En dag på NHH i Bergen

I forrige uke var jeg på intervju i Bergen igjen, denne gangen på NHH.

Jeg startet dagen med frokost ute på balkongen under en blå himmel. Det er kanskje ekstra ille å skulle på intervju i Bergen når det er 15 grader og yr i Bergen mens det er sol og 20 grader i Oslo. Men sommerfølelsen kommer i hvert fall med utefrokost midt i uka.

Det har blitt noen turer på intervjuer nå og dette var min andre tur til Bergen, men første gang på NHH. NHH ligger ytterst i Sandviken, et stykke utenfor byen og har overraskende kul gatekunst.

Controversial calculate cash, sånn er handelshøyskoler tydeligvis. Jeg kom tidlig, hang i studentkantina, så meg rundt på området og hadde intervjuet.

Det var et andregangsintervju (mitt første) og det var ganske intenst, men hele tiden kjente jeg at “Bergen, skal du virkelig bli min nye by?”

En liten selfie på flybussen på vei tilbake fra intervju. Jeg valgte Ingeborgs versjon av business casual, masse rosa.

Jeg var tidlig ute på flyplassen for første gang noen sinne og spiste sjømatrisotto mens jeg ventet. Den var faktisk veldig god. Det er litt lite sjømat i livet mitt, men jeg tror jeg må putte litt mer av den i risottoer.

Det var lett skydekke og yr i Bergen, men Oslo viste seg fra sin beste side. Rett der på bildet, under vingen, er Carl Berner og blokka mi. Den er ekstra lett å se nå som den er supergul 🙂

Da jeg kom hjem var det fremdeles lyst og sommerlig og deilig. All gullregnen blomstret samtidig og jeg har ikke lagt merke til hvor mye det faktisk er av den rundt Carl Berner.

Sånn ser jeg ut på jobbintervju med mørkeblå økonomer i blazer; gullskjørt, burgunder cordfløyelsjakke fra Laura Ashley (arvet av svigermor), min eneste piquétrøye (fra Esprit), Asosveske og sorte loafters. Det var to fremmede voksne menn som kommenterte at jeg så ut som en prinsesse den dagen…

Det blir alltid lange dager når jeg er på intervju, selv om jeg ikke reiser langt. Men jeg håper at jeg snart slipper å gjøre så mange flere, fem måneder med jobbsøking har vart lenge.

English: my day at an intervju in Bergen at NHH. 

CEES Beyond 2017

På torsdag i forrige uke var jeg plutselig fotograf på CEES Beyond 2017.

På Universitetet i Oslo har det i ti år vært et Senter for Fremragende Forskning i økologi og evolusjonær syntese, bedre kjent som CEES. CEES har i ti år drevet med fremragende forskning innen mine felt i biologi og nå har jeg fått muligheten til å lære og jobbe der i noen måneder. Og jeg begynte med å ta med meg kameraet på konferanse CEES Beyond 2017 en dag for å se tilbake på hva man har fått til og framover på hva man kan bli.

Her er Nils Christian Stenseth, lederen av CEES. Han har vært senterleder i ti år og har vært hjernen bak CEES Beyond 2017 sammen med de smarte folka i administrasjonen.

Det var mange flinke innledere som snakket om smarte ting før lønsj. Vi hørte om hva unge forskere tenker om framtiden, hvordan CEES startet og hvilke håp man har for framtiden.

Det var nesten 100 deltakere fra CEES som brukte dagen på Thon Hotel Opera. Så mange smarte folk og så mye snacks på ett sted.

Etter lønsj var det gruppeoppgaver og -diskusjon. Jeg er så heldig å få gå gjennom alle svarene til alle gruppene og tenke smarte tanker om dem etterpå. Er det ikke rart hvordan alt jeg har gjort i speideren og alt jeg har gjort på universitetet kommer sammen?

Etter konferansen var over var det middag og fest på Justisen. Det er alltid vakkert med sprudle og solskinn i en vakker bakgård, synes dere ikke?

Nils holdt tale og fortalte oss hvor bra CEES Beyond 2017 hadde vært.

Alle var enige i at det hadde vært en fin dag. Og at gratis middag og øl er en god ting en maidag like varm som en sommerdag.

Det er så kult mer forskningsgrupper for det er folk fra over alt i dem. Kule russere fra Sibir for eksempel, som har knappeskjørt i perfekt gul og rosa lepper.

Ikke overraskende hadde jeg det veldig morsomt på CEES Beyond 2017 fordi det var en dag med 100 mennesker jeg ikke kjente, fotografi, god mat og fest. Jeg trenger ikke mer.

English: I had a really lovely day with the research group CEES last week because 100 people I don’t know, free dinner and beer are my best things.

Mitt nye liv som student på BI

Til slutt kom dagen, dagen jeg begynte på BI. Dagen jeg tok første skritt på veien mot å være akkurat som mamma. Vel, ikke at det er så dumt, men det er litt rart allikevel.

Opplegget med dette prosjektelderkurset på BI er at det skal passe for folk som er i full jobb, så de kan ta det ved siden av. Kurset er lagt opp som seks samlinger i løpet av et år og så innlevering av en oppgave og en skriftlig eksamen. Hver av samlingene er tre fulle dager på BI i Nydalen i Executive-området. De har altså et eget område for folk som tar videreutdanning på BI, så de ikke mingler med de vanlige studentene 😉

Kurset skal være både vitenskapelig og praktisk, vi skal lære grunnleggende prosjektledelsesteori og vi skal følge et prosjekt mens det pågår og lære av det. Den første samlingen, forrige uke, skulle vi bli kjent både med hverandre og med prosjektledelsesfaget. Vi skal jo jobbe sammen i grupper med prosjektoppgavene, så det er viktig at vi blir kjent.

Jeg likte virkelig den første samlingen. Det var morsomt å snakke om prosjektledelse hele dagen, det var deilig å ha lest og kjenne at dette var noe jeg kunne godt, det var spennende å lære nye ting og foreleserne var veldig kunnskapsrike. Det var rart og morsomt å være på BI der alle faktisk går i mørkeblå blazere og ha gratis kaffe hele dagen, jeg følte meg voksen og som en fisk på land på en gang. Å møte masse nye folk, kjenne seg inspirert og at det var starten på noe nytt var utrolig deilig. På slutten av neste samling skal vi bestemme gruppene vi skal jobbe i og hvilket prosjekt vi skal følge, det blir veldig spennende.

English: I had my first session at BI last week and it was wonderful getting started with project management.

En dag i Bergen 

I går kom jeg hjem fra Edinburgh og i dag er jeg i Bergen.

Jeg skal på intervju kl 11 og besluttet at den beste kombinasjonen av raskt og økonomisk var å fly bort og ta toget tilbake. Så nå har jeg flydd for femte gang på to uker og togturen senere i dag blir fjerde gangen jeg tar Bergensbanen på et halvt år. Men får jeg jobb her blir det jo betraktelig mer reising, så.

Jeg har seks timer i Bergen i dag og de skal brukes til intervju, telefonmøter, kaffedeit med Geir og å kjøpe pizza som jeg kan spise til middag på toget.

Det er en vakker solfylt dag i Bergen, så det er mulig jeg rusler litt rundt i byen også. Men etter å ha kjøpt mye nytt i det siste blir det i hvert fall ikke noe shopping.

Edit 20:17

Intervjuet tok 3,5 time og inkluderte lønsj og oppgaveløsing. Jeg satt øverst på loftet i et restaurert hus på Bryggen, den kaldeste dagen i Bergen på årevis og tenkte på hvordan det ville være å jobbe der. Jeg snakket om doktorgraden min med noen som kanskje ville ansette meg for første gang og det gikk helt fint.

Jeg ruslet gjennom sentrum i solskinnet og drakk te mens jeg ventet på Geir. Vi snakket om jobb, å bo i Bergen og om overtidsmat. Jeg kjøpte skillingsbolle og vårruller og spiste dem på toget.

Det er ikke nok dekning til å ringe folk og jeg skulle ønske jeg hadde tatt med lærebøkene i prosjektledelse. Tenk, neste uke begynner jeg på BI. Det er kanskje ikke så rart å tenke på for alle dere der ute, men jeg synes virkelig det er rart. Det er som at jeg kjenner at jeg ikke lenger kan tenke på meg selv som 100% biolog lenger.

English: I am spending the day in Bergen today, because I have a job interview. 

Hvordan bli prosjektleder – tror jeg

Det siste året har jeg sakte innsett at jeg ikke skal bli forsker, men at jeg vil bli prosjektleder, og nå tenkte jeg å fortelle dere litt om hvordan jeg har tenkt til å få det til.

Guro S. Paulsen 2012

Ugangspunktet mitt er at jeg allerede har en master i biologi og en halvferdig doktorgrad i bioinformatikk. Jeg kan økologi, genetikk, informatikk og statistikk fra universitetet og har uformell utdanning i ledelse og prosjektledelse fra speideren. Fra arbeidet mitt i speideren kjenner jeg også til organisasjonsarbeid og arbeid med frivillige.

Jeg har en mor som jobber om prosjektleder, så jeg inviterte henne til et møte for å snakke om mine muligheter for å jobbe som prosjektleder. Hun anbefalte meg å begynne å lese pensumlitteratur i prosjektledelse (jeg fikk hennes bøker fra hun tok Executive Master of Management på BI på sent 90-tall), sa at jeg burde tenkte på å ta en prosjektledersertifisering og å ta kontakt med folk i nettverket mitt som hadde jobbet med prosjektledelse, men hatt en annen fagbakgrunn, for å lære av dem.

Jeg begynte å lese Målrettet prosjektstyring av Andersen, Grude og Haug, tok notater og tenkte på alt jeg har gjort som prosjektleder som passer inn i metodikken. Mens jeg leste kjente jeg at det hadde vært nyttig for meg å få et prosjetlederperspektiv fra en privat bedrift, ettersom jeg bare har erfaring fra akademia og frivillige organisasjoner. Så jeg spurte mamma om jeg kunne komme og observere henne på jobben og sjefen hennes sa ja, så fra nyttår har jeg vært på jobben til mamma noen dager i uka. Det er veldig lærerikt å se hvordan de bruker metodikk og hvordan prosjektlederne jobber.

Lars Brissach Mohus 2011

Rett før jul bestemte jeg meg for å ikke avslutte doktorgraden min, jeg meldte meg som arbeidsledig hos NAV og begynte å se etter nye muligheter. Derfor har jeg også sett etter andre muligheter for å bli prosjektleder. Jeg søker på jobber med prosjektledelse innenfor områder jeg har kompetanse og har sett på kurs jeg kan ta. Hittil har jeg funnet tre muligheter:

  1. ta prosjektlederkurs gjennom NAV. Det holdes av Metier, men det er mye obligatorisk oppmøte for lite resultat.
  2. ta prosjektledersertifisering. Koster mye penger og må lese alene, men kan være godt å ha på CVen.
  3. ta et fag eller hele Executive Master of Management på BI. Krever 3 års arbeidserfaring når man har master og koster også penger, men jeg kan få studielån (har bare brukt 5 år med lån).

Planen min nå er å søke om studielån og studieplass på Prosjektledermodulen på EMM på BI. Den starter 15. februar, er 30 studiepoeng og er lagt opp til å gjøres på deltid i tillegg til full jobb. I tillegg skal jeg se om det passer for meg å ta PMI-sertifisering i løpet av våren, så jeg har det også, for det er visstnok ikke uvanlig å ha begge deler. Og mens jeg venter på BI søker jeg jobber, som jeg jo får dagpenger av NAV til å gjøre, så får vi se hva 2017 bringer.

English: I have made a plan to prove to others that I can work s a project manager and it involves a course at BI and possibly getting sertified.

ODA-treff om sosiale medier

Rett før jul var jeg på mitt første ODA-treff. ODA nettverk er en møteplass for kvinner som jobber med IT eller i IT-bransjen og ettersom en av tingene jeg faktisk har fått til med doktorgraden min er å bli en kvinne som jobber med IT.

Som en del av min plan for å bli prosjektleder (mer om det senere) har jeg bestemt å skru opp temperaturen på nettverkingen min. Om jeg skal klare å få foten innafor noe sted må jeg vite hvor det er folk å prate med og kontakter å få. En annen fin ting med nettverking er at jeg synes det er veldig morsomt. Jeg er som dere vet veldig glad i å møte nye folk og i å mingle, så nettverking er perfekt. Dessuten synes jeg at ODA-treff er et veldig godt initiativ så kvinner kan gjøre nettverking og bli smartere samtidig. Vi må hjelpe hverandre opp.

Fagkvelden rett før jul handlet om bruk av sosiale medier for bedrifter. Det var Astrid Valen-Utvik som holdt foredraget og hun var skikkelig flink. Smart, holdt en veldig god presentasjon, morsom og poengtert. Jeg var en av få som faktisk bruker alle de sosiale mediene, så jeg var kanskje litt overkvalifisert på treffet, men jeg hadde det veldig fint. Dessuten føltes det godt å gjøre noe som både var hyggelig og “flinkt”.

Det er ODA-treff en gang i måneden og jeg kommer helt klart til å fortsette å gå på dem. Så får vi se hvor mye IT-kvinne jeg blir til slutt, men jeg holder den den muligheten åpen. Hvem vet hva som kan skje? Men så lenge nettverking holder meg glad skal jeg fortsette med det.

English: I went to my first IT business mixer just before Christmas and it was very nice. Mixers just make me happy. 

En presentasjon av meg selv 

Jeg hadde tenkt til å skrive en liten presentasjon om meg selv, hvem jeg er, hva jeg gjør, hva jeg skriver om og bryr meg om. Men så hadde jeg et skjellsettende møte på mandag og resultatene av det møtet har rystet meg. Selv om det kanskje er riktigere å si at det har gjort at alt føles helt stille, for nå vet jeg ikke helt hvem jeg skal være.

Jeg har alltid sett på meg selv som en som ikke bare er jobben. Jeg er så mange ting, jeg gjør så mye og liker alt mulig. Jeg liker å være på tur, å trene, å gå på teater, på konsert, å spise på fænsie restauranter, være frivillig, være på fest og å reise, blant mange ting. Jeg kan gå i galla eller turklær på en tirsdag. Men denne uka har jeg kjent på hvor mye jeg faktisk er doktorgradsstipendiat. Hvor mye det å forske og høre til på et universitet er meg. For nå skal jeg ikke være det mer. Unge, lovende, smarte, forsker-Ingeborg skal ikke være det mer. Det blir ingen Dr. Korme.

Jeg har ikke helt funnet ut alt når det kommer til doktorgraden min, men jeg vet plutselig ikke hva en presentasjon av meg selv skal være lenger. Her på bloggen blir det ikke så mye endring uansett, for doktorgraden har ikke vært en så stor del av den, men i resten av livet blir det det.

Så her er en presentasjon av meg, det jeg føler at jeg vet:

Hei, jeg heter Ingeborg Korme. Jeg er 28 år og bor i Oslo med mannen min Erik. Jeg blogger om alt jeg gjør, om klær, trening, tur, teater, mat, oppskrifter og restaurantbesøk, om konserter, film, fester, reising, frivillighet, interiør og naturfotografi. Omtrent det eneste jeg ikke blogger om er sport og sminke. Jeg har skrevet doktorgrad i bioinformatikk og genetikk i fire år, men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, for jeg får ikke til å bli ferdig.

Hvem skulle trodd at 2017 ble mulighetenes år?

English: I had planned to write a presentation of me, but on Monday I had a meeting that completely turned my world upside down and now I realise that I am not quite sure who I am anymore.