Søndagsmiddag på Ekebergrestauranten med familien

Søndag for en uke siden var vi så heldige å bli invitert på middag på Ekebergrestauranten med hele familien.

Vi hadde fått vindusbord og jeg klarte å kapre plassen nærmest vinduet. Det gjør maten ekstra god å ha ypperlig utsikt.

Vi hadde dagens treretter, som startet med aspargessuppe. Det er rart hvordan suppe som er så enkelt, kan være så innmari godt når det gjøres riktig.

Ida hadde det også bra. Det er fint vær når man har på seg solbriller inne!

Ida og jeg var sjåfører og testet ut alle de morsomme jusene og saftene de hadde på huset. De hadde flere gode, men de var litt penere å se på enn å smake på. De ble litt syrlige i lengden, dessverre.

Middag på Ekebergrestuaranten var julegave fra Bess til hele familien og vi klarte å finne en nydelig dag for det.

Hovedretten var klassisk, langstekt ku, bakte (fænsie) poteter og rotgrønnsaker. De hadde laget en puré av ristet blomkål som var skikkelig god og hadde reduserte oliven til, det må jeg prøve å lage selv for det var skikkelig godt.

 

Ole Andreas er helt klart den kuleste av oss “barna”, spesielt siden han nå er på buss og alt handler om å tjene penger og utvikle konsept 🙂

Til dessert fikk vi en nydelig sjokolademoussekake og en blodappelsinsorbét som var god, men bar preg av å ha ligget kjølig som kule litt lenge. Men å bruke blodappelsin ga en god variasjon, så det skal jeg prøve igjen.

Tusen takk til Bess for deilig middag (og tur! Kommer senere) på Ekebergrestauranten. Det er alltid fint å samles med god mat i solskinnet 🙂 Dette var første gang jeg var på ekebergrestauranten og jeg kan være enig i at det er litt som Stadtholdergaarden, men med bedre utsikt. Men sørvisen var litt treig og maten på vanlig “fin restaurant”-nivå, så det er en god restaurant, men på nivå med mange andre i Oslo.

English: Bess invited the whole family for dinner at Ekebergrestauranten. We had a perfect view, a nice meal and the sun made the afternoon even prettier.

Treretters med utsikt til stranda og nakenbadere

Treretters middag var med i tilbudspakka vi hadde kjøpt på Farris bad, men overraskende nok kom nakenbadere også med som en del av pakka.

Vi hadde middag kl 18:45 og var med på en finsk sauna-sesjon i spaet helt til 18:45, så vi ankom vår treretters middag 15 minutter for sent og veldig rosa i ansiktet. Men det gjorde ingenting å ha pene klær, men være rosa i ansiktet. Det er vel sånn det er på spa.

Skrubbet, kokt, parfymert og kremet. Meg altså.

Når man er supersulten etter å ha vært i spa i timesvis er smør og brød himmelen. Virkelig himmelen. Dessuten var spaet åpent til kl 21 og trappa ned fra den ene finske saunaen var rett utenfor restauranten, så vi fikk nakenbadere som badet i havet gjennom hele måltidet. Det var nesten ingen andre i restauranten som brydde seg om nakenbadere, men det er kanskje også sånn det skal være.

Selv om vi hadde bestilt treretters middag, kunne vi velge fra a la carte-menyen (det er ikke så vanlig, egentlig) og Erik valgte fiskefingre. Neida, fænsi fisk, men fremdeles. Den paprikakremen var skikkelig god.

Jeg fikk nesten rå fisk, rekechips og moteriktige grønne ting og jeg husker ikke hva alt var, men den var veldig god.

En fornøyd, fremdeles litt rosa, mann med middag. Og nakenbadere 😉

Jeg valgte fiskesuppa til hovedrett og det var det lureste jeg gjorde den dagen, eller, i hvert fall den middag. Fiskesuppa var klar og rosa og smakte nesten like godt som den jeg hadde fått på Kontrast tirsdagen før. Det var kreps og masse god fisk i den, anbefales på det sterkeste!

Erik kjørte klassisk med lammestek og gulrotmos og potet. Han syntes det kunne vært mer potet, bare fordi potet er billig og deilig og bra. Men det var et realt stykke kjøtt og han var veldig fornøyd.

Jeg bestilte den beste desserten jeg har spist på lenge. Man må elske restauranter som serverer popcorn til dessert. Dette er bringebærsorbet (som er best), popcorn med sjokolade og vaniljekrem som var utrolig god. Så mange gode smaker og konsistenser og alt.

Eriks var litt tristere fordi kaka var litt tørr og trist, men salt karamell og iskrem er aldri feil.

Etter middag var det ikke mulig med mer spa, så vi tok en tur ut og så på solnedgangen og prøvde å finne et sted som var åpent i Larvik søndag 30. april.

Vi fant et skikkelig bra sted! Pica Pica på strandpromenaden hadde bra meny og skikkelig bra cocktails. Og bra utvalg av øl, ikke minst.

En ypperlig whisky sour, en god øl og en morsom en som Erik bestilte. Det er sånn en enkel middag ser ut.

Alt i alt var det helt klart et ypperlig måltid, startet med treretters på Farris bad, akkopagnert av nakenbadere og avsluttet med cocktails.

English: we had a really great meal at Farris bad and then drinks at Pica Pica after. You should try both if you are in Larvik.

Tre gode ting jeg spiste i forrige uke

Ettersom dette tross alt er en blogg, tenkte jeg å vise dere tre gode ting jeg spiste i forrige uke.

Erik hadde funnet andebryst på tilbud og plutselig var det tirsdag og på tide med litt kos. Innimellom kan “vi må spise det vi har i kjøleskapet fordi det holder på å bli dårlig”-middag se sånn her ut. Andebryst, aromasopp, ovnsbakte båtpoteter, paprika, løk og hvitløk. Er det ikke deilig når det bare er gode ting til middag?

Gode ting til middag kan også være biff, potet- og blomkålmos, aromasopp og asparges. Asparges! Elsker at de endelig er tilbake, aspargessesongen er den beste sesongen. Jeg liker at dette ser så godt ut (og var godt!), men allikevel er en biff som hadde ligget i kjøleskapet i over en uke, asparges som nesten gikk fra meg, sopp som hadde fått egen sopp og poteter som hadde begynt å vokse.

Å ikke kaste mat er noe jeg synes er veldig viktig og jeg blir alltid litt ekstra fornøyd når jeg lager “spise før det blir dårlig”-middag som blir skikkelig god.

Jeg spiste flere gode ting i forrige uke, men det rareste var egentlig denne byggrynslønsjen jeg spiste på Gjøvik på fredag. Jeg hadde 1,5 time til toget gikk og trengte en matbit, men den kule kafeen hadde bare dette som ikke var kake. Jeg har spist mye rislønsj i mitt liv og min konklusjoner: byggrynene er større å tygge enn ris og litt hardere, ellers smakte det akkurat like godt. Bygg er også produsert i Norge og vi burde alle spise mer av det.

Hvordan gjør du “oi, dette må spises, nå”-mat?

English: these are three things I ate last week. The first two were made from things that were almost going bad in my fridge, the last a cool new barley cream meal.

En solrik dag i Barcode

Onsdag i forrige uke inviterte mamma meg på lønsj og jeg endte opp med å bruke hele ettermiddagen i Barcode mens jeg leste i solskinnet.

Vi startet med å spise lønsj på Espresso House i Barcode. De hadde mye å velge mellom, men jeg endte opp med fransk landbrød med masse, masse ost. Ah, ost er livet. Vi delte også en grønn smoothie med spinat og ingefær. Den smakte som wasabi som ikke var sterk. Rart og godt.

Mamma kjøpte en ostebrikke (ikke på bildet) og hadde en minibrownie og latte til dessert. Det er sånt man trenger midt i uka, synes dere ikke?

Vi brukte lønsjen i Barcode på å prate om meg og jobbsøking og BI og prosjektoppgaven og intervjuer og arbeidstrening. Mamma har jo på en måte blitt coachen min etter at jeg bestemte meg for at jeg ville drive med prosjektledelse, så det er alltid bra å prate med henne.

Det var så vakkert vær på onsdag at jeg ikke ville lese inne i skyggen, så jeg fant meg det mest solfylte stedet i Barcode og satte meg til å lese.

På noen timer fikk jeg lest et helt kapittel til i læreboka og jeg kjenner jeg begynner å bli klar for både neste samling og for å begynne å jobbe med prosjektoppgaven.

Det er kanskje litt rart å bruke en hel dag på kafé alene, men jeg gjør noe av min beste lesing på kafé. Det er noe med den lette summingen, folk som går rundt, at jeg kan se på eller lytte til folk når jeg trenger et lite avbrekk. Det er noe godt med det.

English: last Wednesday I met my mom for lunch in the Barcode area and I tried a green juice I really liked. I then ended up reading for my project management class at a sunny restaurant the rest of the day and I got a lot of reading done.

Michelinmiddag med Supper Cluben på Kontrast

I år som i fjor ble det en Michelinstjernerestaurant i årets Supper Club og denne gangen valgte vi Kontrast.

Vi hadde valget mellom seks og ti retter, men først kom de små perfekte munnfullene. JEg tok ikke notater underveis, men dette var paibunn i hvert fall. Og god, men ikke magisk.

Karen, Ina og Kelly koste seg på Kontrast. Jeg likte de store vinduene, selv om man bare så inn i toppen av Mathallen.

Dette er et faktisk dekontruert vaktelegg, hviten er marengs og plommen en gravet. Den var mer rar og interessant enn god. Men kul da.

Mn denne! Det var en komplisert versjon av foie gras og det var utrolig god. Smeltet på tungen og hadde så mye smak. Mye glede i en munnfull.

Den beste siden av bordet, burgundersiden!

Endelig! Den obligatoriske jordskokkretten! Fritert jordskokkskall med jordskokkrem, men denne gangen med litt kaffe i kremen og litt syltetøy oppå. Mmmm. Altså, jordskokk er virkelig godt, men det er nesten for forutsigbart at den alltid er på menyen.

Denne biten var den som hørtes rarest ut, men var skikkelig god. Dette er faktisk blodpannekake med løyrom og var skikkelig godt. Så fløffy pannekake, perfekt balanse av teksturer. Men det er sånn det blir når det er stjerner involvert.

Ina var fornøyd! Mmm, god mat og vin og venner.

Den første ordentlige retten var reker med rødbeter. Jeg husker ikke hva de hadde gjort med rekene, men de var gode og møre. Rødbeten var kokt og tørket og flat og god. Tekstur altså, morsomme greier.

Neste rett var kamskjellcarpaccio med en deilig saus og skogsyre. Det var så mange nydelige sauser på Kontrast, det var kanskje det de gjennomgående gjorde best.

Par som kler seg i nøyaktig samme sjattering av burgunder holder sammen? Men vi er søte, da.

Mer sjømat! Akkurat som på Maaemo i fjor var det mye sjømat. Det er sånn april er. Vi fikk kreps i tre deler, klørne kom på pinne og smakte bare essensen av kreps.

Selve krepsen var blitt svidd med blåselampe og smakte herlig grillet. Den kom sammen med hylleblomstgele som nesten smakte for mye hylleblomst. Men det beste var suppa kokt på kraften av krepsen. Så utrolig god. Det var kanskje det beste jeg fikk på Kontrast, sinnsvakt god.

Ja, dette er bare smør. Vi fikk brød og smør for å få med oss all sausen (takk, det var veldig omtenksomt) og smøret var pisket med grisefett. Det er sånt som gleder smaksløkene.

Neste rett var hvit asparges med rogneblader. Den var lett og elegant og det var ordentlig morsomt å spise blader plukket i veikanten.

Aspargesen fikk også følge av øl og for en gangs skyld passet de perfekt sammen. Så passende smaksprofiler, utrolig godt gjort av Kontrast.

Den neste retten var den absolutt beste. Kveite som var perfekt, skinn som var perfekt sprøtt og den gikk så utrolig bra med østerssopp og kyllingkraftsaus og grønne planter. Bare orgasmer i munnen.

Plutselig var fisken over og vi gikk over til kjøttet. Den første var lam. Den var nesten så mild at den ikke smakte nok lam, men det var ekstra morsomt å spise bjørkeskudd til middag.

Så kom svinet. Det kom tradisjonelt med gulrot, men litt mindre tradisjonelt med ristet høy. Det smakte gulaks, om du lurer 😉

Rucha hadde det også fint, selv om ting begynte å ta tid på slutten så hun måtte løpe for å rekke bussen.

Men først hadde vi ost og dessert. Dessverre var de ikke like innovative som vi hadde ønsket. Men frossen, revet Kraftkar var ikke dumt.

Som dere ser var det mange likheter mellom de tre siste rettene, men denne var klassisk dessert-god. Den var frisk i midten, kremete og med sjokoladestrø på toppen. Det er noe forfriskende med å bli servert i granitt, forresten.

Siste dessert var enda en kald, hvit klump, men denne gangen med en deilig kake-ting og krumkakepynt. Og lav! Så morsomt å få lav til middag. Men tror faktisk det kanskje var reinlav denne gangen, i motsetning til på Maaemo der det var kvitkrull…

Til slutt fikk vi to små biter, en fransk nougat (som dessverre bare er passe godt) og en frossen, sjokoladetrukket kremsnack med anis i som var som en fænsi versjon av båtis.

Etter ti retter, deilig mat og vin var vi alle fornøyde, selv om sørvisen var litt treig på slutten. Men ettersom de tre siste rettene smakte veldig likt, blir det ikke toppkarakter denne gangen. Maaemo ga oss mer opplevelse og Stadtholdergården bedre sørvis, men det var en god kveld.

English: we went to Kontrast and the food was amazing although dessert wasn’t their best.

Middag på Pøbberiet og øl på Café Sara

På mandag var jeg så heldig å få spise middag på Pøbberiet og drikke øl på Café Sara.

Jeg hadde vært på Ås og kjørt Dolly dit, det var solskinn og jeg ville finne på noe. Morten og jeg prøvde å finne et fint sted vi kunne kjøre til, se på utsikten fra og spise middag, men Strand og Grefsenkollen var stengte og Ekebergrestauranten litt dyr for en mandag. Så hva gjør man da? Kjører til Grefsenkollen og ser på utsikten og så kjører hjem, setter fra seg bilen og finner en pøbb.

På Carl Berner har vi en bra pøbb, nemlig Pøbberiet. Da jeg spiste der sist hadde de fish & chips, nå var det litt mer over i tradisjonell britisk pubmat. Morten gikk for bangers and mash, dvs pølser og potetstappe, mens jeg valgte pulled pork i brødskive med potetbåter. Det var veldig godt! Jeg skal helt klart ha kanel i svinet mitt neste gang.

Etter middag og en hipsterøl var det på tide med mer øl! Og hvor er det mye morsomt øl? På Café Sara! På Café Sara har de alltid masse forskjellige øl, dessverre mange av den belgiske sorten, men det er alltid noe nytt man kan prøve (om man liker å prøve nye øl, som jeg gjør). Nå mangler jeg bare et lite titalls øl igjen til jeg har drukket 1000 ulike øl og jeg er veldig klar! Så kan vi ta praten om hvordan man kommer til 1000 unike øl på 2,5 år en annen gang…

Så Pøbberiet og Café Sara anbefales absolutt om du vil ha en bedre mandag, eller en hvilken som helst dag, egentlig. Hurra!

English: this Monday I had really good British pub food at Pøbberiet by Carl Berners plass and then some new and stranges beers at Café Sara. You should try both.

Det er best å bli eldre med sprudle

På fredag feiret pappa bursdagen sin med årets første grillmiddag og en gigantisk flaske med sprudle.

Fra oppsummeringen min av det beste som skjedde i uke 14 vet dere at det beste jeg gjorde var å sitte på terrassen med familien min i sola og bare nyte at det var fredag ettermiddag og varmt nok til å sitte uten trøye. Men jeg tok ingen bilder, for jeg var altfor opptatt med å tilbe sola til å ta noen bilder.

Men da det ikke var sol på terrassen lenger var det på tide å lage middag. Pappa hadde planlagt marinert lam, potetstappe, grillet paprika og salat. Kvalitetskost, kan vi alle være enige om.

Men uten sola er det kaldt å sitte ute. Mamma er som dere ser den morsomste i familien. I hvert fall den største spilloppmakeren. Det er også hun som lengter mest etter å åpne gaver på julaften. Bra mamma som dere skjønner.

Pappa hadde funnet fram en skikkelig god rødvin som jeg ikke husker hva heter og vi spiste lam til det satt fast i alle tenna.

Bror og jeg var glade. Hvem er vel ikke det når det er påskeferie og god mat?

Jeg hadde gjort noe veldig utypisk meg og bakt. Ikke at jeg aldri baker, men jeg baker sjelden for å gjøre folk glade. Jeg mistet også kaka (med lokket på) i bakken på vei til Bekkestua, det gjør jeg også sjelden (tror jeg aldri har gjort det før), så den så ikke så fin ut. Men det står 65 på den! Pappa ble glad i hvert fall.

Pappa ble også glad av sprudle. De aller fleste blir glade av sprudle. Spesielt når den kommer i en gigantisk flaske.

Så glad blir jeg av en gigantisk flaske med sprudle. Var veldig fornøyd med rosa tyllskjørt, hvit genser og mintgrønne negler. Beste kombinasjonen.

Flasken var litt vanskelig å åpne, så vi var litt redde for at all futten hadde gått ut, men det gikk bra. Jeg har ingen flere bilder, men resten av kvelden gikk med til å drikke 3 liter sprudle og sykle til Bekkestua for å ta siste banen hjem (som nå går en halvtime senere, hurra!).

Hurra igjen for pappa som ble 65 år og for familie og sol og sprudle.

English: last Friday I spent the evening wining and dining with my family, celebrating my father turning 65 years old.

BI-samling på Nydalen bryggeri og spiseri

Arne i klassen min på BI foreslo at vi burde samles en gang hver samling, så på tirsdag var vi på Nydalen bryggeri og spiseri for å kose oss og være sosiale.

Det var andre gangen min på Nydalen bryggeri og spiseri på en uke og denne gangen skulle det bli både middag og øl. Nydalen bryggeri og spiseri er et av de få ordentlig gode stedene så langt opp langs elva og jeg er litt trist over at de ikke åpnet før vi flyttet fra Bjølsen.

Nydalen bryggeri og spiseri er akkurat det det høres ut som, et sted som serverer øl og mat og det gjør de veldig bra. Det passer både å være to som drikker øl, en liten gruppe som spiser eller en stor gruppe som skal spise. De er store på after work så skal dere være mange anbefaler jeg å reservere et bord.

Men til maten! Og ølen. Jeg bestilte fish & chips, fordi ingenting er så deilig som sunn og deilig samtidig. Og så god den var! Skikkelig fersk fisk, perfekt batter og nydelige poteter. Godt, helt enkelt. I tillegg til en kort, men god meny, har de også et veldig godt utvalg av øl på tapp. Jeg tenker de har ca 20 ulike øl og sikkert en del flaskeøl, men så langt kom jeg ikke. De hadde mange øl jeg aldri hadde prøvd før og jeg kom ikke gjennom utvalget i løpet av kvelden. Men da vet man at man alltid kan komme tilbake og få nye opplevelser 🙂

Jeg vet ikke om jeg kommer til å gå av veien for å spise eller drikke på Nydalen bryggeri og spiseri, men det er helt klart et godt alternativ om man er i området, så det er godt mulig at jeg kommer tilbake neste gang jeg har samling på BI.

English: last week I had the pleasure of beer’ing and dining in Nydalen. A good place for an after work session if you are in the area.

Nydelig brunsj på Grådi på Tøyen 

På lørdag var vi tilbake for brunsj på Grådi. Som dere vet er jeg veldig glad i Nighthawk Diner’s eggs benedict, men på lørdag vant Grådi “hvor skal vi spise brunsj”-duellen.

Sist vi var der prøvde vi Benedict og pannekaker, denne gangen bestemte vi oss for å prøve alt som var godt. De anbefaler at man bestiller to eller tre retter hver, som betyr at to stykker helt fint kan bestille fem retter 🙂 Jeg tenker at det beste er å dra fire stykker og så are bestille alt. De har huevos rancheros, grøt og müsli også, men vi valgte ikke dem denne gangen.

Erik gikk for avokadoskive og rugbrød med god ost og appelsinsyltetøy. Det så ut som osten hadde ventet litt lenge i sola, men avokadoen var nydelig.

Jeg gikk all in med dobbelt egg 🙂 Jeg bestilte Benedict igjen og den var skikkelig deilig igjen. Jeg er litt trist over at de ikke har mer hollandaise, men hollandaisevarianten til Grådi er veldig god, så jeg tilgir dem.

Jeg prøvde også Madammen, en croque madame, som jo egentlig bare er et ostesmørbrød, men med den beste osten, skinken og et egg. Den var utrolig god, jeg skal absolutt bestille den neste gang jeg er på Grådi. Mmm.

Erik avsluttet frokosten med pannekaker. Vi bestilte alt på en gang, så pannekakene ble stående litt og var ikke like lekre som sist. Neste gang skal vi bestille pannekakene senere, så de er helt ferske når vi er klare til å spise dem.

Oppsummert er Grådi det beste nye på Tøyen og brunsjen deres er nydelig. Kom før 12 eller bestill bord og bare nyt den gode kaffen, cocktailene (deres bloody mary er nydelig og har portvin i seg) og solskinnet. Om det ikke er opplagt så kommer vi i hvert fall tilbake hit, jeg trenger ikke mer enn godt mat, godt drikke, god sørvis og fint utsikt.

English: we went back to Grådi at Tøyen for brunch and it was better than last time.

En solskinnsdag på Tøyen 

På lørdag brukte jeg hele dagen på Tøyen i solskinnet og virkelig nøt av alt man kan gjøre der.

Vi startet med frokost på Grådi, eller brunch som det jo er. Denne gangen gikk vi for strategien “vi bestiller alt som er godt” og det fungerte ypperlig. Jeg tenker å skrive egen anmeldelse av Grådi, men oppsummert blir den: dra dit!

Etter to timer frokost og strålende sol var vi ikke ferdige med Tøyen, så vi bestemte oss for å ta den “lange” veien tilbake til Carl Berner gjennom botanisk hage. (Noen hadde nemlig sett på instagram at det hadde begynt å komme blomster.) Men på vei mot botanisk hage bestemte vi oss for å kikke inn hos Naturens Mangfold. Der finner du det beste utvalget av museumsgjenstander på Tøyen etter zoologisk museum 😉 Så om du vil kjøpe en sommerfugl eller fin krystall er det dit du bør dra.

Vi måtte lete litt i botanisk hage for å finne uteblomstene, men de var så absolutt på vei Ah, sol og blomster, det er sånt man blir glad av.

Da jeg så disse sa jeg “de ser jo veldig ut som hvitveis, har jo så like blader. Kanskje de er gulveis? Er det noe som heter det?” Erik leser skiltet: “ja, det er det de heter!” Alltid morsomt når man “resonnerer” seg fram til hva en plante heter ved å bruke gammel kunnskap.

På vei hjem fra Tøyen handlet jeg beiken, oppdaget at alle butikkene var tomme for Stjernebacon og lagde syndige korgutter (har 45 dadler igjen, må finne noe å bruke dem på).

Hjemme skiftet jeg til festantrekk og endte opp med nesten bare pastell, men alle trenger å se ut som en glitterenhjørning innimellom. Den nye grønne veska og skoene fra Clarks har blitt umiddelbare favoritter forresten. Vel verdt investeringen.

Dagen på Tøyen ble avsluttet med hel, ovnsbakt høne i Ringveien og et mål om å finne drinker for å drikke opp søt vermouth. Etter middag dro jeg på fest hos Elisabeth, men det er en annen historie.

English: last Saturday was spent at Tøyen, brunching, going into wierd shops, smelling the flowers in the botanical garden and having dinner with friends.

Diamond Indian Cuisine på Majorstua

På torsdag i forrige uke var det på tide med Supper Club for mars og denne gangen prøvde vi ut Diamond Indian Cuisine på Majorstua.

Diamond Indian Cuisine er ikke overraskende en indisk restaurant. Den åpnet i sommer der Hotpot lå tidligere (RIP) og Rucha mente at den absolutt var verdt en tur.

Det er et stort ansvar som ligger på deg når du er indisk på indisk restaurant. Alle spør deg om hva de skal bestille og forventer at du vet alt 🙂

Det var god mat på Diamond Indian Cuisine, flere retter jeg ikke har hørt om før og en ganske så spennende avdeling med vegetar, men jeg ble ikke dødsimponert. Så siktet de kanskje ikke på å imponere meg i senk, det er med en god indisk restaurant der du vet hva du får.

Maten var i hvert fall nydelig, mørt lam, nydelig nan, deilige sauser og mer enn nok til alle. Det er alltid fint å spise indisk i store grupper for da kan man smake og prøve mye forskjellig rundt på bordet.

Jeg valgte sterk og det var akkurat perfekt for meg. Erik syntes sterk kikertgryte ble for sterkt, men han er ikke like barsk med sterk mat som meg 😉

Er jeg fornøyd? Ja. Drar jeg dit igjen? Tror ikke det. Det er så mange indiske restauranter nærmere hjemme, så å dra til Majorstua for indisk føles som å gå over bekken etter vann. Men bra var det, så vil du ha indisk på Majorstua så anbefaler jeg Diamond Indian Cuisine absolutt.

English: I tried a new Indian restaurant last week and it was nice, but I am not in love.

Syndige korgutter er dadler i bacon og den beste småmaten 

Jeg har nevnt syndige korgutter mange ganger her på bloggen, men jeg tenkte jeg skulle gi dere en oppskrift også.

Syndige korgutter er altså det altså det aller beste og det aller enkleste du kan ta med deg som smårett på fest. I hvert fall om du liker salt og søtt sammen (og hvem gjør vel ikke det?).

Alt du trenger er dadler og bacon. Dadler får du vakuumpakket fra innvandrersjapper hele året. Når det kommer til baconet bør du bruke vanlig, “tynt” bacon. Egentlig er det ikke mer til å lage syndige korgutter enn å snurre bacon rundt en daddel, legge den på et brett og steke den i ovnen på ca 200 °C i ca 10 minutter.

Jeg tenkte allikevel at jeg skulle komme med mine beste tips for å få til de aller beste korguttene.

  • Lag dobbelt så mye som du tror er passe. De er alltid mest populære og går alltid tomt først.
  • Dadler er egentlig for store til én munnfull, så jeg deler dem alltid i to. Pass på at du har en god arbeidsplass for det pleier å ta litt tid og bli skikkelig klissete. En kortbladet kniv er praktisk for å kutte opp daddelen og vippe ut steinen.
  • Bruk en halv stripe bacon per halve daddelbit, det er mer enn nok og gir god balanse både for smak og tekstur.
  • For mest effektive produksjon anbefaler jeg denne arbeidsrekkefølgen:
    1. Tell opp antallet dadler du skal bruke (ofte kommer dadler i store pakker, så baconet blir den begrensende faktoren).
    2. Skjær opp dadlene og vipp ut daddelsteinene.
    3. Klipp baconet i to, så du får halve lengder.
    4. Gjør klart stekebrett og bakepapir.
    5. Riv daddelen i to om den ikke er helt delt, snurr en bit bacon rundt daddelbiten og plasser på stekebrettet. De kan godt ligge tett og trenger ikke noe for å “holde baconet på plass”.
    6. Stek på høy varme i kort tid. Du steker dem bare for baconet, så når baconet er så stekt som du liker det er de ferdige.

Nå er det ikke mer jeg kan si om syndige korgutter enn: “håper det smaker!”

English: the simplest and best thing you can bring to a pot luck is sinful choirboys, dates wrapped in bacon.

Verdens beste maissuppe hos Quesadillas

På Eriks bursdag i forrige uke spiste vi på den nye restauranten Quesadillas på Olaf Ryes plass.

En glad gutt! Ingenting er som å spise supergod mat ekstra billig. Det er sånt som gjør Erik en ekstra glad gutt. Vi hadde bestilt en smaksmeny for to gjennom en tilbudsside, så vi bare møtte opp og brukte tiden på å bestemme oss for hva vi ville drikke.

Vi startet med chips & dip, det vil si tortillachips, guacamole, tomatsalsa, noe jeg tror jeg agurksalsa (?) og en tomat, agurk og koriandersalat. Mmmm. Er deilig å ha noe å småspise på når man er skrubbsulten.

Den neste retten er det aller beste vi fikk på Quesadillas, nemlig en maissuppe. Egentlig var alt vi fikk veldig godt, men maissuppa var utrolig god. Den smakte søt, grillet mais, var varm, men ikke veldig sterk, må ha hatt både kanel og spisskumen og koriander i og var pyntet med tortillachips og beiken. Om du drar til Quesadillas så  du bestille den. Så god.

Jeg var litt harkete, så jeg hadde på meg ullkjole, men jeg var glad. Så mye morsom mat og spennende krydder i det mexikanske kjøkken.

Vi bestilte to smakeplanker til, en med rom og en med tequila. “Dessverre” manglet de en av de billige romene, så vi fikk smake på ting som var fra før morfar var født. Da snakker vi. Gammel, lagret sprit smaker alltid bedre enn fersk sprit. Jeg har sagt det før og sier det igjen. Alt smaker bedre når det er lagret (på fat) en stund, uansett om det er akevitt, tequila eller whisky.

Rett nummer tre og fire var quesedillas, en med kylling og en med chorizo. Chorizo er noe av det beste jeg vet og de blir bare bedre med ost i hvetelompe. Mmmm.

De tre siste rettene var tacos, en med storfe, en med and (eller var det kylling? Hm) og en fritert med ost og jalapenos. Fuglen var helt grei, men den med storfe var nydelig. Så saftig og full av smak. Ah.

Som dere skjønner koste jeg meg på Quesadillas i forrige uke. Det var så mye mat at jeg trillet ut, men jeg skal tilbake, det er helt sikkert!

English: we tried out a new restaurant for Erik’s birthday last week, Quesadillas in Grünerløkka, and you should try it out too.

Steder du bør spise i Oslo

Ved en tilfeldighet satt jeg og snakket om bra steder å spise i Oslo i lønsjen denne uka, noe som førte til at jeg tenkte litt på mine yndlingssteder å spise i Oslo.

Først gikk jeg gjennom kartet mitt over restauranter i Oslo (som du finner her på bloggen) og slettet restauranter som ikke finnes lenger, la til nye favoritter og la inn fargekoder på kategoriene for at det skal bli lettere å navigere.

Og mens jeg kikket på alle blogginnleggene merket med “restauranter i Oslo” så lagde jeg en liste over de stedene i Oslo jeg liker aller best. Jeg er ganske snobbete når det kommer til restauranter og det skal mye til for at jeg tar initiativ til å gå tilbake til et sted jeg allerede har vært på (ukjente steder er mye morsommere enn kjente steder). Men noen steder kommer jeg faktisk tilbake til.

Restaurantene jeg synes var aller best på pris + opplevelse + lekker mat (må ikke være dyrt, men pris som passer til opplevelsen de ønsker å formidle) er (i usortert rekkefølge):

  1. Cru på Majorstua. Dyrt, fænsi, lekkert.
  2. Maaemo på Grønland. Dyrt, fænsi, grensesprengende.
  3. Izakaya på St. Olavs plass. Perfekt mat, atmosfære og cocktails.
  4. Grådi på Tøyen. Moderne, nordisk og hipstert.
  5. Taste of China (dim sum) ved Rådhuset (de finnes ikke i Torggata lenger). Billig, perfekt dim sum og hyggelig.
  6. Mr. India på Jernbanetorget. Moderne indisk-norsk fusion.
  7. Nighthawk diner på Grünerløkka. Kvalitets amerikansk dinermat og bra øl.
  8. Stadtholdergaarden i sentrum. Lekkert, elegant, solid.
  9. Kampen bistro på Kampen. Elegant, trivelig.
  10. Lille Saigon i sentrum. Billig, nydelig mat, hektisk.
  11. Crowbar i Torggata (for øl og snacks). Masse øl og nydelig hjemmelaget snacks.
  12. Baccus bak Domkirken. Koselig fransk og comfort food.

Alle disse stedene har jeg vært på i løpet av de siste 12-14 månedene og er steder som jeg helt klart skal tilbake til. De dyre stedene leverer matopplevelser som inspirerer meg og som jeg aldri kunne gjort selv, de billige stedene leverer kvalitetsmat og god stemning hver eneste gang jeg er der.

Hvor liker du å spise i Oslo?

English: I was talking about mye restaurant map during lunch the other day and it inspired me to go through it again to edit and tweak. It also made me think about my favorite places to eat in Oslo.

Sol, kunst og kanelsnurr i Trondheim

En lørdag med sol i Trondheim må utnyttes, så vi dro ut på vift.

Dette er sånn man ser ut når man skal ut på vift i Trondheim. Det var jo sol, himmelen var klar og blå, fjellene var vakre som alltid og vi hadde hele dagen til å bare kose oss.

Vi bestemte oss for å gå på galleri og se på kunst. Som dere ser er Fride en del av mer-er-mer-gjengen og også rødt-er-best-gjengen. Tarjei er ikke i klubben vår, men sånn går det når man er så hipp at man ikke er hipster, bare kul.

Vi gikk til Trøndelag senter for samtidskunst (ser noen et mønster her?) og utforsket kunsten. Tarjei kjente selvfølgelig hun som jobbet i galleriet. Kanskje jeg også hadde gjort det om jeg bodde i Trondheim?

Moderne kunst, altså. Det er så morsomt. Så lenge man er leken i hvert fall. Utstillingen vi så brukte speil, fotografier og lagde skulpturer av bøker.

Det var også tegninger av isbreer. Kunstneren hadde lagt papir oppå faktiske isbreer og så tegnet av dem, veldig kult. Og så minnet de lange remsene med papir meg om de liknende bildene til Sidsel Paaske. Det beste med å se mye kunst er at man assosierer ny kunst med gammel. Det er som at man får større vokabular for kunst etter hvert som man ser mer.

Etter at vi hadde sett på kunst gikk vi over veien til Antikvitethuset Tordenskjold der Fride og Tarjei hadde sett seg ut et nytt stuebord. Iskald bruktshopping er også fint å gjøre i sola. Det er på en måte fint og trist at vi ikke trenger noe mer i leiligheten, men det er uansett fint å gå i brukthandler.

Det var på tide med lønsj og vi gikk tilbake til det som snart blir vårt stamsted i Trondheim, Jacobsen & Svart på Bakklandet. Det er så bra der. Lyst lokale, fine sittekroker, god mat, skikkelig gode kanelknuter og alltid nydelig kaffe.

Etter lønsj gikk vi innom et popup feministhus i anledning kvinnedagen.

Det skjedde ikke noe mens vi var der, men vi fant dette veldig fine handlenettet.

Det siste vi gjorde var å kjøpe episke nye olabukser. Vi gikk innom nye Livid Jeans som selger olabukser sydd i Trondheim. Nå er de for populære, så noen sys også i Portugal, men det viktigste er at de lager olabukser i alle passformer (inkludert min!) og at de åpner butikk i Oslo til sommeren. Jeg skal vise olabuksa mi etter hvert, men nå skal jeg bare si at de er fantastiske.

Som dere skjønner er det mye man får til når det er sol i Trondheim.

English: we spent our Saturday in Trondheim walking in the sun, watching art, looking at furniture, having a great lunch and buying new jeans.

Bursdag med boller på en tirsdag

På tirsdag i forrige uke feiret jeg bursdagen min med boller og te (og sprudle). Jeg var egentlig altfor opptatt med å spise boller til å ta bilder, men Erik hjalp meg.

Alle de beste folka kom i bursdagen min og jeg koste meg så utrolig masse. Jeg har ikke ledd så mye på lenge, virkelig. Som dere ser var det ikke bare jeg som hadde det morsomt.

Jeg hadde på meg min aller mest behagelige penkjole og de nye øredobbene fra London. De er store ringer i skilpaddefarge og grønne marmormønstrete nonstoper. De er tunge, men veldig fine. Ved siden av meg ser dere den nye pysjen min.

Det var egentlig veldig fint med en sånn hverdagslig feiring midt i alt det andre. Å bare sitte i sofaen med bra folk og drikke te og snakke om livet. Det var ikke noe mer som skulle skje den kvelden, bare livet.

De to beste folka. Og de to mest travle folka også, tror ikke de har vært i samme rom så mange ganger selv om jeg har kjent dem i ti og tyve år nå.

Folk kom etter hvert og det var veldig hyggelig at Una kom selv om hun hadde vært på jobb til klokka ni. Men alle tirsdager blir bedre av boller og te, aller dager blir egentlig bedre.

Alle de fine vennene mine. Er glad for alle de nye vennene jeg har fått etter at jeg sluttet å studere. Hvem skulle trodd? 🙂

Det var virkelig en ypperlig bursdag. Ingenting slår bestevenner, gjærbakst, te og sprudle på en tirsdag. Jeg hadde det helt nydelig. Dessuten spiste jeg så mye boller at jeg våknet med mageknip neste dag 😉

English: I celebrated my birthday at home with my best friends and enough bolle to last a long time. Best birthday ever. 

Tapas på Bon Lio var Supper Club i februar

For to uker siden var det tid for Supper Club igjen og denne gangen var vi på Bon Lio, et spansk, fænsi tapassted.

Vi hadde booket bord tidlig og det var bra, for vi brukte litt tid på å komme oss gjennom alle rettene. Jeg hadde vært i Ås den dagen og helt glemt å ta med kameraet, så jeg har dessverre bare mobilbilder å by på.

Mens vi ventet på at alle skulle komme tok vi et glass cava og snakket med kelneren vår om spansk vin. Jeg drikker egentlig veldig lite spansk vin, så det var nesten litt utfordrende å navigere.

Men med maten var det enkelt, de hadde én tiretters meny så det var bare å si tusen takk og så kom maten.

Da jeg satt på Bon Lio innså jeg at jeg har spist veldig lite spansk mat utenfor Spania. Kanskje er det fordi jeg fikk mye av det på Kanariøyene i oppveksten, kanskje fordi “spansk tapas” var den vanligste cateringmaten da jeg var student (og den var aldri veldig bra) eller kanskje fordi jeg har oppdaget asiatisk mat i tyveårene. Uansett var jeg spent på om de spanske traverne ville imponere meg.

Alt vi fikk var deilig og det var spennende smakskombinasjoner både her og der, men jeg er ikke sikker på om jeg egentlig smakte det spanske oppi det hele.

For hva er egentlig spansk? Paprika? Chilli? Lam? Jeg er ikke helt sikker.

Vi fikk lam med mynte og kreps. Vi fikk kamskjell og granatepleskum og nydelig fisk. Men var det spansk? Hvor langt er det egentlig mellom “moderne nordisk” og “moderne spansk laget med de beste råvarene i Norge”? Jeg tror kanskje det ikke er så langt mellom de to.

Men maten og sørvisen og vinen var nydelig. Det var et godt lokale og god stemning, du merket at de som jobbet der trives og vi koste oss veldig.

Til og med (eller egentlig, som vanlig) var desserten utrolig god. Det var kokoskrem med mango (eller var det ananas?) i bunnen og sprø karamell på toppen. Bon Lio kan virkelig sine ting.

Kommer jeg til å dra dit igjen? Jeg er virkelig ikke sikker. Jeg ble ikke forført, men det var god mat og god stemning, så om noen andre betaler og de vil ha fænsi mat, men ikke bli utfordret for mye tror jeg Bon Lio er en god kandidat.

English: for February supper club we went to Bon Lio and it was nice, but I don’t think I will be coming back. 

Kjøttfondue og Munchkin på hytta

En god måte å bruke lørdagen sin på er å spise kjøttfondue til middag og så bruke kvelden på å spise kling, smake på øl og spille Munchkin. Så det var akkurat det vi gjorde på hytta sist lørdag.

Etter nydelig skitur var vi allikevel ikke helt klare for middag, så vi begynte med å smake på øl. Pappa hadde fått med seg en eske med morsom øl som vi fikk prøve. Det er alltid best å smake på øl når man er fem stykker på en flaske. Da får man smakt på flere øl og får ikke så mye av de vonde.

Men etter noen øl var det på tide å lage middag. Tradisjonen tro stod kjøttfondue på menyen og hele familien var i arbeid. Det er noe av det beste med kjøttfondue, alle sitter og kutter noe og alle hjelper til.

Litt utradisjonelt hadde vi forrett før kjøttfonduen. Pappa laget rekecocktail og vi drakk sprudle til. Alltid bra med magnumflasker, det gjør liksom lørdagen bedre.

Det er noe eget med måltider der man lager maten underveis. Man får mer tid til å prate, til å fundere, det er noe jeg kan like. Det er vel derfor så mange liker taco, nettopp fordi man lager maten mens man spiser den.

Vi spiste salat og stekte kjøtt og deilige grønnsaker og drakk nydelig rødvin og koste oss. Er det ikke sånt man skal gjøre på en lørdag?

Til dessert ble det mer kling og mer øl. Ah, kling, det er virkelig noe av det beste jeg vet. Men så liker jeg jo ikke store, søte kaker.

Vi avsluttet dagen med Munchkin. Det var akkurat enkelt nok til at mamma og pappa skjønte det og vanskelig nok til at mamma slo oss ned i støvlene. Ikke så rart det, egentlig, hun er veldig flink i spill.

Ingen tvil om at det var en bra lørdag kveld 🙂

English: last Saturday was spent tasting beer, having beef fondue and playing Munchkin. A nice Saturday indeed.

Pølser, potetmos og portvin på en fredag

På fredag var vi oppe på hytta i nitiden og var klare for pølser og potetmos til kvelds, men det vi ikke visste var at Karl hadde tatt med portvin fra 1994 til oss. Men til det senere.

Vi kom opp til varm hytte, en av de største luksusene vi har. 350 kr for at Ole Gunnar kommer og fyrer opp hytta før vi kommer opp. Så verdt det å ha varm hytte og ikke -10 grader som man må jobbe med når man kommer opp.

Vi hadde planlagt kveldsmat til alle når vi hadde kommet opp, noe enkelt, godt og raskt, nemlig pølser. Ah, gode pølser og hjemmelaget potetstappe (men litt kålrabi i fordi vi ikke hadde nok poteter, men en kålrabi), så enkelt, så godt.

Vet du hva som kan gjøre en kveld med pølser og potetstappe bedre? Portvin. Vel, ikke i maten, men til maten fungerer det veldig bra. Nesten som sprudle.

Bror hadde nemlig vært så heldig å arve en portvin fra 1994. Nå, dette blir litt komplisert, men Bror er altså den eneste av sine venner som faktisk drikker portvin, så da en venn oppdaget noen gamle flasker hos sin farmor som ingen kom til å drikke, ga han dem til Bror til jul. Sånne venner kan man like!

Flasken var nok ikke ment for å oppbevares så lenge, så det var litt vanskelig å få ut korken, veldig vanskelig å få ut korken, men til slutt ble det portvin på oss. Vi drakk den til kling og Anton Berg-konfekt og anslo kvelden som svært vellykket. Ville ikke du?

English: the first evening at the cabin we had mashed potatoes and nice sausages and port from 1994 that Karl had gotten from his friend. He has some great friends.

Afternoon tea, doktorgrad og et berg med nachos

Etter å ha kjøpt whisky og besteget Calton hill var vi klare for afternoon tea. Lønsj måtte komme tidlig for vi visste at et berg med nachos sto på menyen til middag.

På vei ned fra Calton hill spurte Erik internett om hvor det var bra afternoon tea i Edinburgh og overraskende nok var The Dome rimelig. Vi har vært der en gang før og drukket cocktails med Alexander. Han tok oss med fordi ingen som bor i Skottland vil betale så mye for cocktails, men for oss var det ikke så dyrt.

Derfor var vi overrasket over at de bare tok 17£ per person (uten sprudle). The Dome hadde egen tesalong, store lysekroner og litt Wienerkafe over seg.

De hadde et godt og fænsi utvalg av te og vi fikk så mye vi orket. Sandwichene var deilige, sconesene fluffy og perfekte og det var for mange småkaker som vanlig. Det føltes helt riktig med en lang lønsj med uendelig med te på en mandag.

Men så måtte vi videre! Alexander hadde stått på disputasen sin og vi skulle møte ham for å gi ham gaver 🙂 To flasker whisky som han kan kose seg med lenge og klappe seg selv på skulderen over at han fikk doktorgrad.

Etter whiskyoverrekkelsen bar det til The Auld Hoose (the old house) for øl og berg med nachos.

Planen var å møte opp på puben kl 16 og så sitte der hele kvelden så folk kunne komme innom og feire.

Pubkulturen i Skottland er så annerledes enn her hjemme. Folk kom innom, tok kanskje en øl eller tre, kjøpte seg litt middag og gikk hjem før det ble for sent.

Det er hyggelig at vi kjenner en del av Alexanders venner nå, så det ble en veldig hyggelig kveld. Edinburgh er nå det stedet jeg har vært på ferie flest ganger, det er ikke så mange steder jeg drar tilbake til.

Men så var det et berg med nachos til middag! The Auld Hoose selger et lite berg med nachos (dette) og et stort. Det lille er for stort til to og koster 10£,en billig middag for å si det sånn.

Til slutt var det bare Alexander, Swie Joo og oss igjen og puben stengte, så da var det på tide å legge seg. Neste dag sov vi, spiste frokost på en fransk kafé på hjørnet og fløy hjem.

English: we had afternoon tea at the Dome, gave Alexander the whisky and spent the rest of the day drinking beer and celebrating Alexander.