Som sagt skal vi på hytte til hytte-tur i sommer. Jeg var med familien min på fjellet og gikk fra hytte til hytte hver sommer fra jeg var i barnevogn til jeg var 15, men da jeg var 15 var jeg lei. Lei av mamma og pappa, lei av fjellet, lei av mangelen på luksus og lei av at det var slitsomt.
Det er altså nesten 15 år siden sist jeg gikk fra hytte til hytte (elsker å nesten være 30 år og si at det er 15 år siden jeg gjorde noe) med ett hederlig unntak; da Maja, Marit og jeg gikk fra hytte til hytte på New Zealand i jula 2009.
Da vi leste oss opp på hva vi kunne gjøre på New Zealand oppdaget vi at de har en statlig etat som har organisert turstier i hele landet. Det var hytter og ruter man kunne gå, perfekt for oss som ville dypt inn i naturen, men ikke var kjent.
Vi valgte Heaphy track, en tur som lå helt nord-vest på Sørøya. Den ville ta oss fire dager og ta oss gjennom skog, et fjellplatå, langs en elv og til slutt ut til kysten i vest.
Den første dagen gikk vi oppover hele dagen. Vi startet i nydelig skog, ved en nydelig elv, med masse mygg.
Vi gikk oppover og oppover og oppover og kom oss til slutt opp på fjellplatået.
Det var nydelig utsikt, magisk vær og bare deilig å være ute og gå i fjellet. Dessuten møtte vi ikke en levende sjel, så det var bare oss og naturen.
Neste dag var det ikke like fint vær. Vi var der jo i jula som er i sommerferien, men vi fikk fjellvær kan man si. Så det var allværjakke og lange bukser (men ikke lue og votter, heldigvis).
Lønsjen ble spist i et skur som stod ved en rasteplass langs veien og da vi kom fram til hytta la vi oss til foran ovnen.
De fyrte med kull på New Zealand, så det var ikke så greit å få fyr. Dessuten var alle hyttene store og luftige og høye under taket, så det ble ikke veldig varmt. Den natten sov jeg med alle klærne på og jakka mi over meg…
Hyttene hadde litt enklere standard enn de har i Norge, så vi hadde med oss en kaffekanne til å koke vann i til middag. Jeg hadde fått en gammel Kaffe-Lars av pappa som jeg fikk sette igjen på en av hyttene.
På vei ned fra fjellet fikk vi bedre vær. Det var sol, det var vakkert og det var deilig på tur.
På vei ned så vi kjempestore snegler, sjeldne orkideer og fasinerende tropisk skog.
Noe av det lureste jeg har gjort er å dra på tur med biologer til eksotiske klimaer. De vil nemlig også gå sakte og ta bilde av alt mulig.
Heldigvis for Erik er ikke fjellet i Norge like eksotisk, så jeg kommer ikke til å stoppe så mye. Tror jeg.
Til slutt var vi nede ved havet på den andre siden. Ingenting er så vakkert som lange hvite strender og palmer. Jeg har aldri gått fra hytte til hytte på strender før, men kanskje jeg bør prøve det i Norge også.
Vi hadde båret med oss maten vår alle dagene, så siste frokosten var litt blanda drops. Den siste dagen høljet det ned hele dagen, men var ikke kaldt, så jeg gikk for samtaler, shorts og ulltrøye. Så renner vannet raskt ut igjen 😉
Å gå på tur i norske fjell er jo en mer dramatisk opplevelse, rent værmessig, enn det jeg hadde på New Zealand. Men naturen kommer til å være mer kjent. Jeg får ta med meg Fjellfloraen og kameraet og nyte alt jeg kan.
English: the last time I went hiking for days in the mountains, it was in New Zealand. And there it is called tramping 🙂
