Vinsmaking i Frankrike

Posted on 08/09/2016 by Ingeborg

Et obligatorisk punkt på gjørelista i Frankrike var vinsmaking og på veien hjem fra Nimes tok vi en tur til en vingård Karens far hadde anbefalt.

Kelly var fornøyd med å være på vingård. Ingenting føles så fransk som en vingård. Selv om jorder egentlig ser ut som jorder, selv om det er vinstokker og ikke poteter på dem.

Inne på vingården hadde de utstilling med alle vintypene sine. Karens far hadde anbefalt gården fordi de hadde veldig god rosévin, men de hadde mye annet bra på hylla også. Erik tok en kikk i brosjyrene deres og lese om vinen.

Karen satte eieren i gang med vinsmaking. Vi prøvde oss på rosévinen først. To flasker ble med oss hjem 🙂

Vi fikk prøve både rødt og hvitt, gammelt og nytt også. Vinsmaking på franske vingårder pleier ikke egentlig å være mer fænsi enn dette, tror jeg. Hver vingård har et lite salgsrom med ulike viner du kan smake på før du kjøper dem (eller ikke). Du sier hva du vil smake på, prater med eieren om vinen og så får du med deg noe hjem.

Karen kjøpte to kasser vin som foreldrene kunne ha på hytta. Det er virkelig life goals å ha det sånn som Karens foreldre, 1,5 vinkjøleskap på hytta. Det er livet det. Men kanskje ekstra viktig når man har leilighet i Frankrike og alt er glovarmt hele tiden.

Men litt mer uvanlig er det at de faktisk hadde vin i trefat. Alle lager jo vin i stålfat nå (og har vel gjort en stund) fordi man har bedre kontroll på den måten, men trefat er nusselig.

Et lite gruppebilde foran vinåkeren. Landskapet er så annerledes og føles så eksotisk. Langt og flatt med spisse fjell i det fjerne.

Og snart er neste vinhøst klar og vi kan smake på vinen fra 2016.

English: we did the obligatory thing and visited a wineyard and did a wine tasting.

Nimes og romerske ruiner

Posted on 07/09/2016 by Ingeborg

En dag tok vi turen til Nimes for å se på romerske ruiner.

Karen hadde skrytt av at de hadde et bedre colosseum i Nimes enn det som er i Roma og det måtte vi selvfølgelig sjekke ut. Det var en varm dag i Nimes, som alltid.

Og hva kan jeg si, det var et veldig bra colosseum 🙂 Det var fremdeles nesten helt fullstendig og så veldig imponerende ut.

De hadde en veldig bra audioguide, så vi tok en hver og satte oss ute i solsteika. Ikke at vi kunne sitte der så lenge, både fordi det var ekstremt varmt, det ikke var mer vannmelon igjen og turen tok oss videre.

Audioguiden førte oss rundt hele colosseumet. Vi lærte om konstruksjonen, hvordan romerne fikk bygget noe så stort, at all steinen er fra området rundt (steinbruddene er fremdeles aktive, 2000 år etter), vi lærte om gladiatorene, om hvordan colosseumet var en borg og hvordan det nå er tilbake til å holde dyrekamper.

Colosseumet brukes nemlig fremdeles til tyrefekting, men til spansk tyrefekting. Det er visstnok det eneste stedet i Frankrike som er en del av cupen eller hva det heter. Selv om jeg ikke er så glad i spansk tyrefekting så liker jeg kulturminnevern ved å bruke ting til det de ble laget for.

Så her nede på sanda løper de. Prust, prust.

Jeg hadde kledd i mitt fineste og franskeste. Siljeshorts, ny bluse (perfekt med løs og hvit bluse i 35 grader), sølvsandaler fra Paris og bredbremmet damehatt.

Etter en rask lønsj i heten gikk vi og fant flere romerske ruiner. Dette er Maison Carrée, et gammelt romersk tempel.

Det er ekstremt velholdt, noen i Nimes vet å passe på kulturminnene sine. Men det hjelper kanskje når man fremdeles er stolt av sin romerske fortid.

Hva kan jeg si, det var vakkert. Inni var det dessverre ikke så mye tempel igjen, men de viste en veldig kul film om historien til Nimes. Altså hvordan byen ble grunnlagt, alt romerne bygget og om livet i Nimes. Det er nok den kuleste infofilmen jeg har sett i mitt liv.

Nimes var bra, men man kan ikke se på sights hele dagen i 35 grader, så er nok lurt at vi for det meste holdt oss nærmere vannet de andre dagene 🙂

English: one day we went to Nimes so see the ruins that are not actually ruins, just old.

Course camarguaise – fransk tyrefekting

Posted on 06/09/2016 by Ingeborg

Noe av det kuleste vi gjorde i Frankrike var å se på fransk tyrefekting.

Fransk tyrefekting heter course camarguaise og fungerer litt annerledes enn spansk tyrefekting. Det viktigste å vite er vel egentlig at oksen ikke blir skadet og at oksen kan vinne.

Vi var på en liten stadion midt i et boligområde og det var bare lokale folk som så på. Det begynte med at et korps gikk en runde i manesjen og så kom det masse folk på hester.

Vi skjønte ikke helt hva de gjorde først, men skjønte etter hvert at dette var de som eide oksene. Noen av dem hadde rosetter som oksen hadde vunnet tidligere. Jeg syntes det var koselig med denne lille gutten som hadde bestemoren sin som “prisdame”. Jeg vet ikke egentlig hva de gjorde, men det var damene som delte ut premiene til slutt i hvert fall.

Så kom raseteurs, det er de i hvitt. De er på banen alle sammen samtidig og det virker som om de samarbeidet litt, men de fikk poeng hver for seg.

Så fransk tyrefekting går ut på at raseteurene skal fjerne små snorer og ting fra hornene til tyrene. De sitter helt inntil hodet på dyrene, så de må veldig nærme for å få det til. Og for å unngå å bli tatt av oksen løper de fort forbi, grafser etter hornene og hopper over gjerdet for ikke å bli truffet. Det var veldig kult å se på dem sprette over det rode gjerdet. Som oftest hoppet de rett over det røde gjerdet og til det hvite.

Som betydde at vi som satt på første rad innimellom fikk en raseteur rett i fanget. Men det var veldig spennende å følge med på mens de hoppet og spratt. En av oksene stanget så hardt i gjerdet at en planke måtte byttes ut (men det skjedde tydeligvis hele tiden), flere av oksene løp så kraftfullt mot gjerdet at de endte opp med å hoppe over. Det var ingen av oksene som vant, dvs klarte å holde tiden ut uten at alle båndene ble tatt av dem, men det var veldig nærme på at en eller to klarte det.

I pausen kjøpte vi crêpes, selvfølgelig. Vi hadde en liten prat om hva som kom til å være stadionmat i Frankrike og ikke overraskende var det pannekake 🙂

Underveis i hver okse tjente raseteurene penger for hver snor de fjernet og når det var vanskelig å fjerne snorer fikk de mer penger per gang. Men de fikk også stilpoeng underveis og til slutt var det to stykker som vant (fordi de kom likt). Katif var yndlingen vår hele veien (og vant konkurransen for trangeste trøye) 🙂

Det var veldig morsomt å se fransk tyrefekting og jeg vil helt klart gå på det igjen neste gang jeg er i Sør-Frankrike.

English: one day in France we went to see French bullfighting and it is way more fun that Spanish.

Ny film – War Dogs

Posted on 26/08/2016 by Ingeborg

I forrige uke var vi på førpremiere av War Dogs på Rockefeller.

Rockefeller har førpremierer stadig vekk og denne gangen passet det bra å gå på en. Jeg hadde ikke egentlig hørt noe særlig om War Dogs før uka før vi skulle dra, men fra traileren var det tydelig at det var en actionfilm. Jeg skjønte ikke egentlig hva den handlet om, men kino på Rockefeller er gratis og jeg trengte lett underholdning, så det brydde jeg meg ikke så mye om.

War Dogs handler om to unge menn som slår seg opp i våpenhandelen til den amerikanske hæren. De tjener seg styrtrike på små kontrakter til Irak, løper rundt som noen gærninger i ørkenen, knasker dop som det var godteri, roter seg borti skumlinger i Albania, satser hardt og faller mageplask. Det er en slem hovedperson og en snill hovedperson og selv om det går dårlig med dem til slutt sånn penge-messig går det bra for den snille hovedpersonen.

Til å være en actionfilm hadde den en overraskende klissete slutt. Ikke bare til å være en actionfilm, men til å ha så mye slapstick humor, pang-panger og smågutt-tøys. Alt i alt var det en helt grei film, mye action, lite innhold, to damer og 200 menn, jeg trengte pute når det ble for flaut, men er glad for at jeg lærte litt om hvordan krigseventyret i USA var med Bush som president. Gærne greier.

Burde du se den? Tja.

English: we saw War Dogs in an early premieer and it was ok for an action movie.

Japanomania på Kunstindustrimuseet

Posted on 23/08/2016 by Ingeborg

Vi var så heldige å få med oss Bess på Japanomania-utstillingen på Kunstindustrimuseet for noen uker siden.

Vi hadde gitt henne tur på utstillingen og lønsj i 90årsgave og da ferien var over var det på tide å komme seg ut.

Det var ~~dessverre~~ er deilig solfylt dag og vi stilte oss opp på trappa utenfor i sola. Kunstindustrimuseet ligget rett ved St. Olavs plass og den katolske kirka.

Vi var tidlig ute, så vi tok en tur gjennom utstillingen først for å rekke å lese alle lappene. Det er alltid morsomt å oppleve kunst og design med Bess, hun kan så mye. Hun hadde spesielt mye innsikt om design, ikke så rart siden hun er arkitekt.

Etter en tur i utstillingen var det tid på en omvisning. Det var dessverre fotoforbud inne i utstillingen fordi de har lånt mange gjenstander fra andre museer som ikke liker bilder. Men de hadde nydelige møbler, tapeter, en ekte “bølgen“, veverier og mye annet. Det var en veldig god omvisning, guiden hadde mye kunnskap og det var tydelig at hun kunne spesielt mye om materialet. En veldig god opplevelse.

Da vi var ferdige på Japanomania måtte vi nesten ta en tur opp i den permanente utstillingen. Vi var alle enige om at tidlig 1900-tall var best. Tydelige Japan-referanser (som vi jo akkurat hadde lært om), enkle, funksjonelle snitt og så mye innovasjon.

Nora Gulbrandsen har laget disse terrinene (og mye mer utstilt på Kunstindustrimuseet) og hun hadde virkelig en snerten stil. Fantastisk fargebruk, morsomme fasonger, så mye nytt.

Bess var ekstra glad i alle designmøblene som arkitektvennene hennes og hun har vært opptatt av gjennom årene. Denne Safari-stolen for eksempel. Morsomt å prate design med noen som har fulgt trendene siden 40-tallet.

Vi hadde det veldig fint med Bess, det er så fint å ha besteforeldre som kan være med på morsomme ting.

English: we took Erik’s grandmother to the Japanomania exhibit at the museum of decorative arts and design and it was really nice.

Mørke Spor på Jernbanemuseet

Posted on 15/08/2016 by Ingeborg

Vi dro til Hamar for noen uker siden både for å se morfar og for å se utstillingen Mørke Spor på Jernbanemuseet.

Mørke Spor er en utstilling som handler om jernbanen under andre verdenskrig. Det var først på 90-tallet at jernbanen ble delt opp i Jernbaneverket og NSB og helt fram til da var alt som hadde med tog ett selskap. Og årets utstilling på Jernbanemuseet handler da om jernbanen under krigen.

Grunnen til at vi ville se akkurat denne utstillingen er fordi de for en gangs skyld (kanskje for første gang) også bringer opp til lyset alt det fæle som jernbanen gjorde under krigen. Utstillingen handlet ikke bare om motstandskamp og bragder, men også om alt det fæle.

Jernbanen var en av de første etatene som begynte å samarbeide med nazistene og en svært effektiv norsk jernbane gjorde at det var lett med troppeforflytninger og annet i Norge. Det får meg til å tenke på hvordan Bulgaria ikke mistet en eneste jøde fordi alle på toppen hele tiden skyldte på “treghet i systemet” og aldri utførte ordre. Men i Norge var vi ekstremt effektive og ryddige og fikk sendt (nesten) alle jødene ut av landet på én gang.

Noe av det fæleste jernbanen gjorde under krigen var arbeidsleirene langs Nordlandsbanen. Nazistene prioriterte mye penger til utbygging av jernbanen i Norge (for å kunne transportere ting nordover) og det virker som om de fleste i jernbanen synes det var så fint å endelig få nye spor at de ikke brydde seg om krigsfangene som jobbet seg ihjel uten mat i arbeidsleirene langs sporet.

Og da krigen var over og man skulle gå gjennom krigsprofittering og utmåle straffer for krigsforbrytelser dekket ledelsen over alt sammen. De destruerte papirer og var så effektive med å sende krigsfangene hjem igjen at ingen fikk vitnet i rettssakene. Den generelle tonen var at ingen nordmenn hadde gjort noe galt og at de hundrevis av mennesker som hadde dødd for å bygge toglinja ikke var så viktige.

Vel, det er godtvond å lære som slike ting, for det var virkelig Mørke Spor. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har lært om dette før, men det har vært mye rosemaling fram til alt ble frigitt her ved 70års-jubileet for avslutningen av krigen i fjor. Vi har et ansvar for å lære av fortidens feil for å gjøre det bedre nå.

Om du er innom Hamar vil jeg absolutt anbefale å dra innom og se utstillingen, den er åpen en stund til.

English: we went to the railway museum in Hamar with my grandfather and learned about the railway during WW2 and all the bad things that Norwegians in the rialway did during the war.

Game on på Teknisk museum

Posted on 04/06/2016 by Ingeborg

For en uke siden var vi på Teknisk museum for å se spillutstillingen deres Game on.

Game on er en utstilling om dataspill, i hvert fall den brede definisjonen av dataspill. De hadde archade games, PC- og TV-spill, flipperspill, ja alt mulig.

Vi var på en liknende utstilling da vi var i Edinburgh i mars i fjor. Vi var der med Bror og hadde det veldig morsomt i mange timer. Så da Bror så at Teknisk museum hadde en liknende utstilling lurte han på om vi ville være med. Og det ville vi jo.

Kvelden før var vi i middagsselskap hos Eriks foreldre og møtte tremenningene hans og farens fettere og kusine. Jeg fortalte en av tremenningene, Ingrid, at vi skulle på museum og spille spill dagen etter og hun ble med.

På utstillingen hadde de alt fra det aller første dataspillet, Pong (på bildet over) til gamle håndholdte spill (under). Vi spilte flipperspill, gamle et-eller-annet fighter på en archade maskin og masse andre spill.

Det var ikke så mye tekst på veggene, som i en faktisk utstilling dessverre. Så om du vil lære mer enn bare noe overfladisk bør du lese det et annet sted.

Men om du vil bruke tre timer på å spille masse morsomme (og gamle) spill med vennene dine er dette absolutt en ypperlig utstilling. Det er mange spill man kan spille sammen, ikke bare to og to, men også tre eller fire sammen. Vi endte opp med å være der i tre timer og tiden bare fløy. Jeg spiller veldig lite dataspill og jeg hadde det veldig morsomt på utstillingen.

Utstillingen skal være oppe ut 2016, men jeg anbefaler å ikke vente for lenge for kontrollene blir nok slitt etter hvert.

English: last Saturday we spent three hours at Teknisk museum playing games. They have a computer game exhibition called Game on, with old computer games and you can play all of them.

SAS-museet på Jessheim

Posted on 29/05/2016 by Ingeborg

I forrige uke var jeg så heldig å få ikke én, men to runder på SAS-museet på Jessheim. Det er ikke store utstillingen, men det er mye rart der. Liker du fly og flyhistorie er det ikke vanskelig å bruke mange timer der.

Museet startet med en avdeling om de tre flyselskapene som til sammen lagde SAS. SAS var det første multinasjonale flyselskapet og det var tydeligvis mye politikk som skulle til for at det gikk i boks. Samtalene begynte på 30-tallet, ble avbrutt av andre verdenskrig, men rett etter krigen ble SAS opprettet og de var igang.

SAS var de første som fløy over nordpolen og det var tydeligvis litt farefullt, så de hadde med masse sikkerhetsutstyr. Her ser dere en firemanns-sovepose, øks, pang-pang og sveiveradio (den gule nede til høyre).

De hadde også to flymotorer, en vanlig propell og en jetmotor. Her står jeg og prøver å forstå hvordan jetmotorer fungerer. Jeg vet jo hvordan andre motorer fungerer, mend et var vanskelig å forstå jetmotorer. Jeg må lese litt mer om dem.

De hadde modellfly, klokker og pins for lang og tro tjeneste og mange andre dingser på SAS-museet. Her ser dere mange interesserte tilhørere. Liker spesielt Thereses veldig konsentrerte uttrykk. Ikke at jeg ser mindre konsentrert ut.

De hadde en stor utstilling av gamle uniformer også. Her har de plukket ut uniformene to til ekte SAS-ansatte. Det gjør det liksom morsommere å lære når det er eksempler som er ekte. Som har en historie. Det er vel derfor man lærer med av historiske filmer enn historiebøker.

Jeg vet ikke hvordan man kommer seg på SAS-museet, men om du er interessert i norsk flyhistorie så bør du prøve å komme deg dit.

English: when we went to the christening, we also got at tour of the museum that SAS has made of its history.

Kirkekaffe hos katolikkene

Posted on 20/05/2016 by Ingeborg

Selv om konkurransen var over var ikke korfestivalen over i Cork, så søndag morgen var det på tide å synge i en katosk gudstjeneste. Men vi visste at vi skulle belønnes med kirkekaffe, så det gikk greit.

Det hadde blitt en sen kveld for de fleste, med festing langt utover i de små timer, så selv om gudstjenesten startet først kl 11, ble det en tidlig morgen.

Men det var en nydelig kirke. Føles så staselig med det høye taket, buene og alle de fargerike vinduene. Man blir liksom sittende og se rundt seg lenge.

Vi hadde fått plass innerst til høyre. Det var første gang jeg var med på en katolsk messe og for det meste virket den veldig lik som de gudstjenestene jeg har vært med på før, men de drev ikke med allsang. Ingen salmer, unntatt en som de bare sa teksten til. Så vår sang var den eneste syngingen. Men å synge latinske hymner får en litt annen betydning når man er et sted hvor man faktisk sier bønnene på latin og vet hva det vi synger betyr.

Da messen var ferdig inviterte de oss på kirkekaffe. De hadde laget nydelig sandwicher, det var kake, te og snacks. Alt man vil ha når man er litt bakfull, egentlig. Var godt med varm, sterk te og noe å knaske på.

Føles autentisk å ha vært på en katolsk messe i Irland, ettersom den katolske kirken har en så viktig rolle i samfunnet der. De driver visstnok med mye opprydding i kirken nå, etter at det jevnt og trutt har kommet fram forferdelige misbrukssaker i kirken. Og i slutten av messen sa presten at det er en som blir etterforsket i menigheten, så om noen har informasjon så må de dele det med politiet. Fasinerende å høre.

Da maten var spist og kaffen drukket gikk vi tilbake til bussen og ble kjørt tilbake til hotellet. Så hadde vi alle noen timer med velfortjent hvile før vi skulle på vinnerseremonien og finne ut hvordan vi gjorde det i konkurransen, men det tar vi senere.

English: even though the competition was over, we still had to sing in the choral festival, so early Sunday morning we sang in a Catholic mass. It was a nice church, small congregation and nice sandwiches.

En korfest etter korkonkurranse

Posted on 18/05/2016 by Ingeborg

Lørdagen i Cork var selve konkurransedagen. Vi stod opp, spiste frokost, gikk ned i sentrum, øvde sammen med Sindre som endelig hadde kommet, spiste lønsj, skiftet til bunad, gikk til City Hall, sang våre fire sanger og så var det korfest.

Vi hadde booket bord til alle på samme restaurant, så mens vi ventet tok vi en øl i baren på hotellet. Eller to, egentlig. Jeg lærte folk om half pints og hvor praktiske de er.

Vi fylte hele hotellbaren, faktisk. Det var veldig god stemning. Alle var glade for at det var over, ganske fornøyde med hvordan det gikk og klare for å ha en helt fri frikveld.

Helga, Viktoria og Mari hadde verdens morsomste utveksling av familietradisjoner og jeg lo så jeg grein i 20 minutter strekk. Så utrolig morsomt. Men til slutt var det på tide med mat, så vi gikk opp bakken og inn til et langt langbord.

Vi var jo over 20 stykker til bords, så mens vi ventet på maten ble det vin og mer prat.

Drikkeviser og sang ble det til og med tid til. Vi er kanskje ikke det mest joviale koret, men denne lørdagen var vi så sprudlende at det ble sang ved bordet opptil flere ganger.

Jeg koste meg masse og hadde det utrolig gøy. Etter mange lange dager i Cork hadde vi blitt ordentlig kjent alle sammen og vi var alle så glade for at vi var ferdige med konkurransen. Det var noen kor som ikke sang før ca kl 21 på kvelden, så vi var veldig takknemlige for at vi sang på ettermiddagen.

På kvelden var det en offisiell korfest i regi av korfestivalen, nede i sentrum. Så da vi var ferdige med å spise, synge og alle hadde betalt, bar det ned i sentrum igjen for å være med på den store korfesten og mingle litt med alle de andre korene som hadde vært med i konkurransen. Vi hadde sett noe til de andre korene som bodde på hotellet vårt, men ellers hadde vi ikke snakket med noen andre.

Det var fest med et pianorom og et irish dancing-rom og veldig mange, veldig letta og glade korister, så det ble en bra fest. Vi minglet, noen mer enn andre, danset, sang og koste oss. Jeg brukte mesteparten av kvelden sammen med noen fra det tyske koret som hadde deltatt. De var det eneste andre koret som ikke var blandakor og vi hadde mye å snakke om.

Det ble en sen kveld, de rakk å skru på lyset før jeg gikk fra festen, og tidlig neste morgen skulle vi synge i gudstjeneste, men det tar vi en annen dag.

English: the Saturday in Cork was the day of the actual competition, so we rehearsed, sang and then had a big party. Beers with the choir, dinner with the choir and then we joined the choir festival party. It was the most fun party I have been to for a while.

Konsert i Blarney castle

Posted on 15/05/2016 by Ingeborg

Andre dag i Cork skulle vi ha utendørskonsert i Blarney castle som ligger 15 min å kjøre fra Cork sentrum. Slottet er en av turistattraksjonene i området, fordi det har en kjent stein i borgmuren som sies at kan gi deg magiske talegaver om du kysser den.

Da vi kom dit var det et nydelig tre i full blomst rett innenfor hovedinngangen, så vi startet med å ta et gruppebilde. Vi var jo tross alt i bunad 🙂

Det var et nydelig sted. En gigantisk hage, så mange nydelige og eksotiske trær. Så mange prydbusker og blomster over alt.

Da vi kom gikk vi gjennom hagen på vei til slottet fikk vi sett mye av hagen og jeg var veldig imponert. Tenk å ha så stor hage at du har plass til en liten elv. Elv er bra greier det. Da jeg var liten og familien min var på tur, var den beste rasteplassen et sted med sol, utsikt og bekk, så å ha en bekk i hagen må være magisk.

Vi kom helt opp til det gamle slottet og fikk sett det på nært hold. De andre i koret syntes det var veldig imponerende, men jeg synes det liknet på alle slottene vi har sett på sykkeltur i Skottland.

Vi holdt en konsert inne i selve slottet, mens folk gikk forbi på vei til å kysse steinen. Det fungerte egentlig ganske bra å ha konsert mens folk gikk forbi, fordi de som virkelig likte konserten stoppet for å høre på i stedet for å gå videre.

Etter at vi var ferdige med konserten hadde vi litt tid, så jeg og noen flere i koret klatret helt opp for å kysse steinen og se på utsikten.

Det blåste ganske mye den dagen, var egentlig ganske kaldt, det var derfor vi hadde på jakker og skjerf mens vi sang.

Det var fint og masse vind oppe på toppen.

Jeg stoppet på toppen og kysset steinen. Det måtte gjøres liggende oppned, men man fikk hjelp av noen som jobbet der og jeg fikk til og med et skriftlig bevis på at jeg hadde gjort det. Imponerende greier.

Turen til Blarney castle var veldig fin, det ble en nydelig dag ute.

English: the second whole day in Cork we sang in a castle and I had a very nice time in the large garden around it.

Offentlige bibliotek og cocktails i Cork

Posted on 13/05/2016 by Ingeborg

Vår første fulle dag i Cork stod det på planen å synge i det offentlige biblioteket i byen. Jeg er ikke så ofte innom bibliotek, men som en del av korfestivalen synger korene rundt omkring i byen uten at folk må betale inngang. Det er for å gi kultur og korsang til folket på steder hvor det vanligvis ikke er.

Ettersom vi startet dagen med konsert, startet vi også dagen i bunad. Korbunaden vår er en variant av Bærumsbunaden, men enklere. Vi gikk gjennom sentrum til biblioteket. Cork sentrum er veldig koselig, forresten 🙂

Så hadde vi konsert for alle som var innom biblioteket en torsdag morgen. Det var et veldig fint bibliotek og egentlig ganske fint å synge der. Morsomt at folk kommer inn, blir glade når de oppdager oss og blir stående og lytte til konserten var over.

Etter at vi var ferdige var vi innom English Market for litt lønsj. Det er mathallen i Cork og det var masse folk der og masse fint å spise. Kult å se at folk fremdeles går til slakteren og fiskehandleren.

Hele ettermiddagen øvde vi. Først hele koret og så førstealtene. Vi trengte å øve på litt konkurransereportoar og litt til de konsertene som var igjen og det var veldig hyggelig å bare være oss. Etter en lang dag med øving fant vi et bord på Orso, en kul restaurant ikke lang fra School of Music, der vi hadde øvd.

Vi tok gruppebilder, drakk god øl, spiste deilig mat og koste oss.

Dessuten ble jeg avslørt som en “vanskelig kunde” etter at jeg fikk en dessert med masse, masse pisket krem, selv om det ikke hadde stått noe om pisket krem i menyen. Og da jeg klagde fikk jeg tilbud om en annen dessert, men valgte i stedet å få dagens cocktail 🙂 Den var veldig god og jeg måtte hverken betale for desserten eller cocktailen etterpå. Det er bra sørvis, det.

Da vi var ferdige med å spise var vi ikke klare for å gå hjem, så vi gikk innom minkrobryggeri nummer 2 i Cork, Rising Sons Brewery. Det var en skikkelig fotballpubb, men vi tok en øl og så på folket. De hadde til og med pizzaovn der inne, så det må være et veldig bra sted å henge.

English: the second day in Cork consisted of a small consert in the library, a lot of rehersal, lunch at the English Market, dinner at Orso with the first altos and then a beer at Rising Sons Brewery.

Pokal for beste program i Cork

Posted on 03/05/2016 by Ingeborg

I forrige uke var jeg med koret mitt, Bærum Vokalensemble, på Cork International Choral Festival – Fleischmann International Trophy Competition. Cork har en stor korfestival, der det både er skolekorkonkurranse, nasjonal korkonkurranse og denne internasjonale konkurransen; Fleischmann International Trophy Competition.

Det var litt av en tur! Vi fløy til Dublin på onsdag, tok bussen til Cork og rakk middag og øl før kvelden var over. På torsdag øvde vi, sang konsert på bybiblioteket i sentrum, oppdaget The English Market og hadde egen 1. altøvelse og middag bare oss 1. altene. Fredag morgen rakk jeg en tur i styrkerommet før vi ble busset til Blarney Castle for å synge for turistene. Vi rakk til og med en runde i hagen og å kysse steinen (så talegavene skal det ikke være noe galt med nå). Vi hadde enda en øvelse og enda en puggeøvelse med 4. og 5. stemme på Soleils. På kvelden ble det bare middag før det bar rett i seng. Det er slitsom tå øve hele tiden…

Lørdag var dagen for selve konkurransen. Sindre hadde endelig kommet seg til Cork og vi gjorde siste finpuss før konkurransen. Vi hadde litt pause til lønsj, fant bunadene og møtte opp på City Hall. 15:47 stod vi på scenen og sang Hodie Christus Natus Est, Soleils, Tapetenblume og Som den gyldne sol frembryter. Soleils gikk ikke så bra som vi hadde håpet, men vi reddet den inn nydelig. Etter konkurransen var vi alle veldig lettet over at det var over, så det var tid for å skifte til noe pent og ta byen med storm. Det ble øl i hotellbaren, latterhikst og synging. Hele koret spiste middag sammen, sang drikkeviser og da maten var over dro vi sammen på korfesten arrangert av festivalen. Vi brukte resten av kvelden på å henge med de andre korene danske irsk dans og synge. Veldig fint.

Søndag var vi tidlig igang for å synge i en katolsk messe. Er første gang jeg har vært med katolikker i kirka. Etter gudstjenesten hadde vi noen timer fri, så da ble det ny tur i styrkerommet og en halvtime i badekaret. Fish and chips til middag og så siste runde med synging. Først var det utdeling av priser i City Hall. Vi kom dessverre ikke på pallen, men vi vant The McCurtain & McSwiney Memorial Trophy for the Performance of an Imaginative and Artistic Programme 🙂

Etter utdelingen var det gallakonsert, der alle korene skulle synge. På dette tidspunkt var det ikke mye stemme igjen hos meg, men vi kom oss gjennom den aller siste konserten. Klokka var blitt halv ni på kvelden, så det var på tide å komme seg hjem, spise en lett middag, pakke og gå tidlig i seng. Kl. 6 neste morgen var det opp å stå, rekke bussen og kjøre de 3 timene til flyplassen. På ettermiddagen mandag var jeg hjemme igjen med 10 kg ekstra i alkohol. Bare flaks at jeg kom meg opp bakken.

Det var en bra tur, og etter hvert får dere se litt bilder også. Men nå skal jeg se om jeg kan komme tilbake til hverdagslivet igjen. Ikke at det blir lett med alle disse fridagene som kommer.

English: I am just back from Cork. We were busy, but had dhte best time. We won a trophy, did many conserts and enjoyed the food and drink of Cork.

Snart tilbake fra korkonkurranse

Posted on 01/05/2016 by Ingeborg

Har vært i Cork, Irland, på korkonkurranse siden onsdag. Kommer hjem i morgen. Vant pris. Er sliten. Mmm kor.

Speil i speil fra Kusama

Posted on 14/04/2016 by Ingeborg

Det siste jeg vil vise fra utstillingen av Kusama på Henie Onstad er speilboksen. Hun brukte mye speil i utstillingen, for å få alt til å bli uendelig og det var veldig virkningsfullt. Det har jo dere også sett, at de var med i nesten alle konseptene og rommene.

Helt i begynnelsen av utstillingen var det en boks av speil, både inni og utenpå. Den hadde runde hull i forskjellig størrelse som det var meningen å se inn, men som jo også gjorde at man så ut på den andre siden, ut på alle de andre som så inn.

So meta, sier bare jeg. Er så kult med fastlinsa som har så kort dybde, sånn at det utenfor fokus blir helt slørete, selv om det ikke er så “langt unna”.

Det er vel dette som er moderne kunst, ikke bare kunsten i seg selv, men også din egen og andres opplevelse av den. Å interagere med den, dele den, forevige den og ta den med seg videre.

Men så er det ikke bare jeg som har likt denne utstillingen heller, det er visstnok den best besøkte utstillingen på Henie Onstad på 30 år. Noen ganger treffer man blink og kanskje spesielt i Oslo der det ikke er så mange kule utstillinger, ender alle opp med å dra når først mange nok har anbefalt det. Og kanskje skal man ikke undervurdere Instagram sin rolle her heller, denne utstillingen har vært ekstremt Instagramvennlig.

English: the last taste from the Kusama exhibition at Henie Onstad. I really liked how she used mirrors and these pictures are from the pictures box at the beginning of the exhibition.

Tarmtott, sjøpølse eller penis?

Posted on 06/04/2016 by Ingeborg

Videre i føljetongen min om utstillingen på Henie Onstad med Kusama har vi kommet til tarmtott/sjøpølse/penis-avdelingen.

Ja, for hva er det egentlig? Kusama hadde et ganske tydelig seksuelt frigitt syn på verden, har designet klær med strategisk plasserte hull og har hatt performancekunst i New York med nakne folk. Så det er ikke så usannsynlig at det er peniser, egentlig.

Hun startet tidlig med disse formene. De første var grå og festet på alt mulig, båter, sko, møbler, eller fargerike og festet på en plate, som et maleri.

Men jeg må innrømme at jeg først og fremst tenkte på tarmtotter. Det er liksom for mange, for tett til at jeg får penisassosiasjoner. Ikke at jeg har sett tarmtotter annet enn på skjematiske tegninger i lærebøker. Men de tegnes alltid varierte i formen og i litt ulik størrelse, så jeg synes det passer. Jeg tror nok ikke de er stripete eller prikkete, men hvem vet egentlig? Og alle celler har en cellekjerne som ser ut som en prikk når man farger dem.

Etter tarmtotter tenkte jeg sjøpølser. Kusama var spesielt inspirert av naturen tidlig i kunstnerskapet, selv om det kanskje var mest oppå landjorda, ikke havet. Men det ser jo litt ut som en skog av sjøpølser, spesielt speilrommet med de rødprikkete formene.

Tror det er den klart mest instagrammede installasjonen fra utstillingen forresten. Selv om det ikke er noen som har valgt # sjøpølse sammen med bildet sitt (sjekket instagram forresten, # sjøpølse er bare brukt i sammenheng med havet og faktiske sjøpølser), dessverre.

Hun har til og med brukt sjøpølser i en skulptur (?) som heter nest. Selv får jeg nesten (haha) bare ubehagelige assosiasjoner til denne. Nebbmunn, alien, avgrunn. Du vet.

Jeg liker uansett disse formene, at hun har sydd så utrolig mange pølser og at de går igjen. Har jeg sagt at jeg liker konsekvente folk? Det gjør jeg.

English: next installment in my series on the Kusama exhibition is about the sea urchins/ intestinal villi/ penises that she is so fond of. Grey, red, black, striped or dotted, they all good.

Meg, animert, Power Puff girl

Posted on 04/04/2016 by Ingeborg

Så, Power Puff girls, du vet den tegneserien som du antageligvis aldri har sett på, kommer med ny sesong eller noe sånt og har derfor en veldig morsom mediakampanje akkurat nå der man kan lage sine egne figurer. Så da lagde jeg meg selv!

Dette er sånn jeg tror jeg ser ut. Ikke at jeg noen gang har sett på Power Puff Girls, men det var morsomt å lage meg selv som tegnefilmkarakter.

Likner det synes du? Kort, blondt hår, grønne øyne, fine øredobber, blå og oransj, bestemt ansiktsuttrykk. Mhm, veldig meg.

Har du laget deg selv ennå?

English: the other day I made my self as a Power Puff girl. The show has a social media campaign right now and it was a fun thing to do. So I am this girl, short blond hair, colourful clothes and determined face.

Prikker og gresskar fra Kusama

Posted on 03/04/2016 by Ingeborg

Dere trenger alle litt prikker og gresskar fra Kusama, gjør dere ikke?

Dere, oransjt og prikker er den beste kombinasjonen. Jeg er glad i oransj. Ikke bare i oransj, men også oransj.

Se! Jeg prøver å gå i ett med prikkene, som fargerik i burgunder og grønn. Museumsklistremerker matcher i hvert fall 😉

Disse bildene er fra et av rommene på Kusama-utstillingen på Henie Onstad. Det er fullstendig oransjt og dekket i sorte prikker og har en stor speilboks i midten.

Inni speilboksen var det speil og gresskar. Her ser dere ansiktet mitt mange ganger, opp ned og bak fram sammen med et stort jorde av gresskar.

Gresskar går igjen hos Kusama gjennom hele kunstnerskapet hennes. Disse er ganske tidlige og jeg liker at de er ulike, det får dem til å føles mer ekte.

Kusama er veldig opptatt av repetisjon, så senere i utstillingen hadde hun masse gresskar på en vegg, mange, mange etter hverandre.

Jeg elsker at hun er konsekvent, at hun følger sin egen røde tråd og at hun henger seg opp i morsomme ting. Ikke minst at hun liker sterke farger, akkurat som jeg gjør.

Jeg kunne hatt dette gresskaret på veggen. Prikker, rare former, grønn og blå og oransj. Et litt usexy gresskar egentlig. Jeg vet ikke om de kan bli så nedsunkne, men det kan de sikkert. Hva vet jeg.

English: another room from the Kusama exhibition at Henie Onstad. It’s orange, polka dotted and filled with pumpkins. And then some more pumpkins you can see in the rest of the exhibition. I could own one of the pumpkins or that painting. You know.

Et rom med prikker som skifter farge

Posted on 31/03/2016 by Ingeborg

Som dere sikkert skjønte likte jeg Kusamautstillingen på Henie Onstad på Høvik veldig godt. Derfor tenkte jeg at jeg kunne legge ut flere av bildene jeg tok, men litt mer tematisk, for at vi alle kan ha noe fint å se på. Så her kommer det ene speilrommet fra utstillingen.

De slapp bare noen få inn av gangen og så lukket de døra. Inni var det speil på alle vegger og i taket og vannspeil på gulvet med en liten sti gjennom.

I taket hang det rislamper med prikker på som stadig skiftet farge.

Det er så fasinerende med evighetseffekten man får av speil over alt. Og hvordan det føltes som om vi var i en jungel av prikkete baller som skiftet farge. Man trenger ikke egentlig morsomme psykedeliske rusmidler når man har snodige kunstnere og speilrom.

Jeg tror vi syntes det var like morsomt som den lille gutten som var der inne sammen med oss 🙂

Dessverre er det vannlekkasje i dette rommet nå (fikk informasjon om det på søndag) så du får ikke prøvd det ut. Men forhåpentligvis blir det reparert snart.

Jeg likte best de rosa og lilla fargene, ikke overraskende. Det blir enda penere med alle prikkene også, synes jeg. Prikker gjør alt litt morsommere. Er nok det Kusama også mener, siden hun har holdt på med prikker i 80 år.

Jeg lurer virkelig på om jeg skal dra tilbake på utstillingen, så jeg kan se alt en gang til. Men den er så populær at da må jeg nok dra midt på dagen en ukedag, for å unnslippe barnefamilier og folkemengder.

English: I really liked the Kusama exhibition that we went to a couple of weeks ago, so I thought I could show you some more pictures of the different parts of it. These are from one of the mirror rooms, where the colours of the lamps changed and were reflected in all directions, including the floor. Unfortunately the room is closed now because of a water leak, but hopefully it will be back soon.

Prikker og farger fra Kusama på Henie Onstad

Posted on 27/03/2016 by Ingeborg

For tre uker siden var Erik, farmor og jeg på Henie Onstad og så utstillingen av den japanske kunstneren Kusama. Utstillingen følger henne gjennom hele livet fra ungdommelige skisser til politisk aktivisme og performance til fargerike skulpturer og billedkunst.

Det var så mye fint, fargerikt og magisk så her kommer et langt bildeinnlegg.

Jeg synes det var spesielt fint hvordan vi tre var fargerike og passet inn i utstillingen, mens alle de andre som var der var kledd i mørke farger. Føltes som vi hadde skjønt Kusama bedre.

Er det ikke magisk hvordan hun begynte både med de mønstrede pølsene og store bilder med nettingmønster veldig tidlig, men stadig kom tilbake til det?

Hun drev også med politisk performance, designet klær, brukte film og var veldig produktiv.

Kunsten hennes var ikke komplisert, men fargesterk, fasinerende, lagde nye perspektiver, lot deg leke og oppleve. Jeg likte både utstillingen de hadde laget og verkene som var presentert. Jeg er imponert over hvordan bilder har gått igjen gjennom hele livet og skapt en rød tråd og av hvordan hun fremdeles produserer så mye.

Om du ikke har dratt ennå må du dra. Utstillingen har vært kjempepopulær og ingenting er så mye instagrammet som de forskjellige fargerike speilrommene. Utstillingen er morsom og interaktiv, du bør virkelig dra 🙂 jeg lurer på å dra en gang til 😉

English: I went to the Kusama exhibit at Henie Onstad a couple of weeks ago and it just blew me away. You really should go see it if you are in Oslo

Ingeborg Korme

Reising, feminisme, mat og tur

Category Archives: Culture