De beste slottene i Sintra

Om du drar til Lisboa i Portugal bør du ta en liten tur til Sintra.

Vi hadde ikke egentlig så mange planer for Sintra annet enn å se slott. Og ettersom det er nesten alt som er å se i intra klarte vi målet vårt veldig godt. Opp dit dro vi, for eksempel.

Men først var vi inne i Palácio Nacional de Sintra. Det er et gammelt maurisk palass som har blitt brukt som kongelig residens i Portugal siden. Der har de for eksempel svaner i taket.

Og et kapell som er omgjort fra maurerne og derfor er dekorert med fliser fra topp til bunn. Ikke for det, portugiserne beholdt flisene da maurerne forsvant, så de synes vel det er like mye portugisisk nå som noe annet.

Gamle slott er alltid fasinerende å se. Jeg kan se for meg denne her kjøle sjampanje, kan ikke du?

Vi tok en sving i hagene også. Så mye vakre trær og nydelige farger på husene.

Bandet mitt.

Neste stopp i Sintra var Quinta de Regaleira. Det er derimot ikke et gammelt palass, det bare later som. Det er en kjempestor eiendom med nesten naturlig skog. Det er en kjempestor park med halvnaturlige huler, laget for at fintfolket skal ha noe å more seg med.

Det var en fin hage og ekstremt utsmykkede hus, men det morsomste var egentlig dette omvendte tårnet. I stedet for at det går langt oppover går det langt nedover. Noen arkitekter er rarere enn andre.

Siste punkt for dagen var den gamle mauriske borgen på toppen av fjellet (fra det første bildet). Vi var utaktiske som ikke dro med en gang det var sol, men det er ikke lett å vite at tåka kommer utover dagen og at den er TETT.

Vi leste på skiltene og lærte om hvordan til og med vikingene hadde vært innom Castelo dos Mouros en tur. Selvfølgelig seilte de langs Portugal og tenkte “så fin topp, den vil jeg bestige!”

Det morsomste med hele borgen var egentlig å klatre langs hele ytterveggen.

Det var ikke alltid det var så god utsikt, som dere ser, men rett der nede ligger resten av Sintra.

Det ble litt av en dag i Sintra, men det er flere slott igjen (inkludert det som egentlig fremdeles er i bruk), så om jeg noen gang kjeder meg i Lisboa så vet jeg hvor jeg kan dra. Om du liker å få litt mosjon og å se gammel stein, så er Sintra absolutt verdt et besøk!

English: we spent a day discovering Sintra, just outside Lisbon, this summer. We got caught by the fog, but we had a great day anyway.

Omvisning hos Graham’s

Jeg har allerede skrevet om hvordan vi fant ut at tawney er bedre enn ruby, men nå vil jeg vise dere hvordan omvisning, portvinssmaking og lønsj på Graham’s lodge i Vila Nova de Gaia var.

Vi hadde forhåndsbestilt tid (det må man), men hadde et øyeblikk til å kikke rundt utstillingen de hadde i inngangspartiet.

Den viste at både dronningen av Storbritannia (m.m.) og Churchill foredrakk Graham’s. Men det var morsomt å lære litt om historien til huset og å se hvordan portvinsmaking generelt har utviklet seg.

Omvisningen på Graham’s var en “full tour”, så vi fikk både foredrag om hvordan portvin blir laget, hvordan Graham’s lager portvin, om druer og tradisjoner og om familiebedriften som nå eier både Graham’s og flere andre produsenter.

Jeg har aldri brydd meg så mye om “politikk” når det kommer til alkoholen jeg konsumerer, men det er allikevel interessant å lære litt historie. Legg forresten merke til Beatriz i 1891 som giftet seg inn i familien og virkelig gjorde Graham’s stort.

 

Ikke minst fikk vi gå rundt mellom de faktiske portvinsfatene på lageret og kikke på både tønner og flasker. Det er noe spesielt i å tenke på at det faktisk er akkurat denne portvinen jeg kommer til å drikke.

Omvisningen går også gjennom den private kjelleren til eierne og der er det mye gammelt og godt.

Etter omvisningen var det portvinssmaking. Vi hadde kjøpt den dyreste billige smakingen og den midterste dyre smakingen, så vi ble ført inn i et eget smakerom. Vi satte oss godt til rette og satte igang.

Hos Graham’s får man egne bord med backlight og alt, som dere skjønner.

Noe av det viktigste vi fant ut hos Graham’s var jo nettopp det at dyre vintager er ikke like gode som dyre tawneyer og at tawneyen som var 10 år gammel egentlig var bedre enn de dyre vintagene.

Det er alltid sånn at med en gang folk skjønner at vi faktisk har litt peiling på det vi smaker så får vi mange veldig hyggelige, lange og informative samtaler og vi får ofte smake mer enn vi har betalt for. Det er sånt man kan like.

Både 2000 og 2007 var spesielt gode år for portvin og det er verdt å se etter dem i hylla når du er ute på vift. Det er ikke ofte man smaker portvin fra 1983 (men dere husker kanskje den fra 1968?)

Oppløftet av dette skrev vi postkort som man fikk gratis (og ferdig frankert) i smakerommet og gikk ut for å spise lønsj.

Vi kjente begge at vi var glade for at vi hadde pyntet oss litt den dagen for Graham’s lodge var et fænsi sted. Begge var lyseblå med prikker forresten, fordi vi er egentlig Sør-Koreanere (der matcher alle kjærester).

Vi hadde lest at det var veldig fin utsikt fra restauranten der, men at det var skrekkelig dyrt, så man måtte passe seg. Det vi fant ut var at lønsjmenyen hadde helt normal norsk pris, at den inkluderte drikke til maten (portvin!) og helt riktig hadde nydelig utsikt.

Det var fænsi lønsj, men blekksprutarmer med mango og gulrotsuppe med ingefær.

Og god biff (litt mer trælete enn den kunne vært, men ikke dum) med deilig rødvin.

Til dessert ble det ost og livet var godt.

Etter omvisning, portvinssmaking og lønsj var vi godt fornøyde og gikk nedover bakken for å finne en ny portvinssmaking før middag 🙂 Neste stopp var Cockburn, men kameraet gikk tomt for batteri, så det har vi kun bevart i minnet.

Vi brukte all vår tid i Porto på å være i Vila Nova de Gaia og smake portvin og det er jeg veldig glad for. Det krever litt planlegging, men det er sånn vi liker det.

English: we did the tour at Graham’s Lodge in Vila Nova de Gaia in Porto and we had a blast. Port wine is the best.

Lisboa på en dag

Hva gjør man nå man har én dag i Lisboa? Dette er det vi gjorde da vi var én dag i Lisboa i sommer.

Vi hadde tatt nattoget fra San Sebastian og det ankom kl 8 (en time fosinket). Vi begynte dagen med en kopp kaffe og en liten matbit stående ved disken på vei til hotellet. Det var spennende å få oppleve Lisboa sånn tidlig på morgenen når bakeriene knapt hadde åpnet og alle var på vei til jobb.

Hotellet vårt var i gamlebyen Alfama, så det var bare å trille seg gjennom de smale gatene og over brosteinen.

Det var virkelig vakkert. Og smalt. Og fargerikt.

Da vi hadde satt fra oss tingene på hotellet og skiftet til turistklær, gikk vi opp bakken for å få litt utsikt. Vi gikk først opp til Miraduoro das Portas do Sol og kikket over elva (ja, vannet er en elv, ikke havet) og på dagens cruiseskip.

Vi gikk videre opp mot Sao Jorge-borgen (ikke den bak Erik, den er lenger opp), men man måtte betale inngang for å komme inn i parken og vi skulle på Free walking tour, så vi gikk ned igjen. Vi kjøpte frokost nummer to som vi spiste på veien og var klare til enda med sight seeing.

Sånne free walking tours synes jeg er en ypperlig måte å bli kjent i en by raskt, spesielt fordi guidene ofte er unge og veldig lette å prate med, så man lærer så mye på en gang. Vi lærte om jordskjelvet i 1755 som drepte halvparten av innbyggerne i Lisboa (taket på kirka på bildet falt ned og drepte alle som var på gudstjeneste).

Vi gikk i nydelige gater, opp og ned trapper, så på utsikt og lærte Portugisisk historie. Jeg tror ikke jeg har innsett at Portugal også hadde et totalitært regime i mange år. Hadde alle det på 70-tallet? Verden var så annerledes da.

Til lønsj møtte vi Ida! Hun var en måned i Portugal og studerte og hun kom og møtte oss for lønsj. Veldig morsomt å spise lønsj med kjentfolk på den måten.

Ida ble med oss videre rundt i byen, men det begynte å bli så varmt at det var vondt å traske mye rundt. Vi spiste is fra en iskremdiner og fant en takterrasse med vind og skygge. Takterrasser er veldig kult i Portugal fortalte Ida oss. Det var helt riktig å bruke noen timer med utsikt og skygge, det er helt sikkert.

Ida skulle hjem, men vi fortsatte turen. Neste stopp var hipsterområdet LX Factory der det ble deilig pizza til middag og kikking i butikker.

Vi holdt på å kjøpe sko laget av kun kork, men det ble ikke denne gangen. Utekunst er så fint, det gjør meg alltid så glad å se.

Etter middag skulle vi ut til Belém for å se noen siste sights. Belémtårnet var et fengsel før og når elva steg så druknet fangene sakte, men nå har elva flyttet på massene og tårnet står nesten på tørr mark.

Det er også en tro kopi av broa i San Fransisco og et monument til ære for oppdagerne fra Portugal som “oppdaget” verden. Det er også mange morsomme museer der ute, så skal man ha mer enn én dag i Lisboa kan man helt klart bruke tid der ute.

Det begynte å bli mørkt, men dagen var ennå ikke helt over. Vi ville ta den ordinære turisttrikken (nr 28) før den sluttet å gå for kvelden. Det er historiske trikker som kjører ordinær rute, men som kjører forbi alt som er verdt å se i Lisboa, så du kan egentlig bare sette deg på den og kjøre en runde rundt byen. Veldig praktisk. Men det er nesten alltid helt full av turister…

På vei hjem til hotellet, mindre enn et kvartal fra det, så stod det en gruppe jazzmusikere på fortauet. Det var en stor gjeng med folk som hørte på dem, som hadde satt seg ned på fortauet for å høre på dem, faktisk. Så vi satte oss ned vi også.

Det var en liten kiosk som solgte vin og øl og creme de nata (portugisisk kake) der bandet stod (kanskje stod de der kiosken var), og hva mer trenger man egentlig en sommerkveld i Lisboa?

Det var en lang dag, den begynte kl 8 og sluttet kl 23, men vi fikk også sett nesten alt som er i Lisboa. Dagen etter tok vi toget til Porto og brukte tre dager på å drikke portvin.

English: we spent one day in Lisbon and managed to see almost everything.

Sommerkveld i Donostia/ San Sebastian

Lav internetthastighet i Bergen har gjort at jeg ikke har blogget så mye om Donostia/ San Sebastian som jeg hadde tenkt, men her kommer en veldig fin sommerkveld i Donostia midt i oktober.

Jeg var fin i silketopp fra Weekday, stripete bukser arvet av mamma, veske fra Michael Kors og nye skinnsandaler kjøpt i Donostia.

Vi skulle ikke langt, bare rett rundt hjørnet til Donostiarra, et av mange anbefalte steder å spise og drikke en sommerkveld i Donostia. Vi satt ute under utelysene og midt i gata og nøt livet.

Vi delte et stort langbord med mange andre, tyvlyttet på samtalene deres og gjettet på hva de handlet om. Det er liksom noe ekstra sommerlig med å sitte ute i mørket i ermeløs trøye og småspise og drikke vin.

Donostiarra er ikke et sted for pintxos, men småmat er en menneskerett i Donostia, spesielt tomat og skinke. Altså, denne tomatretten som egentlig bare er tomater skåret i store biter med olivenolje og salt, er noe av det beste som finnes. Kunne spist det for alltid. Og så kjøpte vi deilig skinke og pølse og rødvin og bare satt og nøt en sommerkveld for oss selv midt i en travel bar.

Det var vår siste kveld i Donostia og det var godt å få litt mer deilig vin fra Rioja og baskisk mat før vi dro til Portugal.

Jeg er så glad for at vi endelig kom oss til Donostia/ San Sebastian og for at det var like bra som jeg hadde trodd. Norwegian flyr direkte til Bilbo, så jeg tror vi skal klare å komme oss dit igjen 🙂

English: some summer memories from Donostia/ San Sebastian in July now that Autumn rain has taken over Bergen.

Kveldsbad på Portugals fineste strand

På vei fra 2CV-treff til Marokko stoppet vi ved Portugals fineste strand – Playa de Marinha.

Vi hadde kjørt langt den dagen og det var på tide med litt mat. Vi hadde pakket sammen i hurten og sturten på campingplassen, men det gikk raskt å dekke på og det er ikke dumt når man har Portugals fineste strand som utsikt.

Den er Portugals fineste strand fordi det både er utrolig vakre naturlige strender der og fordi det er noen fantastiske steinformasjoner. vi var jo så heldige å ha med min bror geologen på tur og det er deilig å ha noen som kan fortelle deg alt om hvorfor det har blitt som det har blitt og som synes steinen er morsommere enn noe av det andre. Det er tydeligvis sånn det er for alle andre å ha en biolog i blandt seg vil jeg tro.

Det er en helt egen fargeskala sør i Portugal, sandstein, blått hav og grønne stikkebusker. Veldig vakkert!

Vi skulle ta kveldsbad og gikk alle trappene ned til stranda. Klokka var allerede 19 og nesten alle hadde dratt, så vi hadde stranda for oss selv. Hos oss heter det “Pisa-trikset” å komme rett før stengetid når alle turistene har dratt. Da får man hele stedet for seg selv og får virkelig nytt.

Det var en lang trapp ned til Portugals fineste strand, men vannet var deilig og det var veldig riktig å hoppe i sjøen etter en lang dag i bil. Det er ikke ofte at Erik løper ut i vannet, men sånn går det innimellom.

Opplevelsen blir litt sterkere når det er solnedgang og alt er usigelig vakkert og vannet er deilig og du er i syden på ferie og du vet at det fremdeles er en hel uke til du må hjem 🙂

Stranda var litt utenfor allfarvei, men det var kort fra parkeringsplassen til vannet. Så om du har bil og er sør i Portugal vil jeg absolutt anbefale at du tar en tur innom!

English: while in Portugal we tried the prettiest beach in Portugal – playa de Marinha. We came there just before the sun set and had the beach almost to ourselves. Perfect.

Pintxos i alle regnbuens farger

Den aller viktigste grunnen til at vi dro på ferie til den Iberiske halvøy var Donostia (San Sebastian) og Pintxos.

Men lenge før vi kom til Baskerland møtte vi pintxos. Det første vi spise på ferien var faktisk pintxos i Barcelona. De ser ut som må kunstverk og er alltid kombinasjoner av smaker. Her ser dere chevre med salat og pinjekjerner, sild med ingefær, syltet paprika med krabbe og enda mer godt.

I Logroño i rioja hadde de også baskisk tapas, men her var det mer skivet sopp med saus, fleskepannekake med bare flesk, smeltet ost på kjøtt og tomatsalat. Også deilig, men ikke så utfordrende.

Pintxos er baskisk for tapas og uttales pintsjos. Pintxos kan være så mye, men vi oppdaget etter hvert at det er noen gamle kjenninger som du finner mange steder og så er det mange som gjør nye og spennende varianter også.

Ansjos med oliven og syltet chilli er for eksempel en klassiker, mens kampskjell er moderne. Selv om de som oftest består av mye sjømat, for det har de mye av i Baskerland.

Som i resten av Spania er de også glade i skinke på loff. Vi er enige i at det er en god idé 🙂

I Donostia er det pintxos over alt og vi spiste oss gjennom en liste av de beste, samlet på internett (takk, internett!). Noen hadde stort utvalg, andre hadde bare én type. Noen var moderne innredet, andre hadde ikke endret seg på mange tiår.

Til venstre ser dere torskekjaker i hvitløkssolje, til vensktre er det krabbepate, store reker og ost. Mmm, ost.

Vi fant også et sted der de ikke brukte loff, men smørdeig og alt ble mye mer luksuriøst med en gang.

Jeg spiste også blekksprutarm på loff med så store sugekopper at jeg kjente dem 😉 Erik smakte ikke på den, men den var veldig god!

En dag spiste vi pintxos til frokost også, men det var ikke så vanlig. De hadde utrolig mange gode kombinasjoner!

Tre var altfor mye mat, forresten, men de var alle veldig gode. Eggerøre og skinke og ost og nam.

Det var mer skinke enn ost, men osten var til gjengjeld veldig god.

Det beste var at man faktisk kunne smake på alt, kjøpe en av hver og et glass vin og så bare utforske. Noe var rart, noe var nesten vondt, men det meste var bare supergodt. Noen var enkle, bare sopp i hvitløk, noen var komplekse og hadde 15 ingredienser. For en som liker å smake nye ting var det himmelen.

Alt jeg kan si er dra dit og spis!

English: I had the best time eating pintxos, Basque tapas, both in Donostia/ San Sebastian and before. So much great food.

Sommerkjole i Rioja

Det er hektisk her i Bergen, men her kommer enda flere bilder av årets beste sommerkjole.

Som dere skjønner er jeg veldig fornøyd med den. Den er løs og ledig, lyseblå og prikkete. Jeg har aldri vært veldig interessert i lyseblå før, men den føles så sommerlig og fin. Jeg er veldig glad for at jeg hadde den med på interrail i Spania og Portugal, for den passet perfekt til supervarme byer. Når man vil være pen og avkjølt samtidig.

Dessuten har den utrigning! Det er mange år siden sist det var mulig å få klær med utrigning nå. Kanskje jeg er gammeldags, kanskje jeg er blitt litt gammel som synes jeg vet bedre enn butikkene. Kanskje har jeg egentlig alltid vært sånn, og ikke har endret meg så mye allikevel.

Jeg følte meg i hvert fall veldig fin. Hatten kjøpte jeg på sykkeltur i Nederland for over ti år siden og den fikk stripete bånd i fjor før jeg var i Frankrike. Sølvsandalene kjøpte jeg i Paris sommeren 2011 og er mine beste “pene sko når det er supervarmt”.

Alt man trenger er egentlig pen kjole, pen hatt og pene sko. Da føler i hvert fall jeg at jeg kan ta over verden. Og så følte jeg meg pen og damete selv om det var over 30 grader og jeg var varm og svett. Det er en kunst å finne klær som er fine selv om det er supervarmt og man er svett og klam.

Jeg er uansett fremdeles på utkikk etter mer sommerkjole til supervarmt vær, men med 16 grader og oversyket (ikke regn!) i Bergen er det ikke varmt nok til sånt. Den store utfordringen denne uka er å finne ut hva som er passe bekledning, for jeg kan ikke har for varme klær heller…

English: my new dress was perfect in the scorching heat in Rioja in Spain and was my best dress for the whole trip. Perfect when you want to be stylish and not melt at the same time.