Kjentmannsposter på Ekebergsletta og Mortensrud

Posted on 25/01/2017 by Ingeborg

På søndag fant vi endelig tid til å ta noen flere kjentmannsposter og denne gangen skulle vi ta to av de som er nærmest, nemlig en på Ekebergsletta og en på Mortensrud.

Jeg liker når vi reiser kollektiv for å ta kjentmannsposter og bruker Google Maps mer enn kart for å finne fram. Det føles så riktig at friluftsliv ikke bare er store ekspedisjoner, men også søndagsturer i boligstrøk. Vi hadde jo egentlig valgt en dårlig dag, ettersom det var tett tåke hele søndag og nydelig klar himmel og sol på lørdag. Men man må bruke den tiden man har. Erik startet turen med å prate med moren sin om turen vår til London på torsdag.

Det er morsomt hvordan noe så enkelt som å skulle finne en steinklump midt på en slette plutselig blir vanskeligere når det ikke er noe sikt. Det er tradisjon å lese all teksten i boka, så det gjør vi.

Gruppebilde! Jeg hadde på min nye jakke og bukse fra Craft og Erik dataspillvotter.

Vår post nummer 13, kjentmannspost nummer 44 Ekeberg basis A. Postene for 2014-2016 står ute helt til 1. september 2017, så vi har fremdeles muligheten til å ta bronsemerket.

Neste post var på Mortensrud, eller et sted mellom Skullerud og Mortensrud egentlig. Vi tok 74-bussen rett fra Ekeberg til Skullerud og begynte å utforske skogen. Det var flere veier og stier i virkeligheten enn på kartet, men vi klarte å finne den riktige.

Vår post nummer 14 og kjentmannspost nummer 46 Gruve nordvest for Dalsåsen. Den var bare rett opp en liten bakke fra et boligområde, men allikevel litt vanskelig å finne.

Fint å være fargerik i tåkehavet.

Etter en dag i den kalde tåka ble det matpakke på banen på vei hjem.

Etter matpakke på banen bestemte vi at det søndagen vår trengte litt kafé, så vi stoppet på Tøyen når vi allikevel skulle bytte bane. Nord hadde ikke boller igjen, så det ble Napoleonskake, kaffe og kakao på bakeriet.

Det var deilig med en søndagstur igjen og nå har vi bare én post igjen før vi har bronsemerket!

English: we did two more kjentmannsposter last Sunday and it was very nice spending the Sunday outside, even though it was foggy and chilly.

Min nye globus med AuthaGraph-projeksjon

Posted on 24/01/2017 by Ingeborg

Før jul oppdaget jeg at en som heter Hajime Narukawa har laget et ny kartprojeksjon, den heter AuthaGraph-projeksjon.

Jeg leste først om den på Upworthy, googlet det og kom til AuthaGraph sin hjemmeside. Der fant jeg en epostadresse og plutselig fikk jeg svar fra selveste Hajime Narukawa, han som lagde AuthaGraph-projeksjonen! An var lei for at det tok ham to uker å svare på eposten min og sendte meg videre til Geo-Grafia som faktisk produserer globuser og kart med AuthaGraph-projeksjon.

Geo-Grafia hadde en liste over alle steder i verden de selger produktene sine, men Norge var selvfølgelig ikke på lista. Så jeg sendte en epost og lurte på om de shippet til Norge. Det gjorde de selvfølgelig, så de sendte meg en produktoversikt og sa at så lenge jeg kunne betale med PayPal var alt i orden.

Jeg bestemte meg for å kjøpe stand-alone world map platinum (M-PL) til meg selv (på bildet) og Autagraph globe (AG) til broren min, geologen. Vi er begge glade i kart og i fjor fikk jeg en bok om kart av ham til jul (som jeg likte veldig godt), så jeg tenkte at han ville sette spesielt pris på en ny kartprojeksjon.

Det spesielle med AuthaGraph-projeksjon er at den er riktigst når det kommer til både størrelse og fasong. Grønland ser ikke like stort ut som Australia, Europa ikke like stort som Nord-Afrika og hele Antarktisk er i én bit, ikke trukket ut.

Det er mulig at jeg er alene om å like kart, men det å se verden på forskjellige måter gjør at jeg tenker forskjellig om verden. Det gjør at jeg tenker på min plass i verden annerledes. Jeg tror det gjør noe med meg som europeer å se Europa liten og i et hjørne, heller enn stor og i midten. Og så er det lenge siden noen har kommet med en ordentlig god ny kartprojeksjon, det var på tide 🙂

English: I discovered that a man from Japan had made a new map projection and then ventured out to buy a map for myself and a globe for my brother

Persia Classic var første supper club i år

Posted on 23/01/2017 by Ingeborg

Torsdag over helga var det tid for første Supper Club og nå bar det (endelig) til Persia Classic.

En kollega av meg fra Iran anbefalte dette stedet for lenge siden, men jeg har ikke klart å komme meg hit før nå. Peyman sa at det var ordentlig og god persisk mat, det beste stedet i Oslo om du ville ha billig og bra.

Og persisk var det virkelig! Det var såpass eksotisk og annerledes at de svært bereiste menneskene i supper cluben trengte litt tid til å bestemme seg.

Vi var hele 12 stykker til bords denne gangen og jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Kanskje er det fordi Kelly og jeg har satt opp datoer for (nesten) hele året og foreslått spisesteder for nesten alle gangene? Mer oppmøte til ferdig dekket bord, færre ting å bestemme seg for?

Først fikk vi persisk nan med to typer ost/rømme/noe. Det var veldig godt og folk var sultne, så det gikk ned på høykant.

Så fikk vi middagen. Jeg hadde bestilt lam med spinat og bønner. Det var utrolig godt, smakte så grønt og friskt og samtidig kremete og deilig.

Safran er en hjørnestein i persisk mat og det manglet heller ikke på Persia Classic. Selv om det gule i risen nok er gurkemeie, så hadde de en safranis som var utrolig god.

Erik og Ola bestilte hver sin av denne. Det er kylling i granateplepuré. Tenk på det. Det smakte som sånn meksikansk sjokoladegryte, som sjokolade og bønner og noe friskt og fruktig. Neste gang jeg skal på Persia Classic skal jeg helt klart spise den.

For det blir en neste gang, helt klart. Med lave priser, ypperlig og spennende mat og veldig god sørvis er det helt klart et sted jeg kommer tilbake til.

Se så fornøyd Ola er 😉

Etter at alle hadde smakt på alles mat og det siste brødet var brukt til å få med seg det siste av sausen, bestilte noen safranis og så delte vi en kanne te. Det var virkelig en god start på året!

English: the first Supper Club of 2017 was persian, at Persia Classic by St. Olavs plass.

En fin ting som skjedde uke 3

Posted on 22/01/2017 by Ingeborg

Uke 3 har handlet om jobb,enkelt og greit. Jeg har sittet på Aditro, fått karriereveiledning på BI, skrevet ferdig CV og prosjektleder-CV, ringt to sjefer, sendt to jobbsøknader, søkt om og fått innvilget studielån, fått min første utbetaling av dagpenger og søkt på et studium.

Selv jeg synes at uke 3 har vært over middels innholdsrik. Jeg har nesten gjort ferdig regnskapet til Bærum Vokalensemble, jeg har trent to ganger, pyntet sko med Ina, det har vært supper club, jeg har hatt møte med kontakten min i St Hanshaugen bydel, vært frivillig på Victoria, vært på årsmøtet og årsfesten til Norges 2CV-klubb, gått søndagstur og tatt kjentmannsposter og vært på kino.

Men det beste som har skjedd i uke 3 var på torsdag da jeg var hos Aditro og pratet med mamma om mulighetene mine og kjente at jeg begynner å ha en plan. Jeg begynner å kjenne hva jeg vil, hva jeg liker. Det verste med utmattelsen var at jeg ikke visste hva jeg ville lenger, jeg hadde ingen plan. Men nå har jeg det. Den er mangearmet og fremdeles endrer alt seg fra uke til uke, men jeg kjenner at jeg har det mye bedre allerede.

English: the best thing that happened this week was that a plan is finally forming for what I want to do next.

Alle sko trenger mer farger og paljetter

Posted on 21/01/2017 by Ingeborg

Før jul la Jenny Skavlan ut en video på Instagram der hun pimpet et par sko med farger og paljetter fra Grønland. Ina og jeg er på samme side når det kommer til mote og ble umiddelbart enige om at vi burde gjøre det samme med skoene våre.

På onsdag morgen møttes vi med hvert vårt par med sko og med farger og paljetter innkjøpt på Lakshmi stoffhus på Grønland. Mantraet vårt var “jo mer glitter jo bedre”.

Jeg hadde tatt med det eneste paret med sko jeg noen gang har ment har vært et bomkjøp. De er ikke klassiske og ikke fargerike og jeg tror jeg kanskje har brukt dem én gang på de (minst) syv årene jeg har eid dem. De er i grå lin og er derfor for hverdagslige for penbruk.

Men det skulle jeg nå få orden på, ingen flere kjedelige sko på meg, nei! Jeg kom raskt fram til at det var blomstene jeg skulle bruke og at jeg likte kombinasjonen rød og lilla veldig godt. Så var det bare å prøve seg fram til jeg fant et mønster som jeg syntes passet.

Ina var mye raskere enn meg og kom fort på at den ene stoffet egentlig hadde polkadotter og dermed ble hennes enkle, sorte pumps fort til noen mye morsommere pumps.

Etter mye prøving og triksing bestemte jeg meg for å ta med litt bord og gjøre dem til blader og å ha en klase med blomster på tåa og en på hælen. Jeg gjorde dem asymmetriske og speilet, så de ikke skulle bli for kjedelige og for at det ikke skulle gjøre så mye at jeg ikke fikk det til identisk.

Det var første gang jeg brukte limpistol og det var ikke så skummelt eller vanskelig som jeg hadde fryktet, men det ble limtråder over alt. Så det er absolutt enkelt nok til at alle kan gjøre det, ikke bare jeg og Jenny Skavlan 😉

English: I bought some nice fabric at Grønland and improved a pair of boring shoes.

Hvordan bli prosjektleder – tror jeg

Posted on 20/01/2017 by Ingeborg

Det siste året har jeg sakte innsett at jeg ikke skal bli forsker, men at jeg vil bli prosjektleder, og nå tenkte jeg å fortelle dere litt om hvordan jeg har tenkt til å få det til.

Guro S. Paulsen 2012

Ugangspunktet mitt er at jeg allerede har en master i biologi og en halvferdig doktorgrad i bioinformatikk. Jeg kan økologi, genetikk, informatikk og statistikk fra universitetet og har uformell utdanning i ledelse og prosjektledelse fra speideren. Fra arbeidet mitt i speideren kjenner jeg også til organisasjonsarbeid og arbeid med frivillige.

Jeg har en mor som jobber om prosjektleder, så jeg inviterte henne til et møte for å snakke om mine muligheter for å jobbe som prosjektleder. Hun anbefalte meg å begynne å lese pensumlitteratur i prosjektledelse (jeg fikk hennes bøker fra hun tok Executive Master of Management på BI på sent 90-tall), sa at jeg burde tenkte på å ta en prosjektledersertifisering og å ta kontakt med folk i nettverket mitt som hadde jobbet med prosjektledelse, men hatt en annen fagbakgrunn, for å lære av dem.

Jeg begynte å lese Målrettet prosjektstyring av Andersen, Grude og Haug, tok notater og tenkte på alt jeg har gjort som prosjektleder som passer inn i metodikken. Mens jeg leste kjente jeg at det hadde vært nyttig for meg å få et prosjetlederperspektiv fra en privat bedrift, ettersom jeg bare har erfaring fra akademia og frivillige organisasjoner. Så jeg spurte mamma om jeg kunne komme og observere henne på jobben og sjefen hennes sa ja, så fra nyttår har jeg vært på jobben til mamma noen dager i uka. Det er veldig lærerikt å se hvordan de bruker metodikk og hvordan prosjektlederne jobber.

Lars Brissach Mohus 2011

Rett før jul bestemte jeg meg for å ikke avslutte doktorgraden min, jeg meldte meg som arbeidsledig hos NAV og begynte å se etter nye muligheter. Derfor har jeg også sett etter andre muligheter for å bli prosjektleder. Jeg søker på jobber med prosjektledelse innenfor områder jeg har kompetanse og har sett på kurs jeg kan ta. Hittil har jeg funnet tre muligheter:

ta prosjektlederkurs gjennom NAV. Det holdes av Metier, men det er mye obligatorisk oppmøte for lite resultat.
ta prosjektledersertifisering. Koster mye penger og må lese alene, men kan være godt å ha på CVen.
ta et fag eller hele Executive Master of Management på BI. Krever 3 års arbeidserfaring når man har master og koster også penger, men jeg kan få studielån (har bare brukt 5 år med lån).

Planen min nå er å søke om studielån og studieplass på Prosjektledermodulen på EMM på BI. Den starter 15. februar, er 30 studiepoeng og er lagt opp til å gjøres på deltid i tillegg til full jobb. I tillegg skal jeg se om det passer for meg å ta PMI-sertifisering i løpet av våren, så jeg har det også, for det er visstnok ikke uvanlig å ha begge deler. Og mens jeg venter på BI søker jeg jobber, som jeg jo får dagpenger av NAV til å gjøre, så får vi se hva 2017 bringer.

English: I have made a plan to prove to others that I can work s a project manager and it involves a course at BI and possibly getting sertified.

Händels Messias i Norderhov kirke

Posted on 19/01/2017 by Ingeborg

På søndag som var sang pappa Händels Messias i Norderhov kirke og mamma og jeg var og hørte på ham.

Händel er en kjent komponist som har skrevet mye forskjellig, men i sine siste år skrev han da altså Messias opuset som handler om Jesus (derav Messias), om spådommene om at han skulle komme, da han kom, lidelsen og offeret og lavnaden om det evige liv. Händels Messias består derfor av tre deler og er skrevet for (barokk) orkester, fire solister og fullt kor.

Ringerike Vocalis og Barokkanerne hadde satt opp denne konserten og de hadde fullt hus to dager på rad. Mamma og jeg kjørte i nesten en time for å komme oss dit (tenk på hvor mye tid pappa har brukt på å kjøre fram og tilbake for øvelser), men det var en veldig god konsert.

Jeg har ikke hørt Barokkanerne før, men de var utrolig flinke, samspilte, engasjerte og i det hele tatt. Og så ble jeg fullstendig bergtatt av den gigantiske lutten (han som sitter lengst til høyre i bildet). Den hadde dobbelt sett med strenger og kjempelang hals, dessuten var det rart å se en sitte å spille “gitar” midt i et orkester. Men cembalo er jo også rart, at noen sitter og spiller piano midt i et orkester. Barokke instrumenter er litt snurrige greier.

Solistene var også veldig dyktige, spesielt bassen. Jeg glemte meg helt bort når han sang, han var så flink til å fortelle en historie. Konserten varte i nesten to timer, men selv om vi fikk tresmak i baken var det vel verdt det.

Om du ikke har hørt Händels Messias før anbefaler jeg å finne den på Spotify/Tidal og ha den i bakgrunnen mens du jobber/leser/lager middag. En god avslutning på en søndag var det i hvert fall.

English: my dad sang Händel´s Messias with his choir last Sunday and it was very nice, but a long drive.

Hvorfor giftet jeg meg?

Posted on 18/01/2017 by Ingeborg

På torsdag ble vi intervjuet av en som skriver masteroppgave om hvorfor folk gifter seg. Derfor har jeg tenkt litt på det selv også. Hvorfor giftet jeg meg?

Jeg tenker på meg selv som ikke spesielt romantisk, innimellom på grensen til kald. Noe som jo er litt snodig ettersom jeg er gift og har vært seriemonogam siden jeg var 18. Jeg tror det kommer av at jeg ikke synes store romantiske gester (blomster, romantiske frierier etc) er så viktige. Å vise at man setter pris på partnere sin er selvfølgelig viktig, men du trenger ikke blomster, sjokolade eller smykker for å få til si det. Selv om jeg personlig er veldig glad i å få blomster så handler det om å være snill, synes jeg, ikke romantisk.

Men som masterstudeten spurte oss om, hvorfor gifte seg når samboerskap står helt likt i dag? Når hun spurte meg om noe hadde blitt annerledes etter at vi giftet oss svarte jeg jo nei. Når man eier leilighet sammen og har bodd sammen i flere år, skjer det ikke noe trylleslag når man blir gift. Ingenting endret seg. Så hvorfor giftet jeg meg da?

Litt er det fordi papirarbeidet faktisk er enklere når du gifter deg enn når du inngår samboeravtale. Litt er det fordi det faktisk er romantisk og fordi det var noe Erik ville (å glede sin partner er alltid bra). Litt tror jeg det var fordi jeg ville feire oss, sånn helt egoistisk. “For alltid” har vært valgspråket vårt fra vi ble kjærester og å gifte seg virket som den beste måten å hjelpe oss selv med å få til det. Et ordentlig bryllup ble det først da jeg innså at dette er en seremoni (akkurat som i speideren) for å markere inngangen i en ny fase. Det var det vi gjorde, akkurat som roveropptagelsen eller opptaksseremonien på universitetet, vi merket begynnelsen på noe nytt.

English: some thoughts on why I got married, after we got interviewed by a master student on the subject.

Solnedganger fra Aditro

Posted on 17/01/2017 by Ingeborg

For to uker siden begynte jeg å henge i barcode, en mulighet jeg er veldig takknemlig for, men aller mest er jeg takknemlig for solnedganger.

Aditro har kontorer i 15. etasje og ser rett ut over byggeplassen til nye Lambda. Operaen er rett til høyre, Sørenga ett til venstre. Det er så nydelig utsikt med havet og Hovedøya rett forut. Jeg liker å ta med meg kaffekoppen og bare stå foran vinduet litt og betrakte verden. Soloppganger ser vi ikke fra kontoret, de er borte bak Ekeberg et sted, men solnedganger stuper dramatisk ned bak Nesodden og farger hele den store himmelen.

Jeg liker også kontrasten mellom den travle byggeplassen og den rolige naturen rundt. Spesielt nå som isen har lagt seg og fuglene står og vagler ute på vannet, så er den hektiske aktiviteten med oransje- og gulkledde folk på byggeplassen er sterk kontrast. Men også den bare jorda mot den isdekkede verden er motsetningsfylt. Det er som den er naken når alle andre er påkledd.

Det er morsomt å følge med på alt som skjer ute i barcode nå. Det er en ny rad med hus som bygges og det er tydelig at alle som henger i den “opprinnelige” rekken med hus kommer til å måtte venne seg til mindre utsikt og færre solnedganger.

English: I am hanging out at barcode now and I am just loving the sunsets.

Cosi fan tutte – slik gjør alle kvinner

Posted on 16/01/2017 by Ingeborg

På fredag som var tok Erik og jeg med oss Ina og dro i operaen og så Cosi fan tutte.

Det beste operaen har funnet på de siste ti årene er et initiativ for å få flere kunder under 30 år, Ung i operaen. Ung i operaen er ca annenhver måned og da koster billettene 150 kr. Du sitter helt øverst, men om du ikke ser dårlig er det ikke noe problem.

Cosi fan tutte er en forviklingskomedie med musikk av Mozart. Det er mye slapstick humor og sex og dette er første gang den settes opp i Norge uendret. Da den ble satt opp på 70-tallet var den fremdeles for eksplisitt, tenk på det. Skrevet på slutten av 1700-tallet og fremdeles for mye for Norge på 70-tallet. Men hele operaen handler om å lure forloveden sin til å være utro og det var nok ikke folk klare for 40 år siden.

Det var tre timer med opera, første akt ble litt lang og premisset i første akt ble litt ubehagelig for en feminist (men hvor mye feminisme kan man forvente fra en opera?) De to kjæresteparene var litt kjedelige karakterer, men de to som virkelig lagde ringer i vannet var hushjelpen og vennen. Jeg likte spesielt at de hadde valgt 80-tallet som ramme og de nydelige kostymene.

Bør du se Cosi fan tutte? Bare om du har litt operakondis eller er veldig glad i sexy slapstick.

English: we saw Cosi fan tutte last Friday and I liked it just fine.

En fin ting som skjedde i uke 2

Posted on 15/01/2017 by Ingeborg

Uke 2 har rett og slett vært en veldig fin uke, så det har vært vanskelig å velge ut det beste. Men jeg tror det må være på fredag da to stykker på Aditro ville at jeg skulle gjøre noe for dem. Det høres kanskje litt rart ut, men det var et tort kompliment at de trodde jeg kunne bidra med noe etter å ha vært der i bare fem arbeidsdager. At mine innspill ville være nyttige. Jeg har jo følt at jeg har fått litt lite positiv tilbakemelding på jobb de siste årene, så alle klapp på skuldra blir tatt imot med takk.

Men resten av uka har også være veldig bra. På mandag hadde jeg årets første datakveld for flyktninger og jeg hjalp til med å bytte fastlege, få nytt skattekort og lete etter jobber på finn. Og så låste en av dem seg inne på biblioteket og jeg fikk hjelpe ham med å komme ut 🙂

På tirsdag var jeg på årsmøte i Grünerløkka Venstre, det første aktive politiske eg har gjort i mitt liv. Det var interessant å lytte til diskusjonene og jeg fikk inn et endringsforslag i en av sakene til og med. Er det noen andre enn meg der ute som liker årsmøter?

På onsdag prøvde jeg å gi blod igjen, men jeg hadde som vanlig for lav blodprosent. Men nå som de har mummikopper hele året fikk jeg en ny mummikopp og det er jeg veldig fornøyd med.

Torsdag var bra fordi jeg fikk bruke en time på kvelden til å bli intervjuet om hvorfor jeg har valgt å gifte meg og fredag kom Ina på middag og ble med i operaen. På lørdag var det bursdagsselskap for svigermor som ble 60 og i dag har jeg hørt pappa synge Messiaskonsert. Så en kulturell og morsom uke 2, kan man absolutt si.

English: the best thing that happened this week was being trusted with tasks at Aditro, in addition to all the nice culture and food this week.

Barnedåp for Håkon til Kristian og Silje

Posted on 14/01/2017 by Ingeborg

Søndag for en uke siden var vi invitert i barnedåp for Håkon, sønnen til Kristian og Silje i Bøler kirke.

Vi var fire representanter fra Gjengen, Erik og jeg og Åse og Ruben. Åse syntes det var teit å prøve å være mer fotogen.

Første helga etter nyttår er tydeligvis fremdeles jul i kirka, om enn siste søndagen i jula. Det skulle være juletrefest etter gudstjenesten og alle salmene underveis var julesanger. Som ikke-troende har jeg lagt lista på “ber ikke, men synger salmer” og det er ekstra hyggelig å synge salmer når man faktisk kan dem fra før av.

Det var to barn som ble døpt og Håkon ble presentert for Bøler menighet og de for ham. Ikke dårlig å starte livet med tre faddere, da skal man klare seg bra.

Etter dåpen var alle invitert hjem til moren til Kristian på Vindern. Det var hjemmelaget lapskaus (laget av Siljes mor), potetsalat og paier. Laksepaien til høyre var skikkelig god, tror jeg må lage det selv en dag. Laks og chevre må jo bli godt sammen.

Erik var vakker i bunad og jeg gjorde en variant med de stripete, blå buksene mine.

Kakebordet overstrålet alt annet. Alt var uten melkeprotein (Kristian er jo allergisk mot det) og det er slikt en laktoseintoleranter som meg kan like. Det var kringle, ostekake, nøttekake, pavlova, karamellpudding, gulrotkake, pepperkakemuffins, rullekake med marengs og bløtkake. Så utrolig mye godt.

Vi hadde morsomme folk på bordet og kom innom så mange bra temaer i løpet av dagen. Alltid bra når venner og familie på begge sider av en nye familien trives sammen. Men viktige familiebegivenheter om barnedåp bringer jo folk sammen.

Jeg ble hanket inn på slutten til å være hoffotograf og tok bilder av dåpsbarnet med alle mulige kombinasjoner av familie. Alltid morsomt å bli headhuntet for fotokunnskapene sine 🙂

Ha det fra den mørkeblå og oransje fotografen. Jakke kjøpt brukt på Fretex i Tønsberg, stripete bukser arvet av mamma, sko kjøpt i Sør-Korea og topp fra Gina Tricot. Brosjearvet av mormor eller farmor. Hvem vet når neste barnedåp blir, ingen er gravide ennå.

English: last weekend we attended the baptism of Håkon, the new addition to the gang.

En vintertur i solnedgang i Knivsvik

Posted on 13/01/2017 by Ingeborg

På nyttårsaften, før siste innspurt med maten, tok vi en liten vintertur i solnedgang for å lufte oss litt.

Hele verden blir oransj når sola når ned i desember og man kjenner lengselen etter sol og varme. Man kjenner det aldri sterkere hvor mye liv sola gir deg enn om vinteren. Hvordan hver solstråle gjør deg gladere og liksom varm i kjernen.

Det er så vakkert i Knivsvik. Jeg har tatt bilde av utløpet av elva mange ganger og jeg klarer ikke å la være. Det er noe med de linjene som fanger meg hver gang.

Dette er grunnen til at man går vintertur i solnedgang; sol mellom trær.

En oransj verden. Det ser ut som hele verden har blitt rustrød.

En Guri i solnedgang. Det er noe med strender om vinteren. De føles så bare og kalde. Kanskje det er fordi man vanligvis er så veldig lettkledd på dem? Guri hadde det uansett fint på tur.

Før kunne jeg kanskje trodd at det bare er jeg som er ekstra glad i fine skyer med morsomme farger, men #cloudporn er et tydelig eksempel på at det ikke bare er meg som liker sånt. Det et kanskje det beste med skyer, at de er et lerret for solnedganger.

Det er en grunn til at sosiale medier eksploderer hver gang det er en spesielt vakker solnedgang, det bare er noe med dem som fasinerer oss. Sol altså. Det er ikke rart at jeg er en soltilbeder tenker jeg.

Ha det bra fra vår vintertur i Knivsvik, hvor liker du å gå på tur? Jeg synes du bør gå på tur i helga, det er så godt å få litt lys nå på vinteren.

English: some pictures I took on New Year’s Eve, when we took a stroll in the sunset, just efore the dinner and party began. I love winter sunsets.

Hjemmelaget bahn mi – godt og enkelt

Posted on 12/01/2017 by Ingeborg

På julewok laget jeg bahn mi, vietnamesisk baguette, og det ble så vellykket at jeg vil dele oppskriften med dere. Det var både enkelt og godt og ettersom nordmenn elsker alt som kommer i brød er det en sikker vinner i alle anledninger. Oppskriften min hentet jeg fra Viet World Kitchen.

Til bahn mi trenger du:

fransk eller vietnamesisk baguette
svinekjøtt av noe slag (jeg hadde indrefilet av svin kjøpt på salg som fikk en runde med sousvide og five spice)
syltet gulrot (jeg gjorde det selv dagen før)
tynne skiver av agurk (bruk ostehøvel)
majones
syltet jalapenos
fersk koriander
soyasaus

Sånn lager du bahn mi:

ta en ostehøvel og lag ange flate skiver av den. Den og gulroten skal lage krønsj og friskhet.
snitt kjøttet ditt fint så det blir pene skiver du kan legge på brødskiva, akkurat som vanlig.
stek baguetten (jeg brukt vanlig fra Firstprice) og ta ut krommen (den myke biten).
smør baguetten med majones og hell over soyasaus.
stable gulrot, kjøtt, agurk, jalapenos pent på baguetten , legg på så mye koriander du liker (jeg hadde et tykt lag og allikevel syntes gjestene mine at det kunne vært mer), legg på toppen og nyt!

Ettersom jeg skulle servere det som “tapas” skjærte jeg baguetten opp i ca fem cm brede stykker. Da var de akkurat passe store til at man fikk en ordentlig smak, men at man heller ikke ble for mett. Min erfaring var at jeg kunne puttet mye mer av det “eksotiske” oppi, så vær vågal! Det er visstnok tradisjonelt å også ha leverpostei i, noe jeg hadde tenkt til, men glemte fullstendig da jeg holdt på. Men det skal jeg prøve neste gang!

English: I made bahn mi for a party this Christmas and it was both super good and super easy.

Nyttår i Knivsvik og seksretters middag

Posted on 11/01/2017 by Ingeborg

I år som mange tidligere år feiret vi nyttår i Knivsvik hos Ola. Vi starter med selve nyttårsaften, som startet med en fantastisk seksretters middag som Caroline og jeg hadde tenkt ut og laget.

Første rett var gulrotsuppe med appelsin og ingefær. Vi hadde grillet landbrød med olivenolje og timian til og det var utrolig godt. Om jeg kan få si det selv.

Det var mange pene menn i pene sløyfer rundt bordet. Både Ola og Erik hadde lommetørklær som matchet sløyfene sine. Her snakker vi klasse

Neste rett var torskecevice med ovnsbakt sellerirot og karamellisert rødløk. Jeg er veldig glad i cevice og den selleriroten var utrolig bra til. Veldig god idé av Caroline. Hun har så mange kule tanker om mat, det var veldig morsomt å være på kokkelag med henne.

Jeg satt mellom Knott og Tott, aka Anders og Peter, som uten å avtale seg imellom hadde kledd på seg akkurat det motsatte av hverandre. Jeg liker menn i sløyfe og bukseseler 🙂

Tredje rett var elggryte med mandelpotetstappe. Så enkelt og så godt. Elggryta hadde kun elg, sopp og løk i seg og kraften fra timevis med koking ga saus man kunne spise med skje.

En fornøyd medkokk på andre siden av bordet 🙂 Jeg hadde fikset vinen til maten også, ved hjelp av en å polet. Vi hadde en litt komplisert meny kanskje, men jeg synes alt i alt at det ble gode kombinasjoner. Takk for at vi har fagfolk på polet, de er så flinke.

Så tok Erik kameraet og tok bilder med Ola i stedet for lime- og akevittsorbeen, men de er fine da. Jeg lagde sorbet selv, og det var ikke så vanskelig som jeg var redd for. For det meste limesaft, sukker, eggehviter og akevitt. Og så bakte vi smulet shortbread som vi la nederst i glasset, under sorbeten, det ble veldig godt.

Sjette og siste rett var ostefat, for ost er det beste i verden. Caroline hadde kjøpt massegod ost, dadler, fikner, grapefrukt og hadde glasert valnøtter.

Så ovnsbakte vi en chevre og en camenbert og ristet tynneskiver av rugbrød til. Den beste måten å avslutte et måltid er med ost. Ost!

Etter middag var det bare å vente på det nye året. Vi klemmet og lekte mimeleken.

Og tok bilder av antrekk. Jeg har på meg blusen jeg kjøpte i sommer og en silkebukse og belte jeg har arvet av mamma i år. Den var utrolig behagelig og jeg har bestemt at jeg har oftere må gå i silkebukser når jeg skal pynte meg.

Så var det plutselig nyttår i Knivsvik. Vi hilste det nye året med sprudle på stranda mens vi nøt fyrverkeriet i Svelvik.

Kvelden ble avsluttet med sprudle, årets beste musikk og gode håp for det nye året.

English: my New Year’s Eve, six course dinner, party games and the best friends. I love spending New Years with Ola in Knivsvik.

Ett år med styrketrening

Posted on 10/01/2017 by Ingeborg

Nå har jeg hatt ett år med styrketrening og jeg tenkte å vise hva slags progresjon jeg har fått til.

Jeg har trent styrke 71 ganger i 2016, i gjennomsnitt 1,3 ganger i uka hele året. Jeg har for det meste trent inne på et treningssenter, men vedkløyving og å bære tunge ting på dugnad har kommet med blant disse 71. Jeg har trent med mindre enn to ukers mellomrom hele året, unntatt seks uker rundt september der jeg bare ikke klarte å komme meg ut. Jeg trente på andre måter, men måtte redusere vekt da jeg kom tilbake til vektene.

Jeg begynte året med et ganske enkelt program som jeg har utvidet etter hvert som året har gått. Jeg begynte ett år med styrketrening med disse øvelsene:

knebøy
benkpress
tåhev
militærpress
markløft

Det er øvelser som går på store muskelgrupper, på kjernemusklatur og som gir deg høy puls. Jeg har som standard startet med 5 repetisjoner og 3 serier på alle store muskler og 8*3 på små muskler i år. Etter fem økter splittet jeg opp programmet mitt i A og B og har holdt på med det resten av året. Jeg gjør få repetisjoner og serier, og da skal det være så tungt at du bare akkurat klarer siste repetisjon. Skriv en kommentar til deg selv i treningsboka di om hvordan det gikk, og når du klarer en vekt så øker du. Med frivekter er minste mulige økning 2,5 kg. Jeg varmer opp ved å ta halv vekt, 12 repetisjoner, på alle øvelser jeg skal gjøre den dagen.

knebøy
benkpress
hip thrust
nedtrekk
sidehev
tåhev
utside hofte m/ strikk (lagt til helt på slutten av året)

knebøy
militærpress
foroverbøyd roing
markløft
franskpress
bicep curl
planke

Så skal vi se hvor mye progresjon man kan ha med ett år med styrketrening.

knebøy: start 50 kg. Første mål var å ta egen kroppsvekt. Det nådde jeg allerede i mars, så da var neste mål 100 kg. Jeg klarte å komme til 95 kg før året var omme, men har hatt vanskelig for å komme over kneika.
benkpress: start 20 kg. Jeg er ikke så sterk i armene som i beina og 2,5 kg er en mye større prosent av 20 kg enn av 50 kg, så det har tatt tid å øke her. Men jeg klarte å komme til 45 kg, som er over dobbelt så mye.
hip thrust: start 50 kg. Det er viktig å trene rumpa når man gjør tung knebøy og jeg er nå på 70 kg, en økning på 30 %.
nedtrekk: start 50 kg. Jeg startet med nedtrekk først i mars, fordi jeg fikk tips om å bruke en maskin i stedet for å gjøre hang ups, som er djevelens verk. Jeg var innom 75 kg i desember, men jeg måtte gå ned igjen til 70 kg for å ha god kontroll. Men jeg er nære å kunne gjøre hang ups nå!
sidehev: start 10 kg. Jeg startet med å gjøre sidehev stående på siden på gulvet med vektskive på hofta, men nå har jeg det stående med en kettlebell i hånda. Fordi det er store intervaller mellom dem øker jeg repetisjoner først (5*3, 8*3, 10*3, 12*3) før jeg øker vekt. Nå er jeg på 26 kg, så en stor økning.
tåhev: start 55 kg. Som en representant for “Vi under 160 cm” så er jeg veldig sterk i leggene, så jeg har like mye i tåhev som i knebøy, nemlig 90 kg.
militærpress: start 20 kg. Militærpress er enda en “overkroppsøvelse” der det tar evigheter (aka 4-6 ganger) å øke, men jeg er nå på 35 kg, som tross alt er 40 % økning.
foroverbøyd roing: start 40 kg. Dette er en ryggøvelse og jeg har hatt vondt for å få til riktig teknikk på den, pluss at den er tung for hendene, å her har jeg bare økt med 27 %, til 55 kg. Men det går stadig oppover.
markløft: start 55 kg. Markløft er yndlingsøvelsen min, men jeg har ikke kjøpt stropper for å hjelpe meg med å holde stanga, så styrken i hendene mine har vært en utfordring. Jeg gjorde én serie med 5 repetisjoner og kom til 85 kg før hendene ikke kunne holde det lenger. Så begynte jeg med 3 serier og reduserte til 60 kg. Nå har jeg endret på det så jeg tar 4*4 og er på 82,5 kg.
franskpress: start 10 kg. Jeg trener armer mest fordi de må kunne holde stengene i de andre øvelsene, for det tar så lang tid å øke og det synes jeg er veldig kjedelig. Nå er jeg på 20 kg.
bicep curl: start 12 kg. Jeg gjør rett fram og ut til siden annenhver gang på bicep curl og det er bicepene mine som har økt mest i størrelse dette året, så nå passer ikke så mange jakker lenger. Men jeg er på 20 kg nå.

Jeg er imponert over hva jeg har fått til på ett år med styrketrening. Jeg har hatt minst 30% økning i alle øvelser, jeg nyter å være sterk og jeg har begynt å se musklene i lårene og armene mine (selv om magen ser helt ut som vanlig). Jeg har tenkt til å fortsette med styrke i 2017, men også å legge til yoga, så jeg holder meg myk og ikke blir for stiv. Jeg tror alle kan få til dette på ett år med styrketrening. Jeg har ikke trent ekstremt mye og jeg bruker kun 45 minutter i styrkerommet. Det tror jeg de fleste kan få til.

English: a summary of my weight lifting in 2016. I have done good and am much stronger now.

En fin ting som skjedde i uke 1

Posted on 09/01/2017 by Ingeborg

Jeg har tenkt til å ta et tøysete råd fra Internett og gjøre det virkelig. Jeg skal blogge om en fin ting som har skjedd hver uke i hele 2017.

En fin ting som skjedde i uke 1 var at jeg begynte å skygge mamma i jobben hennes i Aditro. Det er en del av planen min for å bli prosjektleder og det er både morsomt, interessant og lærerikt.

Det skjedde også mange andre fine ting denne uka. Vi spiste dim sum og drakk egenkomponert ølplanke med Morten, vi var på sokkefest og jeg hadde de kuleste sokkene (synes jeg) hos Åse, jeg var på spillkveld og spilte morsomme spill og vant og så tok jeg fine bilder i dåpen til Håkon.

Det har absolutt vært en uke med mange fine ting, så nå gleder jeg meg til uke 2.

Best fra instagram i 2016

Posted on 08/01/2017 by Ingeborg

Jeg har lyst til å se på hvilke bilder alle andre likte best på min instagram i 2016.

Det er tydelig at pen natur, bra antrekk og bilder fra bryllupet slår an.

1. Utsikten fra hotellrommet vårt i Vilnius, da vi var der i november. Det var den ene uka i høst det var vinter og Vilnius var hvit og vakker for oss. Og så er det veldig fin kontrast med den røde klatreplanten midt i bildet.

2. Utsikten fra toget, på vei fra Bergen til Oslo etter en helg med 30årslag og gamle venner, også i november. Sola var på vei opp og fjellene var så vakre. Jeg klarte akkurat å knipse dette bildet mellom to snøoverbygg.

3. Bilde bryllupsfotografen vår Alexander Westrum tok da vi var klare for å kjøre kolonne. 2CV-klubben hadde stilt opp og jeg er ganske sikker på at det var det gjestene våre syntes var aller morsomst fra hele dagen. Og så er vi jo veldig pene i bunadene våre.

4. Finsevann og en kvann i oktobersol. Det er fra turen alle bryllupsgjestene gikk lørdag før festen. Det var perfekt sol og iskald vind og var deilig å være på fjellet. Dessuten ble gjestene kjent på en litt annen måte og det var også fint.

5. Kysset med stor k. Gift i to sekunder og klare for resten av livet sammen. Det ble så bra seremoni. Tenk, nå har vi snart vært kjærester i seks år, det er ikke dårlig.

6. Et av årets nye antrekk. Bluse kjøpt i anledning Emil og Ekaterinas bryllup og skjørt arvet fra Eriks søster. Følte meg veldig fin i dette antrekket, jeg må bruke det mer i 2017.

7. I høst kjøpte jeg to fantastiske skjørt i tyll fra Zara og jeg har brukt dem til alle fine anledninger hele høsten. Jeg er spesielt glad i dem i kombinasjon med en av mine silketopper fra Weekday. Her er jeg med grønn silketopp, gullskjørt og de beste røde leppene.

8. Til jul hadde mamma strikket personlige grytekluter med 2CV på til alle i familien (alle fikk personlige grytekluter, ikke alle med 2CV). Mine er selvfølgelig røde og hvite og veldig fine. Jeg er så glad for at jeg har en mamma som både er flink til å strikke og som strikker ofte.

9. Til slutt har vi et bilde Kristin Storrusten tok av meg den siste, vakre høstdagen i oktober. Vi gikk på tur i solskinnet og pratet om livet og blogging og så prøvde vi oss på “ekte bloggbilder”. Jeg hadde nemlig pyntet meg i nytt skjørt, så det passet perfekt å ta bilder.

Så det var mine ni beste bilder på instagram i 2016. Alle er fra i høst, så jeg lurer på om jeg har tatt mye finere bilder i høst enn i våres. Men det er kanskje ikke så rart med tanke på hvor lite fint jeg hadde det før sommeren. Så blir det spennende å se hva 2017 bringer.

English: these are Mye nine best pictures from instagram in 2016.

ODA-treff om sosiale medier

Posted on 06/01/2017 by Ingeborg

Rett før jul var jeg på mitt første ODA-treff. ODA nettverk er en møteplass for kvinner som jobber med IT eller i IT-bransjen og ettersom en av tingene jeg faktisk har fått til med doktorgraden min er å bli en kvinne som jobber med IT.

Som en del av min plan for å bli prosjektleder (mer om det senere) har jeg bestemt å skru opp temperaturen på nettverkingen min. Om jeg skal klare å få foten innafor noe sted må jeg vite hvor det er folk å prate med og kontakter å få. En annen fin ting med nettverking er at jeg synes det er veldig morsomt. Jeg er som dere vet veldig glad i å møte nye folk og i å mingle, så nettverking er perfekt. Dessuten synes jeg at ODA-treff er et veldig godt initiativ så kvinner kan gjøre nettverking og bli smartere samtidig. Vi må hjelpe hverandre opp.

Fagkvelden rett før jul handlet om bruk av sosiale medier for bedrifter. Det var Astrid Valen-Utvik som holdt foredraget og hun var skikkelig flink. Smart, holdt en veldig god presentasjon, morsom og poengtert. Jeg var en av få som faktisk bruker alle de sosiale mediene, så jeg var kanskje litt overkvalifisert på treffet, men jeg hadde det veldig fint. Dessuten føltes det godt å gjøre noe som både var hyggelig og “flinkt”.

Det er ODA-treff en gang i måneden og jeg kommer helt klart til å fortsette å gå på dem. Så får vi se hvor mye IT-kvinne jeg blir til slutt, men jeg holder den den muligheten åpen. Hvem vet hva som kan skje? Men så lenge nettverking holder meg glad skal jeg fortsette med det.

English: I went to my first IT business mixer just before Christmas and it was very nice. Mixers just make me happy.

En julehistorie om Star Wars

Posted on 05/01/2017 by Ingeborg

Etter å ha sett Star Wars Rogue One bestemte vi oss for at vi trengte å ta ting fra begynnelsen. For hva var det egentlig som hendte? Vi begynte på lille julaften med Star Wars Episode 1 The phantom menace.

Animasjonene så ut som dataspill. Det var morsomt å oppdage at Keira Knightly spilte tjeneren som latet som hun var dronningen. Gurimalla, Natalie Portman er veldig ung! (Måtte lå opp, hun var bare 19.) Skuespillet er så platt. Så platt. Og hvorfor er Jar Jar Binks med? Gah. Moren til Anakin er så endimensjonal, men så er hennes eneste funksjon å være mor og støtte.

Det er rart at en av de store historiepunktene i en scifi film er et (pod) race. Er det ikke? Og hvordan kan en liten gutt fly krigsfly helt intuitivt uten opplæring og skyte ned en romstasjon alene? Jeg synes det er litt for mange tilfeldigheter som styrer denne filmen. Mye platt tøys og lite hjerte. Dessuten er det ingen historie som blir fortalt.

Anbefaling: må være den aller dårligste Star Wars filmen. Hverken skuespillet eller actionet er bra. Unngå om mulig.

Tredje juledag + første nyttårsdag: Star Wars Episode 2 Attack of the clones

Anakin oppfører seg som en idiot, er kjærlighetssyk og aggressivt ambisiøs, veldig lett å ikke like. Samtidig finner vi ut om klonehæren og kjenner hele tiden at alt kommer til å bli verre. Spiller han Anakin veldig bra eller veldig dårlig? For han er så intens og jeg blir så flau av ham. Scenen der moren dør er tam til å være så viktig for utviklingen av Anakin. Jeg blir stadig litt avsporet av de gamle animasjonene.

Man skjønner endelig mer av plottet og det er kult å se Yoda lede slaget og slåss selv og at Padme slåss som en bad ass. Men det er vanskelig å forstå hvordan krigen skal hjelpe slemmingene. Samtidig skjønner man at jediene kommer til å forsvinne om de fortsetter å gå til krig. Til slutt kan man lett se at Anakin er på vei rett utenfor stupet og at han har en del usunne meninger som politisk oppvakte Padme burde holdt seg unna.

Anbefaling: ting begynner å skje, så om du liker litt dystopi og å vite at verden går til helvete, kan du se den. Kan være verdt å se.

Første og tredje nyttårsdag: Star Wars Episode 3 Revenge of the sith

Det er hyggelig å se hvordan Anakin og Obi-Wan jobber sammen, at de er et godt lag. Selv om Anakin begynner filmen med å drepe noen og gjør det tydelig at han fremdeles ikke er noen sunn, balansert person. Man merker hvordan det begynner å stramme seg til. Men han er mer troverdig når han begynner å vingle mellom godt og vondt. Padme er dessverre bare en gravid dukke i alt sammen, en som kanskje burde vært litt mer forsiktig med valg av far.

Scenen der alle jediene i krig blir drept er virkelig trist. Yoda sin sorg føles ekte og Anakin sitt svik, spesielt når han dreper jedibarna, er ufattelig. Og det treffer når Padme sier: “So this is how liberty dies, with thunderous applause.”

Anbefaling: denne filmen har faktisk en historie, en ordentlig karakterutvikling (for flere), men er fremdeles trist. Men denne kan absolutt ses igjen.

Til slutt vil jeg bare si at disse filmene har fått meg til å se på Anakin Skywalker på en ny måte. Han er oppvokst som slave, med alenemor og ingen trygghet. Han er også et supergeni og balanserer derfor mellom utrygg og uten selvtillit og overambisiøs og struttende. En mann som ikke får til å snakke om følelser og som ikke har et gram selvtillit. Følelsene er enkle, det er kjærlighet og hat og ingen empati.

Ingeborg Korme

Reising, feminisme, mat og tur