Hva gjør meg til kvinne?

Jeg leste innlegget “Vi er alle ufullstendige” av Miriam Aurora Hammeren Pedersen på MadDam om å være kvinne og syntes det var utrolig interessant.

Meg i badedrakt, et svært kvinnelig klesplagg, med langt hår, en kvinnelig sveis.

Hammeren Pedersen skriver om å være transkvinne og hvordan det av mange kvinner ikke regnes som å være ekte kvinne, men noe annet og annerledes. Det jeg likte godt med teksten hennes er at hun sammenlikner det med å være norsk og hvordan majoriteten bestemmer når du er norsk nok eller kvinne nok. Det jeg synes er interessant med det å være kvinne nok er at jeg selv aldri har følt meg ukomfortabel som kvinne (og tidvis svært bevisst har brukt min kvinnelighet som et middel), men at jeg stadig tenker på meg selv om kanskje bare maks 50% tradisjonelt kvinnelig.

Hammeren Pedersen skriver om å ha ufullstendig tilhørighet til en kategori og jeg tenker at mine 50% burde kvalifisere som ufullstendig tilhørighet. For hva er det som gjør meg til kvinne?

Meg i sykkelklær i Nordmarka.

Jeg ser veldig ut som kvinne, men hofter og pupper, noe jeg ikke kan gjøre noe med. Det har ført til at jeg i stor grad går med kjoler og skjørt, fordi jeg nesten aldri finner bukser som passer. Jeg har heller ikke funnet dresser som passer – det er som om de ikke skjønner hvor kort og bred jeg faktisk er og hvor mye og fort det går inn og ut her og der. Da er kjoler så mye bedre <3

Og selv om jeg har langt hår (som jo kvinner har), så gjør jeg aldri noe med håret mitt og har det kun i hestehale. Jeg har aldri på meg sminke (annet enn noen ganger i året når jeg pynter meg) eller parfyme, og har bare deodorant og ansiktskrem som en del av mine skjønnhetsrutine. Jeg har ikke barbert leggene på 10 år og med korona sluttet jeg å barbere armhulene også, så det eneste håret jeg friserer er det på hodet.

Jeg har alltid tatt mye plass, om ikke fysisk på psykisk. Jeg snakker høyt, stikker meg fram, har meninger, sier ikke unnskyld, er ikke sjenert, sier folk imot og mener generelt at jeg har rett. Jeg blir ofte sett på som kranglete, vanskelig og som at jeg ikke bryr meg om andre. Det er også fordi jeg ikke tenker på hva andre synes om meg og det jeg gjør, jeg tenker ikke på å ta med gaver, spørre hvordan andre har det og eller la andre slippe til først. Prestasjonsangst eller dårlig selvtillit har jeg kun hatt en gang i livet, da doktorgradsarbeidet mitt var på sitt aller verste.

Så hva med fritidsinteresser? Jeg synger, gjør yoga, lager mat, mekker bil, sykler, løfter vekter, drikker øl, går tur, reiser, leser blogger, tar bilder, skriver blogg, liker klær og mote, er speider… Jeg liker å lage mat, men vil heller grille enn å bake. Jeg vil heller bære noe tungt enn å sy gardiner, eller hente vann enn å fikse bordpynten. Jeg liker rosa cocktails, men er ofte den eneste dama på ølbarer. Jeg liker ikke håndarbeid eller gaming, fordi jeg ikke liker å leke alene for meg selv.

Julebilde av Erik og meg.

Så hva gjør meg til kvinne? At jeg liker å gå i rosa tyllskjørt på jobb og har langt hår? At jeg bryr meg om mote og har 50 par sko i skapet? Eller at jeg er uredd (både for folk, høyder og annet), helst vil bære noe tungt, ikke planla mitt eget bryllup og ikke vil ha barn? Simone de Beauvoir skrev: «Man er ikke født kvinne, man blir det» og jeg lurer på hvordan man vet at man er det?

Jeg trives godt meg å være kvinne. Det er fleksibilitet i å være norsk kvinne og det liker jeg. Jeg kan velge både hår og klær som jeg vil (selv om jeg skulle ønske jeg fikk være toppløs i offentlighet, det hadde vært fint). Jeg kan være så sterk eller svak jeg vil og mekke så mye bil eller strikke så mye som jeg vil. Men jeg vet også at jeg får dårligere betalt fordi jeg er kvinne og jeg er ofte den eneste kvinnen i rommet, i veldig mange ulike sammenhenger. Man er mye alene når man er kvinne mot strømmen.

English: I read a very good article on how it is to be a woman and it made me reflect on what makes me a woman. I feel a part of the group women, but I don’t think I am what most people think a woman should be.

Veierland til unnsetning igjen

Hytta på Veierland kommer oss nå til unnsetning for femte (sjette) gang i år.

Erik, Morten og Karen på terrassen i juni.

Jeg er oppvokst uten hytter i familien (dramatisk, jeg vet), men med mye bruk av Turistforeningens hytter, hytter fra mammas jobb, hyttene til alle mamma og pappas venner og etter hvert hyttene til mine egne venner. Jeg har vokst opp med at noe av hyttegleden er å stadig komme til nye hytter der vi utforsker hytta og området og alle mulighetene. Men i år, pandemiåret 2020, så har det vært en helt utrolig luksus å få bruke hytta til Eriks foreldre på Veierland. Å komme tilbake til den samme hytta, hytta som har kommet oss til unnsetning fem ganger allerede.

Erik har hyttekontor ved kjøkkenbordet.

Først så dro vi dit mandag 20. april, da hytteforbudet ble opphevet, og vi hadde livets første hyttekontor. Vi leide bil fra Bilkollektivet og kjørte ned etter jobb på mandag. Vi hadde nesten to fulle arbeidsuker der nede, spiste lønsj ute i sola, syklet tur og sa hei til de andre hytteflyktningene. Vi var nesten alene på øya og våren var akkurat kommet igang og det var utrolig deilig å være et annet sted enn hjemme i leiligheten.

Kaffe på et skjær i solnedgangen.

En måned senere dro vi ned igjen. Pinsen var i slutten av mai og vi tok hyttekontor både fredag og tirsdag, så vi fikk nesten en uke på hytta. Nina og Kristen var også på hytta og vi fikset i hagen, tok kaffen på et skjær i solnedgangen og badet i det kalde vannet.

Det ble en skikkelig badesommer i år, selv om vannet var friskt.

Bare to uker senere var kalenderen åpen, hytta ledig og vi fikk med oss både Morten og Karen på tur. Når alle har hjemmekontor kan alle jobbe fra hytta (så lenge man har nok rom med bord, så ingen snakker i hverandres telefonmøter). Vi spiste vafler, løste kryssord, badet, spiste middag med hyttenaboene og tok det rolig.

Vi har grillet pølser fra Indre Olso Matforedlng hele våren og sommeren.

Plutselig var juni over og det var på tide med sommerferie! Og hva gjorde vi? Dro tilbake til Veierland <3 Jeg er utrolig takknemlig for at vi fikk være nesten to uker i strekk på Veierland, midt i tjukkeste juli. Vi hadde hjulpet Kristen med å seile båten ned 1,5 uke tidligere (i all slags vær), men det var utrolig deilig å være på sjøen.

Si meg, seiler De?

Veierland kom oss til unnsetning igjen, for sjette gang om man regner med seilturen ned. Jeg leste bøker, padlet Veierland rundt, badet og syklet rundt på øya. Og så planla vi oppussing av Hekkveien, fant flyttebyrå, planla salg og kjøp og flytting og alt mulig rart. Med så mange ting som måtte planlegges og tas stilling til var det utrolig deilig å bare være på hytta.

Gleder meg til å ha denne utsikten fra kjøkkenbordet igjen.

Og nå skal vi tilbake til Veierland enda en gang. Vi skal i bryllup i oktober og har fått lov til å ta våre ti dager i karantene på Veierland. Vi har bestilt mat fra Kolonial.no og prøver å forberede oss på 10 grader kaldere vær. Det er to måneder siden vi var der sist og jeg gleder meg til å være nære havet og til stillheten.

English: This is my ode to my in law’s cabin at Veierland, that has been our place of refuge this year. And which will be our place of quarantine when we go to Norway on Sunday, before our friend’s wedding in two weeks.

Ny høst, ny start!

Ny høst, ny start! Det er i hvert fall den følelsen jeg har nå etter å ha startet i ny jobb og flyttet til et nytt sted. Det er noe med å flytte som er veldig deilig, det tvinger deg til å ta stilling til hvem du er og alt du har med deg i livet, og dermed også å tenke på framtiden.

Ny kjole, veske og ballerinapumps fra 2011, jakke fra loftet til foreldrene mine

Det har jo vært en lang ryddeprosess for flere av oss i 2020, men jeg har rukket å flytte fra Bergen til Oslo, vært arbeidsledig i tre måneder, koronaryddet som en gud og nå flyttet alt* jeg eier til Brussel. I løpet av våren har jeg reparert “alt” i syhaugen, gått gjennom alle klærne som lå på “kanskje jeg blir mindre igjen”-vent i boden, donert kilovis til Røde Kors og nå flyttet resten til Belgia og puttet dem i et nytt klesskap.

Alt dette har gjort at jeg har kommet fram til et “ny start”-forsett: ikke kjøpe/skaffe flere klær mens jeg bor i Brussel, bare bruke opp og resirkulere klær. Jeg kjøper lite klær, men arver desto mer, og jeg er dårlig til å si at “nå er denne t-skjorten utslitt”, så det skal jeg gjøre nå. Det er vel en type #shoppestopp, men nesten enda litt strengere.

Dette er de siste nye klærne mine, topp og jakke kjøpt for reiseforsikringspenger og bukse kjøpt for den nye jobben i Forskningsrådet.

En annen prosess jeg har gått gjennom i sommer er at jeg har jobbet med en rapport om mat fra havet og ferskvann (på jobb). Det jeg skriver er et lite kapittel som er en del av en stor rapport fra Fit4Food2030, men det har gjort at jeg har tenkt mye på mat fra havet. Jeg har prøvd å hovedsaklig spise vegetar (altså mest ikke-kjøtt, men egg, melk og sjømat) de siste to årene, men nå kjenner jeg at jeg skal bli litt strengere igjen.

Det er på tide å ikke bare ikke kjøpe kjøtt, men å jobbe aktivt for å spise mer mat fra havet (og ferskvann). Så mitt andre “ny start”-forsett er: Jeg vil utfordre meg selv ved å spise fisk og skalldyr hver uke, ikke bare på restaurant, men også hjemme.

Er livet bakerisnop i badekaret?

En ny frisk i en ny by, med en ny jobb er en perfekt mulighet til å tenke over livet sitt og rekalibrere. Jeg hadde jo muligheten til å gjøre det for tre år siden da jeg flyttet til Bergen, men jeg kjenner at nå som hele livet mitt har flyttet til Brussel har jeg nå muligheten til å kalibrere hele livet også.

Jeg gleder meg til å finne ut av hvordan livet mitt skal se ut framover, men jeg er sikker på at det kommer til å inneholde færre klær og færre ting og at et kommer til å gå i et roligere tempo.

English: The mental and practical clean out this spring combined with moving to Brussels have inspired me to make some changes in my life. I have decided that I want to not buy or otherwise aquire new clothes (or shoes or bags or anything) and that I want to keep not eating meat, but also actively eat more fish and seafood.

Tre uker i Belgia

Nå har jeg vært tre uker i Belgia. Tre uker! Tre uker?

Ansiktsmaske på flyet og sommerfugler i magen.

For tre uker siden så jeg sånn her ut: med ansiktsmaske og lettere svett i panna. Jeg hadde akkurat tilbragt nesten 30 timer på Gardermoen etter at flyet mitt hadde blitt innstilt og forsinket, men her var vi faktisk på vei! Jeg skulle faktisk endelig flytte til Belgia!

Min faste frokost på Hotel NH Collection Brussels Grand Sablon.

Det var mye papirarbeid som måtte komme i orden de første tre uker i Belgia, så mens jeg ventet på å få time i banken for å få depositumkonto og innboforsikring (for å gi til huseier, så jeg kunne få nøklene til leiligheten, så jeg kunne avtale dato for innflytting med flyttebyrået), bodde jeg på hotellet vegg i vegg med huset jeg skulle flytte inn i og gikk på kontoret som “vanlig”. Jeg spiste eggerøre til frokost, testet ut restaurantene rundt Place du Grand Sablon til middag og tok det kuli.

Ny linkjole fra Massimo Dutti som er <3

Brussels Airlines mistet den ene bagen min på veien ned, så jeg fikk penger av reiseselskapet til å handle klær. Det var flaks, for jeg hadde ingenting som passer til kontorbruk i 35 grader… Men ellers tok jeg det ekstremt med ro etter en hektisk sommer, ble kjent i nabolaget, fikset papirarbeid, nøt varmen og solskinnet og så på Netflix.

Utsikten fra hotellrommet mitt med det som kan være Brussels beste pizza.

Etter litt over to uker hadde jeg fått nøkler og flyttetid og fri fra jobben og endelig fikk jeg flytte inn på Place du Grand Sablon på ordentlig! Det har vært noen slitsomme dager den siste uka, men det er ubeskrivelig deilig å få tilbake alle tingene mine. 14. juli begynte jeg å sortere i Hekkveien, ja egentlig pakket vi bagene 1. juli, og siden det har vi levd ut av bager begge to som nomader. Men nå pakker vi sakte opp alt vi eier og finner ut hvordan livet skal bli her i Brussel.

Utsikten fra terrassen vår <3

Det har vært tre uker i Belgia der både veldig mye og veldig lite har skjedd, men nå har Erik også kommet ned og vi har nesten pakket ut alt, så nå begynner det å bli bra! Nå skal vi bare øve på fransken, nyte osten, bli vant til en større leilighet og finne noen morsomme folk å bli venner med (uten å gå for mye ut over vår tilmålte sosiale boble).

English: I have already spent three weeks in Brussels and I am really enjoying it so far. There was a bit of trouble with my flight and I had to stay in a hotel for over two weeks, but now I have moved into my apartment and really start to settle.

Å sykle til Wyllerløypa for å gå i skisporet

Vi kom tilbake fra Sør-Afrika på en tirsdag og søndagen tok vi 2020’s første kjentmannspost, midt i Wyllerløypa.

Sesongene møtes når man sykler til skiløypa.

Jeg var tilbake i Oslo og det var på tide å benytte seg av det for å ta litt revansj på kjentmannspostene for 2018-2021 som vi lå langt bak skjema for å ha sjansen til å få bronsemerket. Det var sol, mildt i være og det kjentes som om våren var på vei, så vi bestemte oss for å sykle til Wyllerløypa for å ta post 31 Holen. Google Maps mente det var 15 km dit, og det er jo en del stigning også når man skal inn forbi Bogstadvannet og mot Sørkedalen.

Vi hadde på oss godt med ulltøy og var klare for å møte vinteren inne ved Wyllerløypa, men den eneste snøen vi så lå i skibakken og veien var tørr og nesten grusfri hele veien. Det hadde vært supert om det hadde vært sykkelvei, eller i hvert fall litt mer veiskulder, innover mot Sørkedalen, for nå føler man at man blir snidda av i hvert fall halvparten av bilene som kjører innover.

Første gang vi har måttet krysse en skibakke i drift for å komme til en kjentmannspost.

Etter litt nøye studering av kartet kom vi fram til at posten faktisk lå mellom to av skibakkene, så vi måtte gå i skisporet oppover for å finne den. Post 31 heter Holen, fordi det lå en husmannsplass der, før skiløypa kom.

En liten husmannsplass midt i Wyllerløypa.

Holen har blitt restaurert av historielaget og nå står det en veldig fin hytte som er det eneste gjenværende huset med utvendig moldbenk i Aker. Tenk at noen bodde her helt til 1977. Jeg synes det er så fasinerende å tenke på hvor forskjellig Norge var på begynnelsen av 1970-tallet sammenliknet med i dag. Alle som bodde på husmannsplasser, på sætre oppe i fjellet, uten vann og kloakk selv midt i Oslo. Det var en annen verden.

Husmannsplass og skiheis.

Planen var å sykle videre til Post 32 i Maridalen, men vi var for møre i beina til at vi orket å sykle ned til sentrum og opp igjen, så den tok vi noen uker senere. Men da hadde Norge stengt på grunn av covid-19 og alt var annerledes.

English: we did a kjentmannspost that was smack in the middle of Wyllerløypa.

Langtur på sykkel til Fjellhamar og Rælingen

Nød lærer naken kvinne å spinne og fører til langtur på sykkel for å ta kjentmannsposter når man ikke får reise kollektivt.

Klar for å sykle til Fjellhamar.

I Kjentmannsboka for 2018-2021 hadde vi allerede tatt en del poster som var nære hjemme, så etter å ha tatt post 31 Holen ved Wyllerløypa og 32 Kollbakkene ved Låkeberget i Maridalen, var neste post på Fjellhamar. Vi tenkte at det blir en skikkelig langtur å sykle til Fjellhamar, men da vi sjekket var det like langt til post 40 Bronsealderrøysen som det hadde vært å sykle inn i Maridalen helga før, ca 15 km.

På skogstur med sykkelveske i hundremeterskogen.

Fra Oslo sentrum til Fjellhamar kan du sykle flere veier, men vi prioriterte sammenhengende sykkelvei og jevn stigning, så vi syklet Riksvei 4 opp til Sinsenkrysset og videre til Rødtvedt før vi tok ned mot Haugenstua og “fulgte” toglinja til vi tok opp mot Gravrøysene på Fjellhamar (du finner dem på Google Maps). Det var veldig praktisk med telefonstativ på styret for å finne veien gjennom boligområder og forvirrende sykkelskilting.

Dagens første post, post 40 Bronsealderrøysen.

Post 40 Bronsealderrøysen ligger bare rett inn i skogen fra boligområdet på Fjellhamar, inne ved bronsealderrøysene. Det var en kort tur inn i skogen, i et åpent og fint område med blandaskog og furuteiger. Nettopp fordi det er et så populært turområde er det en myriade med stier, så vi fulgte med på GPSen for å ikke rote oss bort. Det var deilig åpent ved posten, så det er et bra sted å spise lønsj, før du fyker videre på langtur.

Lønsj på bronsealderrøys var helt fint.

Da vi hadde tatt post 40 foreslo Erik at vi skulle ta en post til før vi dro hjem. Det hadde gått veldig fint å sykle til Fjellhamar og det lå en post til “like ved”. Det er post 41 Marikollslottet som ligger i Rælingen. Det var 9 km over dalen og bort på den andre siden, men vi telte litt på knappene og maten og bestemte oss for å prøve.

Har blitt mange kjentmannsposter som krevet at man går opp en alpinbakke eller hoppbakke etter hvert.

Så da syklet vi gjennom Strømmen og over til Rælingen, helt inn til Marikollen skisenter. Der parkerte vi syklene i skikkelig gode sykkelstativer og tok på nytt med oss sykkelveska inn i skogen. Det er bare å følge skilting inn i skogen og opp bakkene til Marikollslottet.

Post 41 ligger litt inn fra utkikkspunktet på Marikollslottet.

Det var litt slitsomt å gå opp en skibakke etter å ha syklet 25 km allerede den dagen, men vi kom oss opp, fikk tatt posten og spiste resten av matpakka mens vi så på utsikten. Jeg har aldri gått på tur på “baksiden” der før, men det er mye fin utsikt over Lillestrøm og Nitelva derfra. Da maten var spist og posten tatt gikk vi ned bakken igjen og syklet samme vei tilbake igjen.

Øver meg på å gjøre hodestående ute.

Har du lyst på en langtur på sykkel eller å ta deg en tur i en skog du ikke kjenner så godt, så anbefaler jeg både Fjellhamar og Rælingen for tur.

English: we biked all the way to Fjellhamar and Rælingen to do more kjentmannsposter, since we couldn’t take the bus. But it was a really nice trip.

Tur opp Skaugumsåsen

Kjentmannspostene har reddet oss i karantenetidene og i påska, da vi hadde tilgang på bil, så tok vi posten på Skaugumsåsen (03-2018-2021).

Stien fra utfartsparkeringen ved Semsvann

Om du er vest for Oslo og har lyst på en rask tur, litt høy puls og lekker utsikt så anbefaler jeg absolutt Skaugumsåsen! Kjentmannspost 03 fra 2018-2021 ligger på toppen, ved utkikkspunktet der alle sitter, så det er bare å følge skiltingen opp.

Alle veier fører til toppen.

Det er så mange ruter opp at det nesten er litt vanskelig å finne veien. Vi holdt mot høyre og fikk den bratteste ruta. Men det var deilig å få opp pulsen og det var så bratt at det var mer klatring enn noe annet. Er du litt redd for høyder eller stein fra oven bør du nok holde venstre. Da får du en lenger tur også, som jo kan være fint.

Det var bratt å klatre opp til Skaugumsåsen.

Det tok oss bare en halvtime å komme oss opp, så det er nok fint å ta det som en rask treningstur, eller å klatre opp på toppen for å ha utsikt til en middag i friluft. Vi var der på ettermiddagen og da var det flere som satte seg til for middag. Jeg tror det også er bra å ta en natt i hengekøye der, var noen gode trær man kan bruke.

Veldig god utsikt fra Skaugumsåsen, her nordover mot Oslo.

Vi var på Skaugumsåsen i strålende sol og hadde utrolig utsikt mot nord, øst og vest. Vi kunne se huset vårt på Carl Berner og helt sør over Hurumlandet. I Kjentmannspostboka står det at det var et skilt der det man så var navngitt, men at det er borte. Jeg håper det kommer igjen, for det er mye jeg gjerne skulle visst hva var.

Vanskeligere å klatre ned enn opp.

Så er det bare å klatre ned og finne en ny kjentmannspost! Vil du lese om flere kjentmannsposter jeg har tatt, finner du dem her. Vil du begynne å ta kjentmannsposter så finner du boka her.

Nå kommer det snart ny bok, men takk til korona så har vi tatt 17 poster allerede, selv om jeg har bodd i Bergen mesteparten av tiden. I morgen blir det ny tur!

English: we have been going more “kjentmannsposter” this sping, and this one is very easy, on the hill Skaugumsåsen.

Hyttekontor på Veierland

Da hytteforbudet ble opphevet booket vi en bilkollektivetbil, lagde middagsliste for en uke og dro til Veierland for hyttekontor.

Utsikten fra fergekaia i Tenvik.

Det var ganske rart å reise hjemmefra og jeg var ikke sikker på om jeg egentlig syntes det var greit å dra på hytta umiddelbart etter at hytteforbudet var opphevet. Men vi har ikke vært syke eller hatt et eneste symptom og vi passet på å handle hjemme på Grünerløkka og dra rett til hytta.

Glade hyttekontorister på ferga.

Vi tok siste ferga over (for de lokalkjente så ser dere at det er feil ferge, MS Jutøya hadde sin årlige puss den uka) og gikk over øya med alt vi trengte for en uke med hyttekontor. Vi hadde laget middagsliste for en uke, hadde med all mat (og vin) vi trengte og var klare for en uke eller to med hyttekontor.

Skriver dagbok i morgensola og ser ut over vannet.

Det var ikke mange folk på øya midt i uka, i april, i koronatider, så annet enn at datteren til hyttenaboen også var her, så så vi knapt en levende sjel de første dagene. Vi satt på hver vår side av kjøkkenbordet og jobbet (jeg med PMP-sertifisering, Erik kontinuerlig i møter), spiste lønsj ute i sola, hørte på fuglekvitteret og spiste påskegodt og så på krim på kvelden.

Stolt baker etter første forsøk med eltefritt brød på hytta.

Vi bakte eltefritt brød, leste bok i sola på ettermiddagen og nøt solnedgangen over vannet. Jeg har vært fylt av en sånn utrolig ro mens vi har vært her, nesten vanskelig å kommunisere hvor avslappet jeg har vært.

På vei rundt Veierland på sykkel.

Jeg har gjort yoga i sola en dag og vi syklet rundt Veierland for å få litt luft, gå ut med søppel og spise lønsj på lørdag. Da var begge serveringsstedene på øya åpne, så vi rakk innom både Villa Veierland (fænsi lønsj og mer kaffe) og Dagros (kringle og øl). Det var morsomt å utforske øya, sykle hver eneste stikkvei og diskutere hyttearkitektur og livet.

Nå er hyttekontor snart over, jeg har signert arbeidskontrakt i Forskningsrådet og begynner på mandag. I begynnelsen skal jeg jobbe hjemmefra og fra Lysaker, men når Belgia åpner igjen så flytter jeg. Jeg er veldig takknemlig for disse 12 dagene på Veierland, på at jeg fikk lese bok på terrassen i sola og kjenne på sommerferiefølelsen før neste kapittel.

English: I have spent the last two weeks at our summer cabin at Veierland and it has been perfect. Quiet, sun, getting things done, signing a new work contract at the Research Council of Norway and prefaring for the next phase.

Hjemmebakt brød for lathanser

Jeg bakte brød før korona. Det er helt sant. Og jeg har aldri skrevet om brødbaking på bloggen, fordi det hadde vært som å skrive om hvordan man pusser tennene (i sirkler, forresten). Men nå skal jeg gi dere to enkle måter å få hjemmebakt brød hver dag, fra to lathanser som har spist hjemmebakt brød i over ti år.

Jeg er oppvokst med kun hjemmebakt brød og mine foreldre baker ti brød i slengen, i et trau, fryser dem og tar opp ett og ett av fryseren. Det reduserer antallet ganger du må bake og er en god lathansstrategi, men krever stor fryser. Erik brukte brødbakemaskin, som han satte på hver kveld og hadde ferskt brød hver morgen. Også en bra lathansstrategi. Etter 12 år med brødbakemaskin gikk den siste i stykker uten at vi kunne få ny på garantien, noe som gav oss (Erik) muligheten til å finne en ny strategi.

Løsningen ble eltefritt brød fra NRK Beta (!) og et nærere forhold til stekeovnen. Du trenger:

  • bakebolle
  • ildfast form/ brødform
  • vekt og litermål
  • moderne stekeovn med timerfunksjon (ikke bare som teller ned minutter, men som kan settes på for å være varm i framtiden)
Alle ingrediensene til brød: vann, olivenolje, salt, sukker, gjær, assortert mel og frø.

Oppskriften er som følger:

Ha 250 g fint hvetemel og 250 g annet mel og frø i bakebollen. Jo mer hvete jo luftigere brød (fordi det er mer gluten, som gir bobler). Jo mer grovt/ sammalt/ rug/ bygg jo mettere blir du og flatere blir brødet.

Tørre ingredienser.

Ha i 2 ts sukker, 1 ts salt, 3/4 ts tørrgjær og bland alle de tørre ingrediensene godt.

Bland de tørre ingrediensene godt. Det er derfor du ikke trenger å elte.

Ha i 420 ml vann og 2 ss olje (eller en god klunk, som vi gjør) og bland. Det skal ha konsistens som tjukk vaffelrøre.

Røre, røre, røre.

Hell røra i en brødform, ildfast form eller annet som passer. Tenk på at formen ikke må være for bred, for da blir det fort litt vel gjennomstekt.

På hytta har vi en perfekt brødform som brødet aldri sitter fast i <3

Det eneste utfordrende med dette brødet er at du må stille inn stekeovnen din. Det er mulig du må google eller lese manualen, men det kommer til å gå bra. Først legger du inn 50 minutter steketid.

Steketid skal være 50 minutter.

Så legger du inn klokkeslettet når brødet skal være ferdig. Dette krever at du har stilt klokka på stekeovnen din og at du faktisk står opp når brødet er ferdig, for selv om timeren piper så skrur ikke ovnen seg av av seg selv.

Etter at du har stilt inn timer så setter du ovnen på over og under-varme og 230 grader. Ferdig! Enkelt og greit skal du blande sammen det tørre, helle i det våte og helle det i en form. Sette på ovnen og så er du klar.

Har du brødbakemaskin og har lyst på forslag til en oppskrift? Dette er Eriks beste oppskrift i rekkefølgen du har det i formen:

  • 2 ss olje
  • 2 ss sukker
  • 1 ts salt
  • 310 ml lunkent vann
  • 240 g fint hvetemel
  • 240 g annet mel (vær kreativ, bruk frø, husk at gluten gir luft)
  • 1 ts tørrgjær (lag en liten hylle til den oppå melet, så den ikke faller nedi vannet)

Ingeborg og Eriks anbefalinger på bra ting å putte i brød:

  • sammalt fin og sammalt grov hvete/ bygg/ rug
  • solsikkekjerner
  • gresskarfrø
  • sesamfrø
  • linfrø

Har du lyst på flere oppskrifter så finner du dem her.

English: I highly recommend making no knead bread overnight at home by programming your stove. Do it!

Hvorfor du også burde dra på ferie til Sør-Afrika

Det er litt over en uke siden vi kom tilbake fra Sør-Afrika og det er på tide å vise deg hvorfor Sør-Afrika bør være på topp 10-listen din over steder du må reise en gang i livet.

  1. Det er utrolig fint der. Kombinasjonen middelhavsklima og store afrikanske dyr er uslåelig. Vi var helt oppe i nord-øst i Kruger nasjonalpark, den største i Sør-Afrika, og vi var helt nede i sør-vest, rundt Cape Town, og over alt var det helt utrolig vakkert. Tropisk skog, store sletter, nydelige strender, dramatiske fjell, rullende åser, alt ditt hjerte kan begjære har de.
Kilima Private Game Reserve nord-øst for Johannesburg
Nyalaland Wilderness Trail, Kruger National Park
Table Mountain, Cape Town
La Motte Wine Estate, Franschoek

2. Du kan kombinere mat, vin, natur, historie, sol og strand i én og samme ferie. Du får perfekt biff, nydelig hvitvin, hvite strender, unik natur, Afrikansk safari og viktig historie på ett (stort) sted.

Vi valgte denne kombinasjonen: 1) safari i Kruger, 2) fænsi tog Johannesburg – Cape Town, 3) byliv og store sigths in Cape Town, 4) Khoi San folk og Kapp Det Gode Håp, 5) vin i Franschoek, 6) Garden Route, 7) dykking i Port Elizabeth, 8) Addo Elephant Park, 8) Apartheid Museum i Johannesburg. Det var travelt å rekke på 19 dager, men det er sånn vi gjør ferie.

Eikehof Wines, Franschoek
Neighbourgoods Market, Woodstock, Cape Town
Langebaan Lagoon, en time nord-vest for Cape Town
Apartheid Museum, Johannesburg

3. Alle dyrene. Gurimalla. Vi var der tidlig februar, som både er om sommeren og i lavsesongen. Det er lavsesong fordi det regner (så dyrene ikke henger like mye ved vannhullene) og det er masse blader på trærne (så du ikke ser dyrene så godt), men nyfødte elefanter er det søteste jeg har sett i mitt liv. Jeg skjønner godt hvorfor folk reiser i juli i stedet for i februar, det er ikke så varmt og du får sett veldig mange dyr på kort tid, men det var en opplevelse å måtte lete etter dyrene og det er bare vakrere når det er grønt. Er å se mange dyr det aller viktigste for deg så må du dra mai-juli.

Sjiraff med yellow-billed oxpeckers på ryggen, Kruger National Park.
Helt fersk elefantunge og mor, Kruger National Park
Southern Ground Hornbill, Kruger National Park
Common ostrich og Burchell’s zebra, !Khwa ttu San Heritage Centre

Sør-Afrika var enda bedre enn jeg trodde. Ikke at jeg hadde lave forventninger, jeg har alltid villet dra dit, men alle jeg snakket med ELSKET Sør-Afrika og det gjorde meg litt skeptisk. Erik og jeg pleier å foretrekke litt rare og vanskelige reisemål, men Sør-Afrika er virkelig helt ypperlig. Det er middelhavsklima, så det er ikke høy luftfuktighet og generelt behagelige temperaturer. De kan gro alt, som betyr at alle grønnsaker er ferske og alle ingredienser ypperste kvalitet. Michelin har ennå ikke oppdaget Afrika, men Sør-Afrika har restauranter på Topp 100 restauranter-lista i verden.

Alle vi møtte var utrolig vennlige, åpne og hjelpsomme. De ønsket genuint å dele sine ynglingsvingårder/ -restauranter/ -turer med oss og alle tipsene vi fikk var ypperlige, alt fra konsert i Kirstenbosch botaniske hage til vingårder i Franschoek.

Vi endte opp med å kjøre 3000 km (Sør-Afrika er et skrekkelig stort land), men det var veldig greit å kjøre (anbefaler å ha leiebil med automatgir, det gjør venstrekjøringa lettere) og veldig god veistandard. Kjøp et lokalt minnekort for å kunne bruke Google Maps og kjør i vei! Du kan kjøre selv i alle nasjonalparkene også.

Det er ikke gratis å være på ferie i Sør-Afrika (i motsetning til Sør-Øst Asia), men det er helt ok prisnivå så lenge du ikke har gjort deg til fattiglus på flybillettene. God tur!

English: I went to South Africa on holidays and it was perfect in every way. Perfect Mediterranean climate, excellent wine and food (and beer!), beautiful nature, all the safari opportunities you need, hiking, beaches and the most friendly people. Jut go!

Tilbake på så mange måter

Nå er jeg tilbake. Tilbake fra ferie i Sør-Afrika, tilbake fra Bergen og bor i Oslo igjen, tilbake som arbeidsledig.

På ferie i Sør-Afrika januar 2020

Jeg pleier å si at en av mine sterke sider er at jeg ikke er redd for å bli i det ubehagelige. Det er derfor jeg tør å si ifra når folk er teite, klage på dårlig mat på restaurant, stille dumme spørsmål og lære av mine feil. Men akkurat nå, når jeg har sagt opp fordi jeg var sikker på at jeg kom til å få en ny jobb i passelig tid, nå trives jeg ikke så godt i det ubehagelige.

Sist jeg var uten jobb var jeg på vei ut av utmattethet, hadde gitt opp å bli ferdig med doktorgraden min og hadde valgt en ny karrierevei. Jeg hadde hatt det fælt lenge, så å være arbeidsledig var ikke så mye verre enn jeg allerede hadde det. Men nå som jeg har hatt det utrolig fint i 2,5 år, trivdes masse på jobb og funnet tilbake til meg selv, nå har det vært en større overgang å ha det fælt igjen.

Perfekt Bergen: ølfestival og nydelige folk (høsten 2019)

En annen ting jeg liker ved meg selv er at jeg er god til å ta avgjørelser. Jeg er analytisk og er flink til å liste opp alle for og mot, veie og bestemme. Det er svært få avgjørelser jeg har tatt som jeg angrer på. Akkurat nå kommer jeg bare på én faktisk. Men uansett, jeg angrer ikke på avgjørelsene mine. Men nå kjenner jeg at det er litt ubehagelig å leve med min egen avgjørelse. Det er vanskelig å ha flyttet til en “ny” by og skulle starte et “nytt” liv, men ikke vite hvor jeg skal være og hva jeg skal gjøre.

Men nå som jeg er tilbake til å skrive jobbsøknader på dagtid og snart (alle fingre krysset) har flyttet helt tilbake på Carl Berner, så har jeg tid og overskudd (og fiberinternett) til å gå gjennom bilder og blogge igjen. Så får dere bare krysse fingrene for at noen gir meg en ny jobb så jeg får lønn og noe å henge fingrene i igjen. Fram til det rydder, pakker ut, blogger jeg og er frivillig.

English: I am back. Back from holidays in South Africa, back in Oslo from Bergen and back as unemplyed. It is uncomfortable, I really thought it wouldn’t take me more than four months to find a job, but here we are.

Speidersang

Jeg har vært troppsleder og troppsassistent i 4. Bergen-Sandviken speidergruppe i nesten to år. Hvert troppsmøte, gruppeting og viktig anledning i speidergruppa blir avsluttet med speiderbønnen og det har vært tydelig at ikke speiderne i troppen er komfortable med å synge en bønn.

Meg på kanotur i pinsen 2019 i Bergensbunad (aka sydvest og shorts selv om det var kaldt).

Som en del av arbeidet man skal gjøre med speiderlovens paragraf 1: “en speider søker sin tro og respekterer andres”, så hadde vi et troppsmøte høsten 2019 om hva tro er, hva det betyr å søke den, hvordan man egentlig respekterer noen andre og hva som er forskjellen på å ikke være slem mot noen på grunn av tro og å aktivt legge til rette for flere livssyn.

Som speiderleder liker jeg veldig godt det pedagogiske i å avslutte speidermøter mm med en sang og har brukt speiderbønnen fordi alle kan den, den ikke er for lang og den er rolig så man får roet ned sammen. Men det fungerer ikke like bra når ikke alle ønsker å være med. Så da jeg med på VM i speiding våren 2019 bestemte jeg meg for å prøve å skrive en livssynsnøytral speidersang som kunne brukes i stedet for speiderbønnen. Med god hjelp av min medleder Eirik Ulltang Birkeland og speiderne i 4. Bergen-Sandviken har jeg skrevet og testet Speidersang:

Speidersang (på melodi av speiderbønnen)

Kjære bål jeg ser deg skinne,
Hør det knitrer stille her,
All bekymring vil forsvinne,
Du gir varme på min ferd,
Sammen om naturen lære,
Hedre Norge, far og mor
Andre folk til nytte være
Lyde speiderlovens ord

Ønsker du å bruke speidersang så anbefaler jeg å skrive den ut på små papirlapper som du kan dele ut (og samle inn igjen etterpå) og ha på speiderlokalet eller et annet praktisk sted. Speiderne mine har vært veldig fornøyde med den nye sangen og vi har brukt den etter troppsmøter og gruppeting allerede. Våre lapper har blitt slitt, så nå skal jeg også laminere dem!

English: in Norway we always end all scout events and meetings with a prayer, even though there is no religion left in the Guides and Scouts of Norway. But the song works so well and there are no good alternatives. Now I have written new lyrics and we have started using them in my scout group in Bergen.

My 4th IMWe!

Guys! I did it! I managed to go back to IMWe! This is probably my biggest achievement of 2019. Seriously.

Enjoying the evening sun with old and new scouting friends.

IMWe, or Internationale Musische Werkstatt, is the most amazing workshop I have ever attended. It is so different from anything else that not a single person manages to explain what it is fully. In short it is perfect for you if you are a scout and have at least one creative bone in your body. You don’t have to come from Europe, but you have to be willing to spend nine days during Easter just East of Frankfurt in Germany.

Me as Elder Price in “Hello!” from Book of Mormon (dressed as tante Sofie from Kardemommeby)

I first went to IMWe in 2006, instantly got addicted and went back in 2007. Then I was a poor student and chose to do different things, but I went back in 2011. Unfortunately (or maybe it is a good thing) I have found other things to do every Easter since, but every year I have longed to be at IMWe.

Why? Because it is a week completely filled to the brim with creativity. You do crafts with any kind of material, make music of any genre with any instrument, dance, play games, learn new creative educational methods and get to know a lot of new people. This year there was weaving, computer programming, stand up, comedy, card making, calligraphy, make-up, traditional dancing, choir, 5-string banjo playing, nose flute, bass, harp, board games, real life RPG, costumes, yoga, meditation, rainbow scouting, doodling and those are only the ones I still remember.

Me with my modified weave, using beer bottles as weights to make a table runner (table cloth) to match my perfect, favourite blanket

The programme starts at 9:15 and finishes at 23:00 every day, but this includes workshops, dream time, chatting time, time for music, games and meditation. IMWe is a safe space where you can explore all creative arts, challenge yourself and completely emerge yourself in being super serious about silliness.

IMWe has given me deep and profound friendships and it says a lot that I could come back after 8 years and still find friends and friendships that immediately were re-kindled.

Normal scene at IMWe: 1 banjo, 2 ukuleles, 4 guitars

I barely averaged five hours of sleep per night, but I feel so energised coming back home. You can register already for next year here, and I really think you should 🙂

Norsk: det føltes helt naturlig å skrive om IMWe på engelsk, så da ble det sånn 🙂

Gallakjole nummer tre

Det er ikke ofte man trenger en gallakjole, men når man trenger den så trenger man den virkelig. Jeg var så heldig å bli invitert til galla i Trondheim i mars og så uheldig å bare ha én gallakjole i skapet. Ikke at én ikke kan være nok, men jeg har brukt den hver galla de siste årene og var klar for noe nytt.

Jeg har sett etter ny kjole en stund, men gallakjole koster penger og jeg har mange andre ting jeg vil bruke penger på også. Men en dag kom jeg forbi et lagerutsalg med 70% salg og så fant jeg denne. Den er i sateng med perlebelte og dyp rygg. Den var litt for lang, så jeg måtte levere den til en skredder for å få den lagt opp, men det kostet bare 300 kr (bor du i Bergen anbefaler jeg Vy skredder i Kong Oskars gt.). Til sammen brukte jeg 1050 kr på ny gallakjole og det kaller jeg en seier!

Det er viktig å kjøpe gallakjoler som faktisk er behagelige. Som du klarer å ha på deg i 12 timer, som har plass til en gallamiddag og som du kan sitte i dype sofaer i på nach (eller vors, som her).

På studentergalla kan man ha på seg så mangt (som dere ser på gruppebildet), men jeg liker gallakjolene mine best når de er lange, dramatiske og gjør at jeg kan la all annen pynt være enkel. Jeg trenger 0 til galla på 20 minutter og da er en kjole som denne perfekt!

Så må jeg bare avslutte med et bilde av Erik som var vakker som vanlig. Alt du trenger er en vintage smoking og smokingsett i morsom farge fra Kina og så er man klar for galla 🙂

English: I have bought my third gala dress and am very happy about it.

Skitur til Fiskeløysingen

Du har ikke vært på skitur om du ikke har gått til Fiskeløysingen, så ettersom påska er sein i år dro vi til Eggedal i mars for å få oss en tur allikevel.

Erik blåser ut lysene på kaka.

Vi dro på hytta i midten av mars for å feire Eriks 32 års dag. Erik bakte sjokoladekake i hytteovnen og bursdagshattene var på plass som dere ser. Men tilbake til skituren til Fiskeløysingen.

Holmvassnatten og Erik rett utenfor hytta.

Holmvassnatten/ Dronninggutunatten var vakker som alltid. Det er altså ikke noe fjell som jeg liker så godt. Jeg begynner å forstå hvordan Nicolai Astrup kunne male de samme fjellene om og om igjen. Vi hadde egentlig tenkt oss til Tempelseter, men Erik mistet en trinse noen kilometer etter hytta og vi måtte gå tilbake etter en ny stav. (Vi lette lenge etter den, men fant den ikke noe sted. Vi skal se etter den til sommeren!)

Erik leter som best han kan for å finne igjen trinsa på skistaven.

En del forsinket var det tydelig at vi ikke kom til å nå til Tempelseter og tilbake den dagen, men vi tenkte at vi i hvert fall fortjente vaffel på Fiskeløysingen.

Ypperlige løyper og Holmvassnatten i bakgrunnen.

Det var perfekt skiføre, enkelt og greit. Sol, passe mange minus, nysnø og nypreppa løyper. Tenk å ha så flaks to helger på rad <3

Erik og verdens beste vafler.

Vaffel fra Fiskeløysingen er ingen nyhet her på bloggen, men den er altså fremdeles helt sinnsykt god og stor, så den må med.

Erik og meg på Fiskeløysingen.

Familiebilde! Jeg føler meg alltid så ekspedisjon når jeg har på meg boblejakke utenpå skijakka i pausene. Og raske briller da, det må med når det er sol og snø man er rask.

Da lønsjen var unnagjort og vi var tilbake i løypa kunngjorde Erik at han hadde for vondt i foten til å gjøre noe særlig mer enn å gå hjem (det er bare ca 5 km til Fiskeløysingen) og det er kanskje første gangen at jeg har villet gå lenger enn ham på tur 🙂

Erik, Holmvassnatten og innkommende skydekke.

Få vei tilbake gikk vi rett inn et tett skydekke eller en lav sky var det vel egentlig. Utrolig kult at skyene legger seg i dalen mens det er sol og spektakulært oppe på 1000 m.

Jeg er veldig glad for at vi kom oss på fjellet, for å ha hatt tre dager med kjæresten min og for at vi fikk en dag med perfekt skiføre. Nå er jeg klar for vår!

English: We spent a Erik’s borthday weekend at the cabin and got a fantastic ski trip to Fiskeløysingen for waffles.

Irma Salo Jæger på KODE 4

Jeg går på KODE, kunstmusene i Bergen, stadig vekk og da svigers var på besøk i mars fikk jeg sett Irma Salo Jæger på KODE 4.

Irma Salo Jæger er noe så unikt som en kvinnelig, nålevende kunstner. KODE gjorde flere innkjøp av henne i fjor og nå stilles hun i Tårnsalen i KODE 4 denne våren.

KODE skriver om kunstneren: “Den finsk-norske kunstneren Irma Salo Jæger har vært en sentral aktør på den norske kunstscenen i mer enn seksti år og presentasjonen på KODE viser et utvalg verk fra slutten av 60-tallet og frem mot starten av 2000-tallet.”

Vi hadde flaks og fikk med en omvisning i utstillingen og den var bare utrolig bra. Det var veldig kult å se bildene i Tårnsalen, der det er naturlig lys og mye plass. Verkene som er utstilt er fysisk store og har godt av å få plass i det store rommet. Det er ikke så mange, så du bør kanskje ta en runde i resten av KODE når du er der, men jeg tror du helt fint kan sette deg ned på gulvet i Tårnsalen og bare nyte fargene og lyset.

Generelt har gallerier og kunstmuseet omvisninger, ofte på søndager ca kl 13 eller 14 og det koster ikke noe ekstra. Du trenger bare å møte opp og så får du en skikkelig kunstinnsprøytning og lærer både mye om kunstneren og kunsten. Det beste er selvfølgelig kuratoromvisning, men det er ikke alltid man har så flaks 🙂

I 2019 er jeg KODE medlem, som koster 550 kr, men som gir inngang for deg +1 hele 2019. Men en voksenbillett koster 130 kr, så nå som jeg har vært der tre ganger med +1 hittil i 2019 så er jeg allerede i pluss 🙂

KODE 2 blir pusset opp nå, men jeg anbefaler alle å få med seg Helen Frankenthaler og Irma Salo Jæger på KODE 4 før 21. april!

English: I saw the new exhibition at KODE 4 with Irma Salo Jæger and I loved everything.

Skihelg på Mjølfjell med 4. Bergen Sandviken

Andre helga i mars var jeg så heldig å være med på skihelg med 4. Bergen Sandviken, den beste speidergruppa i Bergen 🙂

Jeg har vært troppsassistent i 4. Bergen siden juni 2018 og har fått trent speidermuskelen min for første gang på nesten tre år. I sommer flyttet jeg tursekk, dunpose, liggeunderlag og leirbålskappe over fjellet og siden det har jeg vært på tre speiderturer og et utall speidermøter.

Men tilbake til skihelg. Hvert år drar hele speidergruppa på skihelg, småspeiderne sover inne og troppen sover ute. Vi tok toget opp til Mjølfjell fredag, satte opp lavvoer på snø i mørket, spiste tomatsuppe og falt i seng.

Lørdag var det tid for skitur! Det var kort-kort, lang-kort og lang-lang tur å velge mellom. Det var rart å plutselig være flink til å gå på ski bare fordi jeg er østlending, men det er sant, jeg var det. Men det er rart hvordan søndagstur hele oppveksten trumfer null skiføre nærmere enn en time fra Bergen…

Det snødde en del først på dagen, men til lønsj lettet det og på ettermiddagen kom til og med sola fram <3 Jeg har etter hvert bare blitt en godværsskigåer, men det er lite som slår -5, nysnø og nypreppa løyper.

Vi i lang-kort-turgruppa fant et vannrør det var sprekk i. Speidertur er tur som har plass til lange lønsjpauser, snøsofaer og ekspedisjoner for å utforske isskulpturer. Jeg liker å gå på ski, men jeg liker også å lære bort riktig snøspadeteknikk, triks for perfekt lønsj, glede over friskt fjellvann og fjell med sol på.

Utover lørdagen sank temperaturen fra -5 til -16 og det ble inneleirbål tett presset sammen i peisestua på hytta. Leirbålsunderholdningen har helt klart kommet videre siden jeg var speider, vi fikk både improteater og ASMR i tillegg til rop, eventyr og skjetsjer.

For noen år siden ønsket jeg meg dunpose i julegave og fikk en helt fantastisk pose. Den har komforttemperatur ned til -15 og ekstremtemperatur til -25. Det gjorde at jeg hadde en ypperlig natt i teltet og at jeg til og med kunne låne bort leirbålskappa til en trengende medleder. Det var utrolig deilig å ha første vintertelttur på seks år uten å fryse en eneste gang.

Skihelg ble avsluttet med skileik og selvfølgelig skihopping. Jeg var kun fotograf, men noen av speiderne hoppet over ti meter! Utrolig bra 🙂 Så var det bare å pakke sammen lavvoene og å rekke toget tilbake til byen.

Vil du bli speider? Eller vil du ha barn som er selvstendige og ansvarsbevisste? Meld dem inn i speideren 🙂 Bor du i Sandviken bør du selvfølgelig velge 4. Bergen!

English: the second weekend of March I went to the mountains with my scout group 4. Bergen Sandviken. We slept in tents, went skiing and played a lot. It was my first real winter hike in years and it went really well 🙂

I badedrakt på fest hos Ina

Ina hadde bursdag i begynnelsen av oktober og jeg besluttet at det var på tide å prøve badedrakt som festklesplagg.

Ina var som vanlig spektakulær vertinne. Ingen gjør fest som Ina, punch, fantastisk mat, nydelig stylet leilighet, perfekt spilleliste og selvfølgelig ypperlige folk.

Kanskje har jeg blitt for voksen, når maten på en fest er så viktig for meg, men hallo – se på dette. Hjemmelaget ferskost, hjemmelaget hummus, brownies med gullglitter, foccacia. Tvil ikke på at jeg gikk og spiste hele kvelden. Men å spise nok på fest er en av “Erik og Ingeborgs regler for å feste hele natta”. Uten mat i magen holder man ikke til kl 8 😉

Og så til badedrakt på fest. Jeg er fast leser av ManRepeller og i sommer har de snakket mye om å bruke sin badedrakt i byen, både for å gi seg selv sommerfølelse når man må være på jobb i sommerværet, for å bruke badedrakter mer enn bare kun når man bader og fordi det er et klesplagg som er undertøy, men som teller som “yttertøy”. Uansett, jeg tenkte at å kombinere badedrakt med lett gjennomsiktig tyllskjørt ville være morsomt og som tenkt så gjort.

Jeg gikk for St. Tropez-følelse med blå, rød og hvit-stripete badedrakt, tyllskjørt i gull, store, duskete øredobber og mine peneste flate, røde pumps. Selvfølgelig med mye våtliner og røde lepper. Jeg følte meg som pen dame på stranda hele kvelden og selv om dyp rygg og ingen ermer kanskje egentlig var litt kaldt sånn tidlig i oktober så var det veldig morsomt. Hvem trenger ikke litt mer lek i livet?

Jeg var ikke den eneste i striper heller, Alexandra og jeg hadde tenkt den samme tanken, både om striper og øredobber 🙂 Buksedrakt er en veldig bra måte å gjøre mye statement og mye pysj samtidig, om noen trenger et tips.

Eller bare velg morsomt mønster og vær matchy-matchy med kjæresten din, også bra tips 🙂

English: It was Ina’s birthday a month ago and she was the hostess with the mostess like always. And I wore a swimsiut to her party 😉

Nå er leiligheten på AirBnB

Jeg har bodd i Vågsbunnen i snart et halvt år og i dag la jeg leiligheten ut på AirBnB.

Første gang jeg bruke AirBnB var sommeren 2011, da jeg besøkte Erik i USA. Vi leide en leilighet i Boston og den mest spektakulære leiligheten i New York med takterasse og utsikt over Manhattan. Siden den gang har vi brukt AirBnB i Sør-Korea, Thailand, Bulgaria og mange andre steder. Mye har skjedd med AirBnB siden 2011, men én ting er sikkert og det er at det er den enkleste måten å leie ut leiligheten sin om man vil nå mange og man vil leie ut i korte perioder.

Nå som vi har to leiligheter og jeg er mye borte fra Bergen tenkte vi at det ville være lurt å leile ut leiligheten når jeg er borte. I tillegg fikk jeg prøvd å dele leiligheten med Tim i to uker i august og innså at det egentlig er veldig hyggelig å bo med noen her. Og så har vi begynt å leie ut gjesterommet i Oslo også, så vi er liksom igang.

Og hvem vil vel ikke ville bo her hos meg? Nyoppusset og helt strøken leilighet i den nusseligste enden av Bergen sentrum. Nå har man to muligheter; leie hele leiligheten mens jeg er borte eller leie stua mi mens jeg er her.

Jeg er veldig spent på om noen kommer til å ville leie hos meg og så er jeg veldig spent på hvordan det kommer til å være å drive AirBnB. Det er mye både klesvask og husvask når man skal leie ut og slikt tar jo tid. Men det er teit å ha så mye plass og ikke bruke den til noe.

To leiligheter koster også penger og man kan leie ut for inntil 10 000 kr i året skattefritt, og 10 000 kr ekstra på boliglånet i året er jo bare hyggelig. Så nå føler meg som en skikkelig boligmagnat med flere leiligheter og flere utleiesystemer. 2018 var helt klart året jeg ble ordentlig voksen, ingen tvil.

Du kan leie stua mi her og hele leiligheten her.

English: I have put both my living room and whole apartment in Bergen out on AirBnB and am now very exited to see if anyone would want to rent my apartment. But who wouldn’t? 🙂

Min sommerliste 2018

Elsa Billgren har skrevet en liste om sin sommer, så jeg ville lage min egen sommerliste 2018.

Vad ska du göra på din semester?

Jeg skal på sykkeltur med familien i Skottland og England. Mamma, pappa, Bror, Erik og jeg skal sykle fra Edinburgh til Whitby. Det er en viktig etappe på Nordsjøruta (North Sea Cycle Route) fordi vi sykler inn i det siste landet, England. Etter 11 dager på sykkeltur, blir det forhåpentligvis fire dager fra hytte til hytte på fjellet med Erik og det er egentlig all ferien jeg skal ta. Men jeg skal ha hjemmekontor i Oslo i to uker og det er jo som sommerferie.

Ska du åka någonstans?

Til Skottland og England.

Hur länge ska du vara ledig?

Bare to uker, dessverre, men jeg har jo allerede vært i Skottland, USA, Mexico, Hviterussland og Ukraina i år, så det går bra 🙂

Vad vill du verkligen hinna med?

Tid med Erik. Sol, luft, aktivitet, å kjenne sommeren på huden.

Vad tror du egentligen att du kommer göra?

Jeg kommer garantert til å se mye til Erik, utfordringen er å få nok alenetid når jeg også vil se venner og familie i Oslo.

Vad ser du mest fram emot?

Å få rørt på meg, være ute i naturen, å være med alle de beste menneskene mine i fire uker.

Vad kan gå fel?

Jeg skal kjøre Dolly over fjellet, men ettersom hun klarte seg ypperlig på EU-kontrollen forrige uke bør ikke hun være noe problem. Både sykkeltur og fjelltur er mye logistikk og det kan selvfølgelig regne hele tiden, men jeg er ikke bekymret.

Vem kommer du vara mest med?

Erik! Og mamma, pappa og Bror, selvfølgelig. Blir tett på sykkeltur i 11 dager. Så forhåpentligvis Ola, Ina, Tone, Beate og Erik 😉

Vad kommer du lägga mest pengar på?

Alkohol (reise og opphold på sykkeltur og fjellet).

Vad kommer du köpa inför semestern?

Ingenting! Dolly har fått ny vindusviskermotor og jeg kjøpte nytt sykkelregntøy i høst, så alt er klart!

Kommer du använda det?

Mest sannsynlig må regntøyet ut på sykkelturen.

Kommer du bli brun?

Selvfølgelig. Blir alltid superbrun. Er dessuten brun allerede, så det går bra.

Vad vill du säga till ditt semester-jag?

Husk å planlegge alenetid hjemme og å bade nok.

Vad kommer du äta?

Haggis, fish & chips, curry, pasta di parma, knekkebrød, hjemmebakt brød til frokost hver dag på Carl Berner og sikkert grillmat.

Vad kommer du dricka?

Øl! Masse morsom britisk øl. Omtrent det morsomste med sykkeltur er å være fem stykker som kjøper hver sin half pint til alle måltider. Satser på å smake mer enn 100 forskjellige øl i løpet av sykkelturen. Og så sikkert rosévin og sprudle.

Vad kommer göra den här semestern extra bra?

At det er min første ordentlige sommerferie noensinne, der jeg faktisk har pause fra en helt vanlig jobb. Gleder meg til det. Og å være i Oslo i tre uker i strekk, litt fra og til. Det har jeg ikke vært siden jul.

Vad kommer du ha på dig?

Treningstøy og ulltøy både på sykkeltur og på fjellet, forhåpentligvis shorts og bikini i Oslo.

Hur kommer du att göra dig illa?

Tryne på sykkel, rispe meg på røsslyng, myggstikk – vanlige sommerting.

Vad oroar du dig för?

Ingenting egentlig. Håper at alle har vært flinke og trent til sykkeltur, for vi har noen lange etapper. Og så håper jeg at vennene mine har tid til å se meg de to ukene jeg er i Oslo.

Vad kommer bli extra speciellt i år?

At jeg har vært i Bergen et år allerede og skal starte på år nummer to når ferien er over.

Hur kommer du minnas din semester sen i september?

Fine turer, latterkrampe på sykkeltur, masse tid med Erik, kvelder på balkongen med venner. Blir fint.

Dette var min sommerliste 2018. Hva er din?

English: I have borrowed Elsa Billgren’s list for her summer holiday. For my summer holiday I am going to cycle with my family in Scottland and England, hike in the mountains in Erik and work from Oslo for two weeks.