Kafe, øl, rugby og mexikansk i Edinburgh

Posted on 09/02/2017 by Ingeborg

Fra søndag til tirsdag var jeg i Edinburgh for å være til stede og feire at Alexander disputerte. Vi ankom søndag formiddag og rakk kafe, øl, rugby og nydelig mexikansk i Edinburgh.

For første gang tok vi faktisk kollektivtransport fra flyplassen. Vi er jo egentlig innbitte brukere av kollektivtransport på reiser, men i Edinburgh har det bare ikke blitt sånn hittil. Det er også fordi all kollektivtransporten går til sentrum aka nye delen av byen, og vi bare henger i den gamle. Og dit er det 20 minutter å gå fra sentrum. Men det var vakkert vær og vi er spreke, så det gikk helt fint.

Alexander satt og leste på Black Medicine Coffee, så vi distraherte ham og etter hvert kom Swie Joo og Joe også. Som de eneste som ikke måtte lese gikk vi videre etter hvert. Men det var godt å spise scones igjen, det var jo en uke siden sist.

Vi satte fra oss tingene våre hos Swie Joo og gikk på puben Greenmantle med Alexander for å se på rugby. Erik og jeg drakk for det meste øl og spiste lønsj, men Alexander fulgte med på kampen.

Det er så fint hvordan det er fire puber rundt hvert sitt hjørne der Alexander bor. De har alle real ale, minst fem typer øl på tapp og god, rimelig mat. Det er så fint. Mens vi satt der lærte jeg litt mer om doktorgraden til Alexander og Erik mer om rugby.

Alexander skulle videre, så vi fant Dagda. Jeg hadde vært der før, men de hadde ny øl siden sist, så det gjorde ikke noe. Før middag rakk vi enda en pub, Cloisters bar, som hadde veldig bra utvalg real ale og Swie Joo fant oss akkurat før vi måtte videre.

Alexander hadde nemlig reservert bord til middag. Vi spiste mexikansk i Edinburgh på nye Wahaca og det var skikkelig godt! Alexander og Rae var helfrelst, så jeg var litt skeptisk (som jeg alltid er når folk er frelst), men det virkelig nydelig.

Jeg spiste griseskulder i taco og reker i enchiladas og det er det beste jeg har smakt. Quesedillas med jalapeño var også veldig godt, men (for en gangs skyld) for sterk for meg.

Etter middag dro Alexander og Rae hjem for å forberede seg til neste dag og Erik, Swie Joo og jeg prøvde igjen å smake på alt på Andrew Usher & Co, bedre kjent som Ushers.

Vi kom ikke gjennom alt denne gangen, men det var allikevel en svært vellykket søndag og jeg skal spise mexikansk i Edinburgh igjen. Det er helt sikkert.

English: we spent our first day in Edinburgh drinking beer and hanging out with Alexander and Swie Joo.

Crispy duck ganger to i London

Posted on 07/02/2017 by Ingeborg

På en lang helg i London klarte jeg å spise crispy duck to ganger, den første gangen på fænsi fransk restaurant, den andre på et hull i veggen i Chinatown.

Lørdag kveld hadde vi nemlig booket bord gjennom Bookatable på Boulestin. De hadde rimelig treretter og sprudle som aperitif på menyen, perfekt for oss.

Jeg startet med jordskokksuppe, en klassiker fra 2016. Det dere ser er ikke faktisk suppa, men alt som var i den. Etter å ha plassert tallerkenene kom de nemlig og helte i suppa fra mugger, så den var så varm som mulig. Det grønne i midten er smør og smeltet selvfølgelig i suppa. Det var veldig godt og stilig.

Til hovedrett var det drispy duck. Ikke at de egentlig presenterte den som det, men det var den. Crispy altså. Og mektig. Det var et stort andelår med perfekt sprøtt skinn, på en seng av potetpos og i et hav av saus. Det var utrolig godt og utrolig mektig, spesielt etter jordskokksuppa. Jeg var så mett. Mmm. Men jeg har aldri fått noe så sprøtt før, jeg er helt imponert.

På tross at jeg var sprekkmett ble det sorbet til dessert. Det var liksom akkurat det jeg trengte, noe friskt og syrlig etter den tunge maten. Alt i alt var det veldig god sørvis, et nydelig lokale, ypperlig mat og god vin på Boulestin. Prisene er nok litt stive, for det var en dyr del av byen, men det kan være verdt å sjekke ut.

Crispy duck nummer to var i Chinatown. Vi var der for å være med på feiringen av kinesisk nyttår og skulle bare spise lønsj før vi måtte rekke flyet. Vi fant et hull i veggen som ikke hadde 20 meter kø (alltid litt skummelt å gå der det ikke er noe kø) og bestilte crispy duck og lomper.

Vi bestilte en halv and til tre stykker og fikk purre, agurk, lomper og hoisinsaus til. Mannen delte den opp for oss (den minnet meg om når vi fikk koreansk BBQ i Sør-Korea) og så var det bare å sette igang.

Jeg har bare spist crispy duck laget og servert av Kristians mor og Ola, så jeg var spent på hvordan det var “på ordentlig”. Alt jeg kan si at den var veldig sprø og at det var veldig godt.

Er det ikke morsomt hvordan man drar til London, men ikke spiser engelsk mat? Det er det fine med storbyer, det er så mye å oppleve.

English: I had crispy duck twice when we were in London, first the French way and then the Chinese.

Tate modern og Borough market i London

Posted on 04/02/2017 by Ingeborg

Den andre dagen i London hadde jeg planer om Tate modern og Borough market.

Tate modern er i et gammelt industribygg, er helt gratis og kjempestort. Det er visstnok veldig populært, så vi var der rett etter at det åpnet. Industribygg med industriinngang.

I et av de første rommene vi gikk inn i fant vi speilboksen til Kusama, det var utrolig kult å plutselig kjenne igjen kunst fra en kunstner. Å umiddelbart tenke: “dette må jo være Kusama, hun hadde jo en sånn speilboks på Henie-Onstad i våres”. På Tate modern fikk vi ikke lov til å gå helt inntil boksen, men det var helt klart viktig med et nytt bilde.

Denne kuben var i glass og så ut som et basseng fylt med vann. Utrolig kult å se at overflatespenningen i glass likner på den i vann. Du vet, at vann står litt opp fra glassveggen når glasset er helt fullt. Jeg liker sånn her moderne kunst.

En japansk kunstner hadde byggeklosser som kunstverk. Erik og Ida gikk til pers, vi gjør som vi får beskjed om!

En annen kunstner hadde filmet hvordan syre ødelegger ting og det lagde mange fine farger. Alltid morsomt å ta bilde av folk som tar bilde av seg selv.

Jeg fant malerier jeg likte og som står på lista over “ting jeg kan kjøpe når jeg har masse penger og en mye større leilighet”.

Etter tre timer på Tate modern var det på tide med lønsj. Jeg rakk ikke gjennom alt som var gratis, så jeg må nok dra dit en gang til neste gang jeg er i London. Til lønsj ble det verdens mest hipstrete mat, posjert egg på surdeigsbrød med geitost og most avokado. Mmmm. Og real ale til, selvfølgelig.

Lørdag var tid for både Tate modern og Borough market, så vi måtte videre. Dette huset stod rett utenfor markedet. Godt å ha med seg en helg USA stopper innvandring fra 7 muslimske land.

Borough market er et helt vanlig matmarket, som Mathallen i Oslo, men også så mye mer. Det var masse folk, masse boder og masse god mat. Det var både kul importmat og morsom lokal mat. Det var masse ost, flere slaktere, iskremselgere, fersk fudge, en frisør, en whiskybar, tebutikker, pulled-alt mulig, pølser og brød og kaker og mmmm. Ah, matturisme er best.

Vi kjøpte til parmesan, tre rare pølser, litt fudge og te, samt spiste så mange smaksprøver som vi klarte.

En veldig bra lørdag i London, helt klart.

English: the second day in London we spent three hours in Tate modern, had hipster lunch and went to Borough market.

Perfekt afternoon tea i London med uendelig sprudle

Posted on 02/02/2017 by Ingeborg

Et av tingene man må gjøre er afternoon tea i London.

For å være på den sikre siden hadde vi booket på forhånd. Vi ville ikke bruker 500 kr per person på lønsj, så det ble ikke Ritz, men Erik fant et sted som hadde så mye sprudle du ville ha i 1,5 time, så da dro vi dit. Det het Boulevard Brasseri og var ikke langt fra Covent Garden.

Andre synes kanskje det er kjedelig å booke afternoon tea i London på forhånd, men jeg liker ikke å stå i kø når jeg har ferie, så jeg synes det er veldig fint.

Pluss, hvem vil vel ikke ha uendelig med sprudle til lønsj? Beste måten å ha ferie på. Først fikk vi sitronting med marengs. Den var veldig god. Nesten som sitronpudding.

Hei fra London!

Nina leste om korsfarere og gledet seg til lønsj.

Her er tårnet! Jeg elsker den pene presentasjonen og alt, det er som britenes versjon av sushi. Små biter med mat elegant presentert. Vi fikk franske bringebærkaker som var litt tørre, sjokoladekonfektkake som var fløyelsmyk og sesamfrøkake med sitron. Men ingen fikk spist så mye kake for det var så mye godt.

Afternoon tea i London inkluderte focaccia med tomat og mozzarella, bagels med røkelaks, rugbrød med skinke og loff med agurk og ost. Loff uten skorpe med agurk er obligatorisk i afternoon tea, tydeligvis.

Dessuten fikk vi selvfølgelig scones, som var perfekte. Luftige og magiske og med clotted cream og jordbærsyltetøy. Og så drakk vi te og sprudle til vi ikke klarte mer.

Boulevard Brasserie var et ypperlig valg. det var veldig god sørvis, nydelige lokaler, perfekt afternoon tea og veldig god stemning. Vi koste oss i hvert fall veldig mye og det var en høydare i helgen vår i London. Anbefales på det sterkeste.

English: on our first day in London we had afternoon tea and ut was perfect.

Shopping, sightseeing og burgere i London

Posted on 31/01/2017 by Ingeborg

Vi hadde tre dager i London og vi begynte med shopping sightseeing og burgere.

Vi hadde planlagt afternoon tea og musikal den dagen, men ellers var den åpen for shopping sightseeing og annen morro. Vi bodde på Staunton Hotel rett ved British Museum og Tottenham Court Road. Derfra var det en kort gåtur til Covent Garden.

Vi gikk forbi en whiskybutikk og en paraplybutikk som hadde hoder som fremdeles så ut som kjepper. De hadde stokker som faktisk var kjepper, tenk å ha som jobb å finne rette, perfekte kjepper.

Vi gikk forbi en scene som viser musikalen Matilda og som solgte kopper Eriks mor syntes var veldig morsomme (hun er lærer).

Vi gikk i parker langs elva og beundret palmene som kan gro i friluft i Nord-Europa. At parkene var grønne og at blomster blomstret i januar er så rart, når man bare har flydd to timer hjemmefra. Men så har det ikke vært tidenes kaldeste vinter her heller.

Jeg hadde laget en liste med 15 sights “man bør ha sett” i London og i løpet av helgen rakk jeg 14 av 15 🙂

Vi tok rutebåten for å få et annet perspektiv og så flere sights.

Etter lønsj hadde butikkene åpnet og vi hadde lagt en plan for hvilke vi ville innom.

Jeg koste meg i skobutikker og lette etter de perfekte vinterspaserskoene. Jeg fant de perfekte skoene på servitøren vår til lønsj og rakk å spore dem opp i løpet av dagen. Ingenting er som å finne de perfekte skoene.

Vi skulle på musikal på kvelden, så vi hadde planlagt hvor vi skulle spise først. Etter å ha fått det samme tipset fra to uavhengige kilder ble det Honest Burgers. Og det er jeg virkelig glad for, for det var utrolige gode burgere. Rimelige, nydelige, kule lokaler, flinke ansatte og effektiv servering.

Det var helt klart den beste burgeren med roquefort jeg har spist noensinne og persille på de friterte potetene har kommet på lista umiddelbart.

Etter musikalen var vi ikke helt ferdige for dagen, så vi tok en runde på barene nærmest hotellet og prøvde alt de hadde på tapp som vi ikke hadde prøvd før. Det var fint å se så mye real ale i London, det er virkelig det beste ølet.

English: my first day in London, complete with shopping sightseeing and the best burgers.

Fransk aften på husmorskolen

Posted on 29/01/2017 by Ingeborg

På lørdag var det fransk aften igjen med Norsk 2CV-klubb

I år var fransk aften på Stabekk, på den gamle husmorskolen øverst på Rinstabekk. Jeg ankom akkurat i tide til å se solnedgangen over Kolsåstoppen.

Først er det årsmøte i 2CV-klubben, gjennomgang av årsmelding, budsjett og regnskap, du vet, som alle årsmøter er.

Vi diskuterte jubileumsboka som er veldig innholdsrik, men ikke ferdig ennå og gledet oss til middag.

Vi som hadde vært flinke og møtt på årsmøtet var deretter flinke og dekket på til middag.

Kokkene jobbet hardt på kjøkkenet. De hadde tydeligvis ikke bare planlagt middagen, men hadde også matchende forklær og skjorter. Her snakker vi klasse på kjøkkenet.

Årets meny var erkefransk, basert på et gammelt luksushotell i Paris.

Før middag var det mingling og sprudle og kos.

Så var det middag! Noen syntes introen til årets middag var morsommere enn andre.

En klassiker jeg ikke visste var fransk, var rekecocktail. Med rosa saus og cognac i sausen. Det er min skyld at det var avokado i og det er jeg veldig takknemlig for. Og så var det selvfølgelig 2CV-formet toast. Mmm.

Den rareste retten var kokt selleri med rosa saus og appelsin. Er ikke helt sikker på hvordan kokt selleri blir noens spesialitet, men det var ikke så dumt.

Det beste ved kvelden var nesten pappas tale. Han fortalte nemlig historien til husmorskolen på Stabekk og det var virkelig en kvinnekamp. Utrolig spennende å høre og det gjorde meg stolt av alle kvinner som har jobbet for å utdanne andre kvinner.

Varmretten var boeuf bourguignon med bakt potet. Det var skikkelig godt og små, bakte poteter skal bli mitt nye triks.

To pene søsken! Jeg hadde valgt mine røde silkebukser, hvit skjorte og Eriks blå- og rødstripete slips. Prikken over i’en var 2CV-pinen fra 50-årsjubileet i slipset, synes dere ikke?

Når det er fransk aften må det være ost! Vi fikk noe godt og blått, Morbier og brie.

Henry var kveldens beste venn for han hadde med et helt fat med pils som han delte med alle. Her drikker han til og med fra sitt lysende ølglass.

Dessert var en perfekt sitronpai. Se på det der, det er nesten flaks at jeg ikke kan lage sånne selv, for da hadde jeg spist dem hele tiden.

Etter middag var det god stemning i lokalet og vi var klare for kaffe og kaker.

Kvelden ble avsluttet med limerickkonkurranse om 2Ver, som mitt lag dessverre ikke vant, men det var mye bra. Hvem skulle trodd at 2CV-folk er så flinke til å dikte? Takk til arrangørene for enda en ypperlig fransk aften!

English: last Saturday the 2CV-club had its annual general assembly and dinner and it was really good as always.

Persia Classic var første supper club i år

Posted on 23/01/2017 by Ingeborg

Torsdag over helga var det tid for første Supper Club og nå bar det (endelig) til Persia Classic.

En kollega av meg fra Iran anbefalte dette stedet for lenge siden, men jeg har ikke klart å komme meg hit før nå. Peyman sa at det var ordentlig og god persisk mat, det beste stedet i Oslo om du ville ha billig og bra.

Og persisk var det virkelig! Det var såpass eksotisk og annerledes at de svært bereiste menneskene i supper cluben trengte litt tid til å bestemme seg.

Vi var hele 12 stykker til bords denne gangen og jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Kanskje er det fordi Kelly og jeg har satt opp datoer for (nesten) hele året og foreslått spisesteder for nesten alle gangene? Mer oppmøte til ferdig dekket bord, færre ting å bestemme seg for?

Først fikk vi persisk nan med to typer ost/rømme/noe. Det var veldig godt og folk var sultne, så det gikk ned på høykant.

Så fikk vi middagen. Jeg hadde bestilt lam med spinat og bønner. Det var utrolig godt, smakte så grønt og friskt og samtidig kremete og deilig.

Safran er en hjørnestein i persisk mat og det manglet heller ikke på Persia Classic. Selv om det gule i risen nok er gurkemeie, så hadde de en safranis som var utrolig god.

Erik og Ola bestilte hver sin av denne. Det er kylling i granateplepuré. Tenk på det. Det smakte som sånn meksikansk sjokoladegryte, som sjokolade og bønner og noe friskt og fruktig. Neste gang jeg skal på Persia Classic skal jeg helt klart spise den.

For det blir en neste gang, helt klart. Med lave priser, ypperlig og spennende mat og veldig god sørvis er det helt klart et sted jeg kommer tilbake til.

Se så fornøyd Ola er 😉

Etter at alle hadde smakt på alles mat og det siste brødet var brukt til å få med seg det siste av sausen, bestilte noen safranis og så delte vi en kanne te. Det var virkelig en god start på året!

English: the first Supper Club of 2017 was persian, at Persia Classic by St. Olavs plass.

Hjemmelaget bahn mi – godt og enkelt

Posted on 12/01/2017 by Ingeborg

På julewok laget jeg bahn mi, vietnamesisk baguette, og det ble så vellykket at jeg vil dele oppskriften med dere. Det var både enkelt og godt og ettersom nordmenn elsker alt som kommer i brød er det en sikker vinner i alle anledninger. Oppskriften min hentet jeg fra Viet World Kitchen.

Til bahn mi trenger du:

fransk eller vietnamesisk baguette
svinekjøtt av noe slag (jeg hadde indrefilet av svin kjøpt på salg som fikk en runde med sousvide og five spice)
syltet gulrot (jeg gjorde det selv dagen før)
tynne skiver av agurk (bruk ostehøvel)
majones
syltet jalapenos
fersk koriander
soyasaus

Sånn lager du bahn mi:

ta en ostehøvel og lag ange flate skiver av den. Den og gulroten skal lage krønsj og friskhet.
snitt kjøttet ditt fint så det blir pene skiver du kan legge på brødskiva, akkurat som vanlig.
stek baguetten (jeg brukt vanlig fra Firstprice) og ta ut krommen (den myke biten).
smør baguetten med majones og hell over soyasaus.
stable gulrot, kjøtt, agurk, jalapenos pent på baguetten , legg på så mye koriander du liker (jeg hadde et tykt lag og allikevel syntes gjestene mine at det kunne vært mer), legg på toppen og nyt!

Ettersom jeg skulle servere det som “tapas” skjærte jeg baguetten opp i ca fem cm brede stykker. Da var de akkurat passe store til at man fikk en ordentlig smak, men at man heller ikke ble for mett. Min erfaring var at jeg kunne puttet mye mer av det “eksotiske” oppi, så vær vågal! Det er visstnok tradisjonelt å også ha leverpostei i, noe jeg hadde tenkt til, men glemte fullstendig da jeg holdt på. Men det skal jeg prøve neste gang!

English: I made bahn mi for a party this Christmas and it was both super good and super easy.

Julewok, eller asiatisk tapas som det egentlig er

Posted on 02/01/2017 by Ingeborg

Et av julas absolutte høydepunkter er julewok, eller asiatisk tapas som det har blitt etter at vi begynte å ha det hos oss på Carl Berner.

Jeg gledet meg til julewok og var veldig fornøyd med mitt nye forkle.

Vi dekket opp pent i stua som vanlig. Det var deilig at vi hadde mye bedre plass i stua med den nye, blå sofaen. Jeg elsker at vi lett har plass til 15 stykker til bords. Jeg hadde brettet frosker som bordkort i år og det var en stor suksess! Folk hadde det morsomt med å leke med froskene gjennom hele kvelden.

Ettersom alle har med mat til tapasen har vi en time med varming, steking og anretning før vi begynner å spise. Her er kjøkkenlaget i gang med å fikse hver sin rett.

Imens ventet vi med ferdige retter på stua, drakk øl og småpratet.

Så var det tid for mat! Det var så mye utrolig god mat i år. Morten hadde laget massaman curry med and, Karl tandoorigryte, Ola en Thai nudelsalat, Nina vårruller og Åse og Ruben kyllingspyd med satay. Så utrolig høy standard, folk er så flinke.

Karl og jeg hadde det fint.

Men det var mer mat! Kristian og Silje hadde laget gyoza (dumplings, Karen sashimiruller og jeg bahn mi. Bahn mi’en ble utrolig god, oppskrift kommer! Dette var alt jeg rakk å smake, men det var så utrolig godt.

Kelly hadde laget pannekakekake med macha-te og jordbær. Pannekakekake har absolutt kommet på lista mi over kaker jeg skal lage selv.

Vi lagde også bringebærkrem til krumkakene. Det er alltid bedre med to desserter enn én.

Etter maten var det på tide med spill, som tradisjonen er på julewok. Først ble det gnav. Gnav er perfekt når man er mange og må bli sittende rundt middagsbordet. Det er like gøy i middagsselskap med venner som i familieselskap.

Etter hvert som det ble sent og vi ble litt færre, var det klart for TP! Den eldste tradisjonen på julewok er nemlig å spille Eriks TP fra 1987. Den viktigste regelen er at et som står på kortet er riktig svar, så Sovjetunionen og tautrekking er vanlige. Hvor mange OL-resultater kan du fra før du ble født?

I år fikk vi tidenes raskeste spill, fordi De Gamle Er Eldst fikk verdens enkleste spørsmål (men bommet å Sovjetunionen) og vant nesten umiddelbart.

Allikevel ble klokka 6 før siste gjest gikk hjem og plutselig var det på tide å handle og pakke for å dra til Knivsvik og feire nyttår. Men mer om det senere.

English: our annual Christmas party for friends was a big success as usual, the food was incredible and the games just as fun as always.

Julaften på Bekkestua igjen

Posted on 27/12/2016 by Ingeborg

I år feiret vi julaften på Bekkestua igjen. Vi har jo begynt å rullere på hvor vi er på julaften og har vært hos oss på Carl Berner (2014) og hos Eriks foreldre på Blindern (2015), så nå var det tid for julaften på Bekkestua.

Jeg hadde meldt meg som suppeansvarlig i år, så jeg begynte umiddelbart å lage mat da vi kom. Jeg skulle lage min trofaste gulrot- og appelsinsuppe for den hadde pappa ønsket seg. Egentlig er det bare en gulrotsuppe med litt ekstra morro i, med ingefær og appelsinjus for å gi den det litt ekstra.

Mens pappa og jeg var på kjøkkenet satt familien på stua. Velkommen til familien Lesehestene. Vi leser alt, blogger, tegneserier, kryssord og bøker, men vår beste samværsform er å sitte i hvert vårt hjørne og lese.

Da maten var ferdig satte vi oss til bords, pyntede og klare for julaften. Mye bra slipsmote fra herrene i år! Det var duket for fire retter til julaften på Bekkestua i år, så det var bare å kose seg.

Først ut var de etterhvert tradisjonelle kamskjellene, denne gangen servert med grønn salat og safranmajones.Presentasjonen blir ikke alltid den peneste når man bare tar den salaten man har i kjøleskapet, men det var en veldig god kombinasjon.

Bror hadde gult slips fra Australia, om kanskje ikke var det mest julete, men ingenting er så riktig å ha på seg på julaften som tidligere gaver.

Den andre retten var gulrot- og appelsinsuppa. Den er overraskende lett og behagelig, og er min eneste “fænsisuppe”. Jeg er ikke så stor på supper, så denne er mye brukt. Morfar var litt skeptisk til at det både var appelsin og ingefær i suppa, men til og med han likte den.

Mamma og jeg var ganske like 🙂 Pannelugger, røde lepper og store kjeder. Jeg hadde på meg den lange, strikkede kjolen jeg kjøpte brukt i sommer, som jeg også hadde i bryllupet til Camilla og Jon Martin.

Årets hovedret var elgstek med ovnsbakte poteter, sopp, løk og rosenkål. En klassiker på julaften på Bekkestua og det var like godt i år som alle år. Vi veksler for det meste mellom elg og torsk, om dere lurer.

Årets dessert var den etterhvert også tradisjonelle sherrypuddingen. Dette er en perfekt sherrypudding og det ble en ekstra skål for kokken (pappa) på dette tidspunktet.

Vi tok et tradisjonelle bildet foranjuletreet, som i år betydde at vi sto foran agaven vi hadde puttet julegavene under. Den er de to bladene som stikker opp bak meg. Om noen lurer så er det mamma som liker julaften alle best, i hvert fall hun som liker gavene best.

Mamma har snakket i hele høst om de fantastiske julegavene hun har laget til oss alle sammen og når fikk vi endelig se dem. Hun hadde strikket grytekluter med 2CV-mønster til alle sammen. Min var selvfølgelig i Dolly sine farger, pappas i oransj og hvit, Brors i blå og hvit og mammas i gul og grå med rød tekst. Morfar fikk en med reinsdyr på og Erik en med NSBs logo 😉

Det var julaften på Bekkestua, en rolig affære med familien og en veldig hyggelig kveld.

English: this year we celebrated Christmas in my childhood home with only my family. It was a very nice evening.

Supper Cluben hadde julebord på Olympen

Posted on 20/12/2016 by Ingeborg

Søndag for en uke siden, etter julekakebaking, hadde Supper Cluben julebord på Olympen på Grønland. Jeg hadde trodd det skulle bli vanskelig å finne bord til ti stykker på kun fire ukers varsel, men trikset var tydeligvis å ville ha julebord på en søndag. Så på et tidspunkt hadde jeg seks reservasjoner stående, men til slutt ble det Olympen.

Vi stemte oss fram til en ikke veldig tradisjonell julemeny. Den startet med Røkt og bakt laks med stangselleri, eggekrem, lodderogn, brønnkarseolje, rød mizunasalat og rugchips. Jeg er ikke sikker på om vi egentlig fikk den røde salaten, men det var veldig godt. Fisken var fast, lett røkt og det var veldig deilig.

Fellesbilde! Takk, Kelly, for at du var fotograf! Glade Supper Clubere på julebord på Olympen.

Anne var veldig glad for hun har levert doktorgrad. Men hun vet heller ikke helt hva hun skal gjøre med livet sitt. Morsomt hvor mange vi er som er nesten 30 og ikke vet hva vi egentlig vil. Livet, altså.

Til hovedrett kunne vi velge enten Pannestekt torsk, rosenkål, gulbeter, med brunet smør, potetmos eller Krydderbakt svinebog med rødkål, eple og sennepskompott, sjy og kokte poteter. Jeg valgte svinebogen og innså at det har jeg kanskje aldri spist før. Fasongen var i hvert fall helt ukjent, men godt var det!

Som vanlig var det mye god konversasjon, prat om jul og om god mat.

Til dessert fikk vi Riskrem, mandarinsorbet og mandelkrokan. Det føltes litt enkelt å få riskrem til dessert, men krokan og appelsinsmak løftet desserten helt klart.

Alt i alt var vi fornøyde med julebord på Olympen. Maten var god, julemenyen var kanskje bittelitt overpriset og ølutvalget var veldig bra, men litt dyrt, som vanlig. Det er alltid god stemning på Olympen, så jeg anbefaler absolutt å ta seg en tur, men jeg har fremdeles ikke hatt en perfekt kveld der.

Etter middag dro de fleste hjem, mens De Gamle (TM) gikk på Oslo Mek for mer øl før kvelden var over.

Til neste år fortsetter vi med Supper Club, men i en videreutviklet utgave. Jeg gleder meg!

English: we did the December Supper Club as a Christmas party at Olympen. The food was great, the night was nice and we are all exited for the new year.

Julekakebaking ga syv slag pluss litt

Posted on 19/12/2016 by Ingeborg

Søndag for en uke siden hadde vi invitert masse folk hjem til oss for julekakebaking. Vi foretrekker å gjøre julekakebaking som kommunistene, nemlig å dele på byrden. Først, alle velger en julekake, deretter, alle tar med ingrediensene de trenger (og kanskje et forkle) og så baker vi alle sammen hjemme hos oss.

Siri var førstemann som kom. Hun skulle lage prinsens pepperkaker, noe ingen hadde hørt om før, men alle likte veldig godt. Hun hadde laget deigen dagen før (for den måtte stå over natta), så vi kunne begynne å steke pepperkakene nesten umiddelbart. Alltid bra å ha julekaker man kan momse på underveis i julekakebakingen.

Legg forresten merke til vår nye voksduk fra IKEA, kjøpt fra rull lørdagen før.

Alle de andre i familien hadde dratt til Hamburg på tur, så mamma kom til oss for å bake julekaker. Mamma var som vanlig hovedansvarlig for berlinerkranser i år. Ekte meierismør viste seg å løse “råtten stamme”-problemet når hun rullet ut pølsene. Triks!

Åse prøvde seg på brune pinner for første gang, inspirert av noen andre som hadde laget det på en tidligere julekakebaking. Det fine med å bake julekaker med folk utenfor egen familie er at man får nye julekakeimpulser. Det er overraskende mange julekaker der ute som jeg aldri har hørt om, selv i Østlandskretser.

Nina lagde som vanlig kokosmakroner og (hassel)nøttmakroner. Nina er veldig flink til å male nøtter og nøttemakronene hennes var skikkelig deilige. Det ble ikke så mange kokosmakroner på hver, men jeg lurer alvorlig på om jeg må introdusere begge deler i min familie.

Karen er ingen stor tilhenger av julekaker og lagde derfor sjokoladekonfekt. Men jeg har dyp respekt for folk som mestrer konditorfaget og smeltet sjokolade og er veldig glad for at jeg fikk noen selv.

Jeg tok ansvar for krumkaker i år som tidligere. Jeg lagde bare en enkel porsjon, men det er rart hvor lang tid det tar når man bare steker én krumkake av gangen. Men jeg elsker at oldemors gamle krumkakejern i 100% jern funker på induksjonsplata.

I bakebollen innerst på benken ser dere også en av Eriks to julekaker, nemlig julekakedeig. Dere vet sånn kake som egentlig er en stor bolle med rosiner og korinter? Mhm, surdeigsjulekake, vi leker ikke hipstere.

Eriks andre kake var kransekake. Han er jo veldig glad i det og har laget det en del ganger etter hvert, så nå begynner det å bli veldig bra. I tillegg lagde Jon Olav marsipan, som jo er nesten det samme 😉

Oppsummert ble det altså da 1) prinsens pepperkaker, 2) berlinerkranser, 3) brune pinner, 4) kokosmakroner, 5) nøttemakroner, 6) kumkaker, 7) kransekake, 8) sjokoladekonfekt og 9) marsipan fra årets julekakebaking!

English: we had friends over to bake Christmas cookies a week ago and we now have seven types of cake and two sweets. Win!

Dim sum i Torggata var en suksess

Posted on 05/12/2016 by Ingeborg

For to uker siden var det novembers Supper Club og denne gangen ble det dim sum i Torggata. Vi prøver jo å spise på litt forskjellige steder og dim sum i Torggata har vi hørt mye om, så nå var det på tide.

Det er Taste of China som er verdenskjent i Oslo for sin gode dim sum. Taste of China ser ut som en helt vanlig kinesisk restaurant i Norge, med unntak av at det bare var hipstere der inne. De har en stor meny og det var så mye å velge mellom at vi bad dem om å sette sammen noe for oss.

Vi endte opp med mye deilig, både dampet (dim sum), fritert og panert.

Ina er hard core fan av Taste of China og fritert kinesisk mat 😉 Det var hun som tipset meg om dette stedet og det er jeg veldig glad for!

Vi fikk to tårn med dim sum og det var så mye godt i. Ragnhild bestilte vegetariske dim sum, resten av oss fikk dem fylt med svin, kylling og reker.

Anne-Linn var veldig fornøyd med maten, selv om de friterte kyllingkakene var litt vanskelige å spise med pinner.

Jeg elsker dette bordet. All den gode maten, å sitte og dele mat med venner. Smake, prøve, diskutere, bli overrasket og glede seg sammen.

Her er novembers Supper club, skjønt enige om at dim sum i Torggata var en ypperlig idé. Det viktigste jeg lærte var i hvert fall at når man bestiller blandet dim sum, får man ikke bare de dampede, innbakte pakkene, men også mye annet. Men etter en kveld med å kunne smake på alt, må jeg absolutt si at den vanlige dim sum’en er min favoritt.

Vi lot Taste of China velge både hva vi skulle spise og hvor mye og det var en veldig god idé. Vi var veldig fornøyde med utvalget og hadde én bit igjen da alle var forsynte. Men når fritert banan står på menyen, så må det nesten bli dessert. Ah, det er så godt.

Så, bør du dra på Taste of China og spise dim sum? Så absolutt! Veldig god sørvis, flinke folk, deilig mat og godt utvalg. I tillegg betalte vi bare 300 kr hver, så ikke så dum pris heller. Anbefales!

English: the Supper Club in November was dim sum at Taste of China. The food was wonderful, the service perfect and the price just right. You should try it.

Sjokoladelønsj og fransk middag i Vilnius

Posted on 22/11/2016 by Ingeborg

Etter en lang dag med sightseeing i Vilnius stoppet vi for sjokoladelønsj. Egentlig skulle vi bare finne et sted å spise lønsj, men plutselig befant vi oss i et sjokoladehus.

Og når man finner en kafé med et rom innredet i bare sjokolade, så må det nesten bli sjokoladelønsj, man kan ikke gå vekk fra det. Ikke at jeg vet om jeg ville spist disse møblene, men imponerende skulpturkunst er det.

Her kunne man altså spise sjokolade i nesten alle former. De hadde pralinere, kaker, iskrem, kakao, ja alt man kan ønske seg til en sjokoladelønsj.

Etter å ha brukt mye tid på å velge endte vi begge opp med kake og kakao. Jeg tok sjokoladekake med karamellkrønsj i, Erik gikk for pistasjostekake. Kakaoen var nydelig og vi var begge enige om at sjokoladekaka var best 😉 Kafeen finner du øverst i Pilies g., nesten ved katedralen. Anbefales!

Etter sjokoladelønsj fortsatte vi å gå rundt i byen. Jeg imponerte for eksempel damen i sløyfebutikken med min sløyfe-knyte-skills. Det er jo bare som å knyte andre sløyfer, men men. Erik kjøpte den blå sløyfa 🙂

Da det ble mørkt fant vi en fransk restaurant Balzac, nede ved rådhuset. Vi var jo ikke i Vilnius for å drikke dyr, fransk vin, så vi besluttet at en flaske sprudle ville passe bra for alle de tre rettene våre. Kryssordet er alltid på plass! Perfekt som pauseunderholdning som tar lite plass å bære med seg.

Første rett ut var suppe. Jeg gikk for krepsesuppe. Den var veldig god.

Erik var mer tradisjonell og gikk for sauerkrautsuppe igjen, tror jeg.

Jeg hadde valgt helstekt fisk og grønnsaker med rosépepper. Veldig godt, men savnet saus. Men saus er kanskje ikke så fraskt?

Erik kjørte tradisjonelt fransk med beuf bourgogne . Han syntes porsjonen var liten, men maten var god.

Créme brûlée fikk avslutte middagen på Balzac før vi gikk videre for å utforske mer litausk øl. Fransk i Litauen nådde ikke helt opp. Det var god mat og rask servering, men ikke den beste sørvisen og litt bart.

English: Saturday in Vilnius gave us chocolate for lunch and French dinner before we did the town.

Vårt første møte med litausk mat

Posted on 17/11/2016 by Ingeborg

Vi var i Vilnius i helga og fredag kveld gjorde vi en ordentlig innsats for å bli kjent med litausk mat.

Flyet vårt med Ryanair var to timer forsinket, så da vi landet var vi sultne. Er det noe vi har lært, som reisende kjærestepar i fem år, så er det at om vi er for sultne klarer vi ikke å bestemme oss for noe, så da er det beste å spise noe lite, så man overlever og ikke biter hodene av hverandre.

Vi startet med litausk pirog med svinefyll fra Senoji Kibinine. Er det noe litauere virkelig kan, så er det å lage smakfullt svinekjøttfyll. Vi var jo sultne, men denne kibinas su kiauliena var noe av det beste vi spiste i Vilnius.

Etter å ha satt fra oss tingene våre på hotellet gikk vi rett til Leiciai Aline. De hadde veldig gode anmeldelser på internett og de løy ikke. Det er et mikrobryggeri, så vi testet alt de hadde på tapp først. As you do.

Erik startet med å bestille sauerkrautsuppe med pølsebiter.

Jeg gikk rett for cepelinai, tradisjonelle litauske kokte potetballer med fyll, beiken og rømme.

Etter den vellykkede pirogen gikk jeg selvfølgelig for kjøttfyll. Dette var ikke overraskende utrolig godt. Så mye potet gjorde det også veldig mettende, men først og fremst veldig godt.

Øynene var ikke helt mette, så vi bestilte pølser og sauerkraut i tillegg. Ah, så godt. Dette er det Øst-Europa lever av, forresten. Kjøtt, kål og potet. Mmm.

Erik var fornøyd! Vi fikk en god start med litausk mat og gledet oss til å utforske mer av Litauen neste dag. Men først kommer det litt mer om det gode ølet vi smakte den kvelden.

English: we started our trip in Vilnius by trying some of the local specialities.

Enkel middag for én

Posted on 13/11/2016 by Ingeborg

Jeg følger Siri Barje (@olivehummer) på Instagram og hun inspirerte meg til å lage en enkel og rask middag for én forrige uke. Vil du også ha middagsinspirasjon, så følg henne! Hun har spesielt mye vegetariansk, noe jeg liker, for jeg er så utrent på å komme på vegetarianske middagsretter.

Jeg har alltid vært svak for instantnudler og den nye trenden med udon har gitt meg ny inspirasjon til å gjøre nudlene mine mer interessante. Her i øst selger de også Yumyum-nudler med så mange morsomme smaker at man virkelig kan utfordre seg selv med nudler. Så nudler kan bli mer middag og mindre mellommåltid.

Trikset med å lage mat med “det du har i kjøleskapet” er jo å alltid ha bra ting i kjøleskapet. Løk, egg og hvitløk holder lenge og er alltid greit å ha synes jeg. I tillegg bør du ha noen grønnsaker du liker, uansett hva du foretrekker i grønnsaksskuffen. Som Siri sier, “ta det du har.”

Her kommer min oppskrift på hvordan lage fænsi instant nudler, en middag for én:

TIPS: skjær grønnsakene dine smått/ tynt så de trenger lite varme for å bli ferdige.

skjær brokkoli i små kvaster og stekte i panne
skjær sopp i mellomstore biter og stek med brokkolien
sett to egg til kok, 8 minutter for nesten helt hardkokt egg
snitt paprika, løk, hvitløk og purre tynt og ha i sammen med brokkolien
kok opp nudlene med lite vann og alt krydderet, du skal spise suppa etterpå
ha alt i en stor bolle, nudlene nederst, grønnsakene etterpå og eggene til slutt
nyt!

Det tar ikke lang tid å lage og smaker veldig godt. Du kan bruke alle slags smaker på nudlene, jeg brukte en som het green curry og den var veldig god. Men kylling er sikkert også bra. Så er du sulten, vil lage noe raskt og har ikke noe planlagt, lag fænsi nudler! Mmmm.

English: I have started making fancy nudles when I am eating dinner alone and want something quick and simple. You should try it.

Lønsjbuffet og utsikt på Voksenåsen restaurant

Posted on 12/11/2016 by Ingeborg

På søndag hadde Eriks farmor invitert oss på lønsj på Voksenåsen restaurant. De har lønsjbuffet og nydelig utsikt og sånt må man jo utnytte.

Jeg var altfor opptatt av å spise til å ta bilde av maten, men jeg tenkte jeg skulle beskrive opplevelsen allikevel. Det snødde og var 5 minusgrader og de klarte ikke å holde inngangsdøra lukket, så vi frøs hele måltidet. Men det var også det eneste dumme med Voksenåsen restaurant. Lønsjbuffeen deres var nydelig. Hjorten med saus er noe av det beste jeg har smakt på evigheter. Jeg likte at de hadde pasta med brunostsaus, fordi det var rart til å være et så tradisjonelt sted. De hadde den beste sjokolademoussen jeg har smakt på evigheter. Ikke at jeg har spist så mye sjokolademousse i det siste, men jeg vil heller at den skal komme tilbake enn rullekake.

Men uten bilder av maten blir det bilder av Erik. Han var kjekk og pen i oransj (ja, vet det ser rødt ut) og blå. Man skal sette pris på en mann som tenker på at sko, hansker og belte skal matche, som tar de morsomme buksene i stedet for de kjedelige. Jeg liker den mannen her 🙂

Selv følte jeg meg litt basic i boblejakka mi ved siden av min kjekke mann, men du vet. Man kan ikke alltid være den best kledde i forsamlingen.

Og om Voksenåsen restaurant; det var god mat der, uoppmerksomme servitører og tok en time kollektivt fra Carl Berner, så jeg kommer nok ikke tilbake. Men om jeg ender der igjen så blir jeg ikke trist.

English: we had lunch at the restaurant at Voksenåsen last week and it was cold, the food was great and it was far up on the hill. I won’t travel all the way up there again, but the food and view was nice.

Supper club: after work på Teatro

Posted on 07/11/2016 by Ingeborg

På fredag for en uke siden var det på nytt tid for Supper Club og i oktober valgte vi after work på Teatro.

(Tok bildet fra Teatros facebookside, vet ikke hvem fotografen er.)

Teatro ligger ved Spikersuppa og har after work fra kl 16 til 19 (om jeg husker riktig). For våre Supper Cluber må ikke nødvendigvis være på dyre og fancy restauranter, det er god mat det handler om. Så i oktober ville vi prøve ut after work på Teatro, kjent for sin gode pizza.

Ettersom after work på Teatro starter tidlig var det en litt mindre pyntet forsamling på supper club denne gangen. Folk kom etter hvert som de var ferdige på jobb og alle gikk for et av de to after work-tilbudene, den hvite pizzaen eller den røde. Det var pancetta og rødløk på den hvite, det var den jeg tok. Ah, det var ostete og kremete og nydelig. Pizzaen var billig til italiensk luksuspizza å være, after work ølen var deilig og stemningen var god.

Teatro har masse deilig og spennende pizza på menyen, men det koster penger. Men pizza med trøffel har vel aldri vært billig? Så vil du ha luksus-comfort food, anbefaler jeg absolutt Teatro. Og vil du ikke betale i dyre dommer for det, gå dit på fredag for after work. Kommer du tidlig er det ikke noe problem å få bord. Jeg tror jeg skal tilbake dit for after work i hvert fall, så lenge det er forskjellige pizzaer hver uke. For den var ordentlig god.

English: for our October supper club we did after work at Teatro at Nathionaltheatret. It was a really wonderful, creamy fancy pizza and you should try it out. But their ordinary menu is on the pricy side, so if you don’t want to pay a small fortune for your pizza you should come on a Friday.

Årets rakfisklag på Hamar

Posted on 05/11/2016 by Ingeborg

Etter å ha tatt et titt på kalenderen fant vi ut at årets rakfisklag måtte bli i oktober. Litt tidlig i rakfisksesongen egentlig, men hva er vel høsten uten rakfisklag? Så sist helg var vi på Hamar for å nyte rakfisk.

Morfar hadde som vanlig gjort en ypperlig jobb med å finne fisk, selv om det hadde vært vanskelig så tidlig i sesongen. Pappa hadde også vært snill og tatt med seg rar øl fra Montenegro. Han hadde til og med betalt overvekt for å få dem med seg. De var gode, spesielt den sorte.

Ja, vi hadde to smør forresten. Et mykt smør til å ha på lefsene og et hardt smør til de kokte potetene. Det er sånn man vet man er på Hamar. Kviteseidsmør og mange typer potet.

Jeg lager lefseruller av min rakfisk. Smør, tykt lag med fisk, rømme, purre og så rull sammen. Mmmm. Øl og akevitt til, så er middagen komplett.

Så glad er jeg for å være på rakfisklag med familien min. Spesielt etter noen glass akevitt.

Dessuten er det alltid veldig morsomt å henge med familien min. Vi ler så mye sammen.

Etter at all rakfisken var borte bestemte vi at vi trengte dessert. Vi lette i morfars skap og fant vaffelmiks. Så glade blir svigerbrødrene over vaffelmiks.

Vaffel! Vi kan alle være takknemlige for at morfar har åtte typer syltetøy i skapet, inkludert tre typer lemon curd. Mmm, lemon curd.

Vi lette gjennom morfars barskap også. Mamma fant en litt gammel Baileys og var skeptisk. Men hva skal man med noe annet enn akevitt egentlig? Det var jo tross alt et rakfisklag.

Jeg vil bare avslutte med dette bildet av mamma som har fullstendig latterkrampe. Det jeg liker best å gjøre med familien min er å sitte tvekroket og le mens vi gråter av latter, alle sammen.

Familieselskaper er best.

English: we had our annual rakfisklag at my grandfather’s place and it was epic as usual.

Camilla og Jon Martins bryllup

Posted on 29/10/2016 by Ingeborg

Hele poenget med turen vår til Finse var Camilla og Jon Martins bryllup og fest! Så her kommer kvelden.

Først antrekkene våre for kvelden! Erik var som vanlig smashing i bunad. Brudeparet hadde bedt om bunad og Erik er ikke vanskelig å be.

Jeg derimot har ikke fått lagt ut bunadsvesten min, så jeg hadde på meg min nye gamle kjole. Jeg kjøpte den på UFF i august og tenkte at en lang, strikket kjole i “bunadsfarger” måtte passe perfekt til oktoberbryllup på fjellet. Til kjolen hadde jeg mine trofaste røde pumps kjøpt i 2002 og smykkene gikk i grønt og perler. Og min trofaste Ruby Woo fra Mac

Vi satt på bord med Siri, Steinar, Marte og Simen fra “studie- og TSSG-gjengen”. Siri var vakker i bunad.

Ah, det var god mat. Først laks, som seg hør og bør. Nam, nam.

Så jordskokksuppe. Har jeg fortalt dere hvor mange ganger jeg har fått servert jordskokk i 2016? Sikkert ti ganger. Er jo ynglingsingrediensen til enhver fænsi middag. Men godt var det. Jeg må også snart lære at den heter Jerusalem artichoke på engelsk.

Choy og Greg er briter og vi hadde nok blitt plassert ved dem fordi Camilla og Jon Martin mente at vi er best i engelsk 😉 Men det var morsomt å oversette alle talene for dem og å snakke om London.

Hovedretten var flatbiff av reinsdyr med gresskarpuré og asparges. Nam, nam, nam. Jeg hadde flaks og fikk en veldig rare bit, er ikke ofte det er mulig i så store selskaper.

Det var mange fine taler, fra brudeparet, fra forlovere, fra familien. Vi prøvde å advare britene, men jeg tror de allikevel var litt overveldet over all taletrengtheten. Men sånn er det i bryllup i Norge!

Desserten var sjokoladefondant med bringebærsorbet. En gammel klassiker, men så utrolig godt. Det er egentlig det beste av det beste, begge deler.

Greg og jeg. Vi fant ut at vi hadde giftet oss samme sommer og snakket mye om hvor fint det er å være gift og å utforske verden sammen.

Etter desserten var det kake! Det syntes også britene var litt underlig, mer kake? Men de var enige i at ingenting er så riktig som kakebuffet, så alle var fornøyde.

Lars og Kristine hadde akkurat vært i Nepal på jobbutveksling. Tenk at det går an. Det virker som en veldig god idé. Kanskje ikke Nepal, men utveksling selv om man er voksen må jo være bra.

Friluftsfolk er ikke alltid størst på fest, men Vegar, Helge, Geir og vi holdt ut så lenge vi klarte. For en nydelig helg, jeg koste meg veldig i Camilla og Jon Martins bryllup.

English: it is time for the actual party pictures! The food was great, the speeches were great, the people were great.

Ingeborg Korme

Reising, feminisme, mat og tur

Category Archives: Food