Vill vill vest og Interwine

Jeg klarte å få med meg Bergens kuleste musikkfestival, Vill vill vest.

Den viktigste grunnen til at jeg dro var at Tarjeis band Intertwine skulle spille der, men når man først har kjøpt dagspass på Vill vill vest så må man jo gjøre det meste av den! Vill vill vest er på scener i hele Bergen, så jeg bestemte meg for å holde meg til én scene for å slippe gåing og for å passe på at jeg hadde plass.

Planen min for Vill vill vest var å se noen tidlige konserter på Østre (Jimi Somewhere og L.U.N.A) så gå på Landmark (Pompoko og Hajk) og så tilbake for å se Intertwine. Jeg hørte Jimi Somewhere, men det var litt for ungt og ble sittende litt lenge på Folk og Røvere med Thomas så jeg rakk ikke L.U.N.A (konserten varte bare i 15 minutter). Men jeg gikk bak Gabrielle på vei ut, så jeg tror L.U.N.A var bra. Etter det gikk vi til Landmark, men køen så lang utenfor at vi snudde umiddelbart.

Så da gikk vi tilbake til Østre for å vente, men vi måtte ikke vente lenge før Carmen Villain gikk på og de laget skikkelig kul ambiance/elektronika! To damer med gitarer og miksebokser og synther og alt mulig rart. Det var bra.

Intertwine ble min tredje konsert på Vill vill vest og de skuffet ikke. Tarjei hadde skrevet masse ny musikk og den er gladere og mer dansbar enn før. Jeg er nok ikke den eneste som har det bedre nå enn før. Det var kult å høre musikken hans med fullt band og det var morsomt å være på fest med dem etterpå.

Thomas og jeg ble igjen på Østre og snart kom Pandreas (DJ) på. Han lagde det beste dansegulvet jeg har vært borti på lenge og plutselig stod jeg der ute mellom hipsterne som allerede er ti år yngre enn meg og koste meg glugg.

Som dere skjønner kommer jeg garantert på Vill vill vest neste år også.

English: I went to the music festival Vill vill vest to hear my friend play and I had the best time the whole day. I even danced.

Endelig fikk jeg sett Tom McRae!

Jeg har likt Tom McRae i mange år og endelig hadde jeg tid til å se ham i Bergen!

Jeg hadde ikke vært på Ole Bull scene før og ble litt overrasket over at det var en sitte-konsert, for det er jeg ikke på så ofte. Det blir litt mindre bevegelse i publikum når man sitter, men så er vel kanskje Tom McRae publikum stille av seg uansett, så det ikke spiller så stor rolle.

Jeg satt helt på forrerste rad, med beina på scenekanten, og det er jeg veldig glad for. For det var så mye mimikk å se både på Tom og på de to i bandet hans og det gjorde konserten så morsom. Det er så bra med konsert når artisten faktisk gir av seg selv, når de forteller historier og er naturlige på scenen så du føler at du blir litt kjent med dem. De må ikke snakke hele tiden, men det er fint å forstå litt mer av personen. Ellers kunne du jo bare hørt dem på plate.

Videre til musikken! Først og fremst så var det superbra. Sangene er like vakre fremdeles, jeg hadde gåsehud og sang stille for meg selv på alle sangene jeg fremdeles kan utenat selv om jeg knapt har hørt på Tom McRae på flere år. Dessuten likte jeg mange av de “nye” sangene også, selv om jeg ikke hadde hørt dem før, og det er ikke garantert at skjer på konsert. En veldig viktig ting for meg er at folk er flinke til å synge og det var de virkelig. Utrolig flinke! Spesielt han supermannen som var hovedkorist, perkusjon, piano og alt annet. Det var utrolig fasinerende å se på ham hele kvelden for han holdt fem rytmer på en gang innimellom.

Som dere skjønner jeg er fornøyd med konserten og jeg kommer helt sikkert til å gå på konsert med ham neste gang jeg har mulighet. Det bør dere også.

English: I saw Tom McRae for the first time this Autumn, after having listened to him for 15 years almost, and it was magnificent.

Gitarspill på svaberget

For fire uker siden, før vi dro på interrail, var vi på hytta til Chris og Knut utenfor Larvik og der ble det gitarspill på svaberget hele kvelden.

Vi startet kvelden med sprudle og potetgull på svaberget mens vi ventet på at grillen skulle bli varm. Sprudle er livet.

Chris og Knut hadde planlagt nydelig grillmiddag og salaten hadde bare gode ting i seg, dvs masse ost og tomater.

Det blåste på svabergene, men alt man trenger er hettegenser, rødvin og gitarspill på svaberget for å være lykkelig om sommeren.

Dessverre kom det litt regn og enda mer vind, så vi flyttet hele selskapet inn i hytta. Det gjør ikke noe at det er litt vått i lufta, men det er trist å spise våt biff.

 

Vekslende sommervær gjorde at desserten ble nytt ute og det ble enda mer gitarspill. Sommerbukett fra bak hytta, portvin og jordbær. Ah, sommer.

Så kom hyttenaboene på besøk! Chris og Knut har blitt veldig gode venner med hyttenaboene sine og det var morsomt å bruke kvelden med dem.

Det er morsomt hvordan man møter folk helt tilfeldig, som hyttenaboer, og så finner ut at man har gått på skole med dem eller har mange felles kjente. Norge er så lite og det er så morsomt. Så vær snill!

Jeg er vokst opp med en far som spiller gitar og det var veldig koselig å ha en hel kveld med gitarspill hos Chris og Knut.

Håper dere også har hatt det bra i sommer (og ikke har latt dere hindre de dagene det var 16 grader og yr). Nå har jeg fått både sommer i Norge og sommer i syden og jeg kjenner at jeg heller vil ha 18 enn 35 grader, men det er kanskje bare meg….

Det kommer litt mer fra det fine jeg gjorde før vi dro til syden, men så kommer det masse bilder fra #kormerail og plutselig har jeg flyttet til Bergen…

English: just before we left for our interrail we spent an evening with nice people and a guitar.

Vårkonsert med Chorus Felix

Søndag for en uke siden hadde Chorus Felix vårkonsertkonsert i Grinilund kirke og jeg var hanket inn spesielt for å være fotograf.

Chorus Felix har fått ny dirigent for første gang og trengte noen nye bilder og hva passer vel ikke bedre enn sommerlige antrekk og store smil? Det er alltid spennende når kor får nye dirigenter. Hvordan kommer de til å høres ut nå? Hvordan utvikler de seg kunstnerisk? Men også for koret selv; hvordan passer de egentlig sammen?

Utifra den første konserten ser dette ut til å bli et veldig godt partnerskap. De hadde valgt et sommerlig og litt moderne program, som både var vårlig og romantisk som vårkonserter skal være. Men som også hadde spennende moderne stykker, som gjorde det interessant å lytte til.

Det har vært noen utskiftninger i koret også, men jeg synes de hørtes velbalanserte ut. Dessuten er det alltid fint med blandakor som ikke har dobbelt så mange kvinner som menn.

Chorus Felix holdt en kort, men elegant vårkonsert på Eiksmarka og det var ekstra vakkert da skyene plutselig delte seg og solskinnet strømmet inn i rommet. Da kjentes det som at sommeren virkelig snart er rundt hjørnet selv om det hadde vært iskaldt hele uka.

English: I was the designated photographer at my mom and dad’s choir’s concert a week ago and took some nice pictures of them. They have just gotten a new conductor and they sounded really nice. I am looking forward to seeing what Ida will make of Chorus Felix the next couple of years.

En kveld som prinsesse i revolusjonen

På fredag for en uke siden var jeg invitert i Kristins 30årslag og jeg hadde en nydelig kveld som prinsesse i revolusjonen.

Kristin hadde invitert oss alle på fest på Syng, med singalong til Les Miserables og så karaoke etterpå. Kristin har en veldig bra kongeblogg og skriver spesielt mye om tiaraer og prinsesser. Jeg har sagt det før, men ingenting er som en feminist som skriver om kongelige.

Kristin fikk gaver, hadde på seg sin fineste tiara og vi sang alle av full hals gjennom hele filmen. Jeg hadde faktisk aldri sett hele Les Miserables, men kan mange av sangene etter mange år som korist. Jeg har ikke sunget siden jeg var i Cork i fjor og det var godt å få synge sammen med andre igjen.

Jeg fikk også lov til å prøve Kristins tiara. Se! Ser jeg ikke ut som en prinsesse?! Sigurd, Kristins mann, hadde bakt masse nydelige kaker (inkludert en sitron- og marengspai, som er noe av det beste i hele verden) og jeg drakk øl, sang karaoke og spiste kake. En ordentlig god fredag, altså.

Jeg hadde på meg en ny, gammel kjole! Jeg fikk den av mamma i fjor sommer, men har ikke brukt den ennå. Den har et fantastisk stort skjørt som virkelig fikk meg til å føle meg som en prinsesse.

Jeg hadde også på meg mine selvfiksede sko med ekstra mye glitter. Det er kanskje ikke mitt mest fargerike antrekk, men prikker og glitter er ikke så dumt det heller.

Jeg koste meg masse i bursdagen din, Kristin!

English: I was invited to my friend Kristin’s party and I felt like a princess even though we had a singalong to Les Miserables.

Ungarsk gitarjazz på Victoria på en fredag

I forrige uke var jeg så heldig å jobbe på en skikkelig fin konsert med ungarsk gitarjazz på Victoria.

Det var to ungarske band som skulle spille den kvelden, JÜ meets Møster og Snétberger Trio feat. Phil Donkin & Ferenc Német. Som vanlig hadde jeg ikke hørt om noen av dem, men jeg har jo lært at man kan stole på musikkbeskrivelsene til Victoria. Sier de det er bråkete og futuristisk så er det det. Sier de at det er romantisk og elegant så er det det.

Ungarsk gitarjazz ble beskrevet slik:

For å toppe kvelden kommer også Ferenc Snétberger, kanskje den største jazzgitaristen fra Ungarn, aktuell med en herlig plate på ECM. Den improviserende gitaristen har lånt ørene til og tatt opp i seg en regnbue av sjangere. Han holder Johann Sebastian Bachs musikk svært høyt og det er også Keith Jarrett å spore i luften her. Vi møter hans nye trio med toppfolk som løfter Snétbergers gitar til skyene!

Jeg kan bare si at det var smekker gitarmusikk, helt klart i slekt med klassisk gitarspill. Det var virkelig lekkert å høre på. Ingenting er som å være på konsert og bli helt varm og rolig inni. Musikk skal snakke til deg og det gjorde virkelig gitarspillet til Ferenc Snétberger.

Jeg er så glad for at jeg begynte som frivillig på Victoria, så jeg kommer meg ut og får hørt jazz. Selv om jeg jobber mens jeg lytter.

English: I worked on a really good guitar concert at the jazz club last week and it made me all happy inside.

Lemaitre på Sentrum Scene og å føle seg gammel

Sist lørdag var vi på Sentrum Scene og så Lemaitre og selv om det var en fin konsert, så tenkte jeg nesten mest på at jeg plutselig var mye eldre enn alle andre i publikum.

Ikke at det er 100% sant, men i hvert fall 96%. Det var en rad med 40+ som stod rett bak front of house, men annet enn dem var alle andre i publikum under 25 år, gladfulle, hoppedanseglade og plutselig mye yngre enn meg.

Så Lemaitre er et norsk band som lager noe jeg ville kalt indie-elektronika, eller som Erik sa; “shoegaze etter 2010”. Det var melodiøst, med gitar og keyboard, men med mye indie over seg. Det var morsomt og lystig, men innimellom litt for kjedelig. Eller i hvert fall enkelt og monotont. Men det var nok bare vi som syntes at det var litt lite engasjerende innimellom, for alle rundt oss hadde det utrolig morsomt. De var fulle, glade, sang med og danset. Det var ikke en sånn “dette er den beste konserten alle i lokalet har vært på noen gang”, men en “alle har en veldig bra fest en lørdag” og vi var både for edrue og for gamle. Det tror jeg i hvert fall.

Konserten var bra, jeg ville gitt dem 4 av 6, Erik sa 3 av 6. De led litt av at vi så Aurora før jul og hun var så utrolig god. De var ikke så rutinerte, så tighte, så erfarne og brukte ikke publikum så bra som de kunne gjort. Men så har de også bare hatt noen hits, ikke levert en skikkelig gjennomarbeidet plate ennå. Men om de får til det så tror jeg at jeg kunne gitt dem en sjanse til.

English: we saw Lemaitre at Sentrum Scene last Saturday and it was a nice concert, but it wasn’t amazing, so I might not see them again. But the young, drunk people around us had a good time.

Tore Brunborg og Bugge Wesseltoft på Victoria

Torsdag for en uke siden var vi på Victoria for å se Tore Brunborg kvartett. Ikke bare fikk vi se Tore, men også Bugge Wesseltoft den kvelden.

Etter at vi begynte å være frivillige på Victoria har vi ikke sett så mange konserter, egentlig, for det meste har jeg sett de konsertene jeg har jobbet på. Og på en måte liker jeg godt å ha noe gjøre under konsertene. Men Tore Brunberg og Bugge Wesseltoft var det virkelig verdt å bare sitte og lytte til.

De startet melodiøst og litt “loungete”, ikke at det egentlig er en jazzterm. Men med sånn behagelig, melodiøs, instrumentell jazz, om dere skjønner. Men midt i alt det melodiøse kom det plutselig rare plink-ploink lyder. Både Bugge Wesseltoft, som spilte piano, trommisen og gitaristen hadde knapper og pedaler og fuzz som de skrudde på. Bugge hadde til og med klokkespill og en rar boks med glassrør og alt mulig rart.

Victoria kalte det “modern, melodic mountain jazz” og det er jeg veldig enig i. Tore har holdt på i 30 år og har spilt med masse forskjellige folk, noe som virker ganske vanlig i jazzmiljøet. Det virker som om folk rusler rundt og samarbeider med ulike folk, litt ettersom hva slags prosjekt de vil gjøre. Det at alle jobber med alle gjør det litt vanskeligere å holde rede på alt som skjer, men det virker som om strategien vår med å bare dra på Victoria hver gang vi har tid fungerer like bra.

😛 Victoria er litt som Vinmonopolet, det er nesten det eneste stedet i byen man får jazz, men det er så godt utvalg at man tilgir dem og vet at uansett hva man kommer på så er det bra. For konserten var virkelig melodiøs og sofistikert, akkurat som de sa. Jeg koste meg veldig mye på konsert og gleder meg til neste gang.

English: we went to the jazz club again and it was yet another type of jazz, but still really, really good. I am going to keep listening to Tore Brunberg.

Vi så Wicked i London og den den var “wicked”

Noe jeg ikke gjør ofte nok er å se musikaler, men i London er det en ting man gjør. Vi bestemte oss som sagt for å se Wicked.

Wicked er basert på en bok skrevet på 90-tallet som gir mer bakgrunnshistorie rundt Wizard of Oz. Egentlig så handler den om “hva om the wicked witch from the West” ikke egentlig var så slem? Hvem kan vel klandre deg for å være sint om noen har stjålet skoene av føttene til den døde søsteren din?

Musikalen starter med når den slemme heksa dør og er egentlig et flash back med forhistorien til de to heksene. Den forklarer oss at situasjonen var litt mer komplisert enn man kunne tro fra filmen, at det egentlig er trollmannen fra Oz og rektoren på skolen de gikk på som er slemme, at de flyvende apene ikke er så skumle som man kunne tro og at verden ikke liker liker folk som er annerledes.

Musikalen hadde urpremiære i 2003 og er vel det man kan kalle en moderne klassiker. De som satt rett bak oss hadde tydeligvis sett den mange ganger, og det var veldig morsomt å høre dem diskutere skuespillerne på scenen og veie forestillingen mot seg selv i forskjellige år. Nå har den nemlig gått i London i ti år, så man kan anta at litt forskjellige folk har vært innom.

Hovedrolleinnehaverne var uansett utrolig flinke, jeg fikk gåsehud under Defying gravity akkurat som jeg hadde håpet og jeg har hatt sangene på hjernen i en uke nå. Det var en opplevelse bare å se en musikal i London, men jeg er spesielt glad for at vi så Wicked. Så mange kule sanger og flinke folk. Kulisser og kostymer var også fine, men på en måte bare det jeg ville forvente av en stor musikal. Kanskje jeg er litt blasert, men det var bra, ikke noe mer.

Bør du se den? Så absolutt!

English: we saw Wicked in London and the music gave me goosebumps.

A Ceremony of Carols med Bærum Vokalensemble

I desember kommer julekonsertene tett, men i år rakk jeg bare én julekonsert, Bærum Vokalensemble sin som gjorde A Ceremony of Carols.

A Ceremony of Carols er en samling av julesanger skrevet av Benjamin Britten i 1942. De er som moderniserte britiske julesanger, korale, men tidvis litt krevende å lytte til. Jeg har sunget den to ganger, tror jeg, og jeg husker godt hvordan jeg tenkte “hvordan skal dette gå, dette gir jo ingen mening” første gang jeg hørte det.

Men det er så mange spennende partier og så mye morsomt som skjer, så når man endelig plutselig får teken på A Ceremony of Carols så er den det morsomste du kan synge til jul. Den er majestetisk, bombastisk, sommerlig, uskyldig, morsom, komisk, ja, det er så mye som skjer at man bare må kose seg.

Men Bærum Vokalensemble sang mange andre julesanger også. De var innom både klassiske norske julesanger, noen tradisjonelle britiske, en amerikansk sviske, noe fra klassisk kirketradisjon og altså da A Ceremony of Carols. Jeg likte utvalget veldig godt og kjente at julestemningen virkelig kom snikende. Det var også morsomt å være i Metodistkirken på Grünerløkka for første gang. Det er et ganske intimt lokale, men det var egentlig veldig fint, og så var det kort til Ryes for en øl etter konserten 😉

Har du vært på noen julekonserter i desember? Det håper jeg du har!

English: last week I finally had time to see a Christmas concert. My own choir (that I am on sick leave from) did A Ceremony of Carols this year, one of my favorites, in additions to many traditional Norwegian and British Christmas songs.

Dødsbra konsert med Aurora på Sentrum Scene

Tirsdag for en uke siden var jeg på konsert med Aurora på Sentrum Scene! Det var så lenge siden vi hadde kjøpt billetter at jeg nesten hadde glemt å glede meg til det, men konserten var så utrolig bra!

Aurora er jo ganske fersk i gamet og Erik var ikke superimponert etter å ha sett henne på Øya i sommer, men jeg har hørt masse på plata hennes og kjente at dette var noe jeg måtte prøve selv. Hun har turnert i Europa i hele høst og det var tydelig, for showet var skikkelig tight. Set listen var bra, lysshowet var spennende og morsomt og passet til sangene, bandet var tight og Aurora sang skikkelig bra. Hun har masse arrangementer med krevende koring og det var reint og bra.

Ja, lys og lyd var bra, musikken var bra, sangen var nydelig, produksjonen var kul og som prikken over i’en var Aurora den rareste/ søteste/ morsomste artisten til å prate mellom numrene som jeg har hørt på lenge. Det var tydelig at hun var sjenert med en gang hun skulle prate, men hun sto enten og så sjenert på oss eller eksploderte i snodig prat. Det var i hvert fall veldig morsomt å høre på henne. Jeg lo bokstavelig så jeg gråt flere ganger 🙂

Noe av det beste med å bo på Carl Berner er helt klart at 31-bussen går hele døgnet hele uka og dermed gjør det lett å dra på konsert midt i uka. Det beste med å bli 18 var at jeg kom inn på Rockefeller og å gå på konsert er fremdeles noe av det beste jeg vet. Det er noe med musikk som pleier sjelen og livemusikk spesielt gir meg alle følelsene.

Det har vært mange bra damer som har laget elektropop i det siste og det er så deilig å kunne gå på konsert etter konsert. Nå håper jeg bare at de fortsetter å lage musikk, så jeg kan fortsette å nyte.

English: I saw Aurora last week and it was such a magical experience. She is fantastic live, the music was perfect and she was such a goofy talker.

Grimesgærninger

2016-02-23 22.17.49

Tirsdag i forrige uke var jeg på konsert med Grimes på Rockefeller! Hun spilte bra, holdt høy intensitet, det var bra dansestemning, men bassen var skrudd opp høyt og det var vanskelig å høre vokalen, det likte jeg ikke så bra. Men jeg hadde det morsomt på konsert.

2016-02-23 22.53.35

Hun hadde magiske dansere. Og oppvarmeren var syngedamen hennes.

2016-02-23 22.53.26

Hun hadde på en Mochinotrøye som så ut som en flaske med vaskemiddel, tights med høytalere på og leopardprint. Magisk. Og så hadde hun en stor, rosa sløyfeting på hodet.

2016-02-23 22.18.34

Hun mikser og synger og er gal og morsom og sa de koseligste (nesten nusseligste) tingene mellom låter. Og så hadde hun ikke encore, men sa “dere, jeg liker ikke encores, fordi jeg alltid er redd for at dere ikke klapper meg inn igjen og dette er yndlingssangen min, så jeg bare spiller den nå, jeg”. Elsker ærligheten. Trist med litt dårlig selvtillit, og litt rart når hele Rockefeller elsker henne høyt, men jeg liker det allikevel.

English: I saw Grimes last week and it was super fun, she had the best dancers, but I would have liked to have heard her vocals better

Beth Hart – så rå dame

Gåsehud og en utrolig varme under "Learning to live". Beth Hart er en sinnsykt bra dame

Gåsehud og en utrolig varme under “Learning to live”. Beth Hart er en sinnsykt bra dame

På lørdag var jeg som sagt på konsert med Beth Hart på Sentrum Scene. Hun er en gammel traver, har gitt ut en haug med album og turnert mye. Hun spiller soul/rock med mye umpf og gir alt. Hun er stadig innom Norge, kanskje ikke en gang i året, men stadig vekk i hvert fall, og det var tydelig at Sentrum Scene var fylt av fans. Det var utrolig god stemning gjennom hele konserten, alle storkoste seg og under de største favorittene fikk jeg gåsehud. Beth koste seg på mye at hun ikke ville gå av scenen og de måtte skru av lysene før noen av oss begynte å bevege oss.

Jeg er helt sikker på at jeg skal på konsert med henne igjen, for det var litt av en opplevelse.

English: I went to a Beth Hart concert this Saturday and it was SO GOOD. She is just the coolest, most powerful person and the crowd loved her. I love it when everybody are just so happy to be at a concert, unironically happy.

3 år

I dag er det tre år siden jeg begynte på doktorgraden min. Tre år, tenk på det. Jeg har ikke egentlig blogget så mye om doktorgraden, men i begynnelsen skrev jeg selvfølgelig litt om den. Jeg skrev om planleggingsmøte med Sigbjørn, om reiseveg og den første uka på jobb. Det var mørkt og kaldt, jeg bodde på Bjølsen og det var begynnelsen på noe nytt.

Elitebook-Folio-main

Min splitter nye jobb-PC. Jeg bruker den fremdeles, på tross av den har badet i kaffe og er 1,5 år på etterskudd med reformatering etter fusjonen med Veterinærhøyskolen da vi ble NMBU.

wpid-IMAG0984.jpg

Utsikten sørover fra det første kontoret jeg hadde. Det var det varmt og solfylt og masse folk som gikk forbi. Nå sitter jeg kaldt og nordvendt…

Året etter hadde vi kjøpt leiligheten på Carl Berner, pusset opp, vært i Sør-Korea og Seattle og jeg var flink og tok dagens outfit-bilder med det ordentlige kameraet.

DSC_5171

DSC_5101

Siden den gang har jeg mistet den grå lua og blitt for stor for det grå skjørtet, men den rosa kåpa er fremdeles det beste jeg eier. Den gule veska kjøpte jeg i Seattle og brukte hver dag i 2 år. Nå har jeg en litt større i burgunder som også har plass til noter og ekstra genser.

wpid-wp-1419756353995.jpeg

Sist desember, hele høsten egentlig, blogget jeg egentlig bare om ting jeg gjorde, steder jeg spiste og slikt, så da har jeg bare bilder fra skøyteis og tyrkisk restaurant. Men vi hadde egentlig orden på det meste hjemme, hadde vært i Thailand og på sykkeltur og så hadde vi giftet oss, da 🙂

wpid-wp-1419754872220.jpeg

I år har jeg nesten bare jobbet. Jeg har ikke hatt speiderverv, men jeg er økonomiansvarlig i koret mitt, Bærum Vokalensemble. Vi har vært to ganger i Skottland og på interrail. Nå handler det meste i mitt liv om å holde meg, sunn og frisk og glad så jeg kommer meg i havn med hele det fantastiske prosjektet som er doktorgraden min.

Som jeg skrev i begynnelsen så er doktorgrad en stor personlig utfordring. Det er hardt arbeid, lange dager og å hilse på sine mindre sjarmerende sider. Jeg har funnet noen skikkelig gode resultater og jobber med utrolig flinke folk, så dette skal være mulig.

Til slutt vil jeg gi dere k-pop lista mi på youtube. Jeg fant k-pop omtrent samtidig som jeg begynte med doktorgraden og den har fulgt meg hele veien. Nå får dere det beste av det beste jeg har samlet i tre år 😉

English: today is the 3 year anniversary of starting my PhD, so I am diving into what has happened the last three years.

Influensa, øyekatarr og 4 arbeidsdager borte

Til slutt ble jeg også syk denne høsten. Jeg våknet mandag morgen med sår hals og en visshet om at dette ikke kom til å gå bra. Jeg var superflink på kontoret hele dagen, men da klokka ble 16 kjente jeg at det var på tide å komme seg hjem (som jo er gresselig tidlig for meg, pleier å bli til 20.30 på mandager). Vel hjemme bar det rett i seng og jeg har ikke egentlig hatt klart hode før i dag. Ikke at det er over ennå, men nå måtte jeg bare jobbe litt. Jeg er ikke arbeidsnarkoman, jeg er veldig flink til å la jobben være igjen på kontoret (nesten for flink), men det siste jeg gjorde på mandag var å bestemme meg for at jeg skal prøve å få ferdig det første manuskriptet mitt til 4. desember. Det er bare 5 uker til (nå egentlig 4), så det krevde stor framgang hver uke for å få i havn, men jeg kjente at “vet du hva, dette tror jeg jeg kan klare”, jeg begynner å få dette her ordentlig under huden og er klar for å ta ordentlig regi selv, egentlig.

Og så ble jeg full av influensavirus. Blæ, blæ. I tillegg våknet jeg natt til fredag og kunne ikke åpne venstre øye, øyekatarrjomfrudommen er tatt. Så nå drypper jeg øynene hver 2. time og hører på Tarjei’s nye, utrolig fine album Goraikoo. Det virker som at det første albumet er litt godtvondt å lage som den første artikkelen og det trøster meg veldig at Tarjei har kommet i havn. Da klarer jeg det sikkert også.

Nå skal jeg jobbe meg gjennom helga med Tarjei i ørene. Ønsk meg lykke til!

bb248a81aaf6_144010839631_coverstor2

Dere kan strømme albumet alle steder 🙂

English: I got influenza and a bacterial eye infection right after deciding that I will work my ass off for five weeks to finish my first paper. Therefore I am working today after four days in bed, to see if I can something done, finally. To comfort me I am listening to my friend’s new album, Goraikoo. Follow the link to SoundCloud or stream it anywhere 🙂

Konserter jeg gleder meg til

Det varierer veldig hvor mye kultur det er i livet mitt. Det kommer an på sesongen (lite teater, opera og vanlige konserter om sommeren og nærmest jul), på hvilke artister jeg hører på for tiden og det siste har det også vært avhengig av om Erik har tatt initiativ. Jeg har hatt veldig lite insj det siste året, og da får man ikke gjort mye heller.

Men! Nå kommer det masse konserter som jeg skal på og det blir bra.

Først ut er Todd Terje. Han spiller nydelig og rar elektronika og Erik så ham på Øya i fjor og sa at vi måtte på konsert. Så da skal vi bli kose-brisne og danse. Hurra!

Todd-Terje-deviatemagazine

Så har Rockefeller akkurat booket to kule damer den uka Erik er i Beijing, så da får jeg noe fint å gjøre mens han er borte. Den første konserten er med Grimes. Hun er fra Canda og lager elektronisk, rar pop med litt goth i. Skikkelig bra musikk.

grimes_rihanna_00

Til slutt, dagen før bursdagen min skal jeg se Halsey. Hun har akkurat gitt ut albumet Badlands som jeg hører helt til døde for tiden. Hun er mer pop med itt elektronisk i (men hvilke popartister har vel ikke det for tiden?) og jeg gleder meg til å se henne live. Jeg har ikke konsertdate til den konserten ennå, så si ifra om du vil være med 🙂

halsey-bb25-2015-billboar-d650

I tillegg vil jeg anbefle konserten til Emilie Nicolas i januar. Jeg så henne jo i fjor høst og det var en helt magisk konsert. Løp og dra på konserten hennes.

English: I am looking forward to some concerts now and you should check these artists out too 🙂

Den gamle mannen med platespillerne

Da jeg vandret rundt i Grand Bazar i Istanbul fant jeg en bitteliten gramofonbutikk.

DSC_3830

Men plater som pynt på veggene.

DSC_3831

Og er gammelt par som solgte gramofoner. De satt og spilte musikk og det var så koselig at jeg ble stående der en liten stund for å lytte og leve i nuet.

DSC_3832

English: When I went to the Grand Bazar in Istanbul I found this small shop that sold record players. It was the most magical place.

Fish & chips, taptail og intim konsert

På torsdag hadde vi konsertplaner og møttes på Youngstorget for middag. Det er så mange steder å spise rundt der at vi bruker kartet jeg har laget for å bestemme oss for hvor vi skal gå. Og på torsdag var det på tide å teste Fiskeriet.

image

De stenger kjøkkenet kl 19.30, men vi rakk akkurat å bestille to fish & chips.

image

Vi ble jo connoisseurer i Skottland og var spente på om man fikk lik kvalitet i Norge. Batteren var veldig god, fisken fersk og den hjemmelagede remuladen var nydelig. Den hadde nesten litt mye hvitløk (er sjelden jeg får for mye hvitløk) og jeg fikk altfor lite 🙁

Da maten var spist var det fremdeles tid til konserten så vi stakk innom et nytt cocktailsted vi hørte om sist helg; Himkok. De har et usynlig merke på veggen utenfor, men har fylt hele bakgården med bar og har cocktails på tap, eller taptails 🙂

image

image

Vi kunne ikke bli lenge, så vi bestilte en cilantro på deling. Cocktail med gin og koriander var skikkelig godt 🙂

image

God stemning under varmelampene og alle bordene var fulle, selv på en torsdag.

image

Konserten var Marit Larsen strømløst. Det var ikke så veldig lite strøm, men hun var uten trommer og de hadde trukket scenen fram, så hun var nede på gulvet med oss. Det var sittekonsert og Erik og jeg klarte å finne plasser helt, helt lengst fram, så når hun spilte piano var hun rett ved siden av meg.

image

Det var en utrolig fin konsert, hun var varm og personlig og morsom på scenen og jeg kunne mange flere av sangene hennes enn jeg trodde.

image

Dessuten liker jeg jo å få litt country i popen min, så det var bare fint. En ypperlig torsdag!

English: I had a Thursday in the city, eating fish and chips at Fiskeriet, testing out the new Himkok bar and going to a concert at Rockefeller. 

My only lie is silence – Intertwine

Vennen min Tarjei, kjent som Intertwine, driver og slipper låter fra sin nye plate og her er den siste: My only lie is silence. Han lager utrolig melodisk, snodig, popmusikk, kanskje elektronika. Anbefales!

English: my friend Tarjei has released a new song from his album and I really like it.