Minner om en perfekt AirBnB

Posted on 20/04/2017 by Ingeborg

For noen år siden var jeg i Norwich på kurs og da bodde jeg i et nydelig hus gjennom AirBnB.

Vi skulle henge på TGAC, et campus litt utenfor Norwich sentrum og mens hotellet arrangeørene hadde foreslått lå nære campus, så lå det også langt fra alle steder man kunne spise og drikke. Så jeg fant et sted på AirBnB som lå rett ved en direktebuss og midt i gamlebyen, mye morsommere!

Huset jeg hadde valgt var et gammel bindingsverkhus, det så ikke ut som det var mer enn fem meter bredt og det hadde ikke en eneste rett vinkel. Men så var det også utrolig fint, til og med badet hadde et veldig fint dørhåndtak.

Døra til rommet mitt var ekstra smal. Noen ganger er det praktisk å være 160 cm høy…

Han som eide huset var også litt av en skrotnisse, ikke overraskende, så de allerede trange gangene på min AirBnB var også helt fulle av ting.

Det var smake trapper i rød fløyel.

Og pene speil, pynteplanter og telefoner på pidestaller. Det er som det huset vi bodde i gjennom WarmShowers i Skottland for noen år siden. Eksotisk og vakkert, men for fult og trangt til at du kan bo der til vanlig.

Men sånn er det kanskje når man er oppvokst i Norge med store hus og god plass både inne og ute. Sånn sett er AirBnB en god måte å få prøvd ut å bo på mange forskjellige måter, i gamle hus, midt i sentrum, midt i skogen eller på stranda. Jeg liker det i hvert fall veldig godt.

Til sommeren er det 6 år siden jeg prøvde AirBnB for første gang og vi bruker det fremdeles hvert år. Jeg har også brukt det mye når jeg har vært på kurs eller konferanser og skulle bo en uke et sted og lage min egen mat. Praktisk og billig! Så får jeg se om jeg kommer tilbake til Norwich noen gang…

English: a couple of years ago I spent a week in Norwich and stayed at this really nice place I found through AirBnB.

Påska 2017 i ti bilder

Posted on 19/04/2017 by Ingeborg

Vel tilbake fra ferie ville jeg vise dere påska 2017 i ti raske bilder. I hvert fall den delen vi tilbragte på hytta i Eggedal.

Det var folksomt på hytta påska 2017 kan dere tro, med fult hus og tre generasjoner på få kvadratmeter. Den første dagen løste jeg kryssord og spiste lammestek til middag, som man bør i påska.

Dag to tok Kristen, Erik og jeg med oss Bess på skitur. Ikke verst for påska 2017 at til og med bestemor på 90 fikk seg en skitur. Det var overskyet, men hadde kommet nysnø, så det gikk fint å gå.

Sammen besteg vi et fjell og spiste lønsj. Det kom til og med litt blå himmel! Luksus.

Etter lønsjen gikk Kristen og Bess tilbake til hytta og vi til Fiskeløysingen, det blir ikke påske uten vaffel, det er helt sikkert. Vi fikk til og med solskinn mens vi spiste vaffel, det kaller jeg kvalitetspåske.

Det var ikke så mye snø på fjellet og våren var helt klart på veg, så det ble litt hinderløypeskitur.

Påskeaften ble det kjøttfondue, som seg hør og bør. Det var travelt i fonduegryta, men det er så bra å spise sakte mat, for da får man pratet så mye mer.

Søndag snødde det, var lavt og tett skydekke, men ut skulle vi! Jeg pleier ikke å ville ut uansett vær, men skilysten var sterk i påska, så vi gikk mot Haglebu.

Mat må man ha, selv om det snør og blåser. Men etter en kald lønsj snudde vi og gikk hjem, for det er grenser for hvor mye selvpining vi liker.

Søndag kveld var det bare Bess, Erik og jeg igjen og vi nøt kvelden med kling. Vi slo opp om kling var spesielt for Eggedal og fant ut to ting, at det heter grautkling og at det er ekstremt vanskelig å lage. Så vi fortsetter å være takknemlige for at det er noen i Eggedal som lager kling for oss.

Mandag, siste dag i påska 2017, tok vi en tur i nabolaget. Det gikk fint å gå på skaren og vi oppdaget noen nye, fine utkikkspunkter. Som dere skjønner hadde vi noen veldig fine dager på fjellet.

English: ten photos of my weekend at the cabin. Skiing and hanging with family.

Murakami by Murakami på Astrup Fernley

Posted on 18/04/2017 by Ingeborg

På torsdag, rett før vi dro på hytta, så jeg Murakami by Murakami på Astrup Fernley med Ina og Ola.

Astrup Fernley ligger ofte litt utenfor hva jeg liker, i hvert fall ofte på grensa til hva slags kunst jeg vil betale for å se. Men Murakami by Murakami var ordentlig spennende. Helt kort var det popkunst, stygge tegnefigurer og buddhisme i ett. Det var gamle japanske kunstteknikker og moderne kommersiell kunst.

Murakami by Murakami viser hvordan man kan lage moderne kunst på en gammeldags måte. Guiden fortalte oss at Murakami har 200 assistenter som lager kunsten for ham, mens han er kunstnerisk leder. Det er sånt man får til når man selger popkunst for astronomiske summer. Det er fasinerende å tenke på at bare moderne kunst får nok penger på bordet til å vedlikeholde gammeldagse teknikker.

For en fargeelsker som meg var Murakami by Murakami også en nytelse. All kunsten, uansett om det var skulptur, billedkunst eller film var en eksplosjon var farger.

Det føltes friskt og annerledes å se på popkunst som inneholdt mengder av symbolikk. Som jeg sa har dette med buddhismen å gjøre, nesten alle figurene i kunsten til Murakami er hentet fra buddhismen. Det var nesten som å se 400 år gammel religiøs kunst der alle detaljer betyr noe og også gir verket en ekstra dimensjon.

Filosofi møter selfietidsalderen, liksom. Men for meg var ikke denne utstillingen så dyp og den fikk meg ikke til å tenke på de store tingene i livet. Mest var den bare fargerik, underlig og morsom.

I tillegg til å lage kunst selv har Murakami også et galleri i Tokyo der han viser fram gammel Japansk kunst og han har en gruppe med “studenter” som lager kunst i samme sjanger som ham selv, som han også viser fra. Noe av denne kunsten hadde han valgt ut for å også vises på Astrup Fernley.

Utstillingen fikk meg til å tenke på moderne kunst, gamle teknikker, hvordan man som kunstner skal balansere mellom å tjene penger og å være “autentisk”, om kulturelle endringer i Japan og på mitt eget forhold til anime og tegneserier, så sånn sett kan man si at det absolutt var en vellykket opplevelse for meg. Du bør absolutt gå og se den.

English: I saw the Murokami exhibition at Astrup Fernley last week and it was wierd in a nice way. You should see it.

En fin ting i uke 15 – påskeferie

Posted on 17/04/2017 by Ingeborg

Ettersom uke 15 var påskeferie har det ikke manglet fine stunder, men allikevel var det ikke vanskelig å finne øyeblikket.

Jeg har hatt to veldig gode veiledningssamtaler om prosjektledelse og forskning, vært ute og spist med venner, sett på kunst, vært på sykkeltur i sola og fått noen fine skiturer på fjellet. Som dere skjønner har både uke 15 og påska levert i 2017.

Dotty city #oslove #streetart #dots

Men det beste som skjedde i uke 15 var egentlig en enkel og stillferdig ting jeg gjorde på onsdag. Da var jeg hjemme hos broren min (der mamma og pappa også bor) for å bygge en globus fra Japan som jeg hadde gitt ham. For selv om jeg var hjemme, i et hus jeg har bodd i og som foreldrene mine bor i, så føltes huset så veldig som Bror sitt. Han hadde lagt fram pent brettet håndkle til meg på badet (jeg hadde syklet), snakket helt dagligdags om at han hadde bakt ti brød dagen før (fordi han faktisk gjør det hele tiden), fortalte meg middagslista for påska når han skulle ha tre stykker på besøk og hele tiden serverte han meg juleøl fra polet (som han hadde lagt merke til at de fremdeles hadde uka før).

Jeg satt der på min brors kjøkken og kjente at jeg virkelig har verdens beste bror, at er en så utrolig bra person og at jeg er så takknemlig for at han skal være en del av livet mitt resten av livet. Tenk at man kan være så heldig. Alt det tenkte jeg mens jeg satt og limet globus og drakk juleøl i påskeferien. Det er et godt liv.

English: the best thing that happened in week 15 was actually realising that I have the best brother in the world and that he will be in my life for the rest of my life. I am so lucky to have him.

Å bygge en globus fra Japan

Posted on 16/04/2017 by Ingeborg

På onsdag satte Bror og jeg av hele dagen for å endelig prøve å bygge en globus fra Japan som jeg ga ham i vinter.

Vi erfarte at en globus fra Japan selvfølgelig kommer som flatpakket papirversjon som må limes sammen. Vi fant også ut at det ikke var én globus fra Japan, men tre. Vi startet med å lime basen, eller stativet, globusen skulle stå på. Vi innså umiddelbart to ting; dette kom til å være vanskelig og vi måtte gjøre det på en mindre pen overflate.

Etter relokering til kjøkkenet fortsatte vi med globusene. Den første, lengst til høyre, var den enkleste. Den var det bare å brette, akkurat som plakaten jeg har her hjemme. Globus nummer to var litt vanskeligere. Den krevde i hvert fall litt liming.

Her ser dere dem, AuthaGraph-projeksjonen fra et flatt ark og som en mellomting mellom en globus og en tetrahedron. Det er fasinerende hva som blir fordreid og hva som ser likt ut. Etter å ha prøvd oss på mellomtingen som bestod av fire biter var vi klare for en ordentlig globus fra Japan.

Globusen var virkelig ikke enkel å få til. Det var en haug med bittesmå biter, mye presis liming med bruk av tannpirkere og mye venting og holding mens det tørket. Heldigvis hadde vi sushi til middag og juleøl som holdt oss med selskap.

Mons var utrolig netthendt og flink til å lime de siste bitene sammen. Det var litt av en fiklete jobb å lage en globus av papir, ikke overraskende, men den ble veldig kul!

Slik så de ut til slutt, de tre globusene, fra flat til rund. Det var samtidig veldig morsomt og veldig kjedelig å lage dem, du måtte være litt netthendt og det hjalp å være tre, men ordentlig fine ble de. Det tok fem timer og var vanskelig, men det var morsomt å henge med verdens beste bror og å drikke juleøl 😉

English: last Wednesday I spent building a globe in paper with my borther. It was hard and took five hours, but it was fun. And did I tell you I have the best brother?

Middag på Pøbberiet og øl på Café Sara

Posted on 15/04/2017 by Ingeborg

På mandag var jeg så heldig å få spise middag på Pøbberiet og drikke øl på Café Sara.

Jeg hadde vært på Ås og kjørt Dolly dit, det var solskinn og jeg ville finne på noe. Morten og jeg prøvde å finne et fint sted vi kunne kjøre til, se på utsikten fra og spise middag, men Strand og Grefsenkollen var stengte og Ekebergrestauranten litt dyr for en mandag. Så hva gjør man da? Kjører til Grefsenkollen og ser på utsikten og så kjører hjem, setter fra seg bilen og finner en pøbb.

På Carl Berner har vi en bra pøbb, nemlig Pøbberiet. Da jeg spiste der sist hadde de fish & chips, nå var det litt mer over i tradisjonell britisk pubmat. Morten gikk for bangers and mash, dvs pølser og potetstappe, mens jeg valgte pulled pork i brødskive med potetbåter. Det var veldig godt! Jeg skal helt klart ha kanel i svinet mitt neste gang.

Etter middag og en hipsterøl var det på tide med mer øl! Og hvor er det mye morsomt øl? På Café Sara! På Café Sara har de alltid masse forskjellige øl, dessverre mange av den belgiske sorten, men det er alltid noe nytt man kan prøve (om man liker å prøve nye øl, som jeg gjør). Nå mangler jeg bare et lite titalls øl igjen til jeg har drukket 1000 ulike øl og jeg er veldig klar! Så kan vi ta praten om hvordan man kommer til 1000 unike øl på 2,5 år en annen gang…

Så Pøbberiet og Café Sara anbefales absolutt om du vil ha en bedre mandag, eller en hvilken som helst dag, egentlig. Hurra!

English: this Monday I had really good British pub food at Pøbberiet by Carl Berners plass and then some new and stranges beers at Café Sara. You should try both.

Drømmer om påsker som har vært

Posted on 14/04/2017 by Ingeborg

Nå er det påske og jeg har dratt på fjellet, men før bildene fra årets påske kommer kan vi se på noen fine påsker som har vært.

Jeg er ikke sikker på hvor mange påsker vi har tilbragt i Eggedal, men det begynner å bli noen nå. Den hytta her altså, den er den beste hytta jeg har vært på og det sier ikke lite.

Jeg elsker utsikten fra kjøkkenet, Dronninggutunatten i solnedgang, i alt slags lys egentlig. Jeg elsker at man er på fjellet selv om det er rett utenfor byen og at det er så stille selv om det egentlig er mange hytter der.

Jeg liker at vi kan ta med venner på fjellet og at man både kan gå både kort og lang tur og allikevel få vaffel. Og hvilken vaffel, verdens største og beste vafler, hvem vil vel ikke ha det på hytta?

Påske er fint vær og skitur og fjelltopper og nydelig lys.

Påsker er perfekte for solskinnsskigåere som meg, som liker godt føre, solskinn og kos. Jeg liker store, hvite vidder og appelsinpauser (i hvert fall klementinpauser). Det er sånt som gjør livet godt å leve.

Så nå satser jeg på at årets påske blir like bra som mine tidligere påsker og at sola kommer til å skinne like fint på meg i år som den gjorde i fjor.

Det er alltid bra når man kan få det beste av begge verdener, både by og fjell. At jeg kan ha fest med venner, brunsje i byen, se på kunst og så dra på fjellet og gå på ski og få frisk luft.

English: this is what I wish my Easter holiday will be like this weekend. Sun, snow, skiing, waffles, good people and the best cabin ever. I hope you have a nice weekend.

Å finne kjentmannsposter i mørket

Posted on 13/04/2017 by Ingeborg

På søndag hadde vi planlagt å ta fire kjentmannsposter, to tok vi i solskinn, men det viste seg at å finne kjentmannsposter i mørket var utfordrende.

Det hadde begynt å skumre, så vi skiftet til “kveldstøy” og vanntett fottøy. Kjentmannsposter i mørket og smeltevann er ikke for den dårlig kledde (var det noen som sa “dårlig vær eller dårlige klær?”) og vi var klare for en kaldere sesong på kvelden.

Posten lå ikke langt fra veien, men vi var glade for den veldig presise veibeskrivelsen, for ellers hadde vi rota rundt i skogen lenge. Plutselig så jeg en mystisk glatt og lys stein oppe i lia, så der måtte jettegryta være.

Det var rart å finne rullesteiner midt i skogen og langt fra havet, men det er akkurat derfor vi tar kjentmannspostene, for å bli bedre kjent i marka og oppdage nye og spennende steder.

Post nummer tre i boks! Den var ikke vanskelig å finne, men vi var glade allikevel. Vi hadde aldri tatt mer enn to poster på en dag, så vi hadde allerede slått rekorden vår.

Det begynte å bli mørkt, det yret og vi var sultne, men som alle vet løser mat alle problemer. Mat!

Middag laget på primus på en parkeringsplass i skogen. Trikset er pappboks med indisk gryte, couscous og ferdigstekt kyllingfilét i biter – middag på 1-2-3.

Siste post skulle også bli den vanskeligste, uten av vi visste det da vi begynte. Det skulle være ca 6 km å gå totalt, hvorav 4 skulle være på vei. Den første bommen var åpen og vi tenkte “dette kommer til å gå greit” og “kanskje det ikke blir mørkt før vi er framme allikevel”, men det skulle ikke bli så lett.

For stien vi skulle følge var et skispor og snøen hadde bare akkurat gått, så det var kvist og myr hele veien og vi måtte gå oppå ryggen ved siden av stien. Og mens det ble mørkere og mørkere gikk vi uten sti lenger og lenger inn i skogen. Det er en dårlig følelse å være midt i skogen, navigere kun på GPS på telefonen og å vite at snart er det så mørkt at vi må snu. Men med koordinater og viljestyrke fant vi til slutt den store steinen og posten og kunne komme oss hjem. Kameraet var tomt for batteri, så Erik på vei over en liten myr er det siste bildet jeg har.

Klokka ti på kvelden var vi hjemme igjen. Vi hadde gått 20 km, vært ute i syv timer og tatt fire kjenntmannsposter i mørket, ikke dårlig for en søndag ettermiddag.

English: the last to kjentmannsposter were reached just before nightfall and after a dramatic late arrival.

Fire kjentmannsposter på en kveld – solskinnsposter

Posted on 12/04/2017 by Ingeborg

På søndag startet vi dagen med gjennomgang av de nye kjentmannspostene og vi avsluttet den med fire kjentmannsposter, de to første var absolutt solskinnsposter.

Vi begynte egentlig bare med å ville markere alle kjentmannspostene for 2016-2019 på kartet, så det skulle være lett å se hvilke som nære hverandre (og kan tas på én tur). Men så tenkte Erik at vi kunne jo tegne inn de fra forrige bok også, for man kan ta dem helt fram til august 2017. Og plutselig hadde vi mange prikker på kartet og en svært ambisiøs plan om å ta fire kjentmannsposter på én dag. Ikke bare én dag, men én ettermiddag.

Vi valgte fire poster som lå langs Enebakkveien og den første var rett bak anleggsplassen for den nye Follobanen. Vi skulle nemlig til Oslo kommunes sydligste punkt, vår tredje post i 2016-2019.

Jeg var glad over å kunne ta solskinnsposter i kortbukse i påskeferien. Det er sånt som gjør meg glad.

Det var ikke lange turen fra veien, men det var veldig fint å gå. Er det ikke rart hvordan man ikke trenger å gå så langt fra motorveier og villastrøk før man finner veldig fin natur?

Midt på en hogst-/ myrflate fant vi posten og Oslos sydligste punkt. Litt av morroa med kjentmannspostene er å bli bedre kjent med lokalhistorien i området også og å lese hvordan gjengen som setter opp postene innimellom er som detektiver for å finne ut “hvilken furu er egentlig grensemerket?”.

Den andre posten for dagen var en 2014-2016-post og var en stor stein som så ut som et troll eller en bjørn (alt ettersom). Vi startet på en golfbane, som m,an gjerne gjør i tettbygde strøk.

Blåveis! Jeg har ikke sett blåveis på mange år og det var så utrolig fint å følge en sti, en blåveisallé, oppover. At selv om det er mange folk som tar solskinnsposter så var det ingen som hadde plukket blåveisen.

Solskinnsposter tar man i shorts, t-skjorte og joggesko! Men vi hadde valgt turområde nøye på søndag, så vi ikke skulle møte skiføret, det var derfor det ble Østmarka og Sørmarka i april.

Det hadde vært en solfylt dag, men klokka begynte å bli 17 og vi innså at vi skulle ha flaks om vi skulle rekke fire poster.

Men vi fant bjørnehodet! Vi hadde en liten diskusjon om det kanskje egentlig var et torskehode eller noe med nebb, men trollhode er kanskje like sannsynlig.

Det ble i hvert fall kjentmannspost nr 16 i 2014-2016 og en fin tur.

English: last Sunday we decided to find four kjentmannsposter in an evening and for the first two we walked in beautiful sunshine.

Vårslipp, hestehov og after eight

Posted on 11/04/2017 by Ingeborg

På lørdag hadde jeg to planer; vårslipp av Dolly og bursdagsfest for Kristian.

Dolly har bodd i garasjen til mormor i vinter, så vårslipp innebar å først dra til mormor i Holmenkollen. Den utsikten her, altså. Jeg her jo ganske godt vandt med utsikt, men utsikten i bakken over Besserud er ikke dårlig.

Det var så mye fin hestehov langs veien, så jeg plukket noen til mormor. Det må være 20 år siden sist jeg plukket blomster til en besteforelder, men det var veldig hyggelig. Jeg tror mormor også syntes det var fint.

Jeg fikk lønsj og kaffe, vi snakket om livet og påska og så gikk jeg ned og startet Dolly. Det var ikke vanskelig i år heller, Dolly er en veloppdragen dame.

Erik var hos Kristian og brygget øl mens jeg fikset vårslipp. Vårslipp for Dolly innebærer nesten bare oljeskift. I år hadde jeg planer om vask og polering og kanskje litt nødlakking av noen bakskjermer også, men man rekker ikke alt man vil.

Dette er et bilde av torpedoveggen i Dolly og bokstavene i svart er fargekodene til den røde og dne hvite fargen hun er lakkert i. Det er sånt man må vite når man skal kjøpe sprayboks med maling.

Jeg har alltid likt kontrastene i livet mitt og jeg synes dette bildet viser en kontrast tydelig. Jeg liker både å pynte meg (giftering og neglelakk) og å mekke bil, bruke kroppen og ta vare på det jeg eier (pussegarn, sprayboks og skitten svamp). Hånden min er såpass ren fordi jeg for en gangs skyld husket å bruke plasthansker til de skitneste jobbene.

Etter noen timer med bilvask, oljeskift og rydding var jeg ferdig for dagen. Jeg må finne et sted jeg kan spraye skjermer i fred og ro og jeg må sette av tid til å virkelig få polert Dolly. Skjermene hennes ser ikke ut. Men det er godt å ha tatt unna litt og fint å ha en ren og pen bil.

Resten av dagen ble brukt i stua til Silje og Kristian. Jeg fikk andre grillmiddag på rad, drakk morsom øl, spiste en utrolig god sjokolademoussekake som smakte after eight, snakket om ferieplaner og gledet meg til å smake ølet de hadde brygget.

English: Saturday was spent getting Dolly, making her ready for summer and spending time with my friends eating the best mousse cake.

Det er best å bli eldre med sprudle

Posted on 10/04/2017 by Ingeborg

På fredag feiret pappa bursdagen sin med årets første grillmiddag og en gigantisk flaske med sprudle.

Fra oppsummeringen min av det beste som skjedde i uke 14 vet dere at det beste jeg gjorde var å sitte på terrassen med familien min i sola og bare nyte at det var fredag ettermiddag og varmt nok til å sitte uten trøye. Men jeg tok ingen bilder, for jeg var altfor opptatt med å tilbe sola til å ta noen bilder.

Men da det ikke var sol på terrassen lenger var det på tide å lage middag. Pappa hadde planlagt marinert lam, potetstappe, grillet paprika og salat. Kvalitetskost, kan vi alle være enige om.

Men uten sola er det kaldt å sitte ute. Mamma er som dere ser den morsomste i familien. I hvert fall den største spilloppmakeren. Det er også hun som lengter mest etter å åpne gaver på julaften. Bra mamma som dere skjønner.

Pappa hadde funnet fram en skikkelig god rødvin som jeg ikke husker hva heter og vi spiste lam til det satt fast i alle tenna.

Bror og jeg var glade. Hvem er vel ikke det når det er påskeferie og god mat?

Jeg hadde gjort noe veldig utypisk meg og bakt. Ikke at jeg aldri baker, men jeg baker sjelden for å gjøre folk glade. Jeg mistet også kaka (med lokket på) i bakken på vei til Bekkestua, det gjør jeg også sjelden (tror jeg aldri har gjort det før), så den så ikke så fin ut. Men det står 65 på den! Pappa ble glad i hvert fall.

Pappa ble også glad av sprudle. De aller fleste blir glade av sprudle. Spesielt når den kommer i en gigantisk flaske.

Så glad blir jeg av en gigantisk flaske med sprudle. Var veldig fornøyd med rosa tyllskjørt, hvit genser og mintgrønne negler. Beste kombinasjonen.

Flasken var litt vanskelig å åpne, så vi var litt redde for at all futten hadde gått ut, men det gikk bra. Jeg har ingen flere bilder, men resten av kvelden gikk med til å drikke 3 liter sprudle og sykle til Bekkestua for å ta siste banen hjem (som nå går en halvtime senere, hurra!).

Hurra igjen for pappa som ble 65 år og for familie og sol og sprudle.

English: last Friday I spent the evening wining and dining with my family, celebrating my father turning 65 years old.

En fin ting i uke 14

Posted on 09/04/2017 by Ingeborg

Uke 14 ble rett og slett en veldig god uke.

God natt Oslo night, night

Den startet rolig med jobbsøking, hjemmekvelder og middager fra Adams matkasse. Jeg så ferdig Buffy the vampire slayer (for første gang) og gikk rundt med en klump av vemod i kroppen hele uka. Jeg skjønner også nå alles elsk for Spike for 15 år siden. Ah. Om du ikke har sett Buffy, finn din nærmeste skjerm med Netflix og sett igang.

Sol ass sun is the best #oslove #sunshinebaby #cityscape

Etter det satte uka igang på ordentlig. Jeg var frivillig på Victoria på en veldig morsom konsert og hadde ny datakveld på Deichmann. Det gjør meg veldig glad når jeg føler jeg at jeg hjelper andre, når jeg gjør verden litt bedre. Selv om det bare er å jobbe på en jazzkonsert eller å bruke to timer på å fortelle noen hvordan man kan planlegge tur.

Cremant og ferieplanlegging sparkly holiday planning #family #sparkly

Hva var best i uke 14? Var det jobbintervju og solskinn på fredag? Eller å sitte på terrassen hos mamma og pappa i sola og prate om livet? Å plukke hestehov til mormor da jeg hentet Dolly? Eller tilfredsstillelsen ved å endelig ha vasket og ordnet Dolly? Kanskje after eight-kake hos Kristian og Silje på lørdag? Vi var til og med på tur på søndag. En lang tur som startet med shorts og tskjorte i sola og inkluderte middag laget på primus.

Jeg tror kanskje den beste tingen i uke 14 var på fredag, da jeg satt på terrassen hjemme hos mamma og pappa. Ikke fordi det er så viktig å være hjemme, men fordi det er den aller beste terrassen jeg vet om. Den er lun og varm, har en perfekt liten trapp og utsikt helt til Nesodden. Vi satt der alle fire, i sola, og bare nøt at det var påskeferie og at vi var sammen.

English: I think the best thing that happened last week was my Friday afternoon sitting on my parents terrace in the sun with my family, just enjoying the holiday and the sunshine.

Solskinn, blomster og tyll på Montebello

Posted on 08/04/2017 by Ingeborg

I går hadde jeg en nydelig dag med solskinn på Montebello og jeg ville vise dere.

Jeg skulle på jobbintervju på Radiumshospitalet og for første gang i mitt liv gikk jeg av t-banen på Montebello. Bærumsjente som jeg er har jeg tatt t-banen forbi mange ganger, men det er rart hvordan har vært forbi mange steder uten å ha vært der noen gang.

Men det var solskinn og vakkert på Montebello, så det var ikke så vanskelig. Sola skinte, fuglene sang, trærne hadde begynt å spire og jeg hadde veldig mye sommerfugler i magen.

Jeg hadde gledd meg smart-fargerik, akkurat som sist. Denne gangen med rosa tyllskjørt, bare bein og en hvit strikkegenser. Når man skal presentere seg fra sin beste side er det bare å ha på seg klær og farger man blir glad av. Rosa, hvit og grønn har vært med meg i 15 år nå og jeg tror jeg aldri blir lei.

Etter intervjuet fikk jeg mer solskinn. Fuglene kvitret enda høyere og jeg fant masse hestehov. Det var egentlig på tide, synes jeg, tenk at det har vært så varmt og jeg nesten ikke har sett noen hestehov ennå.

Mens jeg ventet på t-banen satt jeg bare og solte meg. Luksusen ved å sitte i sola i april og måtte ta av seg genseren fordi det blir for varmt.

Synes dere ikke livet blir bedre i solskinn og tyll? Det synes jeg. Anbefales for alle som ikke er helt ferdige med mørket og vinteren!

English: I started my day yesterday in sunshine and tuille at a job interview. Maybe one day I will get a job too 🙂

Gøy på landet – fest hos Nina og Jon Olav

Posted on 07/04/2017 by Ingeborg

På lørdag var vi på fest hos Nina og Jon Olav og vi hadde det virkelig gøy på landet.

Vi vant rebusløpet! Som de eneste som fullførste og leverte inn svarene var det ikke så vanskelig, men det er fremdeles morro å få pokal. Gøy på landet!

Helge og jeg fant et hjørne i sofaen. Hva har man på seg på fest i skogen? Vel, fin, men behagelig kjole, en pen ullgenser og pene ullsokker. Comfy-chic kan man kanskje kalle det.

Vi møtte nye venner og gamle venner. Vi snakket litt om hvordan det er å få venner når man er voksen, dvs har flyttet hjemmefra og ikke studerer lenger. Hvor finner man dem? Noen ganger finner man dem fordi man er de to eneste som ikke er 17 år på glattkjøring. Andre ganger i en brettspillklubb med vilt fremmede.

Jeg har alltid funnet de beste vennene gjennom venner jeg allerede har. Det beste er når noen av mine venner samler alle sine venner og jeg plutselig møter nye, fantastiske venner som jeg vil ta med meg hjem.

Jon Olav og Nina hadde lagt opp til to etapper, først barnevennlig del med rebusløype og bål, middag i midten og så fest på kvelden. Klokka åtte hadde alle barna dratt og plutselig var voksenfesten igang!

Vi snakket om øl, drakk portvin og spiste Eriks deilige eplekake, sånn som man skal på en lørdag. Det ble bare en skikkelig morsom kveld, jeg lo så jeg gråt. Alltid deilig når man hikster av latter med venner.

Takk for masse gøy på landet!

English: we had a very nice evening drinking beer, eating cake and laughing until we cried.

Ungarsk gitarjazz på Victoria på en fredag

Posted on 06/04/2017 by Ingeborg

I forrige uke var jeg så heldig å jobbe på en skikkelig fin konsert med ungarsk gitarjazz på Victoria.

Det var to ungarske band som skulle spille den kvelden, JÜ meets Møster og Snétberger Trio feat. Phil Donkin & Ferenc Német. Som vanlig hadde jeg ikke hørt om noen av dem, men jeg har jo lært at man kan stole på musikkbeskrivelsene til Victoria. Sier de det er bråkete og futuristisk så er det det. Sier de at det er romantisk og elegant så er det det.

Ungarsk gitarjazz ble beskrevet slik:

For å toppe kvelden kommer også Ferenc Snétberger, kanskje den største jazzgitaristen fra Ungarn, aktuell med en herlig plate på ECM. Den improviserende gitaristen har lånt ørene til og tatt opp i seg en regnbue av sjangere. Han holder Johann Sebastian Bachs musikk svært høyt og det er også Keith Jarrett å spore i luften her. Vi møter hans nye trio med toppfolk som løfter Snétbergers gitar til skyene!

Jeg kan bare si at det var smekker gitarmusikk, helt klart i slekt med klassisk gitarspill. Det var virkelig lekkert å høre på. Ingenting er som å være på konsert og bli helt varm og rolig inni. Musikk skal snakke til deg og det gjorde virkelig gitarspillet til Ferenc Snétberger.

Jeg er så glad for at jeg begynte som frivillig på Victoria, så jeg kommer meg ut og får hørt jazz. Selv om jeg jobber mens jeg lytter.

English: I worked on a really good guitar concert at the jazz club last week and it made me all happy inside.

BI-samling på Nydalen bryggeri og spiseri

Posted on 05/04/2017 by Ingeborg

Arne i klassen min på BI foreslo at vi burde samles en gang hver samling, så på tirsdag var vi på Nydalen bryggeri og spiseri for å kose oss og være sosiale.

Det var andre gangen min på Nydalen bryggeri og spiseri på en uke og denne gangen skulle det bli både middag og øl. Nydalen bryggeri og spiseri er et av de få ordentlig gode stedene så langt opp langs elva og jeg er litt trist over at de ikke åpnet før vi flyttet fra Bjølsen.

Nydalen bryggeri og spiseri er akkurat det det høres ut som, et sted som serverer øl og mat og det gjør de veldig bra. Det passer både å være to som drikker øl, en liten gruppe som spiser eller en stor gruppe som skal spise. De er store på after work så skal dere være mange anbefaler jeg å reservere et bord.

Men til maten! Og ølen. Jeg bestilte fish & chips, fordi ingenting er så deilig som sunn og deilig samtidig. Og så god den var! Skikkelig fersk fisk, perfekt batter og nydelige poteter. Godt, helt enkelt. I tillegg til en kort, men god meny, har de også et veldig godt utvalg av øl på tapp. Jeg tenker de har ca 20 ulike øl og sikkert en del flaskeøl, men så langt kom jeg ikke. De hadde mange øl jeg aldri hadde prøvd før og jeg kom ikke gjennom utvalget i løpet av kvelden. Men da vet man at man alltid kan komme tilbake og få nye opplevelser 🙂

Jeg vet ikke om jeg kommer til å gå av veien for å spise eller drikke på Nydalen bryggeri og spiseri, men det er helt klart et godt alternativ om man er i området, så det er godt mulig at jeg kommer tilbake neste gang jeg har samling på BI.

English: last week I had the pleasure of beer’ing and dining in Nydalen. A good place for an after work session if you are in the area.

Rebusløp og traktorselfie på landet

Posted on 04/04/2017 by Ingeborg

På lørdag da vi var hos Nina og Jon Olav ble vi sendt ut på rebusløp som krevde traktorselfie og lokalkunnskap.

Nina og Jon Olav har flyttet sammen og hadde laget en hel innflytningsfestival for alle vennene sine. Første del var bålkos, pølsegrilling og rebusløp! Sånn går det når det er mange med barn i vennegjengen (og man er speiderleder).

For det var ikke bare barn som liker rebusløpe! Folk hadde egentlig begynt å bli kalde, men Silje ville ikke inn, så vi ble med på laget hennes. Nina og Jon Olav hadde laget rebusløype rundt på tomta, så vi ble bedre kjent med låven og terrassen og hundehuset og flaggstanga.

På hver post var det både barnespørsmål og boksenspørsmål og jeg tror vi alle var enige om at de var ganske vanskelige. Vi fikk heldigvis eksperthjelp til å svare på barnespørsmålene og for å finne postene (det var jo en rebusløype).

En av postene var traktoren! Der skulle man ta en traktorselfie, hele laget inni traktoren. Jeg hjalp laget som lå foran oss i løypa. Det ble vel strengt tatt ikke en selfie, men det ble en fint bilde 🙂

Mitt lag tok også traktorselfie, her er vi, Silje, Erik og Helge med vår innleide konsulent på rebusløype og han som ikke ville forlate traktoren 🙂

Etter rebusløpet tok alle en liten hvil i sofaen mens snille, snille mennesker lagde lammestek til oss. Det er ikke hver helg jeg tilbringer med en bråte barn (er egentlig færre enn ti fremdeles en bråte?), men jeg kjenner det er fint så lenge det ikke skjer for ofte…

Men så lenge de voksne også får være med å leke er det uansett i orden 🙂

English: I spent my Saturday playing with my friends in the woods in Nina’s new house.

Hvor mange botaniske hager kan man fotografere?

Posted on 03/04/2017 by Ingeborg

Hvor mange botaniske hager kan man fotografere? Mange!

Jeg har tidligere fortalt dere hvor glad jeg er i botaniske hager og det er virkelig noe magisk med dem. Se så glad jeg er.

Kanskje liker jeg dem fordi jeg alltid kjenner igjen planter, men ikke husker hva de heter og i botaniske hager er det alltid skilt med navn.

Kanskje liker jeg dem fordi det er et sted hvor jeg har en usynlig superkraft. Jeg kan masse ting som alle andre ikke kan og får mye mer ut av den botaniske hagen enn alle de andre. Kanskje er det fordi jeg går rundt og sier “å, der er den, så morsomt, vet du, den gjør egentlig sånn og slik.” At nettopp fordi jeg ikke ser plantene for første gang, så koser jeg meg mer.

Jeg vet masse ting om plantene, kjenner igjen familienavn og kan historien til ulike plantefamilier. Og all denne kunnskapen gjør den botaniske hagen så mye mer levende.

Samtidig har jeg jo faktisk en master i systematikk som jeg skrev på et naturhistorisk museum, så jeg kan ikke bare biologi, men har også sett hvordan man gjør naturhistoriske museer fra innsiden. Jeg vet at det er noens jobb å gå ut og sette opp “skilt for sesongen” i bedene når blomstene kommer opp og at valg av kantstein er en stor diskusjon.

Jeg liker også at jeg kan gå rundt og se på alle plantene som er så forskjellige og vite hvorfor de er forskjellige. Funksjonen til tykke blader, hårete stengler, lange pigger og bittesmå blomster. Det er så godt å ha masse svar på hvorfor.

Dessuten synes jeg det er morsomt å se hvilke planter en botanisk hage velger å ha. Ofte så er den botaniske hagen gammel og plantene de har sier mye om tidligere interesser. Hvor dro vitenskapsfolk fra dette landet for å finne morsomme ting? Hvilke områder var man interessert i? Hvor hadde man bånd og hvor hadde man botaniskervenner som sendte deg kule ting?

Gamle kolonimakter har ofte veldig spennende botaniske hager, og i motsetning til å ta folks kulturarv eller plage dyr i feil klima, så synes jeg å ta flytte rundt på planter er greit.

Botaniske hager er også ofte lagt opp pedagogisk med planter fra landet eller området du er i. Dermed får man sett mange “kjente” planter fra et område om man går innom. Så i stedet for å dra på tur selv for å finne alle de typiske plantene kan du bare dra til en botanisk hage.

Som byboer er det også fint med botaniske hager fordi de er store, spennende hager. De er grøntområder man kan utforske og nyte.

Du kan dra dit for å kjenne på våren eller følge årstidene. Så lenge april blir like lys og varm som mars har vært vil jeg absolutt anbefale en tur til botanisk hage på Tøyen.

English: I just really love botanical gardens in general and I love that I live so close to the one in Oslo.

En fin ting i uke 13 – venner og latter

Posted on 02/04/2017 by Ingeborg

I uke 13 var det for første gang litt vanskeligere å finne en ordentlig fin ting som skjedde. Ikke at alt var fælt, men det var en litt mer gjennomsnittlig uke.

Ingeborg gjør BI dressing for business school #yellow #stripes #heels #whiteshirt #fargerikeingeborg

Uke 13 startet med andre samling på BI, men gleden var litt dempet fordi det ble litt vanskeligere enn jeg hadde trodd å finne gruppe å skrive prosjektoppgave med. Noe av det jeg syntes var mest slitsomt på slutten av doktorgraden var nettopp det at jeg jobbet så mye alene og da jeg innså at jeg kanskje måtte jobbe alene med oppgaven på BI ble jeg kanskje trist. Men nå ser det ut til å ha ordnet seg, heldigvis. Det var et tydelig tegn på at jeg ikke er helt frisk etter utmattelsen min i fjor og at det er noen ting jeg er litt ekstra sensitiv for.

Begynnelsen av uke 13 var jeg for det meste på BI eller alene hjemme. Slutten av uke 13 var det litt tungt å komme tilbake til å skrive jobbsøknader og vi spiste middag fra Adams matkasse.

Squashboller med couscous, tzatziki og tomatsalsa ️ vegetarian Sunday with squash balls and couscous #vegetarian #squash #salsadetomate #adamsmatkasse

Så for en gangs skyld måtte jeg tenke litt for å komme på hva det beste som skjedde var, men også denne gangen handler det om venner og friluft. På lørdag var vi på “innflytningsfest” hos Nina og Jon Olav i skogen og det var veldig hyggelig å gjøre rebusløype med gode venner og nye bekjentskaper. Dessuten så endte vi opp tvekroket av latter i sofaen på kvelden, noe som ikke skjer hver dag. Det var veldig, veldig hyggelig å hikste av latter hele lørdag kveld.

English: this week was one of the more even ones, but I had a very nice Saturday laughing with friends.

Vår, sykkeltur og kortbukse på Sognsvann

Posted on 01/04/2017 by Ingeborg

På søndag var det plutselig sommer i Oslo og vi tok med syklene våre ut i sola for årets første sykkeltur i kortbukse.

Men skal man på sykkeltur må man ha sykkel. Erik hadde oppdaget dagen før at sykkelen hans trengte litt kjærlighet, så vi startet med det. Eller Erik fikset sykkelen sin og jeg solte meg.

For hva skal man ellers gjøre når det er så varmt i mars at man ikke bare kan, men må ha på seg kortbukse og t-skjorte klokka fire.

Ettersom vi er eksperter på sykkeltur gjorde vi det vi gjør best, reiser kollektivt med sykkel. Poenget var å være ute og å ta en ny kjentmannspost, men det hadde vært en lang natt (og jeg var ikke egentlig helt frisk), så vi ville ikke sykle opp alle bakkene.

Det ble en veldig fin og rar sykkeltur på en gang. Det var kjempevarmt selv om klokka var fem, som jo er rart uansett når på året det er. Og der var deilig sol, men masse sørpe og snø i skogen, som jo ikke er rart mer enn at det passer for en sen påske. Men det rareste var å trille sykkelen min i kortbukse og t-skjorte mens folk kom med ski under armen tilbake fra tur.

Men kjentmannsposten var ikke langt fra vannet og vaflene, så den var ikke vanskelig å finne.

Det er kanskje dumt å begynne med de lavest hengende fruktene, men noen søndager trenger en enkel tur.

Etter å ha tatt posten syklet vi sakte ned alle bakkene i solskinnet. Det var så varmt at vi måtte ha is og det var virkelig på tide å prøve kiosken på Tåsen

Årets første is! Alt som er bra er i dette bildet. Så bra søndag.

English: last Sunday we managed to get out of the house into the freak warm weather and I had the best time.

Ingeborg Korme

Reising, feminisme, mat og tur

Author Archives: Ingeborg