En ny mummikopp til samlingen

Erik ga blod i forrige uke og belønningen for å gi en halv liter blod er en mummikopp, som vi alle vet. Mange år med hardt arbeid har ført til at vi nå har 15 mummikopper.

Vår nye mummikopp er den røde med Lille My til venstre. Den er en av klassikerne av mummikoppene og det er rart at vi har brukt så lang tid på å la den bli en del av samlingen. Som dere ser at vi en ganske tydelig stilpreferanse på mummikoppene våre, aller helst ensfargede og i klare, morsomme farger.

Vi driver også med kvotering, spesielt av kvinner. Det er litt få karakterer som er damer, ikke bare “ikke menn”, så vi gjør vårt beste for å holde damene inne. Her ser dere at de dessverre kjønner koppene sine litt. Den minst feminine fargen brukt er gul og den er attpåtil til Lille My.

Men hva kan man gjøre? Vi gjør i hvert fall vårt ved å velge damene og de klare, fine fargene og så håper vi at verden blir bedre etter hvert. Det mest revolusjonerende er kanskje at jeg ikke har en favorittmummikopp. Jeg bruker alle like mye, selv om de ytterst i skapet blir forfordelt.

Sist jeg blogget om dette hadde vi 11 kopper, siden sist har vi fått to rosa til, litt mer Mummipappa og nå Lille My. Det synes jeg er en god utvikling. Så får vi se hva det blir neste gang Erik gir blod.

English: we have a new Moomin mug, the red one, and we have four more since the last time I showed you our Moomin mugs. Do you collect?

Michelinmiddag med Supper Cluben på Kontrast

I år som i fjor ble det en Michelinstjernerestaurant i årets Supper Club og denne gangen valgte vi Kontrast.

Vi hadde valget mellom seks og ti retter, men først kom de små perfekte munnfullene. JEg tok ikke notater underveis, men dette var paibunn i hvert fall. Og god, men ikke magisk.

Karen, Ina og Kelly koste seg på Kontrast. Jeg likte de store vinduene, selv om man bare så inn i toppen av Mathallen.

Dette er et faktisk dekontruert vaktelegg, hviten er marengs og plommen en gravet. Den var mer rar og interessant enn god. Men kul da.

Mn denne! Det var en komplisert versjon av foie gras og det var utrolig god. Smeltet på tungen og hadde så mye smak. Mye glede i en munnfull.

Den beste siden av bordet, burgundersiden!

Endelig! Den obligatoriske jordskokkretten! Fritert jordskokkskall med jordskokkrem, men denne gangen med litt kaffe i kremen og litt syltetøy oppå. Mmmm. Altså, jordskokk er virkelig godt, men det er nesten for forutsigbart at den alltid er på menyen.

Denne biten var den som hørtes rarest ut, men var skikkelig god. Dette er faktisk blodpannekake med løyrom og var skikkelig godt. Så fløffy pannekake, perfekt balanse av teksturer. Men det er sånn det blir når det er stjerner involvert.

Ina var fornøyd! Mmm, god mat og vin og venner.

Den første ordentlige retten var reker med rødbeter. Jeg husker ikke hva de hadde gjort med rekene, men de var gode og møre. Rødbeten var kokt og tørket og flat og god. Tekstur altså, morsomme greier.

Neste rett var kamskjellcarpaccio med en deilig saus og skogsyre. Det var så mange nydelige sauser på Kontrast, det var kanskje det de gjennomgående gjorde best.

Par som kler seg i nøyaktig samme sjattering av burgunder holder sammen? Men vi er søte, da.

Mer sjømat! Akkurat som på Maaemo i fjor var det mye sjømat. Det er sånn april er. Vi fikk kreps i tre deler, klørne kom på pinne og smakte bare essensen av kreps.

Selve krepsen var blitt svidd med blåselampe og smakte herlig grillet. Den kom sammen med hylleblomstgele som nesten smakte for mye hylleblomst. Men det beste var suppa kokt på kraften av krepsen. Så utrolig god. Det var kanskje det beste jeg fikk på Kontrast, sinnsvakt god.

Ja, dette er bare smør. Vi fikk brød og smør for å få med oss all sausen (takk, det var veldig omtenksomt) og smøret var pisket med grisefett. Det er sånt som gleder smaksløkene.

Neste rett var hvit asparges med rogneblader. Den var lett og elegant og det var ordentlig morsomt å spise blader plukket i veikanten.

Aspargesen fikk også følge av øl og for en gangs skyld passet de perfekt sammen. Så passende smaksprofiler, utrolig godt gjort av Kontrast.

Den neste retten var den absolutt beste. Kveite som var perfekt, skinn som var perfekt sprøtt og den gikk så utrolig bra med østerssopp og kyllingkraftsaus og grønne planter. Bare orgasmer i munnen.

Plutselig var fisken over og vi gikk over til kjøttet. Den første var lam. Den var nesten så mild at den ikke smakte nok lam, men det var ekstra morsomt å spise bjørkeskudd til middag.

Så kom svinet. Det kom tradisjonelt med gulrot, men litt mindre tradisjonelt med ristet høy. Det smakte gulaks, om du lurer 😉

Rucha hadde det også fint, selv om ting begynte å ta tid på slutten så hun måtte løpe for å rekke bussen.

Men først hadde vi ost og dessert. Dessverre var de ikke like innovative som vi hadde ønsket. Men frossen, revet Kraftkar var ikke dumt.

Som dere ser var det mange likheter mellom de tre siste rettene, men denne var klassisk dessert-god. Den var frisk i midten, kremete og med sjokoladestrø på toppen. Det er noe forfriskende med å bli servert i granitt, forresten.

Siste dessert var enda en kald, hvit klump, men denne gangen med en deilig kake-ting og krumkakepynt. Og lav! Så morsomt å få lav til middag. Men tror faktisk det kanskje var reinlav denne gangen, i motsetning til på Maaemo der det var kvitkrull…

Til slutt fikk vi to små biter, en fransk nougat (som dessverre bare er passe godt) og en frossen, sjokoladetrukket kremsnack med anis i som var som en fænsi versjon av båtis.

Etter ti retter, deilig mat og vin var vi alle fornøyde, selv om sørvisen var litt treig på slutten. Men ettersom de tre siste rettene smakte veldig likt, blir det ikke toppkarakter denne gangen. Maaemo ga oss mer opplevelse og Stadtholdergården bedre sørvis, men det var en god kveld.

English: we went to Kontrast and the food was amazing although dessert wasn’t their best.

Film med ord på Tøyen – Fucking Åmål

På mandag var jeg frivillig på Film med ord på Tøyen bibliotek igjen og denne gangen var det Fucking Åmål.

Denne gangen var det Charlotte Frogner, Espen Klouman Høiner, Ine Wilmann og Heidi Toini som leste. Som vanlig hadde hun regissøren (Heidi) forberedt seg, noe som alltid gjør det morsomt å høre på, spesielt fordi manuset var på svensk. Denne gangen kunne man kjøpe billetter på nett (ikke bare reservere som det har vært hittil) og plutselig hadde vi fult hus!

Fucking Åmål er fra 1998 og er regissert av Lukas Moodysson. Jeg var helt sikker på at jeg hadde sett Fucking Åmål før, men jeg skjønte raskt at det har jeg ikke. Som betyr at jeg ikke har sett noen av de tre filmene som jeg har hørt på Tøyen. Men det gjør virkelig ingenting. De blir så levende, det er virkelig som sjefen på biblioteket sa til Østlandssendingen, å høre på en film er som å lese en bok, du lager bildene i hodet ditt.

Dessuten er Fucking Åmål bare så utrolig kul. Elin, den ene hovedpersonen er bare så utrolig bra. Jeg elsker hvor rar og rett fram og utolmodig og tøff hun er. Det er hun som hater at hun må bo i bittelille Åmål og sier så mange ikoniske ting. Man må bare like henne. Dessuten er det fasinerende å se hvor langt mobiltelefonteknologi har kommet på 20 år. 20 år! Tenk, det er nesten 20 år siden 1998.

Bildene er tatt av fotografen på Deichmanske bibliotek, Tøyen.

Det er Film med ord ca en gang i måneden, så jeg anbefaler dere å følge med på facebooksidene til Deichmann på Tøyen. Og om du ikke bor på Tøyen, sjekk ut ditt nærmeste bibliotek. Dt skjer så mye kult og spennende og nesten alt er gratis. Jeg tror Film med ord er det eneste som koster penger på biblioteket på Tøyen, faktisk.

Har du som meg faktisk ikke sett Fucking Åmål, se den!

English: I listened to the film Fucking Åmål at the library on Monday and it was just great. You really should see it. Bad ass teenage girls from the middle of nowhere in Sweden in 1998. Perfection.

Vi utforsket nabolaget på hytta

Jeg håper virkelig at snøen er over for denne sesongen, men jeg har litt snø igjen å fortelle om. Siste dagen på fjellet utforsket vi nabolaget etter som nesten alle hyttenaboene hadde dratt hjem. Sånn så det ut.

Føret var litt guffent, så Erik og Bess bestemte seg for å gå på beina. Det hadde snødd nesten 15 cm det siste døgnet (burde absolutt kommet en uke tidligere…), men var varmt og kramt. Ikke så morsomt å gå på eller smøre til akkurat.

Vi prøvde oss ned på myra igjen, men bestemte oss for å gå og se på en av de nybygde hyttene rett ved vår hytte. Når naboene er borte har man hele nabolaget for seg selv til å utforske. Først måtte vi over en liten elv. Bekk? Har vi et navn for rennende vann som er større enn bekk, men mindre enn elv?

Det er godt for kroppen med litt ujevnt underlag, både for gammel og ung. Gammel og ikke fult så ung? Oransj er familiens farge i hvert fall.

To av de tre bukkene Bruse på vei over broa. Jeg anbefaler ikke raske snumanøvere på glatte broer, om noen lurer.

Den nye hytta! Vi har en kontinuerlig samtale i familien om de gigantiske, lafta slottene som bygges på fjellet. Hvor kommer de store trærne fra? De ser ikke ut som de er hugget i Eggedal i hvert fall. Og hvorfor lafta?

Men det er bra å ha med seg en arkitekt da. Hun ser alltid helt andre ting enn jeg selv gjør. Dessuten fant vi ut at hytta ikke lå så dårlig til som vi hadde trodd. Selv om den ser mye parkeringsplass.

Her ser dere Dronninggutunatten og mye av nabolaget. Fra hytta vår ser vi egentlig nesten ingen hytter, så man føler seg så alene. Men egentlig så er det jo ganske mange hytter der.

Vi var ikke ferdige med å utforske! Vi fortsatte opp bakken for å se på flere slott.

Bess var nysgjerrig som oss andre og vi trengte alle en tur.

Jeg fant en igloo! Det er har vært altfor lite igloobygging i livet mitt de siste årene. Kanskje jeg får bli med Helge på Finse og bygge en neste år. Jeg får spørre ham om det. Så får vi også håpe at jeg har en jobb jeg kan ta ferie fra også…

English: the last day of the Easter holiday we spent snooping in the cabin neighbourhood

Jeg gjør noe for jenter, gjør du?

Jeg har bestemt meg for å gjøre noe for jenter. Jeg liker å bruke tid på å gjøre verden bedre og jeg tror at å hjelpe jenter er den beste måten.

Meg me #selfie #perler #selfportrait

Jeg har nemlig begynt som frivillig på Forandringshuset på Grønland. Forandringshuset gjør mange ting for barn og unge på Grønland, men jeg er med på jentedagen som er hver tirsdag.

Forandringshuset er en del av KFUK-KFUM, som jeg kjenner godt fra speideren, men som jeg ellers aldri har vært en del av. Det føles nesten litt som jeg har byttet lag, men jeg kjenner at det viktige for meg er å ha med samfunnsengasjement i hverdagen. Og det KFUK-KFUM gjør for jenter på Forandringshuset er noe jeg virkelig tror på. Og selv om de er en kristen organisasjon så trenger ikke jeg eller ungdommene som møter opp å være det.

Så jentedagen er et konsept der huset bare er åpent for jenter. De møtes, noen av jentene har ansvar for å planlegge og handle til middag og så langer alle mat og spiser sammen. Resten av kvelden spiller man spill, eller andre aktiviteter og bare henger i et miljø helt uten gutter. Etter hvert skal de utvide det til å også inkludere konseptet United Sisters, som er litt som jentepatruljer i speideren, bare at hver gruppe har et tema eller en felles interesse som samlingspunkt.

Jeg har bare akkurat blitt med, men jeg kjenner at det er noe ekstra fint med å henge med unge jenter fra Grønland og å få lov til å bare være en voksen i livet deres. Å være en representant for damer som liker klær og å mekke bil, å gå på fest og å spille brettspill. En dame som lever med så mange tradisjonelle motsetninger. Og dessuten liker jeg faktisk å perle.

English: I have started volunteering at a new place (I know! More volunteering!). They have a day for girls every week and I love giving girls an extra leg up.

Skitur i snøvær og blåst i Eggedal

Første påskedag var det snøvær og blåst, men ut skulle vi! Det har jo knapt vært snø i hele vinter, så det måtte vi jo.

Planen var å gå mot Haglebu, ettersom jeg ennå ikke har gått dit, men med så mye snøvær var vi ikke sikre på om vi faktisk kom til å komme fram. I hvert fall ikke hvor lenge vi faktisk hadde lyst til å være ute.

Som dere ser var det ikke bare litt snøvær, det som ikke synes er at det snødde oss midt i mot. Det var ikke så mange ute på fjellet akkurat, det nye er tydeligvis å dra hjem fra påskefjellet på søndag. Men det gir bare mer fjell til oss andre!

Som de eneste i Eggedal går vi på tur, som innebærer matpakke, selv om det er snøvær. Vi hadde matpakke, klementin og sjokolade. Vi burde kanskje hatt med oss varm saft også, men sekkene på fjellet er ikke store nok til både masse ekstratøy og termos.

Det er ikke så ofte jeg spiser lønsj på tur med ulltrøye, ullgenser, allværsjakke og boblejakke. Ikke minst to luer og to hetter. Men se på det smilet! Det er sånn det går jeg er på tur.

Jeg smiler til og med i motvind. Det er noe skikkelig deilig med å være varm og god i dårlig vær. Å kjenne at det virkelig blåser rundt deg, men at du er varm og glad. Med været vi hadde i går er det ikke så rart å vise bilder av snø, tenker jeg 🙂

English: the last skiing trip at the cabin this Easter holiday was snowy, but nice.

En fin ting i uke 16

Så, uke 16, hva var det beste som skjedde? Som 2017 hittil så har det vært en god uke.

Blåveis #vår #spring #blåveis

Selv om uke 16 har vært en dag kortere har det vært mange fine ting som har skjedd. Jeg har begynt å være frivillig et nytt sted og det virker veldig bra. Jeg har hjulpet Ola å planlegge utdrikningslag, hatt den første produktive dagen på Ås på månedsvis (som ikke er vanskelig når jeg bare har vært der noen få ganger siden nyttår), vært på fest med masse folk jeg ikke kjente (som jeg synes er ekstra morsomt) og vært på tidenes beste dugnad.

Meg me #selfie #perler #selfportrait

Jeg lurer på om uke 16 kanskje blir den første uka med delt førsteplass. Jeg har nemlig hatt en veldig bra karriereting og en bra ting på fritiden. I uka som gikk fikk jeg enda en gang beskjed om at jeg ikke fikk jobben, noe som gjorde meg trist, ikke overraskende. Men så, dagen etter, kom jeg plutselig på å ringe en forskningsgruppe jeg alltid har blitt inspirert av og i morgen skal jeg ha et møte med dem for å høre om jeg kanskje kan hjelpe dem med noe. Det var så deilig å gå rett fra skuffelse til nytt håp, så det er helt klart det beste som skjedde i uke 16.

Men så hadde vi dugnad og det var sol og vakkert ute, vi var en stor gjeng som jobbet og vi fikk gjort kjempemasse. Jeg fikk gå løs på en hekk jeg har vært frustrert over lenge og det ble kjempefint. I dag har jeg vært støl i hele kroppen, men sånn går det når man bruker fire timer med en hekkesaks…

English: two best things happened this week, a phone call that will lead to a meeting and a great dugnad where I got to spend four hours in the sun cutting my hedge.