Skalldyraften med Ina og jentene

Ina fant kräftskivahatter i Ålesund og jeg hadde skalltyrtårn på Louise på planen for juli og plutselig ble det skalldyraften på Aften Brygge rett før jeg dro på interrail.

Vi var så heldige å få selskap! To nye venner, Ann Christin, som akkurat hadde flyttet fra Bergen…

…og Alexandra. Dette er Alexandra!

Veldig morsom dame. Jeg er fremdeles imponert over huleboerkostymet hennes fra bursdagen til Ina i fjor.

Skalldyr på hodet! Ser dere hvor glad jeg er? Det er så glad jeg blir når jeg er på skalldyraften. Jeg må gjøre det oftere. Dessuten var temahatter verdens beste påfunn for å spise middag med bra damer.

Men vi var på Louise for å spise sjømat og ha skalldyraften og det fikk vi absolutt til! Alexandra og jeg bestilte det lille sjømattårnet. Det hadde reker og krabbe og kamskjell og østers og kreps. Mmm.

Og så fikk vi blåskjell som var varme. Puh! Husker dere i fjor i Frankrike at jeg fant ut at rå blåskjell ikke er noe for meg? Tydeligvis ikke for alle andre heller… Det eneste jeg savnet var mer suppe, blåskjellsuppe er så godt.

Ina og Ann Christin gikk for det store fatet med alt på, hummer, krabbe og østers og alt.

En veldig fornøyd Ina 🙂

Hummer er det beste fashion accessory.

Kvelden var for god til å avslutte etter middag og vi hadde ikke luftet hattene våre nok, så vår skalldyraften ble utvidet til øl!

Vi gikk til The Dubliner på andre siden av Aker Brygge. Der var det god øl, stille og rolig og masse folk som lurte på om vi var et utdrikningslag. Da vi prøvde å forklare dem at hattene var anledningen for at vi gikk ut ble de bare forvirret. Det er ikke alle som forstår Ina og min sin genialitet.

Se, så genial. Jeg kommer til å savne henne veldig mye, men heldigvis har vi Instagram chat. Burde du spise skalldyr på Louise? Det var ikke fantastisk og ikke superbillig, men det var bra. Er du i humør for skalldyrplatå ville jeg absolutt dratt dit.

English: a evening of fantastic ladies, shellfish platou and hats.

En helaften med Ina på Vippa

På lørdag var Erik opptatt med utdrikningslag og jeg var så heldig å få en helaften med Ina, først på Vippa og så på Izakaya.

Det var lørdag og fint vær og jeg var tidlig ute. Jeg hadde ligget på et pledd i hagen og lest bok hele lørdagen, en av de bedre måtene å bruke en lørdag på i juni, helt klart. Jeg satt utenfor i solveggen og drakk øl og var imponert over veggmaleriet. Ser dere den nye Osloturbanen? Ina hadde vært på jobb, men da hun kom var vi begge klare for en helaften.

Vi startet med middag. Jeg valgte en pulled duck burger med ekstra ost fra Duck it! Den var saftig, smaksrik og mettende. Veldig bra middag, enkelt og greit. Ina valgte en kebab fra den syriske boden (der en jeg kjenner fra datakveld for flyktninger jobber nå!) og den var veldig god.

 

Veldig god. En helaften er alltid en god idé når det er sommer og man ikke har noen planer og sola aldri går ned.

Ina var smashing som vanlig. Jeg kjenner at jeg også trenger en ny sommerkjole, en løs og ledig og elegant en. Men det får bli etter at jeg faktisk har fått en jobb.

Det var så mye god mat å smake på at vi måtte smake på flere ting når vi først hadde helaften på Vippa. Det var selvfølgelig obligatorisk å prøve dumplingene. Vi gikk for stekte med svin. Ah, så gode! Vi prøvde også å spise tiramisu til dessert, men det var ikke mer igjen og drikkeboden gikk tom for is, så det ble ikke taptails på oss heller.

Men Vippa har bare akkurat kommet igang, så vi får håpe at de blir mer rutinerte etter hvert. Det vi fikk servert var i hvert fall supergodt.

Etter å ikke ha fått taptail på Vippa bestemte vi oss for å spasere gjennom sommer-Oslo til Izakaya. Dere vet hvor mye jeg liker det stedet, men Ina hadde ikke vært der før, så vi måtte innom. Dessuten har de også en tendens til å gå tom for is utpå kvelden, så det var bare nok til én cocktail.

Men etter en øl og en cocktail ble vi invitert hjem for å hjelpe Fredriks utdrikningslag med å drikke opp all cideren, så det ble en god avslutning på vårhelaften på byen.

English: last Saturday I spent the day in the sun in the garden and then I met Ina for a night out. We tried some of the food stalls at the new Vippa and had drinks at Izakaya. It was a good night.

Don Quijote – en ballettklassiker

På fredag var vi igjen ute med Ung i Operaen og denne gangen så vi balletten Don Quijote.

Balletten handler ikke egentlig så mye om Don Quijote selv, men er en kjærlighetshistorie med forviklinger, akkurat som de fleste historiene man møter i et operahus. Det er to unge kjærester der faren til heltinnen vil at hun skal gifte seg med den rikte mannen i bygda, mens hun heller vil ha sin fattige fisker. Det er danseoppvisninger på torget og en rømningsplan.

Oppsetningen i operaen kan vel sies å være klassisk i og med at de har tidsriktige kostymer og historien ikke har blitt skrevet om eller modernisert. Men så er balletten fra 1900-tallet, så den var nok alltid ment å være historisk, ikke aktuell. Jeg kjente ikke så godt til Don Quijote og er glad for at vi gikk på introduksjonen først. Man får alltid så mye mer ut av forestillingen når man har lært litt om historien og om balletten først.

Denne forestillingen hadde sponsorene til operaen gitt ekstra mye penger, så det var Ung i Operaen-billetter i nesten hele salen. Så for en gangs skyld var hele operaen full av folk under 30 år. Det er ikke hver dag man opplever. Du merket at lederen av Operaen var ekstra glad for det og at det var et ekstra engasjert publikum. De var mer imponerte, klappet mer og lenger og var mer fornøyde.

Er du mellom 18 og 30 år anbefaler jeg deg absolutt å følge Ung i Operaen på sosiale medier (og være på epostlista) så du får med deg forestillingene for bare 150 kr 🙂

Jeg likte balletten, spesielt at den var så inspirert av spansk musikk og dansetrinn, så nå gleder jeg meg ekstra mye til å dra til Spania i sommer!

English: I saw Don Quijote as a ballet last week and it was nice, but the best bit was that there were almost only people under 30 in the audience.

Great graphic boom på Nasjonalgalleriet

Jeg var så heldig å få med meg Karen og Erik på Great graphic boom på Nasjonalgalleriet på søndag, den siste dagen den var åpen.

Det var fire rom, det første var starten av abstract expressionism, eller abstrakt ekspresjonisme. Trykk og farger og flater og flekker. Jeg likte det.

Jeg likte i hvert fall sånne her. Det er noe med tankefulle blobber som jeg virkelig liker. De hadde et uttrykk for det på museet, som jeg ikke husker. Det noe som minnet om “innfallskunst”. Det at de helt tydelig bare har svusjet maling på papiret sånn spontant.

Det er jo ganske annerledes fra å lage silketrykk eller andre trykk, som dette. Tykk må man forberede og ordne med lenge. Spesielt litografier. De var så kompliserte at det var folk som var eksperter på selve metoden.

Derfor kalte de den abstrakte ekspresjonismen i the great graphic boom for samarbeidskunst. Fordi det måtte flere folk til for å lage verkene, man kunne ikke være en isolert kunstner som satt og malte for seg selv. Dessuten ble verkene ofte masseprodusert, så man hadde med trykkerier og alt mulig å gjøre.

Jeg liker best de som likner på disse her. Store flater med farger. Det er vel sånn her kunst som folk snøfter av, fordi det ser så lett ut. Men har du noen gang prøvd å lage noe sånt? Det er har jeg og det er supervanskelig. Det krever mye kunstnerisk selvtillit.

Litt av greia med the grat graphic boom var også at folk ikke bare holdt på med én teknikk, men med flere. De malte og tegnet og trykket.

Etter hvert utviklet det seg også til popkunst. Flere av de kjente kunstnerne (som Warhol) kom fra reklameverdenen og så nok på håndtverket på en annen måte.

Det er vel disse verkene folk tenker på når de tenker great graphic boom, på suppebokser, bananer og portretter. Og det var virkelig kult å se dem, men det er nesten så jeg synes jeg har sett dem så mye allerede.

Men man kan vel si at det var humor også, som den olivenen i hjørnet. Et trykk av en bensinstasjon – med en oliven.

Etter hvert ble popkunsten, eller den abstrakte ekspresjonismen også politisk. Dette var før alt ble superpolitisk, men jeg vil si at “pay attention mother fucker” er ganske politisk allikevel.

Familiebilden i kunsten! Dette bildet er en stor flate med svart, så det ble nesten som et speil.

Som dere har fått med dere har jeg sett mye kunst i det siste. Jeg så på skulpturer på Ekeberg, Murakami på Astrup Fernley, Sidsel Paaske på Museet for Samtidskunst, moderne kunst på Tate Modern, prosesskunst på Museet på Samtidskunst, Japanomania på Kunstindustrimuseet, nazihistorie på Jernbanemuseet og så den fantastiske utstillingen av Kusama Henie Onstad i fjor.

Jeg er fornøyd med at vi fikk tatt en tur på the great graphic boom, inkludert omvisning, før den var over. Kunst gjør meg godt.

English I just caught the last of an exhibition o f graphic art at the national gallery last week and it was really good.

Futuristisk Edda på Det Norske Teatret

For to uker siden, etter å ha hatt noen deilige timer i parken med jentene på Forandringshuset, så jeg Edda på Det Norske Teatret.

Så Edda (stykket) er basert på Den yngre Edda og Den Eldre Edda, nedskrevet på Island på 1200-tallet og aller viktigste kilde for norrøn mytologi. Det er her vi finner historien om gudenes skapelse og ødeleggelse, om hvordan jorda ble til, om jotnen Yme og Ginnungagap som var starten av verden, Ask og Embla som var starten på menneskene og Ragnarok og Tors kamp med Midgardsormen som var slutten.

Alt dette var med i forestillingen på Det Norske Teatret. Om hvordan Tor drakk om kapp med jotnene, om Loke som lurte den blinde guden til å skyte Balder med en pil av misteltein, kampen med fenrisulven og da Tor fisket opp Midgardsormen. Ja, fulgte du godt med i norsktimen eller har en hang for norrøn mytologi så kjenner du igjen historiene gjennom hele stykket.

Så på den ene siden har du en “nyskriving” av Edda av Jon Fosse, på en måte som et highlights av den, og på den andre siden har du Rocky Horror Picture Show med glitter på scenen. Glam rock fra 80-tallet, glitterhvaler, store cowboystøvler som tramper takten, tøysete musikk og slapstick når de løper rundt på scenen. Men også helt fantastisk bruk av linjer i kulissene. De hadde interlude der de endret størrelsen på scenen, som et kikkhull, og så så vi lys spille i røyk som kveilet seg.

Ragnarok og isfjellene var helt utrolige. Så mye vakkert og sensuelt og krakilsk på en gang. Dessuten sang de stadig vekk musikk skrevet at indie bandet CocoRosie, skrevet spesielt til denne forestillingen.

Om dere har peil på sånt, så er det Robert Wilson som er regissør og hjernen bak alt dette. Det var snodig, men jeg liker det når du går på teater og trenger en time for å diskutere alt sammen etterpå. Kunst skal bevege deg.

English: I saw Edda at Det Norske Teatret two weeks ago and it was good and strange and contained glitter and singing and everything.

CEES Beyond 2017

På torsdag i forrige uke var jeg plutselig fotograf på CEES Beyond 2017.

På Universitetet i Oslo har det i ti år vært et Senter for Fremragende Forskning i økologi og evolusjonær syntese, bedre kjent som CEES. CEES har i ti år drevet med fremragende forskning innen mine felt i biologi og nå har jeg fått muligheten til å lære og jobbe der i noen måneder. Og jeg begynte med å ta med meg kameraet på konferanse CEES Beyond 2017 en dag for å se tilbake på hva man har fått til og framover på hva man kan bli.

Her er Nils Christian Stenseth, lederen av CEES. Han har vært senterleder i ti år og har vært hjernen bak CEES Beyond 2017 sammen med de smarte folka i administrasjonen.

Det var mange flinke innledere som snakket om smarte ting før lønsj. Vi hørte om hva unge forskere tenker om framtiden, hvordan CEES startet og hvilke håp man har for framtiden.

Det var nesten 100 deltakere fra CEES som brukte dagen på Thon Hotel Opera. Så mange smarte folk og så mye snacks på ett sted.

Etter lønsj var det gruppeoppgaver og -diskusjon. Jeg er så heldig å få gå gjennom alle svarene til alle gruppene og tenke smarte tanker om dem etterpå. Er det ikke rart hvordan alt jeg har gjort i speideren og alt jeg har gjort på universitetet kommer sammen?

Etter konferansen var over var det middag og fest på Justisen. Det er alltid vakkert med sprudle og solskinn i en vakker bakgård, synes dere ikke?

Nils holdt tale og fortalte oss hvor bra CEES Beyond 2017 hadde vært.

Alle var enige i at det hadde vært en fin dag. Og at gratis middag og øl er en god ting en maidag like varm som en sommerdag.

Det er så kult mer forskningsgrupper for det er folk fra over alt i dem. Kule russere fra Sibir for eksempel, som har knappeskjørt i perfekt gul og rosa lepper.

Ikke overraskende hadde jeg det veldig morsomt på CEES Beyond 2017 fordi det var en dag med 100 mennesker jeg ikke kjente, fotografi, god mat og fest. Jeg trenger ikke mer.

English: I had a really lovely day with the research group CEES last week because 100 people I don’t know, free dinner and beer are my best things.

En solrik dag i Barcode

Onsdag i forrige uke inviterte mamma meg på lønsj og jeg endte opp med å bruke hele ettermiddagen i Barcode mens jeg leste i solskinnet.

Vi startet med å spise lønsj på Espresso House i Barcode. De hadde mye å velge mellom, men jeg endte opp med fransk landbrød med masse, masse ost. Ah, ost er livet. Vi delte også en grønn smoothie med spinat og ingefær. Den smakte som wasabi som ikke var sterk. Rart og godt.

Mamma kjøpte en ostebrikke (ikke på bildet) og hadde en minibrownie og latte til dessert. Det er sånt man trenger midt i uka, synes dere ikke?

Vi brukte lønsjen i Barcode på å prate om meg og jobbsøking og BI og prosjektoppgaven og intervjuer og arbeidstrening. Mamma har jo på en måte blitt coachen min etter at jeg bestemte meg for at jeg ville drive med prosjektledelse, så det er alltid bra å prate med henne.

Det var så vakkert vær på onsdag at jeg ikke ville lese inne i skyggen, så jeg fant meg det mest solfylte stedet i Barcode og satte meg til å lese.

På noen timer fikk jeg lest et helt kapittel til i læreboka og jeg kjenner jeg begynner å bli klar for både neste samling og for å begynne å jobbe med prosjektoppgaven.

Det er kanskje litt rart å bruke en hel dag på kafé alene, men jeg gjør noe av min beste lesing på kafé. Det er noe med den lette summingen, folk som går rundt, at jeg kan se på eller lytte til folk når jeg trenger et lite avbrekk. Det er noe godt med det.

English: last Wednesday I met my mom for lunch in the Barcode area and I tried a green juice I really liked. I then ended up reading for my project management class at a sunny restaurant the rest of the day and I got a lot of reading done.