Tore Brunborg og Bugge Wesseltoft på Victoria

Torsdag for en uke siden var vi på Victoria for å se Tore Brunborg kvartett. Ikke bare fikk vi se Tore, men også Bugge Wesseltoft den kvelden.

Etter at vi begynte å være frivillige på Victoria har vi ikke sett så mange konserter, egentlig, for det meste har jeg sett de konsertene jeg har jobbet på. Og på en måte liker jeg godt å ha noe gjøre under konsertene. Men Tore Brunberg og Bugge Wesseltoft var det virkelig verdt å bare sitte og lytte til.

De startet melodiøst og litt “loungete”, ikke at det egentlig er en jazzterm. Men med sånn behagelig, melodiøs, instrumentell jazz, om dere skjønner. Men midt i alt det melodiøse kom det plutselig rare plink-ploink lyder. Både Bugge Wesseltoft, som spilte piano, trommisen og gitaristen hadde knapper og pedaler og fuzz som de skrudde på. Bugge hadde til og med klokkespill og en rar boks med glassrør og alt mulig rart.

Victoria kalte det “modern, melodic mountain jazz” og det er jeg veldig enig i. Tore har holdt på i 30 år og har spilt med masse forskjellige folk, noe som virker ganske vanlig i jazzmiljøet. Det virker som om folk rusler rundt og samarbeider med ulike folk, litt ettersom hva slags prosjekt de vil gjøre. Det at alle jobber med alle gjør det litt vanskeligere å holde rede på alt som skjer, men det virker som om strategien vår med å bare dra på Victoria hver gang vi har tid fungerer like bra.

😛 Victoria er litt som Vinmonopolet, det er nesten det eneste stedet i byen man får jazz, men det er så godt utvalg at man tilgir dem og vet at uansett hva man kommer på så er det bra. For konserten var virkelig melodiøs og sofistikert, akkurat som de sa. Jeg koste meg veldig mye på konsert og gleder meg til neste gang.

English: we went to the jazz club again and it was yet another type of jazz, but still really, really good. I am going to keep listening to Tore Brunberg.

Mitt nye liv som student på BI

Til slutt kom dagen, dagen jeg begynte på BI. Dagen jeg tok første skritt på veien mot å være akkurat som mamma. Vel, ikke at det er så dumt, men det er litt rart allikevel.

Opplegget med dette prosjektelderkurset på BI er at det skal passe for folk som er i full jobb, så de kan ta det ved siden av. Kurset er lagt opp som seks samlinger i løpet av et år og så innlevering av en oppgave og en skriftlig eksamen. Hver av samlingene er tre fulle dager på BI i Nydalen i Executive-området. De har altså et eget område for folk som tar videreutdanning på BI, så de ikke mingler med de vanlige studentene 😉

Kurset skal være både vitenskapelig og praktisk, vi skal lære grunnleggende prosjektledelsesteori og vi skal følge et prosjekt mens det pågår og lære av det. Den første samlingen, forrige uke, skulle vi bli kjent både med hverandre og med prosjektledelsesfaget. Vi skal jo jobbe sammen i grupper med prosjektoppgavene, så det er viktig at vi blir kjent.

Jeg likte virkelig den første samlingen. Det var morsomt å snakke om prosjektledelse hele dagen, det var deilig å ha lest og kjenne at dette var noe jeg kunne godt, det var spennende å lære nye ting og foreleserne var veldig kunnskapsrike. Det var rart og morsomt å være på BI der alle faktisk går i mørkeblå blazere og ha gratis kaffe hele dagen, jeg følte meg voksen og som en fisk på land på en gang. Å møte masse nye folk, kjenne seg inspirert og at det var starten på noe nytt var utrolig deilig. På slutten av neste samling skal vi bestemme gruppene vi skal jobbe i og hvilket prosjekt vi skal følge, det blir veldig spennende.

English: I had my first session at BI last week and it was wonderful getting started with project management.

Å ake for første gang var veldig morsomt

Det siste jeg gjorde på hytta for en uke siden var å ake.

Jeg vet ikke om du har akt så mye siden du var liten, men om du har prøvd å ake som voksen vet du at det er skikkelig slitsomt. En ordentlig intervalløkt, egentlig. Det er ikke selve akingen som er slitsom, det er å gå opp bakken igjen etter at du har akt ned. Alle vet hvor slitsomt det er å gå i løs snø og i oppoverbakker, tenk nå igjen på hvordan små barn løper opp akebakken om og om og om igjen. Helt sinnsvakt. Men men, aking er i hvert fall veldig gøy.

Søndag på hytta var vi alle litt treige og frokosten varte lenge. Bror begynte tidlig med å leke i snøen. Det har ikke snødd så mye på fjellet i vinter, men det har tydeligvis blåst mye, så det var mye snø på trærne.

Så Bror gikk rundt og slo på trærne, så snøen falt ned og han fikk snø i nakken 🙂 Egentlig hadde vi planlagt å lage snømann, men dessverre var det bare snøen på trærne som var kram, den på bakken var perfekt pudder. Men i stedet for å finne et fjell å klatre opp for å kjøre ski ned, fant vi fram akebrett (for det er selvfølgelig fire akebrett på hytta) og akte i stedet for.

Å ake er en våt affære, i hvert fall i strålende solskinn og puddersnø, så det ble ikke tatt så mange bilder underveis, men vi tok et gruppebilde til slutt.

Vi fant ut at den beste bakken å ake i ved hytta er bakken ned til parkeringsplassen, den er passe rett, passe bratt og passe lang. Jeg tror vi klarte fem turer før vi var passe slitne og helt gjennomsvette. Men det var utrolig deilig å være ute i solskinnet, leke i snøen og henge med broren min. Det er ting jeg synes alle bør gjøre.

English: in stead of skiing my brother and I went sleighing at the cabin the last day. It was very fun and exhausting.

Film med ord på Tøyen bibliotek: Elling

På mandag for en uke siden var jeg frivillig på biblioteket på Tøyen igjen og denne gangen var det Film med ord om filmen Elling.

Når jeg er frivillig på biblioteket så er jeg teknisk hjelp, men alt som er teknisk, egentlig. Jeg setter ut stoler, flytter bokhyller, selger billetter, styrer lyd og setter opp lys og hjelper til med å rydde etterpå. Det tar fire timer på det meste og tempoet er ganske avslappet hele veien.

Det er så mange fine ting med å være frivillig på biblioteket. Jeg er glad for at jeg får være en del av det, at jeg kan si “vi på biblioteket” og at det liksom blir litt mer mitt når jeg er frivillig der. Jeg liker å bidra til kultur der jeg bor, at jeg gjør verden litt bedre for noen, men også at jeg er en av de voksne som henger på biblioteket. Dessuten er det både morsomt og imponerende hvordan alle tror jeg jobber på biblioteket når jeg har nøkkelbånd rundt halsen, og hvordan bibliotekarer blir spurt om så utrolig mange ting. Bibliotekar er helt klart et annet navn på superhelt.

Men tilbake til Elling. Denne gangen var det Pia Tjelta, Nils Jørgen “Jøgge” Kaalstad og Trond Fausa Aurvåg som leste, sammen med regissør Arild Fröhlich. Nils Jørgen og Arild var med sist Film med ord jeg jobbet på også. Jeg har faktisk ikke sett Elling, men det var ikke noe problem. Det er rart hvordan gode manus og skuespillere som er flinke til å improvisere (for de har ikke lest manuset på forhånd) er alt du trenger.

Om du bor i nærheten og vil oppleve på film på en litt annen måte anbefaler jeg Film med ord på det sterkeste. Følg Deichmann på Tøyen på Facebook eller sjekk nettsidene deres, så vet du hva som skjer. Og kom innom biblioteket, det er virkelig utrolig fint.

English: I volunteered at the library at Tøyen again at another Film with words and it was just as good as the last time. This time they did Elling, and you should come the next time.

En fin ting i uke 7

Atter en uke har gått, vi er godt over halvveis i februar og det begynner så absolutt å bli lyst om morgenen. Så la oss se hva som var best i uke 7.

Jeg er virkelig ikke helt sikker på hva som var best denne uka, for det har skjedd så mange fine ting. Uke 7 begynte sterkt og holdt hele veien ut.

  • mandag hadde jeg andre oppfølgingssamtale med Jon Olav og det er veldig spennende og lærerikt for oss begge å diskutere praktisk prosjektledelse av et forskningsprosjekt. Jeg tror han liker å ha en utenfor prosjektet som han kan snakke om styring med og jeg lærer så mye av å se på prosjektledelse i praksis.
  • mandag kveld var jeg frivillig på biblioteket igjen og Film med ord var like bra som sist. Det er også veldig morsomt å automatisk bli bibliotekar når jeg har nøkkelbånd rundt halsen, og dermed forventes å ha svarene på alt på denne jord. Bibliotekarer er superhelter.
  • tirsdag forberedte jeg meg til første samling på BI, men noe av det beste som skjedde i uke 7 var en “kaffesamtale” jeg hadde denne dagen. For å få jobb har jeg begynt å ringe folk for å se om noen kanskje muligens har en plass til meg, og på tirsdag fant jeg en leder for en forsknings- og utviklingsavdeling som trengte en som er akkurat for meg. Da blir man glad, når det ser ut som noen trenger akkurat den kompetansen jeg har.
  • onsdag begynte jeg på BI og bare det å “ha noe jeg gjør” igjen var utrolig deilig. Jeg har en plan igjen, jeg beveger meg i en retning, det har jeg virkelig trengt. Kurset er så bra, folkene er så bra, dette kommer til å bli veldig bra.

  • torsdag var det frivilligkveld på Victoria med sushi og en utrolig bra konsert. Jazz på torsdager er så riktig.
  • fredag var jeg sånn tilfredssliten etter en lang og flink uke og lå på sofaen og så på Netflix hele kvelden. Ingenting er som å ha en rolig kveld når man vet at man fortjener det, når man er sliten fordi man har vært superflink og man har tid til å slappe av.
  • søndag gikk vi på skitur og tok en kjentmannspost (nummer 15!) og det ble solskinn og vi spiste niste i solveggen og det var deilig å være på tur.

Som dere skjønner har uke 7 vært så bra hver dag at det er litt vanskelig å velge én ting som var best.

English: so many good things happened this week that I can’t choose. 

Kjøttfondue og Munchkin på hytta

En god måte å bruke lørdagen sin på er å spise kjøttfondue til middag og så bruke kvelden på å spise kling, smake på øl og spille Munchkin. Så det var akkurat det vi gjorde på hytta sist lørdag.

Etter nydelig skitur var vi allikevel ikke helt klare for middag, så vi begynte med å smake på øl. Pappa hadde fått med seg en eske med morsom øl som vi fikk prøve. Det er alltid best å smake på øl når man er fem stykker på en flaske. Da får man smakt på flere øl og får ikke så mye av de vonde.

Men etter noen øl var det på tide å lage middag. Tradisjonen tro stod kjøttfondue på menyen og hele familien var i arbeid. Det er noe av det beste med kjøttfondue, alle sitter og kutter noe og alle hjelper til.

Litt utradisjonelt hadde vi forrett før kjøttfonduen. Pappa laget rekecocktail og vi drakk sprudle til. Alltid bra med magnumflasker, det gjør liksom lørdagen bedre.

Det er noe eget med måltider der man lager maten underveis. Man får mer tid til å prate, til å fundere, det er noe jeg kan like. Det er vel derfor så mange liker taco, nettopp fordi man lager maten mens man spiser den.

Vi spiste salat og stekte kjøtt og deilige grønnsaker og drakk nydelig rødvin og koste oss. Er det ikke sånt man skal gjøre på en lørdag?

Til dessert ble det mer kling og mer øl. Ah, kling, det er virkelig noe av det beste jeg vet. Men så liker jeg jo ikke store, søte kaker.

Vi avsluttet dagen med Munchkin. Det var akkurat enkelt nok til at mamma og pappa skjønte det og vanskelig nok til at mamma slo oss ned i støvlene. Ikke så rart det, egentlig, hun er veldig flink i spill.

Ingen tvil om at det var en bra lørdag kveld 🙂

English: last Saturday was spent tasting beer, having beef fondue and playing Munchkin. A nice Saturday indeed.

En perfekt skitur på fjellet

Det beste som skjedde forrige uke var som sagt skitur i solskinnet.

I løpet av frokosten ble det klart at det kom til å bli en strålende dag, så det var bare å komme seg ut. Vi smørte matpakke, fant solbriller og kom oss ut.

Vi hadde sjekket at løypene hadde blitt preppet, men preppemaskinen hadde ikke gått forbi hytta ennå, så vi var alle fornøyde med gamasjene våre.

Vi fant sporet og gikk med sola i ryggen og bare nøt det perfekte været.

Jeg husker ikke sist jeg var på skitur med hele familien min. Ikke at jeg har gått på skitur så mye de siste 15 årene (guri så gammel), men det var veldig hyggelig å være alle sammen på skitur igjen.

Jeg hadde første skitur i min nye skibukse og det var virkelig en revolusjon. Jeg har vært notorisk dårlig til å kjøpe nytt turutstyr de siste fem årene, etter hvert som at jeg har blitt for for det jeg hadde. Men denne nye skibuksa som er stor nok og superstretchy var nydelig å gå i. Å kjenne at klærne jeg hadde på meg jobbet med meg, at de gjorde det lettere å gå. Så utrolig deilig.

Det var morsomt at alle unntatt bror hadde skijakker i rødtoner.

Vi skulle gå runden til Fiskeløysingen og se om det var mulig å få vafler.

Det var mange folk rundt hytta, men ingen vafler dessverre. Det var ikke bare jeg som var trist over det, men heldigvis hadde jeg matpakke og te og solskinn. Men det var kaldt å sitte stille, så vi ble ikke lenge.

På denne runden til Fiskeløysingen er vaflene etter 6 av 9 km. De 3 siste kilometerene er flate og har en lang og slak nedoverbakke, så de går veldig fort.

Fulltallig gruppebilde! Takk for deilig skitur alle sammen, jeg koste meg innmari mye.

English: the perfect ski trip last Saturday.