Vill vill vest og Interwine

Jeg klarte å få med meg Bergens kuleste musikkfestival, Vill vill vest.

Den viktigste grunnen til at jeg dro var at Tarjeis band Intertwine skulle spille der, men når man først har kjøpt dagspass på Vill vill vest så må man jo gjøre det meste av den! Vill vill vest er på scener i hele Bergen, så jeg bestemte meg for å holde meg til én scene for å slippe gåing og for å passe på at jeg hadde plass.

Planen min for Vill vill vest var å se noen tidlige konserter på Østre (Jimi Somewhere og L.U.N.A) så gå på Landmark (Pompoko og Hajk) og så tilbake for å se Intertwine. Jeg hørte Jimi Somewhere, men det var litt for ungt og ble sittende litt lenge på Folk og Røvere med Thomas så jeg rakk ikke L.U.N.A (konserten varte bare i 15 minutter). Men jeg gikk bak Gabrielle på vei ut, så jeg tror L.U.N.A var bra. Etter det gikk vi til Landmark, men køen så lang utenfor at vi snudde umiddelbart.

Så da gikk vi tilbake til Østre for å vente, men vi måtte ikke vente lenge før Carmen Villain gikk på og de laget skikkelig kul ambiance/elektronika! To damer med gitarer og miksebokser og synther og alt mulig rart. Det var bra.

Intertwine ble min tredje konsert på Vill vill vest og de skuffet ikke. Tarjei hadde skrevet masse ny musikk og den er gladere og mer dansbar enn før. Jeg er nok ikke den eneste som har det bedre nå enn før. Det var kult å høre musikken hans med fullt band og det var morsomt å være på fest med dem etterpå.

Thomas og jeg ble igjen på Østre og snart kom Pandreas (DJ) på. Han lagde det beste dansegulvet jeg har vært borti på lenge og plutselig stod jeg der ute mellom hipsterne som allerede er ti år yngre enn meg og koste meg glugg.

Som dere skjønner kommer jeg garantert på Vill vill vest neste år også.

English: I went to the music festival Vill vill vest to hear my friend play and I had the best time the whole day. I even danced.

Endelig fikk jeg sett Tom McRae!

Jeg har likt Tom McRae i mange år og endelig hadde jeg tid til å se ham i Bergen!

Jeg hadde ikke vært på Ole Bull scene før og ble litt overrasket over at det var en sitte-konsert, for det er jeg ikke på så ofte. Det blir litt mindre bevegelse i publikum når man sitter, men så er vel kanskje Tom McRae publikum stille av seg uansett, så det ikke spiller så stor rolle.

Jeg satt helt på forrerste rad, med beina på scenekanten, og det er jeg veldig glad for. For det var så mye mimikk å se både på Tom og på de to i bandet hans og det gjorde konserten så morsom. Det er så bra med konsert når artisten faktisk gir av seg selv, når de forteller historier og er naturlige på scenen så du føler at du blir litt kjent med dem. De må ikke snakke hele tiden, men det er fint å forstå litt mer av personen. Ellers kunne du jo bare hørt dem på plate.

Videre til musikken! Først og fremst så var det superbra. Sangene er like vakre fremdeles, jeg hadde gåsehud og sang stille for meg selv på alle sangene jeg fremdeles kan utenat selv om jeg knapt har hørt på Tom McRae på flere år. Dessuten likte jeg mange av de “nye” sangene også, selv om jeg ikke hadde hørt dem før, og det er ikke garantert at skjer på konsert. En veldig viktig ting for meg er at folk er flinke til å synge og det var de virkelig. Utrolig flinke! Spesielt han supermannen som var hovedkorist, perkusjon, piano og alt annet. Det var utrolig fasinerende å se på ham hele kvelden for han holdt fem rytmer på en gang innimellom.

Som dere skjønner jeg er fornøyd med konserten og jeg kommer helt sikkert til å gå på konsert med ham neste gang jeg har mulighet. Det bør dere også.

English: I saw Tom McRae for the first time this Autumn, after having listened to him for 15 years almost, and it was magnificent.

Gitarspill på svaberget

For fire uker siden, før vi dro på interrail, var vi på hytta til Chris og Knut utenfor Larvik og der ble det gitarspill på svaberget hele kvelden.

Vi startet kvelden med sprudle og potetgull på svaberget mens vi ventet på at grillen skulle bli varm. Sprudle er livet.

Chris og Knut hadde planlagt nydelig grillmiddag og salaten hadde bare gode ting i seg, dvs masse ost og tomater.

Det blåste på svabergene, men alt man trenger er hettegenser, rødvin og gitarspill på svaberget for å være lykkelig om sommeren.

Dessverre kom det litt regn og enda mer vind, så vi flyttet hele selskapet inn i hytta. Det gjør ikke noe at det er litt vått i lufta, men det er trist å spise våt biff.

 

Vekslende sommervær gjorde at desserten ble nytt ute og det ble enda mer gitarspill. Sommerbukett fra bak hytta, portvin og jordbær. Ah, sommer.

Så kom hyttenaboene på besøk! Chris og Knut har blitt veldig gode venner med hyttenaboene sine og det var morsomt å bruke kvelden med dem.

Det er morsomt hvordan man møter folk helt tilfeldig, som hyttenaboer, og så finner ut at man har gått på skole med dem eller har mange felles kjente. Norge er så lite og det er så morsomt. Så vær snill!

Jeg er vokst opp med en far som spiller gitar og det var veldig koselig å ha en hel kveld med gitarspill hos Chris og Knut.

Håper dere også har hatt det bra i sommer (og ikke har latt dere hindre de dagene det var 16 grader og yr). Nå har jeg fått både sommer i Norge og sommer i syden og jeg kjenner at jeg heller vil ha 18 enn 35 grader, men det er kanskje bare meg….

Det kommer litt mer fra det fine jeg gjorde før vi dro til syden, men så kommer det masse bilder fra #kormerail og plutselig har jeg flyttet til Bergen…

English: just before we left for our interrail we spent an evening with nice people and a guitar.

Vårkonsert med Chorus Felix

Søndag for en uke siden hadde Chorus Felix vårkonsertkonsert i Grinilund kirke og jeg var hanket inn spesielt for å være fotograf.

Chorus Felix har fått ny dirigent for første gang og trengte noen nye bilder og hva passer vel ikke bedre enn sommerlige antrekk og store smil? Det er alltid spennende når kor får nye dirigenter. Hvordan kommer de til å høres ut nå? Hvordan utvikler de seg kunstnerisk? Men også for koret selv; hvordan passer de egentlig sammen?

Utifra den første konserten ser dette ut til å bli et veldig godt partnerskap. De hadde valgt et sommerlig og litt moderne program, som både var vårlig og romantisk som vårkonserter skal være. Men som også hadde spennende moderne stykker, som gjorde det interessant å lytte til.

Det har vært noen utskiftninger i koret også, men jeg synes de hørtes velbalanserte ut. Dessuten er det alltid fint med blandakor som ikke har dobbelt så mange kvinner som menn.

Chorus Felix holdt en kort, men elegant vårkonsert på Eiksmarka og det var ekstra vakkert da skyene plutselig delte seg og solskinnet strømmet inn i rommet. Da kjentes det som at sommeren virkelig snart er rundt hjørnet selv om det hadde vært iskaldt hele uka.

English: I was the designated photographer at my mom and dad’s choir’s concert a week ago and took some nice pictures of them. They have just gotten a new conductor and they sounded really nice. I am looking forward to seeing what Ida will make of Chorus Felix the next couple of years.

En kveld som prinsesse i revolusjonen

På fredag for en uke siden var jeg invitert i Kristins 30årslag og jeg hadde en nydelig kveld som prinsesse i revolusjonen.

Kristin hadde invitert oss alle på fest på Syng, med singalong til Les Miserables og så karaoke etterpå. Kristin har en veldig bra kongeblogg og skriver spesielt mye om tiaraer og prinsesser. Jeg har sagt det før, men ingenting er som en feminist som skriver om kongelige.

Kristin fikk gaver, hadde på seg sin fineste tiara og vi sang alle av full hals gjennom hele filmen. Jeg hadde faktisk aldri sett hele Les Miserables, men kan mange av sangene etter mange år som korist. Jeg har ikke sunget siden jeg var i Cork i fjor og det var godt å få synge sammen med andre igjen.

Jeg fikk også lov til å prøve Kristins tiara. Se! Ser jeg ikke ut som en prinsesse?! Sigurd, Kristins mann, hadde bakt masse nydelige kaker (inkludert en sitron- og marengspai, som er noe av det beste i hele verden) og jeg drakk øl, sang karaoke og spiste kake. En ordentlig god fredag, altså.

Jeg hadde på meg en ny, gammel kjole! Jeg fikk den av mamma i fjor sommer, men har ikke brukt den ennå. Den har et fantastisk stort skjørt som virkelig fikk meg til å føle meg som en prinsesse.

Jeg hadde også på meg mine selvfiksede sko med ekstra mye glitter. Det er kanskje ikke mitt mest fargerike antrekk, men prikker og glitter er ikke så dumt det heller.

Jeg koste meg masse i bursdagen din, Kristin!

English: I was invited to my friend Kristin’s party and I felt like a princess even though we had a singalong to Les Miserables.

Ungarsk gitarjazz på Victoria på en fredag

I forrige uke var jeg så heldig å jobbe på en skikkelig fin konsert med ungarsk gitarjazz på Victoria.

Det var to ungarske band som skulle spille den kvelden, JÜ meets Møster og Snétberger Trio feat. Phil Donkin & Ferenc Német. Som vanlig hadde jeg ikke hørt om noen av dem, men jeg har jo lært at man kan stole på musikkbeskrivelsene til Victoria. Sier de det er bråkete og futuristisk så er det det. Sier de at det er romantisk og elegant så er det det.

Ungarsk gitarjazz ble beskrevet slik:

For å toppe kvelden kommer også Ferenc Snétberger, kanskje den største jazzgitaristen fra Ungarn, aktuell med en herlig plate på ECM. Den improviserende gitaristen har lånt ørene til og tatt opp i seg en regnbue av sjangere. Han holder Johann Sebastian Bachs musikk svært høyt og det er også Keith Jarrett å spore i luften her. Vi møter hans nye trio med toppfolk som løfter Snétbergers gitar til skyene!

Jeg kan bare si at det var smekker gitarmusikk, helt klart i slekt med klassisk gitarspill. Det var virkelig lekkert å høre på. Ingenting er som å være på konsert og bli helt varm og rolig inni. Musikk skal snakke til deg og det gjorde virkelig gitarspillet til Ferenc Snétberger.

Jeg er så glad for at jeg begynte som frivillig på Victoria, så jeg kommer meg ut og får hørt jazz. Selv om jeg jobber mens jeg lytter.

English: I worked on a really good guitar concert at the jazz club last week and it made me all happy inside.

Lemaitre på Sentrum Scene og å føle seg gammel

Sist lørdag var vi på Sentrum Scene og så Lemaitre og selv om det var en fin konsert, så tenkte jeg nesten mest på at jeg plutselig var mye eldre enn alle andre i publikum.

Ikke at det er 100% sant, men i hvert fall 96%. Det var en rad med 40+ som stod rett bak front of house, men annet enn dem var alle andre i publikum under 25 år, gladfulle, hoppedanseglade og plutselig mye yngre enn meg.

Så Lemaitre er et norsk band som lager noe jeg ville kalt indie-elektronika, eller som Erik sa; “shoegaze etter 2010”. Det var melodiøst, med gitar og keyboard, men med mye indie over seg. Det var morsomt og lystig, men innimellom litt for kjedelig. Eller i hvert fall enkelt og monotont. Men det var nok bare vi som syntes at det var litt lite engasjerende innimellom, for alle rundt oss hadde det utrolig morsomt. De var fulle, glade, sang med og danset. Det var ikke en sånn “dette er den beste konserten alle i lokalet har vært på noen gang”, men en “alle har en veldig bra fest en lørdag” og vi var både for edrue og for gamle. Det tror jeg i hvert fall.

Konserten var bra, jeg ville gitt dem 4 av 6, Erik sa 3 av 6. De led litt av at vi så Aurora før jul og hun var så utrolig god. De var ikke så rutinerte, så tighte, så erfarne og brukte ikke publikum så bra som de kunne gjort. Men så har de også bare hatt noen hits, ikke levert en skikkelig gjennomarbeidet plate ennå. Men om de får til det så tror jeg at jeg kunne gitt dem en sjanse til.

English: we saw Lemaitre at Sentrum Scene last Saturday and it was a nice concert, but it wasn’t amazing, so I might not see them again. But the young, drunk people around us had a good time.