The Book of Mormon på Det Norske Teatret

Som sagt var en av de beste tingene jeg gjorde i forrige uke å se The Book of Mormon på Det Norske Teatret.

Og hvorfor var det noe av det beste som skjedde? Fordi jeg satt og lo nesten kontinuerlig gjennom hele forestillingen. The Book of Mormon ryddet bordet da den var ny på Broadway og jeg husker at jeg hørte på musikken til musikalen i 2011 etter at den vant, og selv om jeg ikke hadde noe forhold til historien var musikken veldig morsomt. Spesielt åpningslåta er veldig lett å få på hjernen.

Nå er det ikke så lett å få billetter før til sommeren eller høsten 2018, men om du er i tvil, så hør på meg: går og se den! Den er ellevill, fargesprakende, med fengende musikk og så mye humor. De går langt over grensa hele tiden, men det er nesten bare fantastisk.

The Book of Mormon balanserer hårfint på grensa til rasisme og blasfemi. Jeg synes de klarte å portrettere mormonerne på en morsom måte uten å være slemme eller usmakelige, men uganderne kom ikke unna det like bra. Jeg synes valget av aksent, karikaturene og måten de framstilte forskjellige klisjeer var over grensa. Det er noe med å sparke nedover som ikke er så fint.

Allikevel så elsker jeg referansene de har tatt med til scifi og søndagsskole. De danser utrolig bra, jeg liker kostymene, spesielt de som på ingen måte hører til hverken på mormonere eller ugandere. Jeg satt og skrattlo og jublet hele veien gjennom, selv om han ved siden av meg ikke syntes veivende peniser eller Jabba the Hut var like morsomme. Så ta kanskje ikke med deg din mest snerpete venn på The Book of Mormon, de kommer nok ikke til å like den. Men alle andre må dra, virkelig.

English: I saw The Book of Mormon at Det Norske Teatret last Friday, the Norwegian translated version, and it was hillarious and I loved it. You really should see it.

En fin ting i uke 49

I uke 49 har det ikke blitt noe blogging fordi det nesten bare har vært eksamenslesing og morro, som seg hør og bør.

Uke 49 startet med lange dager på jobb og med eksamenslesing. Jeg hadde glemt hvor slitsomt det er å ha eksamensperiode og jobbet hardt med å lese hele uka. At jeg hadde eksamen på fredag burde kanskje vært mer motiverende, men jeg begynte å bli lei, hadde allerede lest mye og hadde mye jobb å gjøre også.

Men det hjalp heldigvis å dra til Oslo på onsdag. Jeg hadde med meg alt jeg trenger til hele jula og ble forsinket på grunn av snø på Gardermoen, men det var veldig fint å være hjemme.

På onsdag spiste jeg middag med Morten, på torsdag var vi hjemme alene og på fredag var prosjektledelse på BI plutselig over!

Etter eksamen dro jeg hjem og jobbet litt før jeg dro ut. Først spiste jeg middag på Lemongrass med mamma, pappa og Bror før vi møtte Erik og så Book of Mormon på Det Norske Teatret. Ett ord: makalaust!

Resten av helga ble like bra. Mer øl på fredag, kino og episk koreansk kokkeaften med Ola på lørdag og søndagstur i sola og kino med svigers på søndag. Mye kunst i uke 49 rett og slett.

Men som vanlig er det store spørsmålet “hva var best i uke 49?” Selv om det var veldig deilig å være ferdig med eksamen og veldig fint å være hjemme igjen, så tror jeg det beste i uke 49 var å sitte med hele familien min på Book of Mormon og skrattle. Jeg lo så jeg gråt, bokstavelig talt. Men å lage mat med Ola og Erik i timevis er en veldig sterk nummer to.

English: I am finally finished with my project management course and I am very happy. I have had a great weekend in Oslo and seeing Book of Mormon was definitely the best thing that happened this week.

En fin ting i uke 48

Uke 48 var smekkfull av bra ting, som kanskje ikke er det lureste når man egentlig har eksamensperiode…

Uke 48 startet med at jeg klatret med Geir og hadde webinar om eksamen på mandag. På tirsdag var jeg (alene) på juleølsmaking på Apollon og jeg satt på bord med noen veldig hyggelige folk. Det er så lett å komme i prat med folk her i Bergen og det passer meg veldig bra. Onsdag var faktisk den eneste ukedagen jeg hadde ledig til eksamenslesing, men det gjorde jeg også da til fulle. Gikk gjennom mange gamle eksamensoppgaver, skrev opp alt som pleier å komme på eksamen og lagde oppgavesett til meg selv.

På en måte startet helga på torsdag. Det var workshop på jobb torsdag og fredag der jeg hadde ansvar for all koordinering, så jeg løp mye rundt begge dagene. I tillegg var det klatring med hele instituttet på torsdag og julebord med instituttet på fredag. Det ble to veldig fine kvelder på hver sin måte. Det var deilig og morsomt å klatre etter jobb og veldig morsomt å henge med nye folk. Julebordet var også veldig vellykket, jeg har så mange hyggelig kollegaer! Bra folk, morsomme folk, smarte folk. Det er sånn det skal være.

På lørdag var det lesedag (da jeg endelig våknet) og på kvelden hadde jeg Henning på middag. Vi gressenker på holde sammen 🙂 På søndag satt jeg på kontoret hele dagen og leste til eksamen, men unntak av de to timene jeg brukte på å endelig få Dolly i vinterlagring. Hun har stått ute i regnet på parkeringsplassen her på NHH siden jeg flyttet og jeg har undertrykket min dårlige samvittighet ved å tenke på prosjektoppgave og eksamen. Men nå fikset Erik garasje, så da gjenstod det bare å flytte henne.

Hun ble kjørt av NAF i stedet for å kjøre selv fordi jeg ikke hadde den nye dynamoen baki sånn som jeg trodde. Jeg trodde det var startmotoren som det fremdeles var noe med, men NAF-Stian og jeg fant ut at det var dynamoen. Nå står hun uansett tørt og fint borte ved Haukeland, så nå ses vi i april.

Som dere skjønner har det nesten vært litt mye morro i uke 48 med tanke på at jeg jo egentlig vil ha god karakter på eksamen. Men sånn går det når det blir desember, da er det mye sosiale greier. Selv om det jo ikke skader at jeg har klatret to ganger. 🙂 Jeg er så glad for at det ser ut til å bli mye klatring her i Bergen.

Det vanskelige når er jo å finne ut hva som var det beste som skjedde i uke 48. Vet du hva? Jeg tror det er nye venner. At Henning hadde kjøpt rart øl til meg i Mainz som gave. Å klatre med folk fra instituttet. Å ha fått flere ordentlige nye venner her i Bergen. Å ha middagsavtaler og treningskompiser og noen å være på fest med til 3. Det er skikkelig fint.

English: a lot of nice things happened in week 48, but the best was all the new, good friends I have in Bergen. I am really enjoying myself.

Thai til Bergen, fra Kroathai

Det tok tid før det ble thai i Bergen, men Kroathai var absolutt verdt å vente på.

Nå som jeg har bodd i Bergen i noen måender er det ikke mye jeg savner fra Oslo, men thaimat (og vietnamesisk) savner jeg absolutt. I Oslo finner du en thaisjappe på hvert gatehjørne, men i Bergen har jeg hittil bare funnet én, Kroathai.

Men at det er én betyr ikke at den er dårlig og det betyr i hvert fall at den må prøves! Så på vei fra juleølsmaking til mer øl med kolleger stoppet vi innom Kroathai for litt middag. De er som mange andre thaisteder mest et take away-sted, men har også bord og stedet er ikke ukoselig. Da vi var der var det noen som hadde bestilt mat til 60 stykker, så det var litt løping fram og tilbake, men det gikk egentlig fint.

De har en klassisk meny med vanlige thairetter, selv om de også hadde en best av alt-tallerken, som jeg valgte. Det var så lenge siden jeg hadde spist thaimat at jeg trengte å smake på litt av alt.

Kort fortalt så smakte maten på Kroathai akkurat sånn som thaimat skal smake. Den var ikke så sterk eller så “autentisk” sammensatt som den vi pleier å få på Carl Berner i Oslo, men det er vanskelig å slå østkanten i Oslo på sterk mat. Dessverre er Kroathai på andre siden av sentrum for der jeg henger til vanlig, på “baksiden” av Grieghallen, men jeg kommer helt klart til å spise der igjen, neste gang er er sulten og på den siden av byen.

Jeg er veldig glad for at jeg har funnet et ordentlig thaisted i Bergen og her om dagen gikk jeg forbi Samrabthai, så det er mulig det er mer thaimat her enn jeg fryktet.

English: I finally found a Thai place in Bergen and the food was really good. Not as spicy as in Oslo, but still just right.

Cheese and chilli shapes – perfekte ostekjeks

Dere trenger denne oppskriften fra yndlingskokeboka mi, Cool Foodcheese and chilli shapes, verdens beste ostekjeks. Her kommer et blogginnlegg fra januar 2011 som jeg synes kan repeteres.

Cheese and chilli shapes skal se sånn ut når de er ferdige og vi hadde dem for første forrett til nyttår. Strengt tatt er det bare smør, ost, chilli og hvetemel i dem og de blir dødsgode. Følger man oppskriften blir de akkurat passe sterke for meg, men er du litt ømfintlig for sterke ting kan det være lurt å ta litt mindre chillig. Kjeksene funger fantastisk bra som snacks, men er best varme.

Det du trenger til cheese and chilli shapes er:

  • 155 g melk
  • klype sterk sennep
  • 90 g smør
  • 60 g revet, lagret cheddar
  • 4 røde chilli uten frø
  • 1 eggeplomme

Jeg lager ofte dobbel porsjon for de er så innmari gode og nå har jeg laget dem i over 15 år. De er fremdeles nyskapende og magiske når jeg tar dem med steder og selv om det har blitt lettere å få tak i både cheddar og chilli på butikken lager jeg dem ikke ofte nok.

Kutt chilli i små biter. Jo større biter og sterkere føles kjeksen når du tar en bit.

Skill eggeplommer fra hvite.

Riv lagret cheddar. Jo mer lagret jo sterkere smak av ost blir det på kjeksene og jo bedre blir de, synes jeg.

Smul mel og smør. Det er like greit å gjør med hendene synes jeg, det er i hvert fall raskere enn å bruke en sleiv.

Bland alt til en fin deig. Etter dette setter man den i kjøleskapet i hvert fall i 30 min. Etterpå kjevles den ut til en 1 cm tykk leiv og så bruker man et kjøkkenglass for å ta ut sirkler. Litt som med pepperkaker. Så stekes de til de er gyldne (ca 15 min) på 190 grader.

Nytes varme 🙂

English: the perfect snacks, cheese and chilli crackers. Sooo good.

En fin ting i uke 47

Uke 47 er allerede over og det har skjedd mange fine ting, heldigvis.

Uke 47 startet med innspurt på prosjektoppgaven på BI. Jeg hadde ikke vært på langt nær så flink i helga som jeg hadde planlagt, så jeg brukte hele mandag og tirsdag på å skrive oppgave. På mandag fikk vi tilbakemeldinger fra mamma og Erik og på tirsdag fra Kari Annes søster og eks. På onsdag morgen gjorde vi siste finpuss og kl 11:48 var den innlevert. Oppgaven ble 35 sider og er dermed 15 sider lenger enn masteroppgaven min 😉

Det var skikkelig deilig å være ferdig med oppgaven og onsdag kveld feiret jeg ved å ha rekeaften med Trine og Geir. Pappa og jeg pleide å ha rekekvelder på tilfeldige lørdager mens jeg gikk på videregående, men de siste ti (!) årene tror jeg at jeg bare har spist reker om sommeren. Det er jo bare tøys. Deilig var det i hvert fall og alltid veldig fint å være med Trine og Geir.

Uke 47 fortsatte å handle om mat, for på torsdag var jeg på avdelingsseminar i sentrum hele dagen og fikk nydelig lønsj med en kakebuffet til å dø for, dessuten dette snacksbordet. Vi snakker potetgull, kjeks, kake, peace-merker, sure føtter, lakris, methos, non stop, salte mandler, biler, After Eight og enda mer. Det er så bra å være voksen. Det var også veldig hyggelig å bli ordentlig kjent med flere på avdelingen min. Jeg er ansatt på Forskningsadministrativ avdeling, men sitter på Institutt for Samfunnsøkonomi, så jeg ser dem ikke så ofte. Men nå har vi hatt quiz, jobbet med strategi, malt bilder og spist middag sammen, så nå er det bra.

Fredag i uke 47 ble også kort, for jeg hadde enda en gang avtalt klatring! Det er så bra å klatre og jeg er superfornøyd med at jeg har klart å klatre en gang i uka allerede. Denne gangen var det Katrine som ble med. Og etter at jeg hadde klatring hadde Erik kommet til byen og det var sikkert at helga uansett kom til å bli bra.

Problemet med uke 47 er jo egentlig å velge hva som er finest. På fredag spiste vi middag hjemme (halloumi, couscous og tomatsaus), drakk juleøl og spilte to nye brettspill Erik hadde kjøpt. På lørdag spiste vi evig frokost, lagde eksamensleseplan til meg, testet ut kaffen til både Det Lille Kaffekompaniet og Kaffemisjonen, drakk mer juleøl, bakte boller (Erik bakte), lagde fish and chips med lettsaltet torsk og planla ferie i Mexico. I dag så vi Chiharu Shiota – Direction på Kode 2 og gikk Fjellveien hjem i solnedgangen.

Uke 47 har nesten vært klisjemessig bra. Det beste som skjedde i uke 47 er en kombinasjon av å ha levert prosjektoppgaven og å stikke ned i sentrum med Erik bare for å drikke kaffe på kafé. Uke 48 blir nok ikke like bra, selv om jeg innser at jeg nesten har litt mange morsomme planer til å bare ha 11 dager igjen til eksamen.

English: week 47 has been a really good week. I handed in my big assignment, climbed, had a work seminar, Erik was in Bergen during the weekend and we ate great food, drank Christmas beer and coffee, looked at art and chilled out.

Jeg har spist min første poké bowl

Folkens! Jeg har plutselig, endelig spist min første poké bowl og det var skikkelig godt.

Og hvor fant jeg plutselig poké bowl? På Tøyen selvfølgelig. Det var ikke meningen å ende dagen med poké, men da sjansen bød seg innså jeg at jeg selvfølgelig måtte prøve det.

Det var tilfeldig at jeg havna på Tøyen torg den dagen, sulten og sent på på en mandag som det var. Mye er stengt på mandager, i hvert fall etter 20:00, men Munks var åpen og uprøvd, så vi gikk dit. Munks har mat fra flere asiatiske kjøkken, inkludert Thailand, Vietnam og Hawaii. Så du kan få vietnamesisk wok, bahn mi burgere, thai karri og altså poké bowl.

Poké er sushi i bolle fra Hawaii. Du får en bolle med ris og oppå den forskjellige rå og syltete grønnsaker og så fisken eller det du har bestilt. Alt pent, ryddig og elegant plassert på risen. Jeg bestilte tunfisk og fikk rå, nydelig marinert og kjempemør tunfisk på. Det var veldig godt med kombinasjonen av gulrot, kål, sjøgress, salat og fisk og jeg skjønner godt at alle har dilla på det for tiden.

Det var en lett og mettende middag, perfekt for et sent måltid eller til lønsj. Dessuten kostet den bare 169 kr, så du blir ikke fattig av å spise der heller. Jeg kommer helt klart til å dra tilbake til Munks, både for poké bowl og for annet.

English: I accidentaly tried the new place Munks at Tøyen torg a few weeks ago and the poké bowl was great. You should check them out.