Fjellturer og styrketrening i oktober

Posted on 01/11/2016 by Ingeborg

Treningen min i oktober kan oppsummeres med to ord, fjellturer og styrketrening.

Men først tar vi en kikk på oktober i fjor. Oktober i fjor var en god måned, jeg trente 11 ganger og fire av dem var styrketrening. Selv om det egentlig bare var én økt som var ordentlig styrke. Resten var turer i skog og fjell og yoga, da. Så selv om det ikke ble så mange “vanlige” treningsøkter, så fikk jeg trent mange ganger.

Denne oktoberen har slått alle rekorder. Jeg har trent 19 ganger, en ny rekord, og det er fordi det både har blitt fjellturer og styrketrening. Jeg har også syklet over alt i oktober, selv om det har blitt mørkere og mer regn. All trening på over en halvtime teller, så da blir det mange økter.

Etter at september ikke hadde så mange treningsøkter er jeg veldig fornøyd med at jeg klarte å komme meg tilbake på det gode sporet i oktober. Jeg har nå skrevet ut treningsboka mi, så nå kommer det en ny oppsummering av styrketreningen. Det har ikke vært et like godt halvår for styrketrening som forrige halvår, men det viser i hvert fall at jeg også er dødelig…

English: it’s time for another exercise summary! And I have been really good this October.

En natt på museet hos Ina

Posted on 31/10/2016 by Ingeborg

Ina hadde bursdag og utkledningsfest med “en natt på museet”-tema og alle var kjempefine 🙂

Spesielt Ina, da, som var et maleri av Klimt. Utrolig kult kostyme!

Her ser du en gal professor og en kunststudent som hadde blitt igjen på museet etter stengetid.

Unas kostyme var kanskje et av de beste “gjør noe enkelt, men effektfullt av det du har”-kostymene. Man trenger ikke å gjøre det vanskelig for å være dinosaur en natt på museet.

Vilde hadde kledd seg ut som en hybelkanin. Ja, støv, vet du 🙂 Det er det jo sikkert mye av på museer. Liker også hvordan så mange hadde valgt kostymer som også var behagelige. Det er kanskje sånn man vet at vi begynner å bli gamle…

Den skumleste gjengen satt helt klart i sofaen. Pang, pang!

Erik var vakt, hva er vel en natt på museet uten tyttebærpolitiet?

Alexandra var huleboer. Jeg likte så godt at hun hadde brukt en vanlig kjole, for så var alt hun trengte tupert hår med “kjøttbein” og en klubbe.

Ola var så kul! Selv om ingen faktisk bruker sånne labfrakker, men han så helt ut som gale professorer ser ut på film 🙂

Jeg har prøvd å lage skjelettmaling mange ganger og får det aldri til. Disse var jo superfine. Likte egentlig spesielt godt det halve ansiktet, det ble en veldig kul effekt. Kanskje jeg burde prøve full meksikansk skjelett-sminke en gang? Den er så fargerik og fin.

English: Ina had the best “night at the museum”-themed birthday party

Vi har malt taket på badet

Posted on 30/10/2016 by Ingeborg

Da vi kjøpte leilighet lagde vi en liste over alt vi måtte gjøre og siden har vi stadig lagt til og krysset av på den. Sist helg var det taket på badet som skulle til pers.

Taket på badet vårt er en sjarmerende eggeskall eller noe slikt, mens skapene og gulvet er kritthvitt. Vi synes det er en litt dårlig kombinasjon, så taket på badet har stått på gjørelista vår siden vi malte hele resten av leiligheten for 3 år siden.

Når man maler er det jo veldig lite av tiden man faktisk bruker på å male. Først må man vaske det man skal male. Skrubb, skrubb.

Så må man pusse. I hvert fall når man skal male glatte, overmalte flater sånn som vi skulle. Så ta fint sandpapir og en kloss og sett igang. Å pusse er nok den aller kjedeligste delen av å male. Alt blir støvete, du får støv i nesa, det er slitsomt og det tar lang tid. Men det må til.

Vi har et skap bak døra på badet som var i samme eggeskallfarge, så det skulle også males. Dette er forresten første gang jeg bruker balkongen. Praktisk å ha stor balkong til å pusse skap på.

Når man har pusset og vasket opp alt støvet fra over alt, skal det teipes og dekkes i plast. Vi måtte for første gang på 3,5 år kjøpe flere malesaker, nemlig mer plast til å dekke veggene med. Tynn plast med teip i den ene enden og papir på gulvet gjorde biffen.

Ja, og litt plastfolie på dusjen 😉 Så var det på tide å male. Som vanlig var jeg kantansvarlig med penselen og Erik rulleansvarlig. Det var litt av en akrobatisk øvelse å male i hjørnet over dusjen.

Så vi ruller og vi ruller og det blir så fint og flott… Erik er alltid så fin i den HjemIs-hatten 🙂

Vi rullet skapet også. Vi brukte siste rest av malingen fra dørkarmene på skapet og det holdt akkurat.

Etter tre strøk på kanter og to strøk med rulle var taket klart. Hvitt! Hvitt, hvitt, hvitt. Så nå ser badet nytt og lyst ut og siste maleoppgave på gjørelista er gjort. Det tok seks timer på lørdag og tre timer på søndag, inkludert all rydding.

Hurra!

English: we painted the roof of our bathroom white last weekend and now it is really nice.

Camilla og Jon Martins bryllup

Posted on 29/10/2016 by Ingeborg

Hele poenget med turen vår til Finse var Camilla og Jon Martins bryllup og fest! Så her kommer kvelden.

Først antrekkene våre for kvelden! Erik var som vanlig smashing i bunad. Brudeparet hadde bedt om bunad og Erik er ikke vanskelig å be.

Jeg derimot har ikke fått lagt ut bunadsvesten min, så jeg hadde på meg min nye gamle kjole. Jeg kjøpte den på UFF i august og tenkte at en lang, strikket kjole i “bunadsfarger” måtte passe perfekt til oktoberbryllup på fjellet. Til kjolen hadde jeg mine trofaste røde pumps kjøpt i 2002 og smykkene gikk i grønt og perler. Og min trofaste Ruby Woo fra Mac

Vi satt på bord med Siri, Steinar, Marte og Simen fra “studie- og TSSG-gjengen”. Siri var vakker i bunad.

Ah, det var god mat. Først laks, som seg hør og bør. Nam, nam.

Så jordskokksuppe. Har jeg fortalt dere hvor mange ganger jeg har fått servert jordskokk i 2016? Sikkert ti ganger. Er jo ynglingsingrediensen til enhver fænsi middag. Men godt var det. Jeg må også snart lære at den heter Jerusalem artichoke på engelsk.

Choy og Greg er briter og vi hadde nok blitt plassert ved dem fordi Camilla og Jon Martin mente at vi er best i engelsk 😉 Men det var morsomt å oversette alle talene for dem og å snakke om London.

Hovedretten var flatbiff av reinsdyr med gresskarpuré og asparges. Nam, nam, nam. Jeg hadde flaks og fikk en veldig rare bit, er ikke ofte det er mulig i så store selskaper.

Det var mange fine taler, fra brudeparet, fra forlovere, fra familien. Vi prøvde å advare britene, men jeg tror de allikevel var litt overveldet over all taletrengtheten. Men sånn er det i bryllup i Norge!

Desserten var sjokoladefondant med bringebærsorbet. En gammel klassiker, men så utrolig godt. Det er egentlig det beste av det beste, begge deler.

Greg og jeg. Vi fant ut at vi hadde giftet oss samme sommer og snakket mye om hvor fint det er å være gift og å utforske verden sammen.

Etter desserten var det kake! Det syntes også britene var litt underlig, mer kake? Men de var enige i at ingenting er så riktig som kakebuffet, så alle var fornøyde.

Lars og Kristine hadde akkurat vært i Nepal på jobbutveksling. Tenk at det går an. Det virker som en veldig god idé. Kanskje ikke Nepal, men utveksling selv om man er voksen må jo være bra.

Friluftsfolk er ikke alltid størst på fest, men Vegar, Helge, Geir og vi holdt ut så lenge vi klarte. For en nydelig helg, jeg koste meg veldig i Camilla og Jon Martins bryllup.

English: it is time for the actual party pictures! The food was great, the speeches were great, the people were great.

Topptur til Norenuten

Posted on 28/10/2016 by Ingeborg

Før bryllupsfesten på lørdag inviterte brudeparet til alle på tur til Norenut, Jon Martins hytte og noen av oss tok også en tur opp på Norenuten.

Alle bryllupsgjestene møtte opp utenfor hotellet som også er togperrongen på Finse. Fine, fargerike folk klare for tur!

Gruppetur i vakre omgivelser! Her ser dere Finsevann og sørover mot Hardangerjøkulen. Erik og jeg lå i teten 😉 Det blåste kraftig, men vi hadde vinden i ryggen, så det gikk bra. Men det var bred enighet om at stillongs var mer enn nødvendig på turen.

Etter å ha gått tre kilometer langs Rallarvegen kom vi fram til hytta. Litt mer vinterstemt enn da vi var her i sommer. Jeg synes dette bildet ble så bra, klar blå himmel, gyllen bakke, den røde hytta og alle de fargerike jakkene.

De barskeste av oss satt i solveggen da vi kom fram. Men vi hadde blåsten midt i fleisen, så det var en kald fornøyelse. Vi tok en tur inn for varm eplemost og lefser og så var det på tide med mer tur!

Vi hadde bestemt at vi trengte en liten omvei på veien tilbake til hotellet, så Helge foreslo å gå over Norenuten. Jeg er jo ikke egentlig en stor tilhenger av “rett opp, rett ned igjen”-tur, men det var godt å gå. Bakken var frossen, så myra var fin å gå på, akkurat som i Eggedal i fjor.

Etter mye pusting og pesing var vi på toppen. Er ikke Jøkulen majestetisk? Morsomt å tenke på at det bare er noen få måneder siden vi gikk rundt den. Nå er det veldig snart vinter og skiføre, da var det sommervarmt og shortsføre.

Turgjengen på toppen av Norenuten! Anne, Ole Vebjørn, Siri, Simen, meg og Helge. Finsevann og Finse er rett bak oss.

Etter toppen bar det nedover igjen. Det var bratt ned igjen, og mye is og snø i nordhellinga. Men det gikk bra å komme seg nedover, selv om noen av oss akte på de største snøpartiene. Vi så til og med en fjellrype! Det var morsomt.

Vel nede ved sporet tok vi veien tilbake til hotellet.

Det var deilig med en ordentlig tur, når vi først var på fjellet. Men så var det tid for fest!

English: before the wedding party started, we all walked to Jon Martin’s cabin, and then some of us took the long way back.

Bursdag på Hamar

Posted on 27/10/2016 by Ingeborg

I forrige uke hadde morfar bursdag og jeg bestemte meg for å dra på dagsbesøk til ham på Hamar. Det var en veldig god idé 🙂

Jeg kom med 11-toget og ble møtt av denne stilige fyren. Jeg synes han er så kult kledd, burgunder bukser, stilige sko og matchende skjorte.

Først punkt for dagen var lønsjtallerken på den ærverdige Hoels café på stortorget. Dette er tydeligvis en av de få gamle stedene som er igjen i Hamar sentrum og de er viden kjent for sin gode lønsj.

Interiøret så ut som det ikke hadde blitt endret siden 60-tallet på tross av at det sikkert har fått nye eiere flere ganger. Jeg syntes denne klokka som gikk i ett med veggen var veldig kul. Og stripene på veggen som gjorde treveggen mye mer spennende. I tillegg hang det bilder av gamle Hamar over alt, veldig fint.

Bursdagsbarnet var klar for lønsj!

Det var barnebarnet også 🙂 Det er har blitt ordentlig høst og er på nytt sesong for langermede strikkekjoler, hurra!

Dette er altså en lønsjtallerken. Virkelig alt som er godt her i verden. Røkelaks, reker, eggerøre, skinke, beiken, potetsalat, ost, oliven og salat. I tillegg var det brød, selvfølgelig. Hoel’s er nå drevet av tyrkere som også serverer tradisjonelle tyrkiske retter, så neste gang jeg skal spise lønsj på Hamar blir det shashuka!

Ettersom det var morfars bursdag ble det kaffe og bløtkake til dessert. Men stykkene var så store at vi måtte dele. Hardt liv.

Det var mye folk på Hoel’s, alltid et godt tegn. Du bør absolutt ta deg en tur.

Etter lønsj dro vi hjem til morfar igjen. Vi løste kryssord, fikset på den nye telefonen hans (hans første smarttelefon) og jeg gjorde mitt beste som tech-hjelp. Vi løste et vrient kodekryss, fikk gjort ferdig søndagskrysset i VG og pratet om alt som skjer i verden. Sinnsvake boligpriser for eksempel og folk i borettslag som ikke bidrar.

Til middag ble det en ordentlig klassiker, trukket torsk. Mine revolusjonerende bidrag var å lage potetstappe (ikke ha kokt potet) og å ha beiken til torsken. Mmm, beiken gjør alt bedre.

Det var veldig hyggelig å ha en hel dag alene med morfar. Det er lenge siden sist nå og det var godt å bare ha litt hverdag med ham. Noe godt kommer helt klart ut av å være sykemeldt.

English: it was my grandfather’s birthday and I spent the day with him at Hamar.

Kveldstur langs Finsevann

Posted on 26/10/2016 by Ingeborg

Første kvelden på Finse var alle enige om at vi trengte litt luft før middagen ble servert, så vi tok en tur langs Finsevann.

Alle veier fører til Rom, og alle veier fører fra Finse kan det se ut som 🙂

Helge hadde kjørt hele veien opp fra Mjøndalen. Som du kanskje vet går det ikke egentlig an å kjøre til Finse. Det går en vei, men den er privat og det koster 500 kr å komme gjennom bommen, så det er ikke noe man gjør om ikke man må.

Turgjengen på veien langs Finsevann. Hotellet og stasjonen er midt i bildet og Norenuten bak til venstre. Det var friskt ute, men veldig deilig etter noen timer på toget.

Karsten testet isen på pyttene. Det hadde tydeligvis vært kaldt en stund, for isen holdt.

Det var så utrolig høy himmel og veldig deilig å være ute. Det er ganske goldt på Finse, det eneste som stikker opp er snøoverbyggene på toglinja. De er bygget for at det ikke skal legge seg snøskavler over sporene, for da kommer inn toget fram. Snø er det jo på Finse sikkert ti måneder i året, så det er veldig nødvendig.

Erik og Anne og jeg ville utforske dammen. Det blåste skikkelig kaldt og jeg hadde bare tynne bukser og joggesko, men det var deilig på tur allikevel.

Perfekt portrettlys, synes dere ikke? Vær så god, nytt profilbilde.

Det blir så kult med den høye himmelen, det åpne landskapet og det varme lyset. Ah.

Som sagt, vi utforsket dammen. Leste på skiltene fra NVE, sjekket vannstanden, kikket på alle som hadde kastet stein på isen og ikke fått til å knuse den og balanserte på kanten.

Sola gikk ned, vi hadde kommet til enden av demningen og det ble stadig kaldere, så vi snudde nesa hjem for å finne mat og folk. Spontane kveldsturer er ikke så dumt. I hvert fall ikke på Finse.

English: last weekend was spent at Finse celebrating Camilla and Jon Martin. The first evening we had time for a short walk along the Finse lake before dinner.

En bryllupshelg i ti bilder

Posted on 25/10/2016 by Ingeborg

For litt over en uke siden var vi i bryllupet til Camilla og Jon Martin på Finse, her er helga i ti bilder.

1. Kveldstur langs Finsevann med rastløse turfolk. Vi hadde alle brukt hele dagen på å komme oss til Finse og fikk med oss de siste solstrimene.

2. Felles kveldsmat på hotellet med alle gjestene. Det var verdens deiligste brød, sodd og masse bra folk jeg ikke har sett på lenge.

3. Tur for alle gjestene til Jon Martins familiehytte Norenut, 3 km fra Finse stasjon. Det er en gammel banevokterbolig og jeg har tilbrakt mange fine ferier her.

4. 40 stykker på en hytte med plass til maks 10. Varm eplemost og lefse på gulvet med venner og familie, mens det blåste kaffer og bikkjer utenfor.

5. Turgjengen på toppen av Norenuten, på vei tilbake til hotellet. Vi trengte litt mer tur og ville puste litt mer fjelluft før festen begynte.

6. Den første snøen hadde kommet for vinteren og de mest lekne startet akesesongen umiddelbart.

7. Camilla og Jon Martin! Til aperitiffen før middagen avslørte de at de giftet seg i november i fjor, men det hadde de hold hemmelig for alle. Men nå skulle det feires!

8. Utrolig god mat! Hotellet serverte perfekt mat, en blanding av fænsi moderne og tradisjonell norsk mat. Mmmm.

9. Dårlige vitser fra kransekaken og et gigantisk kakebord, akkurat sånn det skal være. Er de ikke vakre i bunad? Jeg liker at det er flere som har valgt bunadsbryllup i oktober.

10. Kakefest og bonbonhatter utover kvelden. Fest med gamle venner og mye kos.

Så, det var helga i ti bilder. Når jeg har gått gjennom alle bildene kommer det mer 🙂

English: the wedding weekend at Finse in ten pictures.

Min politiske plattform

Posted on 24/10/2016 by Ingeborg

Min politiske plattform har alltid vært at jeg synes det er viktig å bry seg om hva som skjer i verden, at det er viktig å faktisk stemme, at man har et personlig ansvar for å gjøre verden bedre og spesielt for å gjøre nærmiljøet sitt bedre. Man skal stille opp på dugnad, sitte i styret i borettslaget, ikke forsøple, ta ansvar. Du vet.

Det høres kanskje ikke ut som et problem, problemet ligger i at jeg ikke er veldig enig i den politiske plattformen til de politiske partiene i Norge. Det er noen partier jeg er veldig uenig med, men så er det fire-fem stykker jeg er passe enig med. Tror jeg aldri har vært mer enn 65% enig med et politisk parti en en sånn “hvilket parti skal du stemme på” før et valg. Og 65% er ikke veldig mye mer enn 50%, synes jeg. Jeg har alltid valgt et parti å stemme på, men det er kanskje hovedgrunnen til at jeg aldri har engasjert meg politisk. Jeg er jo ikke veldig enig med noen. Ikke at jeg mener man bare kan engasjere seg politisk om man er 100% enig, men man burde kanskje være trygt over 2/3 enig?

Nå som det er ett år til neste stortingsvalg tenkte jeg at jeg kunne begynne på en liste med min politiske plattform og så se om det er noen partier som jeg er på samme side som. Kanskje det gjør at enighetsprosenten min går opp?

det skal bli mulig for enslige folk med gjennomsnittsinntekt å kjøpe bolig i Oslo (gjøre noe med at rike folk får penger av staten (skattefordeler) til å kjøpe mange boliger, mens folk med lite penger blir straffet for å ha lite penger (strengere krav til lån))
man skal gjøre store investeringer i kollektivtransport i hovedstadsområdet så man får skalert opp kollektivtransporten (ny tunnel under Oslo sentrum, dobbeltspor en time ut av byen, flere nye t-banestopp)
pris og reisetid påvirker folk når de reiser. Gjør det lett for folk å velge sykkel og kollektivt.
det skal være reellt mulig å overleve kun på studielån (minst 11 måneder studiestøtte, flere studentboliger, husleie-tak?, mulig å være deltidssykemeldt student)
det må bli lettere for barn å komme seg ut av fattigdom (aner ikke hvordan, kan noen løse dette?)
man må ha en strategi for hvordan man plasserer sosialboliger (i Norge, ikke bare Oslo) og hvordan man forholder seg til barnefamilier vs andre når de blir plassert i bolig
alle som ikke har råd skal få gratis AKS (SFO om du er gammel som meg) fordi det er bra både for sosialisering, oppmøte på skolen og integrering
man MÅ fortette ved kollektivknutepunkter i byene, selv der de rike bor. Om dere ikke vil ha blokker må dere flytte til et sted som ikke faktisk er en by. Det er lite blokker på landet, og dere har råd til å flytte. Teitinger.
vi må ta bort “ikke lov å jobbe etter man er 70”, la folk få litt pensjon så de kan betale masse skatt på ekstrainntektene sine og la folk over 55 år innse at de er den mest bortskjemte generasjonen som først fikk alt enkelt av staten og så bygget ned velferdsstaten så vi fikk det vanskelig og nå kan de hjelpe til med å fikse det.
alle som har vært pensjonert i over 25 år må betale fullpris i helsevesenet. Du kan ikke få velferdsgoder lenger enn du var i arbeidsfør alder, sorry. Det har vi ikke råd til.
mijlø er viktig. Fagfolk regner riktig. Når noen sier at vi trenger 180 ulv for å ha en sunn populasjon så er det sant. Slutt med kvoter som er for høye. Slutt å ta ut olje der det er farlig for miljøet. Gi subsidier til gjetere, dyr på beite i fjellet og å ha verna eiendom etc.
vi spiser for mye kjøtt, kaster for mye mat, importerer for mye fôr og spiser for mye. Skatter, avgifter og insentivordninger kan sikkert hjelpe her.
kvotering er en god måte å raskt få inn masse flinke folk som blir holdt ute. Når vi har fått likestilling og diversitet kan vi trappe ned kvoteringen og satse på at det fortsetter av seg selv. Gamle, hvite menn har ikke klart å likestille ennå, de trenger en tupp i ræva.
småbarnsfamilier bryr seg mer om penger enn om likestilling. Gjør det lett for dem å ta gode, likestilte valg. (Gi oss mer pappaperm, det funker).
alle foreldre har like mye rett til barna sine, ikke anta at mødre er bedre. Barn har rett på to foreldre.
abort er en menneskerett, langtidsvirkende prevensjon bør være gratis for unge og fattige, slutt å rote borti dette og la oss ha vunnet denne kampen.
frivillighet er noe av det fineste vi har i Norge, gjør det lett å være frivillig og lett å drive frivillige organisasjoner. Revurder om idretten virkelig trenger en så stor del av pengepotten som de får nå.

Stem på Ingeborg som diktator sier bare jeg. I hvert fall min politiske plattform.

Kanskje jeg skal bli bryllupsfotograf?

Posted on 23/10/2016 by Ingeborg

Forrige helg var vi på Finse i bryllup og da fikk jeg sjansen til å være litt bryllupsfotograf. Vi var flere som tok bilder, men noen av mine ble riktig fine, så jeg tenkte jeg kunne vise dem.

På Finse 1222 har de en gammel togvogn som binder sammen to deler av hotellet. Vi startet å ta bilder der inne. Det var iskaldt og vognen var ikke det minste isolert, men jeg synes det ble et godt bilde. Kanskje spesielt på grunn av de røde setene, de stod så godt til bunadene til Camilla og Jon Martin.

Etterpå gikk vi ut. Det var veldig fint lys, men iskaldt. Gurimalla, det blåste som om det var midt på vinteren. Men så hadde jo første snøen kommet allerede, så det var vel vinter på en måte allerede.

Jeg liker linjene fra linjene og sporene. Og så er det kult med den hvite snøen og den hvite himmelen. Se så vakre de er, bunader over alt. Det er sånt man kan like.

Jeg brukte min 35 mm linse og den ga absolutt et godt resultat. Det er harde krav for utsyr når man skal være bryllupsfotograf, det er helt tydelig. Og så må jeg si at jeg likte buketten veldig godt. Både buketten og pynten i festlokalet var røsslynd og hvite roser og det passer perfekt til bunadene og til høyfjellshotellet.

Vi måtte prøve noen bilder med Hardangerjøkulen i bakgrunnen også. Det blir nesten ikke mer nasjonalromantisk enn dette. Får ikke dere også litt Titanic-følelse?

Gratulerer med den fantastiske festen, Camilla og Jon Martin! Hurra!

English: I tried my luch as a wedding photographer last weekend at Finse and I think I did allright, but it was difficult work.

En kveld med Leon og Lightfoot

Posted on 22/10/2016 by Ingeborg

For litt over en uke siden hadde vi vår andre bryllupsdag og vi feiret den med en kveld med Leon og Lightfoot i Operaen.

Jeg vet ikke hvor godt dere husker, men vi var i Operaen på bryllupsdagen vår i fjor også, men da hadde vi fått billettene i bryllupsgave av Karen (takk, Karen!). Denne gangen var det en Ung i Operaen-kveld og vi satt billig og behagelig oppunder taket sammen med de andre ungdommene.

Kvelden med Leon og Lightfoot bestod av tre akter, tre forskjellige stykker. Leon og Lightfoot er koreografer og har laget mye spennende de siste årene. De tre stykkene vi så var fra forskjellige perioder, det første fra 1998, det neste fra midten av 2000-tallet og det siste var bare noen få år gammelt.

Jeg likte det første stykket først, for det var til Sør-Amerikansk musikk. De gjorde så mye morsomt ut av rytmene, bevegelsene var en fasinerende blanding av klassisk, moderne og flamenco. Mye komikk, det var veldig morsomt.

De to neste stykkene var til klassisk musikk, som på en måte var enda rarere, ettersom bevegelsene var så lite klassiske. Det må være lenge siden jeg så ordentlig moderne dans. Var tydeligvis på tide, for jeg koste meg veldig og tiden bare fløy forbi. Neste gang Leon og Lightfoot har noe på plakaten i Oslo skal jeg gå og se det. Det burde du også.

English: we saw three acts at the Opera coreographed by Leon and Lightfoot for our second wedding aniversary and it was really good.

Kjentmannspost på Varingskollen

Posted on 21/10/2016 by Ingeborg

For to uker siden hadde jeg nytt selskap på jakt etter en kjentmannspost, Beate. Vi skulle bestige Varingskollen, et fint utkikkspunkt i Nordmarka.

Vi kjørte til Åneby, rett øst for toppen. Varingskollen er nok mest kjent for sin slalombakke, men vi ville opp på toppen og heller gå fra sør, så det ble litt mer skog og mindre idrettsanlegg.

Når man går opp på en topp er det mye oppoverbakke, naturlig nok. Men det var deilig å få pusten i gang, spesielt siden jeg fremdeles var støl etter å ha trent styrke tidligere i uka. Litt opp i bakken fant vi et lite vann. Det var til og med noen som hadde satt opp en bank her, kanskje for å kunne ta en pust i bakken.

Endelig var vi oppe! Ikke egentlig helt oppe, for posten var på “sidetoppen” av Varingskollen, ikke på hovedtoppen. Men Beate var glad for å ha kommet opp 🙂

Det var skikkelig fin utsikt der oppe fra, utover hele dalen. Romerike altså, ikke så dumt sted. Og veldig mye skog, veldig nære. Liker man å gå på tur er det i hvert fall ikke et dumt utgangspunkt.

Men det var ikke vanskelig å finne posten. Beate er flink og klipper i boka. Så glad blir man for å være på tur!

Det blåste kaldt på toppen, så etter at posten var tatt bar det ned igjen. Vi stoppet og spiste litt niste litt nedi bakken, nøt de siste solstrålene og så bar det hjem igjen til Oslo. Nå har vi 13 poster, så vi mangler bare 2 før vi har bronsemerket!

English: I did another kjentmannspost, this time Beate joined me. We got a really nice view from Varingskollen, you should go there some time.

Barn, barn, barn

Posted on 20/10/2016 by Ingeborg

Det er rart hvordan barn kommer mot meg fra alle kanter nå. Ikke at det er veldig ubehagelig, men de spretter opp som paddehatter allikevel.

Det siste året har tre vennepar fått barn og jeg er veldig glad for dem. Samtidig er det ikke min plan å få barn selv. Kanskje aldri, i hvert fall ikke med det første. Spesielt ikke nå som jeg har mer enn nok med å holde meg selv glad og å ha progresjon i doktorgraden.

De siste ukene har det blitt enda mer barn enn vanlig. Kanskje alle bare har kommer ut av sommerdvalen og har vært sosiale igjen, men vi har hatt barn på brettspilling, vært på middag hos barnefamilie, vært barnevakter, gått trilletur og vært i bryllup med nybakte foreldre.

Erik og jeg har snakket en del om hva vi skal gjøre med vennene våre etter hvert som de blir foreldre og vår første plan er å henge med dem på deres premisser. Festene blir litt kjedeligere og kveldene ikke så sene, men de er jo vennene våre. Så får vi se litt hvordan foreldre de blir, om de tar med seg ungen og møter opp, eller om de begraver seg hjemme så vi må komme til dem.

Hva gjør dere med barna i livene deres? Har dere en plan?

English: there are more and more children in our lives, friends becoming parents and I wonder how our friendships will develop.

Tur rundt Bekkerudsjøen

Posted on 19/10/2016 by Ingeborg

Søndagen i Eggedal var det tid for en tur, så Kristen tok oss med rundt Bekkerudsjøen, rett nordvest for hytta.

Det var ikke store stien vi skulle følge, så det var godt vi hadde kjentmann med på turen. Det er litt trist at det ikke er så mange tydelig merka stier i Eggedal, men nå lærer vi i hvert fall hvor det er fint å gå.

Ved vannet rett bak hytta stod det et båthus som måtte inspiseres. Jeg fikk litt dånedimpen av alt dette fine høstlyset.

Det har vært lite naturfotografi i det siste, men jeg klarte å lure til meg noen minutter med denne blomsterlaven. Trofaste lesere vet at blomsterlav er et yndet motiv hos meg.

Vi kom opp på kneika helt i sørenden av vannet og plutselig så vi langt innover. Ingenting er så klart som høstluft. Dessuten ser man langt når man står på siste fjellet før resten av Østlandet…

Nordover så vi hele Bekkerudsjøen foran oss. Her begynte stien å bli litt tydeligere også, så det var lett og fint å gå.

Vi kom ned til en liten og gammel demning. Der lå det flere båter trukket opp,klare til å transportere folk til hyttene øst for vannet.

Vi fulgte stien nordover, klatret opp og over en knaus, fant et sauetråkk langs nordsiden og fulgte myra oppover i åsen øst for vannet. Sauer er ikke de beste til å velge sti, men til slutt var vi oppe på østsiden.

Det begynte å bli middagstid, men de som har lovet tyttebær til kjøttkakene, må plukke bær. Det var et hav av krekling, men knapt noe tyttebær, så det tok litt tid, men til slutt hadde vi nok.

Turen tilbake over åsen gikk raskt og plutselig var vi tilbake på hytta. Det var en ordentlig fin tur og jeg gleder meg til å gå den igjen. Er nok fin på ski også.

English: the last day in the mountains was spent walking around a lake just North West of the cabin. It was a lovely trip and the weather was perfect.

Kjøttfondue med familien

Posted on 18/10/2016 by Ingeborg

Som jeg har sagt før er kjøttfondue en tradisjon på hytta i Eggedal og da vi var hele familien på hytta i høstferien ble det kjøttfondue igjen.

Til kjøttfondue som til mye annen mat er det mye skjæring. Vi spiste deilig biff, sopp, paprika, løk og hadde salat til. Og så lagde Kristen både en tomatsaus og en peanøttsaus, det var ordentlig godt.

Men først var det champagne! Til og med ekte champagne, ikke bare sprudle, som Erik og jeg pleier å drikke. Vi feiret at Kristen hadde overtatt hytta, vi hadde faktisk første tur etter at han tok den over alle fem. Det er alltid riktig å starte et måltid med litt god sprudle.

Jeg rakk ikke å ta mange bilder mens vi spiste, for det var mye action, mange gafler i kokende olje og rødvin å rekke mellom stekingen. Her er Nina i full aksjon 🙂 Kjøttfondue er så morsomt, det at man lager maten mens man spiser gjør at tempoet holder seg nede og man får pratet mens man spiser. Det er sånt jeg liker.

Etter middagen var det luksusdessert på ekte Eggedalvis. De hadde kjøpt kling nede i dalen da de hadde vært og handlet, kling og jordbær. Det er sånt det blir bra dessert av.

English: just a quiet evening in with the family, having meat fondue and local dessert.

Datakveld for flyktninger på St. Hanshaugen

Posted on 17/10/2016 by Ingeborg

Som sagt har jeg begynt å være frivillig på nye måter etter at jeg ble sykemeldt, og en av dem er at jeg skal holde datakveld for flyktninger i St. Hanshaugen bydel.

Morten som er frivillighetskoordinator i St. Hanshaugen bydel skrev dette om kvelden:

Ingeborg Korme ledet sin første kveld for oss på torsdag, en gang i måneden skal hun og andre frivillige hjelpe deltakerne til å bedre orientere seg i offentlig info, tilbud og aktiviteter. Her i full gang med å forklare Minid. Ingeborg benytter sin kompetanse på formidling og kursledelse i sitt arbeid som frivillig, et eksempel på at frivillighet kan ta mange former.

Som dere ser skal jeg holde datakveld for flyktninger en gang i måneden. Den første kvelden handlet om minID, men etter hvert skal vi gå gjennom alt det fine og vanskelige som finnes på Internett i Norge. Hvordan man navigerer på www.finn.no, hvor man finner badeplassene i Oslo eller hvor det er loppemarkeder til helga. Det er så mange ting det er vanskelig å lete etter når man ikke vet hvor man kan lete.

Det er veldig morsomt å være frivillig og jeg er så glad for at St. Hanshaugen bydel har prioritert penger for å hjelpe for til å hjelpe flyktningene som skal slå seg ned. Frivillig arbeid er så viktig, det gjør meg glad og jeg tror det gjør flyktningene ekstra glade at jeg gjør det frivillig også.

English: I have had my first evening teaching refugees about the Internet and it is really nice. It will be one evening every month now and I am really looking forward to it.

Vedkløyving, hurra!

Posted on 16/10/2016 by Ingeborg

Tilbake på hytta var det igjen på tide med litt arbeid med ved. Alle trærne Kristen felte i fjor hadde blitt tørre og fine og nå stod vedkløyving på planen.

Har jeg snakket nok om hvor vakker jeg synes høsten er på fjellet? Kanskje litt? Vel, det er den. Ingenting er så tilfredsstillende som en solfylt høstdag med ærlig, fysisk arbeid. Her ser vi gjennom bjørkene nettopp fordi Kristen felte alle granene. Gran altså, teit tre.

Jeg var flink og startet enda en ny vedstabel langs husveggen. Pappa pleier jo å si at den som hogger ved blir to ganger varm, mens sannheten er at man blir varm hver gang man gjør noe med veden. Man flytter den, stabler den, klyver den, bærer den og fyrer den. Så man blir i hvert fall fem ganger varm 🙂

Familiebilde! Kormene og Dronninggutunatten. Jeg er så fornøyd med at vi dro opp. Det er så vakkert der på hytta. Man får ro i sjelen av å jobbe i så vakre omgivelser.

Det ble litt vedkløyving på meg også. Å kløyve ved er jo perfekt styrketrening om man ikke har klart å komme seg til treningssenteret (som jeg ikke hadde klart den uka). Du får brukt hele overkroppen, må bruke kjernemusklaturen til støtte og så er det en god konsentrasjonsøvelse. Du må være konsentrert for å treffe godt.

Jeg har alltid likt vedkløyving og er glad vi har hytta i Eggedal der det kommer til å være nok ved å kløyve i mange år framover.

English: I love splitting wood, especially in the mountains in the autumn in the sunshine. I think it is evident.

En helg på hytta

Posted on 15/10/2016 by Ingeborg

For to uker siden hadde vi en nydelig helg på hytta.

Første kvelden ble det jo en liten totimerstur i solnedgangen, som dere vet.

Jeg tok bilder av naturen og nøt været på turen. Har ikke tatt så mange bilder av natur og landskap på flere år, tror jeg. Var fint.

Etter to timer kom de andre opp og vi kom oss inn i hytta. Vi lagde chilli con carne med elgkjøttdeig og fyrte i peisen. Jeg lurer på om det er mulig å gjøre den litt mindre uten å ødelegge funksjonen. Så den blir litt mindre ruvende i rommet.

Neste morgen var det egg og beiken til frokost. Har jeg sagt at jeg elsker utsikten over fjellet fra kjøkkenbordet? Det er så deilig med solskinnet inn på bordet.

Rett etter frokost var det ut og begynne og jobbe. Kristen klatret på taket og sjekket solcellepanelene. Her er vedstabelen før vi begynte å kløyve den.

Vi kløyvde ved og koste oss i sola hele dagen. Det var ikke så varmt, egentlig, men det var deilig å være ute i sola hele dagen.

De andre var en tur nede i dalen, gjorde innkjøp (må støtte den lokale butikken!) og så på kunst. Da de kom tilbake var det tid for en skive og en øl i sola. Ida var flink og gjorde skolearbeid inne, men her er de alle fire på bilde 🙂

Det ble kaldt ute og vi trakk inn og løste kryssord. Dette har virkelig vært kryssordet år, 2016.

Det ble en hjertelig middag med sprudle, deilig rødvin og kjøttfondue. Det ble ikke så seint, men det er jo ikke så mange myke steder å sitte når man er fem stykker, så det var like greit. Dessuten skulle vi jo på tur dagen etter!

Søndag var siste dag i vår helg på hytta, så det var på tide med en ordentlig tur! Nytt turmål for en gangs skyld, men like fint vær. Det var deilig å komme seg litt opp, få litt overblikk og strekke på beina. Vi fikk plukket både krekling og tyttebær på turen også. Måtte jo ha rørte tyttebær til middagen.

Vi avsluttet vår helg på hytta med kjøttkaker, potetmos, rørte tyttebær og blomkål mens sola gikk ned over fjellet. Det ble en ordentlig fin helg med familien på hytta, og det blir nok flere sånne turer framover.

English: our weekend at the cabin with the family was really nice. We had great weather, ate good food and enjoyed ourselves.

Stipendiat på overtid og syk?

Posted on 14/10/2016 by Ingeborg

Er du stipendiat på overtid og syk? Dette har jeg lært etter å ha vært sykemeldt stipendiat som er forsinket med prosjektet sitt og derfor ikke får lønn lenger.

Først litt om min situasjon. Jeg startet doktorgraden min i desember 2012, en treåring doktorgrad. I løpet av 2015 ble det klart at jeg ikke kom til å bli ferdig med doktorgraden min til desember og veilederne mine fant fem måneder til med lønn til meg. Men i slutten av april 2016 var det tomt for lønn, men ennå ingen slutt på doktorgraden, så jeg fortsatte å jobbe uten lønn. Dessverre var jeg nesten tom for krefter og i begynnelsen av juni besluttet jeg at jeg måtte ha en ordentlig pause. Men det var først i begynnelsen av juli at jeg faktisk gikk til legen og fikk sykemelding, for jeg trodde det ikke spilte noen rolle.

Men når til hva du bør vite om du er stipendiat på overtid og syk. Det er nemlig sånn når du ikke lenger er ansatt på universitetet, men jobber med å bli ferdig med doktorgraden din, så er du uten arbeidsgiver, men ikke arbeidssøkende og disse to poengene er viktige. Om du blir sykemeldt innen fire uker etter at du var ansatt, får du sykepenger. Men da må du rekke å gå til legen og faktisk få sykemelding innen fire uker. Så lenge du jobber med doktorgraden er NAV veldig tydelig på at du ikke er arbeidssøkende og derfor ikke har rett på arbeidsledighetstrygd.

Så hva kan du gjøre om du, som jeg, hadde mer enn fire uker fra du sluttet å være ansatt til du ble syk? Det eneste som gjenstår når du har falt mellom stolene er å søke om sosialhjelp. Det gjør du hos kommunen og krever full rapport om din økonomiske status, ikke overraskende. Bare gjør som jeg gjorde, Google “sosialhjelp” og navnet på din kommune, så finner du ut av det.

Lykke til!

English: what to do if you are working on a PhD in Norway, have run out of money and get sick (and need sickpay). If you get sick more than four weeks after you stop getting paid, you are out of luck.

Kveldstur i Eggedal

Posted on 13/10/2016 by Ingeborg

Da vi kom opp til Eggedal var det ingen nøkkel i nøkkelboksen, så mens vi ventet på resten av gjengen, ble det en kveldstur mot Toveseter.

Dramatiske farger i høstfjellet i oktober! Erik snakker i telefonen med faren for å fortelle at det ikke er noen nøkkel og at det er for kaldt til å sitte og vente. Ettersom det var to timer til de var framme tok vi oss en tur. Heldigvis var det omtrent to timer igjen med dagslys, for vi hadde ikke med oss lommelykter og det er dumt å gå rundt i fjellet uten lys.

To glade vandrere klare for kveldstur! Det blåste litt, men vi hadde alle klærne vi trengte på utsiden av hytta, så vi skiftet fra bytøy og var klare til å dra.

Den raskeste veien til Toveseter går langs veien rundt Sandvann. Vi var de eneste som hadde kommet opp for høstferien, så Dolly sto i ensom majestet på parkeringsplassen. Jeg har alltid synes at hun matcher høstfjellet så vakkert.

Er det ikke vakkert hvordan himmelen speiler seg i vannet? Det er så mye dramatikk i høstvær, spesielt på fjellet.

Det ble mange bilder av vann, blå himmel, solnedgang og høsthei. Jeg blir så glad og lett av å være ute på tur i perfekt høstvær, det er så godt.

Det er så deilig i Eggedal, det er ikke rart at jeg lengtet opp på fjellet da det begynte å bli et kjølig drag i lufta i august. Det er bare dumt at vi ikke rekker en tur til i høst, men i helga skal vi til Finse, så det blir litt mer høstfjell på meg.

Har du vært på fjellet i høst? Det håper jeg.

English: the first evening when we were in Eggedal, we had no key, and while we waited for the others, we took a two hour hike to keep warm and enjoy the sunset in the mountains.