En helaften med Ina på Vippa

På lørdag var Erik opptatt med utdrikningslag og jeg var så heldig å få en helaften med Ina, først på Vippa og så på Izakaya.

Det var lørdag og fint vær og jeg var tidlig ute. Jeg hadde ligget på et pledd i hagen og lest bok hele lørdagen, en av de bedre måtene å bruke en lørdag på i juni, helt klart. Jeg satt utenfor i solveggen og drakk øl og var imponert over veggmaleriet. Ser dere den nye Osloturbanen? Ina hadde vært på jobb, men da hun kom var vi begge klare for en helaften.

Vi startet med middag. Jeg valgte en pulled duck burger med ekstra ost fra Duck it! Den var saftig, smaksrik og mettende. Veldig bra middag, enkelt og greit. Ina valgte en kebab fra den syriske boden (der en jeg kjenner fra datakveld for flyktninger jobber nå!) og den var veldig god.

 

Veldig god. En helaften er alltid en god idé når det er sommer og man ikke har noen planer og sola aldri går ned.

Ina var smashing som vanlig. Jeg kjenner at jeg også trenger en ny sommerkjole, en løs og ledig og elegant en. Men det får bli etter at jeg faktisk har fått en jobb.

Det var så mye god mat å smake på at vi måtte smake på flere ting når vi først hadde helaften på Vippa. Det var selvfølgelig obligatorisk å prøve dumplingene. Vi gikk for stekte med svin. Ah, så gode! Vi prøvde også å spise tiramisu til dessert, men det var ikke mer igjen og drikkeboden gikk tom for is, så det ble ikke taptails på oss heller.

Men Vippa har bare akkurat kommet igang, så vi får håpe at de blir mer rutinerte etter hvert. Det vi fikk servert var i hvert fall supergodt.

Etter å ikke ha fått taptail på Vippa bestemte vi oss for å spasere gjennom sommer-Oslo til Izakaya. Dere vet hvor mye jeg liker det stedet, men Ina hadde ikke vært der før, så vi måtte innom. Dessuten har de også en tendens til å gå tom for is utpå kvelden, så det var bare nok til én cocktail.

Men etter en øl og en cocktail ble vi invitert hjem for å hjelpe Fredriks utdrikningslag med å drikke opp all cideren, så det ble en god avslutning på vårhelaften på byen.

English: last Saturday I spent the day in the sun in the garden and then I met Ina for a night out. We tried some of the food stalls at the new Vippa and had drinks at Izakaya. It was a good night.

Hagekunst for Blaafarveværket 40 år

I år er Blaafarveværket 40 år og i den anledning har de en utstilling av hagekunst som heter Drømmen om en hage.

Blaafarveværket lager sine egne pelargoniaer og hadde en veldig fin fotovegg med dem i inngangspartiet, så vi benyttet oss av den.

Utstillingen handlet ikke om noe vanskeligere enn bilder av hager. Innimellom gjør man det enkelt. Men det var morsomt å se hvordan hagen ble en greie på slutten av 1800-tallet. Ikke bare for rikfolk som hadde landsteder, men også med voksende middelklassen kunne ha hage fordi de kunne ta toget ut av byen.

Det var nordiske kunstnere som var utstilt og vi så på hvordan hagen som motiv holdt seg fra 1850 til 1920, men hvordan malestilene ble annerledes. Fra romantisk og naturtro…

…til impresjonistisk og “moderne”. Jeg vet ikke egentlig hva jeg skal kalle det annet enn moderne, men jeg liker det i hvert fall.

Men det er kanskje noe poetisk ved at Blaafarveværket 40 år innebærer bilder av hager. Så idyllisk som det er der er det kanskje ikke noe annet man kan gjøre.

Og så er det jo et kunstgalleri for familier om sommeren, det er grenser for hva man kan vise av vanskelig kunst.

Men som dere ser så var jeg ganske interessert allikevel. Det hjelper virkelig å ha sett mer kunst i det siste, jeg kjenner at jeg begynner å få litt orden på kunsthistorien min og det liker jeg. Men det er kanskje å være voksen det også?

Til slutt vil jeg avslutte med et bilde av en kål. I utstillingen til Blaafarveværket 40 år skrev de at kål var et av de mest populære motivene fordi de var grønne nesten hele året og “så litt ut som roser”. Sånn vet du at du bor i Norden, tenker jeg 😉

Men om du kommer forbi Blaafarveværket i år ville jeg absolutt anbefale å ta turen innom, også kunstutstillingen.

English: we saw the 40 year anniversary art exhibition at Blaafarveværket this Sunday and I loved the gardens, even if they were not very challenging.

En perfekt dag på Blaafarveværket

Jeg var så heldig å få tilbringe søndag på Blaafarveværket i perfekt vær og jeg koste meg masse.

Jeg er ikke sikker på om jeg egentlig har vært på Blaafarveværket før, men vi kjører forbi hver gang vi skal til Eggedal på hytta, så det var helt klart på tide å dra innom. Blaafarveværket er både et museum for koboltgruvene og et galleri for kunstutstillinger og årets utstilling er Drømmen om en hage.

De hadde en veldig fin pelargoniavegg ved inngangen til utstillingen, den var veldig fin.

Vi startet med å se på hagekunstutstillingen. Det var veldig sommerlig og fint å se på bilder av hager, for det meste hager og mennesker som kunstnerne var veldig nære. Det må ha vært et deilig liv å være kunstner og kunne bo på hytta fra mai til september hvert år.

Etter å ha sett Drømmen om en hage var det på tide med lønsj. Blaafarveværket har flere steder man kan kjøpe mat, men vi gikk for mat i den gamle smia. Erik benyttet sjansen til å spise rømmegrøt, mens Bess og jeg kjørte laksesmørbrød – en klassiker.

Til dessert spiste vi gruveost fra Eiker gårdsysteri som er lagret i gruvene på Blaafarveværket. De fikk bronsemedalje for den i fjor og jeg anbefaler absolutt å ta en smak om du går forbi den i butikken (Erik fant den i hvert fall i Oslo).

Det var en perfekt dag med lett skiftende skydekke, men varmt i været, så vi satt ute og nøt maten og utsikten. Det var nok skittent og bråkete her da det var drift i koboltgruvene, men nå er det bare stille og vakkert.

Vi måtte ta en runde på området når vi først var på Blaavarveværket og gikk innom butikken. Jeg er ikke helt moden fo rå investere i glasspynteting, men det var en utstilling langs veggene av historiske varer farget med kobolt fra Blaavarveværket og man skjønner godt at mørkeblått er en så staselig farge. Dessuten lærte vi at kobolt var den eneste fargen som tålte 1200 grader C, så den var den eneste man kunne male mønster med på porselen.

De har en utstilling fra “gullalderen” til verket som var fra 1820-1840. Verket ble startet på tidlig 1700-tall, men disse 20 årene tidlig på 1800-tallet produserte man den beste kobolten i verden og leverte 80 % av all kobolt på verdensmarkedet. Ikke dårlig for et lite verk i Åmot.

Men det var mer! På Nyfossum (som også er en del av Blaafarveværket, men 4 min å kjøre unna) var det mer både kunst og museum. På låven var utstillingen Papirtegning av Marit Roland og den var så kul at den får eget blogginnlegg.

Dessuten tok vi en runde i den gamle direktørboligen på Nyfossum.

Direktørboligen ble bygget i 1820-22 av direktøren som var en del av gullalderen til Blaafarveværket og er virkelig storslagen.

Vi utforsket hagen og luftet på rosene. Det er utrolig hvor levende et gammelt hus blir av en levende hage.

Vi avsluttet dagen vår på Blaafarveværket med is i skyggen av et tre og var enige om at en lat sommerdag blir bedre av å tilbringes i nydelige omgivelser.

Har du tid i sommer bør du virkelig ta deg en tur innom Blaafarveværket, med eller uten barn.

English: I spent last sunday at Blaafarveværket in Åmot (by Drammen) and it was the perfect Sunday summer outing.

Unas bursdag på nye Vippa

Onsdag for en uke siden hadde Una bursdag og vi gjorde byen, inkludert den nye Vippa på Vippetangen.

Jeg hadde vært på ODA-treff på Lysaker, så jeg kom sent, men godt. Onsdag var en nydelig dag, supervarm og perfekt for utepils og Vippa. Jeg hadde fått afternoon tea til middag, mens de andre hadde spist nydelig mat på Vippa.

Det er dessuten en veldig god solvegg med sol som varer langt utover kvelden. Et ypperlig sted å nyte kveldssola, om du klarer å få et bord 😉

Rucha var glad og det var jeg også. Jeg hadde syklet masse den dagen i det fine været og var veldig fornøyd med meg selv. Det er også derfor jeg hadde på meg treningstrøye på bursdagen til Una, unnskyld for det Una og takk for at du er glad i meg allikevel.

Una hadde mange bra planer for dagen, så etter Vippa fant vi NM i tørrfiskkasting. Det var ikke organisert mer enn at de som møtte opp fikk delta, men det var morsomt allikevel.

Dessuten var det morsomt å se hvor vanskelig det var å kaste en tørrfisk langt og lavt uten å treffe bakken. Det var poenget nemlig, å kaste tørrfisken under tørrfisktørkestativet. Etter tørrfiskkastingen gikk vi til sentrum for å spise dessert. Jeg hadde et jobbintervju dagen etter, så det ble ingen sen kveld, men jeg liker hvordan vennene mine velger å feire bursdagene sine på hverdager og hvor hyggelig det blir. Er det sånn det er å bli voksen? Å ha så mange sosiale forpliktelser at man må ta hverdagene til hjelp? Vel, det gir i hvert fall flere festligheter fordelt utover uka. Og jeg dro tilbake til Vippa og spiste middag på lørdagen, det var lurt.

English: I met Una and friends for her birthday at Vippa on Wednesday and it was perfect for a sunset scene in the city.

 

En dag på NHH i Bergen

I forrige uke var jeg på intervju i Bergen igjen, denne gangen på NHH.

Jeg startet dagen med frokost ute på balkongen under en blå himmel. Det er kanskje ekstra ille å skulle på intervju i Bergen når det er 15 grader og yr i Bergen mens det er sol og 20 grader i Oslo. Men sommerfølelsen kommer i hvert fall med utefrokost midt i uka.

Det har blitt noen turer på intervjuer nå og dette var min andre tur til Bergen, men første gang på NHH. NHH ligger ytterst i Sandviken, et stykke utenfor byen og har overraskende kul gatekunst.

Controversial calculate cash, sånn er handelshøyskoler tydeligvis. Jeg kom tidlig, hang i studentkantina, så meg rundt på området og hadde intervjuet.

Det var et andregangsintervju (mitt første) og det var ganske intenst, men hele tiden kjente jeg at “Bergen, skal du virkelig bli min nye by?”

En liten selfie på flybussen på vei tilbake fra intervju. Jeg valgte Ingeborgs versjon av business casual, masse rosa.

Jeg var tidlig ute på flyplassen for første gang noen sinne og spiste sjømatrisotto mens jeg ventet. Den var faktisk veldig god. Det er litt lite sjømat i livet mitt, men jeg tror jeg må putte litt mer av den i risottoer.

Det var lett skydekke og yr i Bergen, men Oslo viste seg fra sin beste side. Rett der på bildet, under vingen, er Carl Berner og blokka mi. Den er ekstra lett å se nå som den er supergul 🙂

Da jeg kom hjem var det fremdeles lyst og sommerlig og deilig. All gullregnen blomstret samtidig og jeg har ikke lagt merke til hvor mye det faktisk er av den rundt Carl Berner.

Sånn ser jeg ut på jobbintervju med mørkeblå økonomer i blazer; gullskjørt, burgunder cordfløyelsjakke fra Laura Ashley (arvet av svigermor), min eneste piquétrøye (fra Esprit), Asosveske og sorte loafters. Det var to fremmede voksne menn som kommenterte at jeg så ut som en prinsesse den dagen…

Det blir alltid lange dager når jeg er på intervju, selv om jeg ikke reiser langt. Men jeg håper at jeg snart slipper å gjøre så mange flere, fem måneder med jobbsøking har vart lenge.

English: my day at an intervju in Bergen at NHH. 

Brokade og silke i operaen

Da jeg var i operaen på fredag var jeg ordentlig fredagsfin i brokade og silke, la oss ta en kikk.

Vi var i Operaen for å se Don Quijot fordi det var Ung i Operaen og på Ung i Operaen har de fotograf! Det er ikke ofte Erik og jeg er på bilde sammen, men jeg synes vi klarer oss bra. Erik hadde funnet fram lindressen for det er jo sommer tross alt. Det regnet og var grått den dagen, så jeg var litt mer påkledd som pyntet i brokade og silke.

Det var fredag og vi var fire venner i operaen, det er alltid bra. Erik og jeg er jo “ganske ofte” i operaen, men det er ikke så ofte vi har med venner, dessverre. Men som dere ser hadde vi det morsomt. Balletten var ikke egentlig så lang, men det var allikevel to pauser, så det var mye tid til å mingle og drikke vin innimellom.

Jeg var veldig fornøyd med antrekket for kvelden. Brokade og silke føles så luksuriøse og pene, selv om plaggene i seg selv ikke er så pyntet. Det er noe enkelt ved å ha på vide bukser, en hvit skjorte og jakke, men jeg synes det fungerte godt. Det er ikke så mange som går i sterke farger for tiden, så jeg var et lite fyrtårn midt i alle de duse tonene.

I tillegg til mammas gamle silkebuser fra 90-tallet, brokadejakka fra Baum und Pferdgarten og den hvite skjorta fra Mango hadde jeg en stripete skinnclutch jeg har arvet av farmor og mine miljøvennlige og bad ass sko fra Singapore som jeg ikke kan lese merket på lenger. I tillegg hadde jeg som vanlig min faste Ruby Woo fra Mac, det beste trikset i boka.

English: what I wore to the opera a week ago, silk trousers, white shirt and my brochade jacket.

En fin ting i uke 24

Hva var best i uke 24? Uke 24 har virkelig levert gode ting i toppklasse.

Uke 24 har levert både når det kommer til jobb, vær, venner og kultur. Jeg har vært frivillig på Victoria, vært på tre (!!) intervjuer, vært i Bergen, fått en ny favorittsang, vært på nye Vippa to ganger, hengt ute i sommerkvelden, sett på både NM i tørrfiskkasting og suegjeting (ikke samtidig), vært på sommeravslutning med Victoria, blitt innstilt som nummer 1 på en jobb (hurra!), men får ikke vite om jeg får tilbud om jobben før om en uke (buhu), jeg har crashet (veldig snilt) et utdrikningslag og hatt en helt nydelig dag på Blaafarveværket.

Som dere skjønner har uke 24 vært en skikkelig god uke. Det er alltid bra når man har vært på fest flere ganger, hengt med venner, vært ute i sola og kanskje muligens fått jobb.

Men når det er mye bra som har skjedd så er det også litt vanskelig å velge hva som var best. Mn jeg tror faktisk at det beste var turen til Blaafarveværket. Det var en perfekt dag med perfekt vær. Lettskyet, men varmt, en lett lufting og sol innimellom. Det var nesten ingen på Blaafarveværket så det var ingen køer og mye plass. Spesielt godt likte jeg Nyfossum, den ene sjefsboligen. Huset er utrolig vakkert renovert og de har en nydelig hage. Det var perfekt å sitte ute i sola og spise is og være nesten helt alene. Akkurat som om det var mitt eget hus.

Det var sommervarmt og vakre blomster, det var spennende kunst og god mat, det var bestevennen min og sol. Alt man trenger for en perfekt sommerdag, som dere skjønner. Nå blir det spennende å se om uke 25 klarer å hamle opp med denne, og ikke minst om jeg faktisk kommer til å få jobb en gang…

English: there were so many nice things that happened this week, but the best thing was the perfect trip I had to Blaafarveværket in Åmot today.