))
  • man skal gjøre store investeringer i kollektivtransport i hovedstadsområdet så man får skalert opp kollektivtransporten (ny tunnel under Oslo sentrum, dobbeltspor en time ut av byen, flere nye t-banestopp)
  • pris og reisetid påvirker folk når de reiser. Gjør det lett for folk å velge sykkel og kollektivt.
  • det skal være reellt mulig å overleve kun på studielån (minst 11 måneder studiestøtte, flere studentboliger, husleie-tak?, mulig å være deltidssykemeldt student)
  • det må bli lettere for barn å komme seg ut av fattigdom (aner ikke hvordan, kan noen løse dette?)
  • man må ha en strategi for hvordan man plasserer sosialboliger (i Norge, ikke bare Oslo) og hvordan man forholder seg til barnefamilier vs andre når de blir plassert i bolig
  • alle som ikke har råd skal få gratis AKS (SFO om du er gammel som meg) fordi det er bra både for sosialisering, oppmøte på skolen og integrering
  • man MÅ fortette ved kollektivknutepunkter i byene, selv der de rike bor. Om dere ikke vil ha blokker må dere flytte til et sted som ikke faktisk er en by. Det er lite blokker på landet, og dere har råd til å flytte. Teitinger.
  • vi må ta bort “ikke lov å jobbe etter man er 70”, la folk få litt pensjon så de kan betale masse skatt på ekstrainntektene sine og la folk over 55 år innse at de er den mest bortskjemte generasjonen som først fikk alt enkelt av staten og så bygget ned velferdsstaten så vi fikk det vanskelig og nå kan de hjelpe til med å fikse det.
  • alle som har vært pensjonert i over 25 år må betale fullpris i helsevesenet. Du kan ikke få velferdsgoder lenger enn du var i arbeidsfør alder, sorry. Det har vi ikke råd til.
  • mijlø er viktig. Fagfolk regner riktig. Når noen sier at vi trenger 180 ulv for å ha en sunn populasjon så er det sant. Slutt med kvoter som er for høye. Slutt å ta ut olje der det er farlig for miljøet. Gi subsidier til gjetere, dyr på beite i fjellet og å ha verna eiendom etc.
  • vi spiser for mye kjøtt, kaster for mye mat, importerer for mye fôr og spiser for mye. Skatter, avgifter og insentivordninger kan sikkert hjelpe her.
  • kvotering er en god måte å raskt få inn masse flinke folk som blir holdt ute. Når vi har fått likestilling og diversitet kan vi trappe ned kvoteringen og satse på at det fortsetter av seg selv. Gamle, hvite menn har ikke klart å likestille ennå, de trenger en tupp i ræva.
  • småbarnsfamilier bryr seg mer om penger enn om likestilling. Gjør det lett for dem å ta gode, likestilte valg. (Gi oss mer pappaperm, det funker).
  • alle foreldre har like mye rett til barna sine, ikke anta at mødre er bedre. Barn har rett på to foreldre.
  • abort er en menneskerett, langtidsvirkende prevensjon bør være gratis for unge og fattige, slutt å rote borti dette og la oss ha vunnet denne kampen.
  • frivillighet er noe av det fineste vi har i Norge, gjør det lett å være frivillig og lett å drive frivillige organisasjoner. Revurder om idretten virkelig trenger en så stor del av pengepotten som de får nå.

Stem på Ingeborg som diktator sier bare jeg. I hvert fall min politiske plattform.

Istedenfor – Støtte til flyktningene i Middelhavet

Min korvenninne Kristin har startet en kampanje for at folk skal donere til Redd Barna for å hjelpe barna som må flykte over Middelhavet. Hun skriver på facebook:

Hei! Jeg heter Kristin, er mamma til ei jente på 2 og gravid igjen. Jeg har scrollet forbi alle nyhetene om barn som blir født under overfart på Middelhavet og de forferdelige forholdene i flyktningleirene. Å lese slike nyheter som mamma er ikke til å holde ut!

JEG VIL OPPFORDRE ALLE FORELDRE (og besteforeldre, tanter, onkler, faddere og andre) som har tenkt å kjøpe noe nytt barneutstyr til heller å kjøpe det brukt, arve eller låne, og gi pengene dere sparer til Redd Barnas arbeid for familier som har rømt under fryktelige omstendigheter.

DEL GJERNE hva du hadde tenkt til å kjøpe og hvordan du skaffet deg det istedenfor – og oppfordre dine venner til å gjøre det samme!

PENGENE KAN SETTES INN på Redd Barnas katastrofefond: Kontonummer 7050.06.35280
Merk betalingen med “Middelhavet”.

Er du flau over hvordan vi nekter folk inngang i Europa selv om de har levd 4 år i krig og elendighet? Vil du bidra? Donér penger til Redd Barna!

Om du ikke føler deg oversvømt allerede, les “På Leger Uten Grensers båt i Middelhavet finnes mennesker akkurat som deg og meg, det er deres grunnleggende rett å søke asyl

#kvinnerinn

Det begynner å nærme seg lokalvalg i Norge og også å gjøre seg opp en mening om hvem man skal stemme på. I Norge kan man ikke bare stemme på partier, men også på enkeltindivider, noe som faktisk gjør en stor forskjell på hvem som ender opp med å sitte i kommune- og bystyrer rundt omkring i landet.

IMG_5803

Men så er det dessverre sånn at de fleste som krysser inn folk, krysser inn menn, så vi ender opp med en større skjevfordeling enn vi startet med (dvs kvinneandelen av de som stiller til valg er større enn de som ender opp med å bli valgt).

kvinnerinn_ressurs

Om du uansett ikke vet mye om enkeltrepresentantene som står på lista du får i stemmelokalet, så kan du la deg hjelpe av statistikk: mer varierte styrer og grupper tar bedre beslutninger og fungerer bedre. Derfor kan du gjøre kommune- eler bystyret ditt bedre bare ved å krysse vilt for alle som er kvinner eller har en eksotisk bakgrunn. Alle monner drar.

kvinnerinn_forskjell

PS: mormoren min var Norges første rådmann, Inger Anna Engh. Dødskul dame. Fikk barn før hun ble ferdig med videregående, var hjemmeværende, begynte å studere da mamma begynte å studere og endte opp på vestlandet som rådmann, før hun fikk kreft og døde før hun ble 50. Mormor var en rødstrømpe og er et stort forbilde.

Pride in Istanbul

While in Istanbul we happend over the Istanbul pride parade. First we didn’t know what was happening. Just a lot of people and police standing around.

DSC_4137
DSC_4138
DSC_4139
DSC_4140
DSC_4141

Then we weren’t alowed to go down the street we wanted to because of all the police with guns and shields. So we went down the next street.
DSC_4142
DSC_4143

There were a lot of people and we started to see rainbow coloured  flags, so I realised it had to be pride (as it had been in Oslo the day before). But we were hungry, so we sat down for lunch.
DSC_4144
DSC_4146

A lot of people walked past the cafe and I took teir pictures.
DSC_4147
DSC_4148
DSC_4153

Sometimes parts of the parade walked past us, but we didn’t really understand why. Parades are usually best when it is one big one, not many small ones.
DSC_4156
DSC_4157

Most people were happy and determined.
DSC_4160
DSC_4162

Then suddenly people started running, tear gas flowed through the window of our cafe and police in gas masks walked past. Not something I see often, so it was a little bit scary and exhiting at the same time.
DSC_4163

News photographers and other important people were also walking around.
DSC_4166
DSC_4167

A lot of police. We wondered why there was so much police, there were no people who were violent that we could see.
DSC_4171
DSC_4174
DSC_4176

Then we had finished lunch and were headed to the spa, so we had to follow all the people for a while.
DSC_4177
DSC_4180

Then I had to argue my way through this police line, because we really needed to go down this road. And the police could see that I was just a tourist and let me through. Yay, tourist privilege…
DSC_4182
DSC_4183

Just after we had passed the police line, a big water cannon truck hit everyone, including the police in the line. I am happy we missed that.
DSC_4185
DSC_4187
DSC_4188
DSC_4189
DSC_4190

We passed a lot of these people, with those red wests. Looks like their from the red cross, but it says police, so?
DSC_4193

Further down the street we found groups of young people who were part of pride. I really like this girl who got a pride flag made into a tear gas mask over her shawl.
DSC_4194
DSC_4196
DSC_4197

When we arrived at the spa, we didn’t have enough cash, so we had to go out in the crazy again to get more.
DSC_4201
DSC_4203

We found more police, more people and some cash.
DSC_4207

We also found a small arm of the parade.
DSC_4209

You can see that very few people were dressed “fabuously”, I think it was just crazy enough to walk in the parade with slogans in Istanbul pride.
DSC_4210
DSC_4212
DSC_4213

 

The next day we went back to Norway and then I read that the pride parade had in fact not been allowed that year, for no good reason and what we were seeng was all the people who walked the parade anyway. Very interesting to see the heavy police presence and how the Turkish government is dealing with all the tumults in the country lately. This week they started fighting the ISIS and the PKK and it seems like they are just going to fight everybody instead of trying to be open. Anywhay, it was a dramatic few hours.

Enten lever man, eller så gjør en det ikke.

Jeg tror ikke påstanden over er sann. Jeg tror ikke å leve og å dø er binært. Og det er kanskje der forskjellen ligger. Påstanden kommer far et blogginnlegg skrevet av Heidi. Jeg leser bloggen til Heidi fordi hun kommer med mange betraktninger om verden og jeg liker hvordan hun tør å fundere over store og vanskelige temaer. Men det betyr ikke at jeg alltid er enig med henne, som oftest er jeg egentlig uenig med henne. Vi har veldig forskjellig verdisyn og ender som oftest opp på forskjellig sted når vi resonnerer, men jeg liker at hun resonnerer og at jeg får følge tankerekkene hennes. Det gjør at jeg føler at jegbedre kan skjønne minst én som jeg er uenig med.

I blogginnlegget hennes som jeg har lenket til skriver hun om abortdebatten. Hun skriver også om hva hun synes om abort, men mest skriver hun om det er nødvendig å ha en ny abortdebatt og om hva det å ha en debatt om noe innebærer. Akkurat den biten synes jeg var fasinerende og jeg anbefaler at dere leser innlegget.

Det jeg ville prate om her var påstanden hennes om at “Enten lever man, eller så gjør en det ikke.” Hun sier det i sammenheng med at hun mener det er et absolutt prinsipp at det er galt å drepe mennesker og at derfor å ha noen form for lov til å ta abort er galt, fordi det alltid vil være å drepe mennesker. Jeg skjønner logikken hennes, men er uenig i utgangspunktet. For jeg mener at for mennesker så er du ikke enten levende eller død. Jeg tror man kan være alle fasetter mellom disse to.

Ikke bare fordi man kan være syk, på randen til død, men fordi et menneskeliv kan oppleves som å være nesten død, selv om man strengt tatt lever. Jeg mener også at foster som ikke er født ennå, ikke egentlig lever. De har i hvert fall ikke den samme typen eksistens som jeg har. Jeg tror det ligger noe i uttrykket: “Men det er jo ikke noe liv”. Det er mye man kan gjøre uten å egentlig leve og jeg synes at kvinner må kunne velge å leve. Og at det innimellom innebærer å ikke få et barn allikevel. Jeg leser om foreldre som har svært pleietrengende barn og lurer på hva alle de ikke-super-ressurssterke foreldrene tenker om saken?

På grunn av at jeg tror at man ikke enten lever eller ikke gjør det, er jeg også for aktiv dødshjelp, fordi det må være lov til å synes at livet sitt ikke er verdt å leve. Jeg antar Heidi er uenig med meg også her, men jeg tror jeg skjønner hvorfor.

Å vitne mot noen i familien din

729x

 

Dette bildet kommer fra en artikkel om et nytt lovforslag i Afganistan som gjør det forbudt å vitne mot noen i familien din. Dette betyr at kvinner ikke kan vitne mot familiemedlemmer som mishandler, voldtar eller selger dem. Jeg blir like trist, frustrert og oppgitt hver gang jeg leser om slike ting. Jeg priser meg lykkelig for at jeg i hvert fall er født og oppvokst i Norge og at jeg som kvinne har sluppet å leve i en slik virkelighet. Sluppet å leve i et land der man kan giftes bort når man er fem år, når man ikke bestemmer over sin egen kropp, egne penger eller kan gå ut uten følge. Men jeg tror at det må være mulig å gjøre verden til et bedre sted. Ikke at jeg vet hva jeg kan gjøre for kvinner i Afganistan, egentlig. Men jeg kan i hvert fall begynne å feie for egen dør og gjøre mitt for å gjøre Norge til et enda mer likestilt samfunn.