Hytte til hytte- Kjeldebu til Rembesdalsseter

Tredje dagen på fjellet skulle bli den aller mest utfordrende. Vi skulle gå fra Kjeldebu til Rembesdalsseter og det kom til å bli en lang tur.

dsc_0165

Det vi trodde var en 8-timers tur da vi planla, fant vi ut hadde blitt oppgradert til en 9-timers tur siden 2000. Dessuten hadde en liten breflom tatt stien helt borte ved Rembesdalsseter og omveien gjorde turen nesten to timer lenger. Vi hadde derfor foran oss en 11-timers tur pluss pauser. Vi brukte mye tid på å vurdere om dette var riktig for oss, men endte til slutt opp med at vi skulle prøve. Dagen startet derfor tidlig og vi var ute og gikk 08:15. Bortover dit skulle vi.

dsc_0171

Vi hadde lagt en plan for hvordan vi skulle klare dette, inspirert av min speidervenn Lise-Lotte som gikk over Grønland i våres. Gruppa hennes hadde 10 min pause hver time hele dagen, men ingen lange pauser. På den måten ble det ikke mange småstopp når folk måtte tisse, pausene ble effektive og man fikk delt opp dagen i spiselige bolker. Vi gjorde det samme (selv om vi bare var to stykker) og det fungerte utrolig bra.

dsc_0183

Her er vi på første pause. Vi hadde gått langs elva, krysset en smelteelv som kom rett fra breen og plutselig var den der, Hardangerjøkulen. I hvert fall en brearm. Det måtte dokumenteres. Vi hadde forresten utrolig bra vær nesten hele dagen og gikk i bare trøya hele dagen. Så utrolig deilig.

dsc_0188

Neste pause hadde vi klatret evigmange høydemeter opp, hadde fått nydelig utsikt, måttet gå forbi modne multer og det var på tide med litt mat. Det er vanskelig å rekke å ta av sekk, ta på boblejakke og lue, spise to skiver, drikke vann og tisse på 10 min, men det gikk sånn passelig. Å dytte i meg mat har jeg aldri vært flink til, men det gikk nå på et vis.

dsc_0192

Pause nummer tre tok vi etter å ha gått langs platået. Det var grått, men aldri vått. Vi møtte sauer som trivdes i høyden og gikk over mose som bare akkurat hadde kommet opp i lyset. Det var nesten ikke noe snø da vi gikk Kjeldebu til Rembesdalsseter, men det var tydelig at det ikke var lenge siden snøen hadde gått.

dsc_0204

Det var noen imponerende bruer i måtte klatre over. Jeg lurer på om vannet noen gang går så høyt at man virkelig trenger en så høy bru.

dsc_0206

Endelig var det på tide med et langt matstopp. (Vi hadde nok hatt mer enn tre stopp før dette, jeg har bare ikke tatt med alle bildene). Vi hadde med oss varmt vann på termos og Real turmat, som var et kjempetriks. Vi slapp å bære kokeapparat (selv om det ikke er veldig tungt) og vi fikk et ordentlig måltid som varte i mange timer.

dsc_0229

Etter middagspausen gikk det sakte oppover og nordover langs Jøkulen. Vi hadde fantastisk utsikt vestover og brearmene rett ved siden av oss mot øst. Det var steinete, men skifersteiner, så det var enkelt å gå. Stigningen var jevn, sola skinte og det var nydelig å gå. Og plutselig var i over kanten og så brearmen som lå rett ved hytta. Dessverre visste vi at det var mange timer til vi var på hytta, men det er kult med bre.

dsc_0232

Vi fulgte den nye stilen som var lagt opp rundt Remdesdalsvannet over bratte Vestlandsfjell, ned bratte myrer og gjennom vierkratt. Dette bildet er det siste jeg tok den dagen, for det begynte å regne, det var superbratt og etter 10 timer begynte kreftene å ta slutt. Da vi hadde kommet ned til vannet og det fremdeles var to timer igjen til hytta gråt jeg en skvett, ble trukket opp bakken av Erik og fikk to brødskiver.

Vi brukte 13 timer fra Kjeldebu til Rembesdalsseter, som egentlig er en anstendig tid. Vi hadde en nydelig tur fram til det siste stykket og uten omveien hadde det vært en lang, men veldig fin tur. Det hjelper at vi hadde perfekt vær og vi vet at 9-timers turer er på kanten til hva vi liker. Jeg går nok ikke denne turen om igjen om ikke den gamle ruta blir åpnet igjen.

English: we walked from Kjeldebu to Rembesdalsseter and it was a beautiful trip, but with the new path around the Rembesdals lake, it is too long.

Helge ble 30 (han også)

For en uke siden hadde jeg en helg med mange overraskelser og den første var overraskelsesfest fordi Helge ble 30.

dsc_0049

Etter et intenst år med bygging har Helge og familien bygget et hus som skal brukes til konferansevirksomhet og gøy og der var festen. For dere som har hengt her på bloggen lenge kjenner dere igjen de fleste som TSSGere fra Trondheim.

Det var til og med noen tilreisende TSSGere nå som Helge ble 30 fordi vi skulle ha utdrikningslag for Camilla dagen etter.

dsc_0052

Fine Helge fikk masse kult øl og god mat i bursdagsgaver. Og noen pepperbøsser, da. Ingenting er som å erte folk for at de er alene, uansett som det er selvvalgt eller ikke…

dsc_0053

Vegar var med 🙂

dsc_0056

Jon Marting var lysten på brettspill og Erik ville selvfølgelig være med. Det ble noe så orginalt og gammeldags som The Amazing Labyrinth. Jeg vet ikke om dere husker det spillet fra vi var små, men man skal altså manøvrere seg rundt på en labyrint av et spillebrett mens brettet stadig endrer på seg. Bra strategispill, egentlig.

dsc_0060

Aylin var på fest og glad som alltid. Aylin og jeg satt i Komité Speiding sammen, husker dere? Hun er supermagisk, jobber alltid med program og nå er hun programansvarlig på landsleiren i Bodø neste år. Kult!

dsc_0062

Susanne er egentlig Camillas venn og skulle på utdrikningslag, men ble med på fest fordi fest!

dsc_0067

Anne spilte også brettspill. Anne, Susanne og Trine bodde hjemme hos oss den helga. Elsker å ha stor nok leilighet til at alle vennene mine kan overnatte.

dsc_0073

Det var mye fnising og god stemning.

dsc_0075

Jeg var utpekt som sjåfør for kvelden, så jeg drakk bringebærsaft og smakte på Eriks øl. Det er vel sånn det blir når man er på fest i gokk. Venner i gokk, altså, hyggelig, men det blir lite øl. Men men, gratulerer til Helge som blir 30, nå gleder jeg meg til juleølsmakingen!

English: my friend Helge turned 30 and we all surprised him at his house in the woods.

Hytte til hytte – Krækkja til Kjeldebu

Andre dag på hytte-til.hytte-turen skulle vi fra Krækkja til Kjeldebu. Dette var også en kort etappe, men andre dagen med sekk på ryggen, så vi var spente.

dsc_0113

Det hadde vært en lang dag dagen før, så det ble en rolig morgen. Vi sov lenge, rakk akkurat frokost og lagde monsterstore matpakker. Sånn går det når man er vant til å spise hjemmebakt brød og ikke er helt sikre på hvor mye bortebakt brød egentlig metter.

Vi sa ha det til Krækkja (som også var midt i oppussing, sånn som blokka vår) og satte igang med turen.

dsc_0115

Det var ganske grått, litt vått i lufta og vind, så vi startet dagen med lue, skjerf og votter. Det første stykket var det mye oppover, så lua, skjerfet og vottene gikk raskt av igjen. Men på toppen ble yret litt tettere, så da var det på med det igjen. Ingenting er så sant som at været på fjellet skifter ofte…

dsc_0127

I passe tid til lønsj dukket sola og den blå himmelen fram og vi fikk perfekt turlønsj; sol, utsikt og bekk. Jeg hadde med den nye, tynne boblejakka mi og brukte den som ekstra lag når vi stoppet. Veldig enkel å ta av å på, fin både utenpå og inni allværsjakka og lett å bære på. Er forresten viktig å matche på fjellet 😉 Det gikk mye i rødt og blått..

dsc_0133

Det var opphold mesteparten av dagen og deilig å gå. For det meste gikk vi langs en rekke med vann, så det var ganske flatt, men en myriade av små bekker å vandre over.

dsc_0136

Turen skulle bare ta 5,5 time pluss pauser, men vi brukte ikke mye mer enn det på hele turen. Det var tydelig at vi i hvert fall var like raske som Turistforeningens estimater.

dsc_0145

På tross av at vi hadde startet sent var vi framme på hytta tidlig. Kjeldebu er selvbetjent, men har hyttevakt hele sommersesongen. Så du må gjøre alt selv, men det er en der som forteller deg hvor alt er, gir tips og triks og gir gode råd om rutevalg.

dsc_0148

Vi spiste to middager i løpet av kvelden. Først Pasta di parma med bogskinke (gammel klassiker på selvbetjent hytte) og på kvelden lagde vi pannekaker. Det er rart hvordan man rekker å hente ved, hente vann, fyre opp i tørkerommet, lage to middager, lese bok og småprate med de andre vandrerne når man kommer tidlig.

dsc_0155

Kjeldebu ligger ikke langt fra riksveien i sør og det var flere småbarnsfamilier der som også hadde gått Krækkja til Kjeldebu og som skulle ned igjen til veien. Det var tydelig for oss at Krækkja til Kjeldebu på fem timer er litt for kort for oss, men jeg mener fremdeles det var veldig lurt av oss å starte forsiktig. Og så var det fint å ha god tid første gangen Erik var på en selvbetjent hytte, så vi hadde tid til å bli kjent.

English: the second day hiking in Hardangervidda we walked from Krækkja to Kjeldebu. It was a short walk, but it gave us time to have a slow start and explore the cabin.

En lørdag på Matstreif

For tre uker siden hadde jeg en lørdag for meg selv i byen og det var strålende sommervær så jeg tok en tur på Matstreif for å se om jeg fant noe godt.

Jeg har aldri vært på matstreif før og ante ikke at det var så svært som det faktisk er. Det er på Rådhusbrygga og er en myriade av tilbydere. Det er litt som et gigantisk Bondens marked (sikkert der inspirasjonen kommer fra) og presenterer mat fra hele Norge.

Jeg kom rett inn i det store teltet der alle som hadde varer som hadde fått merket spesialitet – unik smak var og begynte med å spise is. Krokan er helt på toppen av issmaker synes jeg. Det er noe mer krønsjen. Forresten så var det vel på Bamsrudlåven at jeg var på julebord med instituttet i fjor, morsomt.

Det tok tid å komme seg gjennom alle bodene, spesielt fordi det var så mye ost å smake på. Ah, ost, det gjør livet verdt å leve. Jeg kjøpte den vellagrede kvitosten til RørosOst, for eksempel. Den smaker nydelig, lagret og fantastisk og jeg håper jeg finner den i butikken et sted igjen. Kanskje man burde dra til Røros på matferie? Jeg kjøpte også Kraftkar (blåmugg), Edel blå fra Gangstad og Rød geit (kittost) fra Rueslåtten Ysteri. Alle fire var veldig bra, anbefales! 

Etter å ha kommet meg ut av det store teltet oppdaget jeg at det var en myriade av boder utenfor og at mange av dem serverte mat. Mange osende griller og lange køer. Jeg ville ikke ha noe stort (kan ikke bli for mett til å smake på mer ost), så jeg kjøpte verdens største svele i stedet for. Gjør ikke noe at den koster 45 kr når den er så stor. Kan nesten måle seg med vaflene i Eggedal. Mmm, svele.

Jeg gikk forbi sjømat, gravet hval, iskremboder med is som smakte rips og multe, reinsdyr tilberedt på alle måter og saft og syltetøy på alle måter. Jeg ble veldig syltetøyinspirert av dette syltetøyet, tenk, gulrot og ingefær. Det var også veldig godt. Kanskje dette er noe man kan prøve selv? Matstreif viste så mange kreative matretter.

Jeg fant til og med noen som solgte kimchishots og pratet med dem om hvor vanskelig det er å få ordentlig kimchi i Norge. Shoten var en ordentlig oppkvikker, forresten, Sterk og syrlig og god.

Det var noen veldig morsomme timer jeg hadde på Matstreif, jeg kjøpte fire oster jeg har kost meg med de siste ukene og jeg skal helt klart kommer tilbake neste år. Det bør du også.

English: I visited the Norwegian food festival Matstreif a couple of weeks ago and it had the best Norwegian produce and products.

Hytte til hytte – Haugastøl til Krækkja

Det begynner å bli lenge siden sommerferien, men jeg har ennå ikke fortalt om hytte-til-hytte-turen vår på Hardangervidda. Her kommer Haugastøl til Krækkja.

dsc_0057

Vi begynte dagen med å ta 06:30-toget fra Oslo til Haugastøl. Det var veldig tidlig og jeg klarte ikke å sove på toget. Det klarer jeg nesten aldri. Dessuten var det sol og nydelig sommer i Oslo, men meldt 9 grader og grått vær på fjellet.

dsc_0067

Vel framme på Haugastøl fant vi fram ulltrøyene, tok gruppebilde og begynte å gå. Den første biten av ruta går langs veien, forbi hotellet og så inn på vidda.

dsc_0082

Haugastøl til Krækkja er bare en 5-timers tur, med ganske greit terreng. Vi hoppet over bekker, lette etter T-er og nøt det fine været.

dsc_0092

Det er så deilig å være på fjellet når det er sol og perfekt gåtemperatur. Ikke for varmt, for du har tross alt sekk på, men varmt nok til at du bare trenger trøye og må brette opp buksebeina.

dsc_0094

Jeg hadde med meg fjellfloraen på tur. Den er 20 år gammel, men god som gull. Ingenting er så frustrerende som å gå forbi planter og så ikke kunne finne ut hva de heter. Dette er en rosenrot, om du lurte.

dsc_0096

Erik hadde lånt sekk av Kristian. Selv om han har en egen sekk, er den på 90 liter og det er altfor stort for hytte-til-hytte-tur. Man har jo ikke med seg så mye, så da blir det bare mye sekk å bære rundt på.

dsc_0105

Sekken min er fra Osprey og jeg kjøpte den sommeren 2011. Det er min andre tursekk, den første brukte jeg på alle turer og reiser fra jeg var 12 år til jeg var 23 år. Dette var første ordentlige turen for den nye sekken, selv om det er fem år siden jeg kjøpte den. Den fungerte veldig bra.

dsc_0109

Vel framme på Krækkja hadde vi en time før middag. Krækkja er en betjent hytte, har aggregat og innlagt vann. Vi rakk en dusj før middag ble servert. Suppe, fisk og pudding, som seg hør og bør.

dsc_0111

Nok kraftig kost er viktig på hytter på fjeller der alle har hatt en lang dag ute. Det er nesten utelukkende på turistforeningshytter at jeg har fått husmannskost i min oppvekst. Men etter en uke med det holder det vanligvis et helt år 😉

Men det var koselig i peisestua, funket fint å sove på sovesal (var første gang jeg gjorde det), vi lagde for stor matpakke dagen etter (noe som var litt dyrt) og sov godt hele natta. Etappen Haugastøl – Krækkja var en fin tur, men bare en dagstur med togreise først.

English: the first day of our cabin-to-cabin-hike this summer we took the train from Oslo to Haugastøl, then walked to Krækkja.

Bezzervizzer og vafler hos Nina

På søndag for en uke siden fikk vi komme på brettspill og vafler hos Nina.

dsc_0032

Vi hadde ikke sett henne i hele sommer, så det var veldig fint å komme på besøk. Både så vi fikk sett hvordan det hadde gått med trefellinga (mye mer lys inn) og hvordan det skulle bli med ny balkong.

dsc_0033

Vi hadde vært superflinke og sparklet og malt rundt vinduene inne hele helga, så vi syntes det var veldig deilig å avslutte med vafler i sofakroken til Nina.

dsc_0034

Jon Olav var helt på kjøkkenet og stekte vafler. Nina er kanskje den eneste vi kjenner som har like mange farger hjemme som vi har. Jeg elsker spesielt det grønne kjøkkenet hennes.

dsc_0035

Nina er dessuten veldig miljøbevisst og glad i gammelt og brukt. Vi har også disse grønne tallerkenene, men Nina har fullt sett med glass og boller og greier. Jeg liker også veldig godt kontrasten mellom den rød puta i bakgrunnen og de gule veggene, forresten. Men viktigst på dette bildet er kanskje vaffeltårnet.

dsc_0037

Vaffel! Rømme og syltetøy (helst bringebær) er aller best på vaffel. Med smør og gulost på en god nummer to. Jeg er jo ingen stor slikkmunn, så jeg vil helst ha kakene mine lite søte.

dsc_0038

Jeg fikk lov til å spise masse vafler. Mmm, vaffel. Var veldig lenge siden sist nå. Til vanlig spiser jeg sikkert vafler en gang i måneden.

dsc_0044

Etter at vi hadde spist var det på tide med Bezzervizzer. Spørrespill er egentlig en god måte å bli kjent med folk på, selv om jeg ikke kjenner noen andre enn Karen som virkelig kan svare på kultur og litteratur…

dsc_0046

Det var veldig morsomt å spille og jeg kom på andreplass, rett bak Erik, den slasken. Men morsomt var det i hvert fall! Og veldig fint å se Nina og Jon Olav 🙂

English: last Sunday we spent the evening eating waffles and playing Bezzerwizzer with Nina and Jon Olav.

To prinsesseskjørt fra Zara

For to uker siden stod “kjøpe prinsesseskjørt på Zara” på lørdagsplanen min, så det var akkurat det jeg gjorde.

dsc_0072

Jeg hadde sett at Elsa Billgren hadde kjøpt et plissert skjørt i sølv på Zara, men strikk i livet og alt, og jeg tenkte at det er akkurat det jeg trenger nå. De knelange skjørtene jeg har er enten blitt for små i livet eller er sorte og jeg trenger noe mer fabulous framover.

Jeg skulle selvfølgelig innsett at lørdag kl 14 ikke er et bra tidspunkt å være på Zara i Oslo, men utvalget av ikke-sorte, knelange, prinsesseskjørt med strikk i livet var stort, så jeg hadde trua. Nå er jeg helt på grensa til å kunne handle på Zara egentlig, ligger et sted mellom M og L (som jo er største størrelsen der), men er akkurat innafor.

Etter en lang og varm runde i prøverommet ble to skjørt med meg hjem. Den lyserosa tylldrømmen dere ser over og et helt likt et i glitrende gull. Jeg har allerede brukt gullskjørtet to ganger, men tydeligvis ikke klart å få noen til å ta bilde av meg mens jeg har det på.

Begge skjørtene er deilige å ha på seg, varmer knærne i den litt kaldere høstlufta, gjør enkle antrekk feststemte og gjør at jeg føler meg som en prinsesse. De kostet ca 250-300 kr hver og er helt klart høstens beste investering.

English: I bought two new skirts with perfect autumn length, tulle and elastic band waist. One pink and one gold.