Hytte til hytte – Haugastøl til Krækkja

Posted on 22/09/2016 by Ingeborg

Det begynner å bli lenge siden sommerferien, men jeg har ennå ikke fortalt om hytte-til-hytte-turen vår på Hardangervidda. Her kommer Haugastøl til Krækkja.

Vi begynte dagen med å ta 06:30-toget fra Oslo til Haugastøl. Det var veldig tidlig og jeg klarte ikke å sove på toget. Det klarer jeg nesten aldri. Dessuten var det sol og nydelig sommer i Oslo, men meldt 9 grader og grått vær på fjellet.

Vel framme på Haugastøl fant vi fram ulltrøyene, tok gruppebilde og begynte å gå. Den første biten av ruta går langs veien, forbi hotellet og så inn på vidda.

Haugastøl til Krækkja er bare en 5-timers tur, med ganske greit terreng. Vi hoppet over bekker, lette etter T-er og nøt det fine været.

Det er så deilig å være på fjellet når det er sol og perfekt gåtemperatur. Ikke for varmt, for du har tross alt sekk på, men varmt nok til at du bare trenger trøye og må brette opp buksebeina.

Jeg hadde med meg fjellfloraen på tur. Den er 20 år gammel, men god som gull. Ingenting er så frustrerende som å gå forbi planter og så ikke kunne finne ut hva de heter. Dette er en rosenrot, om du lurte.

Erik hadde lånt sekk av Kristian. Selv om han har en egen sekk, er den på 90 liter og det er altfor stort for hytte-til-hytte-tur. Man har jo ikke med seg så mye, så da blir det bare mye sekk å bære rundt på.

Sekken min er fra Osprey og jeg kjøpte den sommeren 2011. Det er min andre tursekk, den første brukte jeg på alle turer og reiser fra jeg var 12 år til jeg var 23 år. Dette var første ordentlige turen for den nye sekken, selv om det er fem år siden jeg kjøpte den. Den fungerte veldig bra.

Vel framme på Krækkja hadde vi en time før middag. Krækkja er en betjent hytte, har aggregat og innlagt vann. Vi rakk en dusj før middag ble servert. Suppe, fisk og pudding, som seg hør og bør.

Nok kraftig kost er viktig på hytter på fjeller der alle har hatt en lang dag ute. Det er nesten utelukkende på turistforeningshytter at jeg har fått husmannskost i min oppvekst. Men etter en uke med det holder det vanligvis et helt år 😉

Men det var koselig i peisestua, funket fint å sove på sovesal (var første gang jeg gjorde det), vi lagde for stor matpakke dagen etter (noe som var litt dyrt) og sov godt hele natta. Etappen Haugastøl – Krækkja var en fin tur, men bare en dagstur med togreise først.

English: the first day of our cabin-to-cabin-hike this summer we took the train from Oslo to Haugastøl, then walked to Krækkja.

En dag i akvariet!

Posted on 14/09/2016 by Ingeborg

Er det noe jeg ikke helt klarer å motstå så er det en dag i akvariet. Jeg elsker å kunne se fiskene helt nært og å kunne reise verden rundt uten å flytte meg.

De hadde fine treskulpturer utenfor, så det ble nytt bandbilde. Akvariet Seaquarium, har spesialisert seg på haier, så det gledet vi oss til å se. Det er jo egentlig slemt å holde ville dyr fanget, men fisk har ikke like vondt av å bli sperret inne som dyr i zoologiske hager og fisk er så mye vanskeligere å se i naturen, så jeg synes det går greit.

Det første vi så der inne var tanker med sjødyr fra Middelhavet. Det er så utrolig annerledes i Middelhavet enn langs norskekysten og kanskje ekstra spennende for meg som allerede kan så mye.

Denne skumle her er en murene. Det er en ål som lever rundt hele jorda, men for det meste i varmt vann. Er den ikke kul?

De hadde også montere med fine koraller og anemoner. Vet dere at de også er dyr? Det er noen av de eldste og enkleste dyrene på jorda. Svamper er de eldste dyra om dere lurte.

Så var det en monter med rare tynne fisk som så ut som slanger og som sto i sanda og veivet som gress.

Og flate fisk som også prøvde å se ut som gress. Vet dere hvorfor den stripete fisken har en sort prikk på finnen? Det er for at det skal se ut som et øye, så det ser ut som den er “så stor mellom øya” og derfor mye større og skumlere enn den er. Det er også vanlig å se på vingene til sommerfugler.

De hadde et basseng man kunne gå under og se opp skilpadder og haier. Skilpadder er jo ikke fisk, men intelligente dyr som lever i de store, frie vannmassene og det var ikke vanskelig å se på dem at de hadde det fælt 🙁 Tror ikke haiene hadde det så fint de heller, de lever jo også på store områder, men ja. Huff.

Vil du se skilpadder bør du dykke eller snorkle der de bor. Er best det. En dag i akvariet bør ikke være nok.

Det var et annet stort akvarie med haier også, men jeg synes de store fiskene var kulere. Se på denne svære greia.Sikkert 1,5 meter lang og veier nok flere hundre kilo. De haiene som ligger på sanda der nede kaller sykehaier, jeg vet ikke helt hvorfor. Men de likte visstnok å ligge stille og sove hele dagen.

Jeg elsker mønstrene på denne, kanskje det skal se ut som mønstrene på koraller?

Det var et lite plaskebasseng der man kunne ta på noen veldig små haier også. De var kjemperu å ta på. Det var noen som sto og passet på at man ikke tok for hardt eller mye på dem, det var bra.

🙂 Erik fant en veldig fin bamse. Den fikk ikke bli med oss hjem, men det er mulig vi må komme tilbake til den en senere gang…

Liker du å dra i akvarier? Nå har jeg vært i Bergen, i Skagen, i Sør-Korea og Frankrike. Og snorklet i Australia og Thailand.

English: we went to the aquarium and I had a great time, even though it shouldn’t be allowed to keep turtles in aquariums.

Båttur på kanalene

Posted on 10/09/2016 by Ingeborg

Etter en lang dag med utflukt tok vi en dag med båttur på kanalene innenfor Le Grau-du-Roi.

Det er et kjempestort flatt våtmarksområde som de har drevet med i hundrevis av år og det går kanaler over alt. Vi hadde valgt den lange turen og skulle få en fin runde og se litt natur.

Jeg hadde vært taktisk og valgt bredbremmet hatt og lys og lett kjole.

Vi tøffet under lave broer og forbi både store og små sluser. Veldig svære greier når landskapet er helt flatt.

Dette er festningsveggen i Aigues-Mortes. Det er en gammel by som ved tidens og elvas hjelp har flyttet seg lenger og lenger fra havet. Så nå ligger den litt inn i landet, bare knyttet til havet med kanaler. Og så er Le Grau-du-Roi blitt havnebyen til Aigues-Mortes. Det var absolutt et bra sted å dra på båttur til og der var tydelig at mange hadde egne båter der også.

Vi kjørte også forbi masse flamingoer, men vi kom aldri nærmere enn dette. Det er nemlig masse ville flamingoer der hvor Karen har hytte og det var veldig morsomt å se dem i virkeligheten. De er ikke den samme superrosa varianten som de har andre steder, men når de flakset kunne du se at de var rosa under vingene. Veldig morsomt.

Vi kjørte også forbi et saltverk på båtturen vår. Det salte havet, store flate landskapet og evinnelige varmen er perfekt for å lage salt. Rikdommen til Aigues-Mortes kom fra saltproduksjon faktisk, så det er et luksusprodukt de har hold på med lenge. Bra salt var det også 🙂

Etter turen måtte vi ha en dukkert før vi syklet hjem. Jo flere dukkerter på en dag, jo bedre sommerdag har det vært, vet du 🙂

English: the next day we went out on a boattrip to discover the area and spend some time on the canals. A very nice day.

Sandslott for eksperter

Posted on 04/09/2016 by Ingeborg

Den første dagen i La Grande Motte tok vi det rolig, kjøpte all osten, ølet og vinen på Carrefour og dro på stranda og lagde sandslott. Jeg lagde sandslott i hvert fall.

Vi syklet til stranda fra hytta. Det var allerede sent på ettermiddagen, så det var ikke så brennende hett lenger. Men fremdeles varmt, da, det ble nesten ikke kaldt mens vi var der.

Vannet var litt kaldt, dessverre, men det var veldig deilig å bade etter en lang dag i varmen. Det var forresten veldig langgrunt langs alle strendene vi badet på , så man måtte alltid gå utrolig langt ut for å bli våt til navlen. Utsøkt tortur når vannet er litt kaldt.

Etter at vi hadde badet bestemte jeg at det var på tide med sandslott. Det var noen barn som hadde gått fra utstyret deres, så jeg lånte det litt. Jeg hadde klart å legge igjen min egen spade hjemme, ekstremt urutinert av meg.

Så prosessen for å lage et sandslott er dette:

sanden må være finkornet og ikke for tørr
skrap av det øverste tørre laget med sand, så du kommer ned til det våte partiet
riss opp formen på slottet ditt. Det enkleste er å starte med et kvadrat
gravvollgrav på utsiden av risset og bruk sanden til å bygge opp slottet.
når du har laget en stor haug skyver du den ut på kanten av risset, skyver sanda med den ene hånda og støtter med den ene hånda så ytterveggen blir rett og fin. Gjør det rundt hele, hjørnene er spesielt vanskelige.
etter at du har klappet sidene glatte med hendene bruker du spaden for å klappe enda hardere og så det blir enda glattere på utsiden

Med hovedkonstruksjonen klar er det på tide å bli kreativ. En bøtte er alltid best om man vil lage tårn. Fyll den med passe våt sand, slå det hardt sammen med spaden og hvelv den forsiktig over der du vil ha et tårn. Husk å slå på bunnen av bøtta før du tar den vekk, det hjelper faktisk.

Du kan også lage flere etasjer, små tårn, lange trapper, balkonger og annet. Det viktigste er å ha en god spade, det vil si en med rett bunn (ikke som den gule du ser i bildet) og rette kanter. Da får man pene trappetrinn og kanter.

Det siste du trenger er pynt. På stranda i La Grande Motte var det ikke mye man kunne pynte med, dessverre. Det eneste jeg fant var en fjær og en våtserviett. Men man tager hva man haver.

Tada!

English: my secret passion is building sand castles. So I made one in La Grande Motte too.

Solnedgang over den franske riviera

Posted on 03/09/2016 by Ingeborg

Mens vi kjørte fra Nice til La Grande Motte søndag kveld opplevde vi en nydelig solnedgang over den franske riviera.

Vi kjørte langs kysten vestover og det var bare tøysete pent hele tiden. Strandpromenade, glade folk, masse restauranter og ikke minst kunst. Først kom vi forbi Antibes og ved å gjøre en feil sving i en rundtkjøring kjørte vi rett gjennom gamlebyen. Det var et nydelig sted og jeg skal helt klart reise dit en gang.

Langs den gamle bymuren i Antibes var det noen helt nydelige skulpturer. De så ut som dansere eller turnere eller moderne sirkusartister (dere vet sånne som turner i lange tau fra taket?). Jeg likte dem i hvert fall veldig godt. Kunst ute er alltid bra, synes jeg.

Neste by vestover fra Antibes er Cannes. Det var nesten litt virkelighetsfjernt å kjøre langs den franske rivieraen og faktisk kjøre innom alle de berømte byene. På en måte har man hørt om dem så mye at man ikke tenker på at de finnes. Og til en viss grad kan man si at de er så fine som det virker fra utsiden, men mest tror jeg de ser fine ut fordi det er masse sol og palmer.

Det var ganske morsomt å drive med “ekstremt dyr bil”-spotting mens vi kjørte gjennom Cannes. Ingen steder kan levere så mange dyre biler som den franske riviera tydeligvis, for det var veldig mange.

Jeg liker hvor glad jeg blir av enkle ting som en vakker solnedgang. alt jeg trenger er pene farger på himmelen og så er jeg fornøyd. Men det er mulig at de pene solnedgangene er enda litt penere på den franske rivieraen. Hva tror dere?

English: driving along the French riviera from Monaco to La Grande Motte we had the most beautiful sunset.

Tur til geitene på Håøya

Posted on 10/08/2016 by Ingeborg

Der Åse har hytte er det ikke langt over fjorden og ikke heller langt til geitene på Håøya.

Så siste dagen vår på Killingholmen bestemte vi oss for å dra å besøke geitene på Håøya. Det er ikke langt over og var god vind, så Åse og jeg seilte over. Her ser dere oss i full fres.

Vi var på øya for å både besøke geitene og for å spise lønsj. Lønsjen kommer vi tilbake til, men den var helt nydelig.

Etter lønsjen tok vi en tur rundt midtdelen av Håøya. Først måtte vi de geitene som bor lengst sør på øya. Det er disse som lager melk som blir til ost på kafeen der vi spiste lønsj.

Erik vil alltid klappe alle dyrene vi går forbi og geitene på Håøya var ikke redde for å bli klappet. Jeg tror ikke Erik hadde klappet geit før 😉

Langs veien rundt øya var det satt opp plakater om naturen. De var ikke veldig detaljerte, men det er alltid bra å spre informasjon, så kan folk lære om naturen rundt dem.

Det er flere steder man kan legge til og overnatte med båt på Håøya, så det er absolutt et god turmål.

På den nordre delen er de fleste geitene på Håøya. De spiser alt de kommer over og gjør naturen en tjeneste. Det er nemlig ikke så mange dyr på beite lenger og derfor gror mange områder igjen. Det beste er en mellomting mellom ingen bruk og masse bruk og geiter er perfekte for å holde vegetasjonen passe lav. Hurra for geit!

Rett ved kafeen fant vi en gammel forsamlingssal med sene og stolrader og alt mulig. I to år var det sprengstoffproduksjon på Håøya, men det ble nedlagt da den ene store kunden plutselig fikk revolusjon…

På øya er det også noen store plener og det er mulig å dra dit med store grupper som skoleklasser. Jeg anbefaler absolutt en tur! Det går ferge dit også, så du trenger ikke egen båt for å dra og det er hytter man kan leie der, så du trenger ikke båt eller telt heller.

Vi hadde en fin tur på øya og selv om det var litt grått var det deilig å være ute. Da vi skulle hjem byttet vi plass i båtene, gutta seilte hjem og det var snart middag.

English: on our last day at Killinghomen we sailed to Håøya to visit the goats and have lunch.

Båttur til Gråøya i Sætre

Posted on 09/08/2016 by Ingeborg

Hos Åse på Killingholmen passet det alltid å dra ut med en av båtene, så da Silje og Kristian også kom på besøk ble det båttur til øyene.

Båtorganisering av seks mennesker og to båter. Det er for kjedelig at alle kjører i snekka, og alle som vil skal få seile. Jeg er så takknemlig for å ha venner med foreldre som stoler på dem, så vi kan fyke rundt på fjorden. I hvert fall tøffe rundt 🙂

Silje var veldig glad for å være på vannet. Hun kommer fra en familie med vannskrekk og har ikke vært nok i båt i oppveksten. Men nå blir det båt! Og barn, da. Men de kan jo kombineres.

Erik var stilig skipper 🙂 Ingenting er som skyggelua bak fram.

Vi tenkte at gutta som seilte kom til å bruke litt tid, så vi tok en isstopp på veien til Gråøya. Kuleis i kjeks og strålende sol er bare sånn det skal være.

Vel framme fikk vi fortøyd båtene og kommet oss opp på en perfekt hylle.

Vi spise vannmelon, drakk øl og nøt sommerdagen.

Badenymfene badet og vi andre så på. Det blåste ganske mye, så det var egentlig fint på land.

Man trenger ikke mange timene i skjærgården for å få ordentlig sommerfølelse. Det er vel sånn det er å bo ved kysten og å ha båt tilgjengelig. Å kunne dra ut etter jobb, se sola gå ned i havet og puste dypt ned i magen. Det er sånn det skal være.

English: at Åse’s summer house she took us out to Gråøya for an afternoon trip. So simple and so good.

Seiling med Kaptein Korme

Posted on 31/07/2016 by Ingeborg

Det er så mange bilder fra Knivsvik at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne, så derfor viser jeg heller litt seiling som jeg fikk gjort da vi var på Killingholmen hos Åse tidligere denne uka.

Vi er så heldige å ha flere venner med hytte på Hurumlandet, så da uka vår i Knivsvik var over kjørte vi bare over på den andre siden og hadde fire dager til. Hos Åse sitter de aldri stille, for der har de kajakker, seilbåt, snekke og robåt i tillegg til uendelig med trær som kan felles og prosjekter som kan fikses. Så da vi var der satt ikke vi heller mye stille.

To ganger fikk jeg være med og seile med Ynglingen. Det er en ganske liten seilbåt, som er god å seile for to. Åse er en svært erfaren seiler og kjenner båten godt, mens jeg er mest uredd, glad i fart og sjø og ganske sterk og myk.

Begge gangene vi var ute og seilte var det ganske mye vind. Det gjør at seilene bråker mye med en gang de er oppe og at du skal være litt forsiktig med hva du gjør med båten mens du setter ting i stand, men ellers er det bare fint.

Vi krysset oss sørover i sundet og fikk to fine timer i båten rundt øyene. Jeg fikk lov å styre, gjorde Åse litt nervøs ved å seile skarpt og vi ble overrasket av en ordentlig skur da vi var på vei tilbake. Men våt blir man i seilbåt, så det gjorde ikke noe.

Den andre seilturen gjorde vi ut til Håøya, fordi vi skulle teste ut en hipsterkafé der ute og seiling er den beste måten å komme seg rundt fjorden på. I hvert fall når man ikke har det travelt.

Denne gangen blåste det enda mer, men jeg hadde litt mer trening, så det gikk veldig bra.

For å slippe å krysse å mye seilte vi heller den “lange” veien rundt øya og bort. Jeg fikk lov til å styre nesten hele veien og jeg koste meg masse.

Om dere er litt båtvante legger dere merke til at de ikke har motor på seilbåten. Det gjør at man må jobbe litt ekstra når man legger til og fra. Det er ikke så vanlig lenger å ikke ha motor, nettopp fordi det er litt kronglete. Men hos Åse løste vi det ved hjelp av snekka eller padleåren 😉

Jeg koste meg masse på seiltur, så nå må jeg finne noen andre som kan ta meg med og seile!

PS: sjekk ut #kapteinkorme

English: there are too many pictures from Knivsvik, so here are some pictures of me sailing this week.

Blåbærpai i rosehagen

Posted on 30/07/2016 by Ingeborg

I går inviterte vi oss selv hjem til tante Kari (hun er egentlig min grantante) på blåbærpai. Vi var på besøk hos morfar på Hamar og tenkte vi skulle dra innom Kari og se rosehagen og høre siste nytt.

Dag hadde vært i skogen og plukket blåbær, så vi fikk sommerens aller første bær der ute i hagen. Det var meldt litt skiftende vær, men de to timene vi var der strålte sola over Hamar.

Kari har en helt utrolig hage. Hun er botaniker og har utrolig mange sorter både roser og andre blomster i tillegg til mange krydderurter.

Vil du lage blåbærpai på 1-2-3? Kjøp paibunn i frysedisken og stek i ovn. Hell over friske bær (evt blandet med sukker) og legg på pisket krem. Pynt med noen friske bær og sitronmelisse fra hagen. Tada!

Tante Kari er min mammas tante og er den eneste i tillegg til morfar som fremdeles bor på Hamar. De er en reiseglad slekt, mammas familie.

Mammas kusine Line, bare noen år eldre enn meg. Kul bibliotekar og med en utrolig tatovering på ryggen 🙂

Etter kaka ga Kari oss en omvisning i hele hagen. Vi smakte og luktet og lærte hele veien gjennom. Kari klagde litt over at det plutselig hadde blitt så varmt i sommer, så flesteparten av rosene var avblomstret allerede, men det var fremdeles mye vakkert å se.

Du vet du har en god og variert hage når det er både bier, veps, humler og sommerfugler over alt. Da vi dro fikk vi til og med med oss en blomsterbukett og noen løker til å plante hjemme, så snilt!

Tusen takk for at vi fikk komme på besøk, Kari 🙂

English: yesterday we wisited my great aunt Kari in Hamar. She offered us blueberry pai with and a tour of her garden.

Sol, knott og steinbruddet i Styggdalen

Posted on 29/07/2016 by Ingeborg

Da er det klart for dag to av vår tur i skogen, og neste kjentmannspost var nummer 39 i steinbruddet i Styggdalen.

Vi startet dagen i vårt nydelig telt, men frokost inne på grunn av noen små skurer og ganske mye knott. Vi er ikke så rutinerte på telttur, men til slutt var vi ferdige med morgenstellet og var klare til å gå.

Ha det, Snellingen! Det var en veldig fin hytte, så jeg anbefaler dere absolutt å ta en tur dit. Du må være medlem av Turistforeningen så du kan få deg nøkkelen til hytta (samme nøkkel til alle turistforeningshytter) og så må du booke plass på nett. Etter det er det bare å dra.

Vi bestemte oss for å gå en annen vei tilbake til Grua, en sørligere vei. Det ble mindre sti og mer stålorm. Erik er skeptisk.

Vi måtte stoppe for en energibar og litt blåbær før det endelig ble tid for lønsj på Bjørgeseter stasjon.

Akkurat da vi kom bort til stasjonen kom det en skur, så lønsjen ble inntatt inne på venterommet. Det er en nedlagt stasjon, men ettersom det er dobbeltspor akkurat på stasjonen rakk vi å oppleve flere togmøter mens vi spiste. Det ble rett-i-koppen-suppe til brødskivene denne dagen 🙂

Fra Bjørgeseter begynte den vanskelige ferden for å finne posten i steinbruddet. Beskrivelsen i kjentmannsboka var fra Grua og vi skulle prøve å finne den fra andre siden.

Vi burde nok skjønt at når beskrivelsen var på ti linjer (de pleier å være på maks tre) så burde vi ikke finne på noen ekstra sprell. På dette bildet har vi allerede gått uten å vite hvor stien er en stund. Det ble en strabasiøs ferd utenfor sti og opp bratte bakker. Den heter kanskje ikke Styggdalen uten en grunn.

Etter begynnende gnagsår, vonde knær og å ha gitt opp å finne posten (vi hadde nemlig en innflytningsfest å rekke den kvelden) gikk vi plutselig rett inn i steinbruddet. Det er lenge siden sist jeg var så letta, det er den vanskeligste posten vi har prøvd å finne. Det steinbruddet var veldig vanskelig å finne, for stien på kartet var knapt der i virkeligheten.

Her ser dere en veldig glad Ingeborg som stempler posten NSBs steinbrudd i Styggdalen. Da posten var funnet fant vi den mye bedre stien tilbake til Grua og så var det bare å vente på toget som skulle ta oss hjem.

Det ble en slitsom dag, men det var nydelig å være ute i skogen og det var fint å endelig ha utforsket Romeriksåsene litt også. Det er jo meningen at vi skal bli bedre kjent i marka 🙂

English: the second day of our hiking trip we got lost, gave up and then luckily walked right into the quarry where the kjentmannspost was.

Middag når du er halvveis

Posted on 27/07/2016 by Ingeborg

Da vi gikk fra Grua til Snellingen startet vi først etter jobb, som betyr at vi måtte spise middag før vi kom fram. Noe av det viktigste på tur er å vite når man skal ta pause, så man klarer å holde koken lenge. Og enda viktigere enn å være uthvilt er å ha bra blodsukker, så middag er viktig.

Så da bli ble sultne bestemte vi oss for å heller stoppe og ta en god pause og spise ordentlig middag, heller enn å ta en rask skive. Det var en del igjen å gå, så vi tenkte det var lurt å ha nok mat i magen så vi holdt hele veien fram. Da vi fant en lysning (men nok lufting til å holde knotten unna) satte vi oss ned og dekket på.

Her ser dere to bryllupsgaver i aksjon, turglass i plast og turvin på plastflaske. Med rødvin blir det god fredagsmiddag uansett hvor du er. Turvinen heter Pardon my French og jeg tror du kan få den på polet. Den er en helt kurant rødvin og det var veldig praktisk med plastflasken, så den anbefaler jeg absolutt. Takk, Audun, for gaven!

Vi gikk for en enkelt middag bestående av Real turmat kjøpt på salg på XXL. Det var en type med kylling, lime og linser og vi syntes den var god, selv om ingen andre på XXL hadde kjøpt den. Men det var virkelig ingen grunn til å være skeptisk, nesten alle retter som kommer som gryte smaker ikke så rart.

Vi hadde også plukket med oss salat fra hagen som vi hadde til middag. Det er magisk hvor stor forskjell litt friske grønnsaker gjør på tur. Mmmm. Etter en ypperlig middag med eksotisk gryte og rødvin i sola var det på tide å gå videre.

Vi fant fram de lange buksene, håpet at håndklærne snart var tørre og satte igang for å finne Snellingen og dagens post.

English: while we were walking from Grua to Snellingen we needed to have dinner along the way. We had startet late and decided that a good meal was what we needed to get all the way there.

Spontan dupp i det fri

Posted on 25/07/2016 by Ingeborg

På vei opp fra Grua møtte vi to gutter som hadde vært i skogen og tatt en dupp og vi ble veldig inspirerte. Så da vi hadde gått opp hele den lange bakken og allerede var gjennomsvette var det ikke vanskelig å bestemme seg for hva vi skulle gjøre.

For plutselig stod vi der og så på et idyllisk vann i skogen, så da var det av med klærne og ut i vannet.

Det var et ganske lite vann, så det var fin temperatur i vannet. Det var godt å få skylt av seg litt før vi fortsatte, en virkelig deilig dupp sånn på en fredagskveld i skogen.

Det var en praktisk liten hylle som vi gikk ut på og det vaket så mye i vannet at til og mer Erik lurte på om vi ikke burde tatt med fiskestang.

Jeg tror vi kunne blitt i vannet lenge, men vi hadde fremdeles mesteparten av dagens etappe igjen, så det var bare å hoppe i turtøyet igjen. En glad Erik i sola som knyter fjellstøvlene sine, her altså. Det er rart hvordan man knapt møter en levende sjel i Nordmarka så lenge man er utenfor “motorveiene” sør på Kikut. Man trenger ikke dra på fjellet for å være alene i hvert fall.

Ingenting er som en spontan dupp en sommerkveld, det er alt jeg har å si 🙂

English: while we were walking from Grua to Snellingen two weeks ago we decided so have a quick swim in a lake we passed on our way. It was one of many good decitions that day.

Kjentmannspost på Snellingen

Posted on 23/07/2016 by Ingeborg

For to uker siden var det plutselig tid til å ta en kjentmannspost igjen og denne gangen gikk turen til Snellingen.

Vi skulle gå til Snellingen fra Grua, så først hoppet vi på toget fra Tøyen stasjon. Vi startet fredag etter jobb og tok 15:27 toget. Det er deilig at det er gangavstand til toget som tar oss rett ut i skogen.

Vi hadde med oss teltet vårt, så det var full oppakning. Det ble en veldig god øvelsen til vi skal gå fra hytte til hytte senere i sommer. Vi kjente begge at det var lenge siden vi hadde gått langt i fjellstøvler og siden vi hadde ordentlig sekk på ryggen.

Etter en liten time på toget var vi framme på Grua. Det første stykket var på vei og det er alltid morsomt hvor mye vanskeligere det er å finne blåmerkinga i et boligfelt enn i skogen, men til slutt var vi på riktig vei.

Det var en lang stigning opp i skogen, men den gikk i lavt tempo for det var utrolig mye markjordbær langs veien. Det var bare akkurat at jeg klarte å få med Erik opp bakken for han var veldig opptatt med å plukke.

Men til slutt kom vi opp bakken og fikk litt utstikt! Ikke at det så så annerledes ut, granskog likner liksom på seg selv.

Vi rakk både bading og middag underveis (kommer tilbake til det) mens skyggene ble stadig lenger.

Det var helt nydelig i skogen selv om klokka nærmet seg ti. Til slutt kom vi ut på noen gressletter og fant enda flere sauer og til slutt Snellingen.

Snellingen er en gammel plass med flere gårder og en av hyttene er en turistforeningshytte. Den er ubetjent og ligger fint til, så lenge det ikke er vindstille og myriader med knott (som det var da vi var der).

Kjentmannspost 38 som vi skulle ta heter midtveissteinen og ligger litt videre østover for hytta, mot vannet Snellingen.

Posten står midt i stien, så den var ikke vanskelig å finne. Jeg tror kanskje at dette er det seneste vi har tatt en post. Det var jo nesten midt på natten, selv om det ikke ser sånn ut.

Her sitter jeg og hviler meg på midtveissteinen. Den var for å sette seg på og hvile når man skulle gå med mel fra mølla ved vannet tilbake til gården. Bra stein.

Dagen etter bar det videre til en ny post, men det tar vi senere.

English: two weeks ago we took the train to Grua and walked to Snellingen to get another kjentmannspost. We had a beautiful evening in the forest.

Bading fra brygga

Posted on 16/07/2016 by Ingeborg

Som jeg har skrevet før er det ingenting som gir meg sommerfølelse som bading. Det virker kanskje rart om du har prøvd å bade med meg, for jeg bruker en liten evighet på å komme meg uti vannet, men når jeg først er uti blir jeg gjerne lenge.

Da vi var på hytta til Fredrik og Karianne hadde vi nydelig vær hele søndagen. Jeg var rask i bikinien min, som vanlig. Tenk, denne bikinien har jeg hatt siden 2009. Og ja, jeg har en t-skjorte på hodet. Jeg la igjen hatten min hjemme og trengte skygge.

Til slutt ble det så varmt at det var på tide med bading! Fredrik hadde fortalt oss hvor grunt det var i sundet ved hytta hele helga og da vi skulle bade oppdaget vi akkurat hvor grunt det var. Dette var så dypt det var rett utenfor brygga, ikke rart at båtene har lett for å grunnstøte…

Erik syntes det var kaldt (han synes alltid det er kaldere enn jeg synes), men jeg svømte litt.

Helt over på den andre siden. Der rakk jeg å skrape kneet på en stein før jeg innså hvor grunt det var. Da jeg reiste meg opp var jeg imponert over hvor lite båten ved siden av stikker ned i vannet.

Ah, så glad blir jeg av å svømme. Nå som jeg har løftet så mye vekter har jeg ikke svømt så mye for treningens skyld, så badingen er det eneste svømmingen jeg får gjort. Men deilig er det.

English: I really love swimming and two weeks ago at Hvaler I did some. It was shallow and nice.

En liten båttur

Posted on 12/07/2016 by Ingeborg

For noen uker siden var vi på hytta med Fredrik og Karianne og på lørdagen tok de oss med ut på båttur.

Min kjekke mann ser ekstra kjekk ut på båt. Synes dere ikke? Erik er helt klart den mest båtvante av oss og jeg er veldig glad for at han kan ta med meg ut på båttur. For det er veldig fint.

Se så glad jeg er 🙂 Og nei, jeg har aldri på bukse om sommeren, i hvert fall ikke midt på dagen når det er sol. Selv om det er kaldt og blåser.

Ha det, hytta! Det blåste så mye at det ikke ble lange turen, men vi fikk en tur mellom alle skjærene. Det var deilig å være ute på vannet selv om det egentlig blåste masse. Det handler om å være på de riktige stedene.

Fredrik var magisk som kjørte oss ut. Jeg har aldri vært på hytte med så ny og fænsi båt. Jeg liker jo fart, så er bare morsomt å kjøre rask båt. Og moderne puter i moderne båter er veldig behagelige.

Jupp, så fælt hadde jeg det. Jeg er veldig bra som gallionsfigur, forresten. Jeg liker egentlig best å være nyttig når jeg er på båt, men det var deilig å sitte foran og bare sole meg. Jeg ble forresten veldig solbrent på nesa den dagen, men bare på den ene siden. Tror ikke jeg har vært solbrent på bare den ene siden av nesa før. Men nok om nesa mi, mer om turen til Hvaler etter hvert!

English: I had a really great time two weeks ago when we went on a boat. Look how happy I am.

Hytte til hytte-tur

Posted on 09/07/2016 by Ingeborg

Som sagt skal vi på hytte til hytte-tur i sommer. Jeg var med familien min på fjellet og gikk fra hytte til hytte hver sommer fra jeg var i barnevogn til jeg var 15, men da jeg var 15 var jeg lei. Lei av mamma og pappa, lei av fjellet, lei av mangelen på luksus og lei av at det var slitsomt.

Det er altså nesten 15 år siden sist jeg gikk fra hytte til hytte (elsker å nesten være 30 år og si at det er 15 år siden jeg gjorde noe) med ett hederlig unntak; da Maja, Marit og jeg gikk fra hytte til hytte på New Zealand i jula 2009.

Da vi leste oss opp på hva vi kunne gjøre på New Zealand oppdaget vi at de har en statlig etat som har organisert turstier i hele landet. Det var hytter og ruter man kunne gå, perfekt for oss som ville dypt inn i naturen, men ikke var kjent.

Vi valgte Heaphy track, en tur som lå helt nord-vest på Sørøya. Den ville ta oss fire dager og ta oss gjennom skog, et fjellplatå, langs en elv og til slutt ut til kysten i vest.

Den første dagen gikk vi oppover hele dagen. Vi startet i nydelig skog, ved en nydelig elv, med masse mygg.

Vi gikk oppover og oppover og oppover og kom oss til slutt opp på fjellplatået.

Det var nydelig utsikt, magisk vær og bare deilig å være ute og gå i fjellet. Dessuten møtte vi ikke en levende sjel, så det var bare oss og naturen.

Neste dag var det ikke like fint vær. Vi var der jo i jula som er i sommerferien, men vi fikk fjellvær kan man si. Så det var allværjakke og lange bukser (men ikke lue og votter, heldigvis).

Lønsjen ble spist i et skur som stod ved en rasteplass langs veien og da vi kom fram til hytta la vi oss til foran ovnen.

De fyrte med kull på New Zealand, så det var ikke så greit å få fyr. Dessuten var alle hyttene store og luftige og høye under taket, så det ble ikke veldig varmt. Den natten sov jeg med alle klærne på og jakka mi over meg…

Hyttene hadde litt enklere standard enn de har i Norge, så vi hadde med oss en kaffekanne til å koke vann i til middag. Jeg hadde fått en gammel Kaffe-Lars av pappa som jeg fikk sette igjen på en av hyttene.

På vei ned fra fjellet fikk vi bedre vær. Det var sol, det var vakkert og det var deilig på tur.

På vei ned så vi kjempestore snegler, sjeldne orkideer og fasinerende tropisk skog.

Noe av det lureste jeg har gjort er å dra på tur med biologer til eksotiske klimaer. De vil nemlig også gå sakte og ta bilde av alt mulig.

Heldigvis for Erik er ikke fjellet i Norge like eksotisk, så jeg kommer ikke til å stoppe så mye. Tror jeg.

Til slutt var vi nede ved havet på den andre siden. Ingenting er så vakkert som lange hvite strender og palmer. Jeg har aldri gått fra hytte til hytte på strender før, men kanskje jeg bør prøve det i Norge også.

Vi hadde båret med oss maten vår alle dagene, så siste frokosten var litt blanda drops. Den siste dagen høljet det ned hele dagen, men var ikke kaldt, så jeg gikk for samtaler, shorts og ulltrøye. Så renner vannet raskt ut igjen 😉

Å gå på tur i norske fjell er jo en mer dramatisk opplevelse, rent værmessig, enn det jeg hadde på New Zealand. Men naturen kommer til å være mer kjent. Jeg får ta med meg Fjellfloraen og kameraet og nyte alt jeg kan.

English: the last time I went hiking for days in the mountains, it was in New Zealand. And there it is called tramping 🙂

Klar for fjelltur!

Posted on 04/07/2016 by Ingeborg

Som jeg har fortalt allerede skal Erik og jeg på fjelltur i sommer og etter mye fram og tilbake har vi endelig bestemt oss for hvor vi skal gå. Vi hadde en liten bestillingsliste for turen vår, som jeg tenkte å dele med dere:

Fordi vi har dårlig råd nå ville vi ta toget både til og fra tur. Fordi Erik jobber i NSB er tog den aller billigste reisemåten for oss. Så hvor kan man gå på tur og ta tog både til og fra?
Også fordi vi har dårlig råd vil vi helst ikke bo på for mange betjente hytter. Men vi vil ikke bo på ubetjente hytter, for det er slitsomt å bære all maten man skal spise, så vi vil ha så mange selvbetjente hytter som mulig.
Vi har ikke gått mye i fjellet over flere dager, så turen vår kan ikke være for lang. Vi har derfor bestemt oss for at fire dager på tur er passe. Da jeg var liten og gikk fra hytte til hytte en uke pleide vi alltid å ha en hviledag midt i, for å hvile føttene. Jeg tror derfor det er lurt at vi ikke går i mer enn fire dager i strekk.

Etter et besøk hos mamma og pappa for tips fikk jeg mange tips og også en turplanlegger fra 2000. Den var akkurat det vi trengte for å klare å sammenlikne ulike ruter.

Vi endte opp med Hardangervidda, men det var flere steder vi kunne gått. Vi kunne tatt toget til Røros og gått noen dager langs toget. Vi kunne tatt toget til Dombås eller lenger opp på fjellet og gått enten østover eller vestover. Eventuelt tatt Raumabanen og gått over fjellet til Dombås. Men vi ville ha passe mye fjell, passe lange dager og ikke for vanskelig terreng, så da ble det Hardangervidda.

Vi har bestemt oss for å gå i en halvsirkel sør for Hardangerjøkulen, fra Haugastøl til Hallingskeid. Flaks for oss er det ett kart som dekker (nesten) hele ruta vår; Finse. Så nå har jeg har kjøpt kartet og vi er klare for vår første ordentlige fjelltur!

Kjentmannspost 36 og 37: Røverkollen og Gjelleråsen

Posted on 22/06/2016 by Ingeborg

For to uker siden var det nydelig vær og vi hadde tid til enda en kjentmannspost eller to. Etter en grundig gjennomgang av boka bestemte vi oss for å ta to “nærposter” på østsiden av byen, Røverkollen og Gjelleråsen. Det er ikke mange poster i øst, så vi tenkte at å bare ta østlige poster viser de ansvarlige at det er en god ide med flere 🙂

Vi tok med oss syklene våre på banen til Romsås. Det er en ypperlig måte å komme seg rundt på, synes jeg.

Fra t-banen var det rett oppover til telefontårnet på Røverkollen. Det var varmt og slitsomt.

Da vi kom opp var det på tide å finne posten. Det tok litt finorientering for å komme fram. Å finne en kjentmannspost er ikke alltid enkelt.

Men rett før vi kom til tårnet fant vi den 🙂 Erik var flink og stemplet.

Tårnet var ganske så imponerende. Er rart hvor høye sånne tårn er nært på. Men liker skivene.

Rett ved siden av var det et lite luftetårn med en stige, så vi klatret opp for å se på utsikten og ta en selfie med tårnet. Er vi ikke fine?

Så var det på tide med neste post! Vi syklet raskt ned igjen fra toppen og stoppet for is og matpakke før vi tok t-banen til Vestli. Derfra var det på tide å sykle igjen. Nye post, nye oppoverbakker.

Vi kom etter hvert inn på Den Trondhjemske Kongevei, men der var det så dårlig vei at vi måtte sette fra oss syklene.

Det var et lite stykke å gå, men det var bare deilig å være i skogen. Vi husket til og med å ta en gruppebilde.

Etter å gått en del fram og tilbake på et uendelig antall stier fant vi til slutt fram til posten. Det var ikke spisse toppen, så det var ikke mye utsikt, men da begynte det å bli sent og vi hadde etiopisk mat vi skulle spise.

Så da gikk vi tilbake til syklene, syklet hele veien ned til t-banen igjen og tok banen hjem.

English: we got another two kjentmannsposter two weeks ago. We had a really nice day in the woods and we were never far from the metro. Love living in a city with the woods so close.

Opphengt i solnedganger

Posted on 28/05/2016 by Ingeborg

Jeg er så utrolig glad i sola og i solnedganger. Kanskje litt i overkant, faktisk. Jeg har skrevet et eller annet sted under religion at jeg er soltilbeder og det er ikke tull. Ingenting er som å sitte i sola, høre på fuglekvitteret og kjenne på duften av gress og trær. Mmm.

Solnedganger gjør liksom solskinnet enda bedre, det er noe med kontrasten mellom mørkt og lyst. Men det er også fargespillet som fasinerer meg. De nydelige klare fargene, oransj og rosa, hvordan de spiller i skyene. Merker dere at jeg liker solnedganger? Mhm. Solnedganger blir enda mer oransje over byen, visste dere det? Det er forurensningen, visstnok, som gjøre det mer oransj. (Dette er utstikten fra taket på blokka vår, forresten. Er den ikke bra?)

Men så er det noe med de lyse sommernettene også. Det å komme hjem fra koret kvart på ti om kvelden, men fremdeles kunne sitte ute og løse kryssord. (ja, kryssord) At det aldri blir mørkt gjør at man får lyst til å finne på ting, selv på kvelden. Det er godt for både fritiden min og jobbtiden min. Det er mye hyggeligere å jobbe sent når det fremdeles er lyst når du sykler til toget. Alt blir liksom bedre på lyse kvelden.

Dessuten er togturen langs fjorden alltid nydelig i solnedgang. Og når man jobber sent er det greit at solnedgangen også er sen. Er dere ikke enige at fjorden er nydelig? Du merker at alle på toget kikker opp og bare nyter utsikten når vi kjører forbi. Hvem sier at pendlere er snodige? 😉

Til og med gigantiske heisekraner og blogger dekket i plast ser finere ut i solnedgang. Selv om man ser mindre av solnedgangen nå, ettersom de har lagt til litt ekstra hjørne akkurat på feil sted. Men sånt tenker man nok ikke på når man setter opp stillas… Men vi har hele sommeren å leve med det, så sånn er det.

English: I just love sunsets. I love sun generally, but there is something special about sunsets and light summer evenings. I just love all this light.

Einball, toball og to furustubber

Posted on 23/05/2016 by Ingeborg

Da vi var på Veierland hjalp vi til med å få ut to furustubber. Det var to store furutrær som holdt på å løfte hytta og etter at trærne var felt stod det to store furustubber igjen. Og disse to trestubbene skulle vi hjelpe til med å fjerne. Vi hjalp til, men vi fikk ikke ut rota, akkurat som i sangen.

Vi startet med å grave ut røttene rundt stubbene. Vi hadde egentlig bare en motorsag til å få opp stubbene og ingenting er så dumt for et motorsagkjede som jord og stein, så da måtte vi grave fram røttene så vi kunne sage dem.

Vi begynte med stor hakke og stor spade så vi fikk vekk gresset og jorda. Det var en god styrkeøkt, da. Ingenting er som å bruke hakke og spade ute i sola og kjenne at musklene du trener på treningsstudio hjelper deg “i virkeligheten” også. Men vi holdt ikke på lenge før det ble tydelig at det ikke egentlig var noe jord, bare røtter og svaberg.

Så etter hvert måtte til pers med små spader for å få fram røttene. Det var overraskende mye arbeid. På tross av at det ikke var et stort område ble det noen trillebårlass med jord. Og på en tomt som den ved hytta, var det egentlig ganske greit å fylle opp noen steder med litt mer jord.

Til slutt kom Kristen fram med motorsagen og begynte på stubbene. Vi rakk ikke å få dem helt bort, men det var en deilig dag i sola og jeg ble solbrent på skuldrene 🙂 I helga var det grått, men jeg gleder meg til mer sol og mer utearbeid.

English: two weeks ago, when we were at Veierland, we helped getting rid of two tre stumps. It was hard work, super nice to be out in the sunshine and we didn’t manage to get rid of the whole thing, but we tried.

Ingeborg Korme

Reising, feminisme, mat og tur

Category Archives: Nature