En amøbe på gulvet

Etter middag på nyttårsaften, mens vi ventet på det nye året, lekte vi mimeleken. Dette er meg som mimer en amøbe.

Jeg tror folk ble litt satt ut da jeg la meg ned på gulvet og begynte å åle meg framover på siden. Men hva skal man gjøre når man er en stor, encellet organisme?

Men det virket som om folk skjønte mer da jeg begynte å spise Tones bein.

Har du noen gang sett en bakterie spise en annen? De går fra å være blubber til å ha to armer som liksom omslutter det de skal spise. Jeg synes jeg klarte det ganske bra. Det er ikke så lett å se ut som en amøbe når man er flercellet.

Her prøver jeg å omslutte Tone. Det var ikke så lett. Flaks jeg hadde veldig fleksible silkebukser på meg kan man si.

Jeg slapp heldigvis å spise opp hele Tone før de gjettet at jeg var amøbe.

Tusen takk til vennene mine for at de alltid vil leke, til den personen som skrev amøbe på lappen, til 2016 for at det er over og til 2017 for at det ser ut som det bringer nye muligheter. I dag er dagen jeg finner ut hva jeg skal gjøre i år. Ikke dumt for en liten onsdag i januar.

Hva gjorde du på nyttårsaften? Lekte du også selskapsleker mens du ventet på at klokka skulle bli tolv? Er du glad for at året er over? Gleder du deg til det som akkurat som eg gjør?

English: while waiting for the clock to strike midnight on new year’s eve, I pretended to be an amoeba. Look at me trying to eat Tone.

Mye og bra trening i 2016

Vi er tre dager inne i 2017 og det er på tide å oppsummere min trening i 2016. Jeg har hatt digital treningsdagbok i enda ett år og oppsummert treningen min hver måned. Nå tenkte jeg å oppsummere hele året.

Først ser vi på det måned for måned. Alle måneder unntatt februar trente jeg ti eller flere ganger. Sammenliknet med i fjor har jeg trent mer flere måneder enn jeg har trent mindre. Faktisk er det bare tre måneder jeg trente mer i 2015, april, mai og juni. Den største forskjellen på trening i 2016 og 2015 finner vi i oktober, med syv flere treninger. Men totalt har jeg trent 25 flere ganger i 2016 enn i 2015, i gjennomsnitt to ganger ekstra i måneden.

Nå vil jeg se litt på hva jeg har gjort på trening. Målet mitt i år var å øke kvaliteten på treningen min, spesielt å ha mer styrketrening. Ved opptelling kommer heldigvis styrke ut i tet med 71 treninger, eller 47 % av øktene. Dessverre kommer gåing nest øverst på lista i år, med 32 økter og 21 %, men sykling er på tredje plass med 28 økter og 18,5 %.

Så sammenliknet med 2015 har jeg redusert gåing med 15 %, syklet like mye, økt styrke med 30 % og fullstendig sluttet å løpe.

Jeg har skrevet ned tidspunktet jeg har trent hele året og nå er jeg spent på å se på når på døgnet jeg trener. Jeg fikk ikke til å plotte tid mot dato, så jeg finner ikke ut om jeg har hatt trender i når jeg har trent. Men det jeg har funnet ut er at jeg har trent på mange rare tidspunkter. Jeg er ganske sikker på at alle tidspunktene mellom 22 og 08 er sykling hjem fra fest eller til jobben. Av en eller annen grunn er det vanligste tidspunktet jeg trener kl 13, men jeg antar det er fra helger og ferier. Det ser også ut som jeg trener hele ettermiddagen, spesielt rundt 19.

Så hva synes jeg om min trening i 2016? Jeg er veldig fornøyd! Jeg har trent mer enn ifjor, jeg har trent mer styrke og gjort mer trening jeg liker. Det blir ikke noe nyttårsforsett med trening for 2017, men jeg håper at jeg klarer å holde fast ved treningen også i år.

English: going through my work out stats for 2016. I am very pleased with how well I have done and how much weight lifting I managed.

Julewok, eller asiatisk tapas som det egentlig er

Et av julas absolutte høydepunkter er julewok, eller asiatisk tapas som det har blitt etter at vi begynte å ha det hos oss på Carl Berner.

Jeg gledet meg til julewok og var veldig fornøyd med mitt nye forkle.

Vi dekket opp pent i stua som vanlig. Det var deilig at vi hadde mye bedre plass i stua med den nye, blå sofaen. Jeg elsker at vi lett har plass til 15 stykker til bords. Jeg hadde brettet frosker som bordkort i år og det var en stor suksess! Folk hadde det morsomt med å leke med froskene gjennom hele kvelden.

Ettersom alle har med mat til tapasen har vi en time med varming, steking og anretning før vi begynner å spise. Her er kjøkkenlaget i gang med å fikse hver sin rett.

Imens ventet vi med ferdige retter på stua, drakk øl og småpratet.

Så var det tid for mat! Det var så mye utrolig god mat i år. Morten hadde laget massaman curry med and, Karl tandoorigryte, Ola en Thai nudelsalat, Nina vårruller og Åse og Ruben kyllingspyd med satay. Så utrolig høy standard, folk er så flinke.

Karl og jeg hadde det fint.

Men det var mer mat! Kristian og Silje hadde laget gyoza (dumplings, Karen sashimiruller og jeg bahn mi. Bahn mi’en ble utrolig god, oppskrift kommer! Dette var alt jeg rakk å smake, men det var så utrolig godt.

Kelly hadde laget pannekakekake med macha-te og jordbær. Pannekakekake har absolutt kommet på lista mi over kaker jeg skal lage selv.

Vi lagde også bringebærkrem til krumkakene. Det er alltid bedre med to desserter enn én.

Etter maten var det på tide med spill, som tradisjonen er på julewok. Først ble det gnav. Gnav er perfekt når man er mange og må bli sittende rundt middagsbordet. Det er like gøy i middagsselskap med venner som i familieselskap.

Etter hvert som det ble sent og vi ble litt færre, var det klart for TP! Den eldste tradisjonen på julewok er nemlig å spille Eriks TP fra 1987. Den viktigste regelen er at et som står på kortet er riktig svar, så Sovjetunionen og tautrekking er vanlige. Hvor mange OL-resultater kan du fra før du ble født?

I år fikk vi tidenes raskeste spill, fordi De Gamle Er Eldst fikk verdens enkleste spørsmål (men bommet å Sovjetunionen) og vant nesten umiddelbart.

Allikevel ble klokka 6 før siste gjest gikk hjem og plutselig var det på tide å handle og pakke for å dra til Knivsvik og feire nyttår. Men mer om det senere.

English: our annual Christmas party for friends was a big success as usual, the food was incredible and the games just as fun as always.

Mye styrke og sykling (!) i desember

Treningsåret 2016 er over og dette er min 12. treningsoppsummering. I desember 2016 har det vært både styrke og sykling, overraskende nok, men la oss først se på desember 2015.

Desember 2015 var en passe bra måned. Jeg var også da syk, men klarte å få til åtte treningsøkter allikevel. Men av de åtte var strengt tatt bare fem “ordentlig” trening, for gåingen skjedde for det meste i romjula og innebar ikke så mye svette. Men bevegelse og høyere puls var det, og det var alt som skulle til for å regnes med. Man skal ta de seirene man får.

Desember i fjor var viktig fordi det var første gang på lenge jeg trente styrke og det skulle bli starten på det som har vært nyttårsforsettet mitt i år, nemlig å trene mye styrke. Å trene styrke i 2016 har jo gått veldig bra, så det vil jeg også takke desember 2015 for.

På tross av at jeg har vært syk en uke i desember har jeg klart å få til en del trening. Det ble totalt 12 treningsøkter, hvorav en til og med var sykling. Styrke og sykling er ikke dårlig i september! Sykkelturen var på Ås etter julebordet og gåingen var til konsert på Grünerløkka og på nyttårsaften. Ellers har jeg bare trent masse styrke, noe jeg selvfølgelig er veldig fornøyd med.

Jeg klarte ikke å nå 100 kr i knebøy før nyttår, men det var fordi jeg var flink jente og tok vare på knærne mine. Jeg begynte nemlig å få vondt i knærne da jeg økte fra 95 kg til 97,5 kg, så jeg bestemte meg for å gå ned igjen til 95 kg. Men oppsummeringen av hvor mye jeg løfter nå kommer i eget innlegg.

Nå er mitt andre år med trening som nyttårsforsett over og det har gått enda bedre enn første gang. Jeg har kanskje trent mer også fordi jeg har vært sykemeldt 2/3 av året, men dette er uansett en seier. Oppsummering av hele året kommer etter hvert.

English: December is finished and I have managed to go to the gym many times. I am proud and pleased.

Godt nytt år fra Knivsvik

Det er nyttårsaften, jeg er i Knivsvik som mange ganger før og jeg vil bare si godt nytt år.

Jeg skal lage mat hele dagen sammen med Caroline og bare kose meg. Vi har planlagt en episk seksretters meny og gleder oss til å imponere alle sammen.

Jeg gleder meg til å sitte ved langbordet i shabby-chic palasset som er Knvisvik med Olas faste nyttårsgjeng og bare kose meg. Spise mat, drikke vin, drikke masse portvin, snakkeom gamledager, dårlig humor og tøys.

Det blir spill og snop og Olas fantastiske og eklektiske muikksmak. Jeg liker hvordan nyttårsaften går fra en dag på hytta hvor alle går rundt i pysj, til et pent middagsselskap på noen få timer. At vi henger i det samme rommet alle sammen og at alt er bare ro før det plutselig er igang.

Og når klokka slår midnatt står vi ute på stranda og sier godt nytt år og ser på fyrverkeriet i Svelvik. Vi har sprudle og stjerneskudd og stranda for oss selv. Vi skimter fyrverkeriet fra andre steder over åsene, men for det meste står vi bare og er imponerte over hvor bra fyrverkeriet i Svelvik faktisk er. Vi klemmer hverandre, skåler for året som gikk og for det som kommer. Vi ringer venner og familie og sier godt nytt år igjen.

Så går vi inn igjen og drikker mer sprudle, åpner en portvin til og noen begynner på et nytt spill. Neste morgen spiser vi nyttårsmiddag til frokost og i år må vi pakke oss ut og kjøre hjem, for plutselig er det arbeidsdag igjen.

English: Happy new year from me and everyone else here in Knivsvik.

Julelønsj på Frogner hos Chris og Knut

Første juledag var vi inviterte på julelønsj hos Eriks tante og onkel på Frogner.

De hadde dekket vakkert opp med stripete duk og tulipaner på bordet. Er det ikke rart hvordan litt farger løfter rommet? 🙂 De har stuekjøkken og Chris var i full gang med de siste detaljene da vi kom.

Chris og Knut pleier å invitere på julelønsj og å ha et vell av ulik mat. Denne gangen fikk vi laks og eggerøre, varme pølser, skinke og roastbeef, noe som liknet på Waldorfsalat, hjemmelaget leverpostei og kyllingpaté, ost og sild.

Erik var pen i dress og sin nye prikkete og tofargede sløyfe fra Vilnius. Han er flink og øver på å knyte sløyfe for tiden, en ting som alle virkelig burde kunne 🙂

Jeg liker julelønsj veldig godt. Det er en rolig ettermiddag med god vin, et måltid som varer i tre timer og selv om man har vært der i timesvis blir det ikke en sen kveld, så man kan ta seg inn igjen etter to dager med mye jul.

Litt etter litt ble koldtbordet ryddet og kakene kom fram. Det var kransekake, hjemmelagde smultringer og mange julekaker jeg ikke kjenner så godt til. Men jeg smakte på noen Napoleonshatter med bringebærfyll som jeg tror jeg må på oppskriften på. Erik var fornøyd med å bruke ettermiddagen sin på å spise kake, drikke kaffe og å drikke portvin. Det er helt klart verre ting man kan gjøre.

Det var en litt stille gjeng, for flere var syke og har vært det en stund, men det var veldig hyggelig å se alle sammen. I år så vi dem bare første juledag til julelønsj, så det var fint å a en lang ettermiddag til å prate med folk. Vi ble sittende igjen med Chris og Knut og prate om livet og verden etter at alle hadde gått, som vanlig. Det er så hyggelig å være hos dem, spesielt nå som de er så mye på hytta, for når ser vi dem mye sjeldnere.

English: first day of Christmas we had Christmas lunch at Frogner with Eriks family.

Klippekort på boller, grytekluter og forkle

I år som jeg ikke har hatt så mye penger, var ønskelista mi praktisk, allikevel var nok det fineste jeg fikk et klippekort på boller. Men jeg tenkte å gå gjennom alt sammen.

Da vi kom hjem første juledag pakket vi ut alle julegavene og la dem på stuebordet. Erik har et system med at han skriver ned i Evernote hva han får av hvem hvert år, så han husker hvor gavene kommer fra. Jeg har derfor selvfølgelig begynt å gjøre det samme og nå skulle det loggføres!

I år fikk vi en del “gaver” av mamma og pappa. Kjøleskapsmagneter fra reiser i høst for eksempel. Jeg må også ta en prat med dem om nips etter at vi fikk enda et salatbestikk (i tre, uten stenger) og en glasskål og glassbiter som så ut som Bassets.

Men juletrepynt er alltid fint å få. Jeg fikk iPadcover av Erik fordi han nok innså at jeg ikke kom til å få ut fingern og kjøpe meg et nytt. Han ga med også “hodekløeren”, som kanskje faller i nips-kategorien. Jeg har fått ny te av Ida i år også 🙂

Dårlig kommunikasjon på Bekkestua gjorde at jeg fikk to forklær, så nå må jeg finne på noe annet fra Traktøren som jeg også vil ha. Men jeg er veldig glad for å ha fått et ordentlig forkle.

Jeg fikk morsomme sokker av Erik, personlige grytekluter av mamma, en tegneseriebok om Ada Lovelace av Erik, hodelykt av pappa (min ble stjålet fra boden i fjor), portvin fra svigers og den siste asjetten fra mormor.

Også fikk jeg altså klippekort på boller av Erik. Jeg har gitt ham mange sånne gavekort de siste årene og jeg er veldig glad for at jeg har fått noe så fint. Det er ingenting jeg liker bedre enn gjærbakst, så dette kommer til å gjøre 2017 betraktelig bedre. Klippekort på boller! En fantastisk idé.

Til slutt to fellesgaver som kanskje egentlig var mest til meg. Fuglebok til å ha på hytta i Eggedal har jeg savnet nesten hver gang vi er der, så jeg kom på at det kunne jeg ønske meg og så donere til hytta. Jeg følte meg gammel når jeg så at den har kommet i flere nye versjoner siden jeg kjøpte min vinteren 2008… Og å fikk vi 12 vannglass i samme serie som vinglassene våre. De har ikke egentlig stått på lista vår, for vi vet ikke helt hvor vi skal putte dem, men vi har ikke hatt mer enn 7 like vannglass, av noen type, så jeg er veldig glad for at vi fikk dem.

Så nå har jeg oppdatert ønskelista mi og er klar for bursdag om to måneder 😉

English: An overview of everything I got for Christmas this year.

Julaften på Bekkestua igjen 

I år feiret vi julaften på Bekkestua igjen. Vi har jo begynt å rullere på hvor vi er på julaften og har vært hos oss på Carl Berner (2014) og hos Eriks foreldre på Blindern (2015), så nå var det tid for julaften på Bekkestua.

Jeg hadde meldt meg som suppeansvarlig i år, så jeg begynte umiddelbart å lage mat da vi kom. Jeg skulle lage min trofaste gulrot- og appelsinsuppe for den hadde pappa ønsket seg. Egentlig er det bare en gulrotsuppe med litt ekstra morro i, med ingefær og appelsinjus for å gi den det litt ekstra.

Mens pappa og jeg var på kjøkkenet satt familien på stua. Velkommen til familien Lesehestene. Vi leser alt, blogger, tegneserier, kryssord og bøker, men vår beste samværsform er å sitte i hvert vårt hjørne og lese.

Da maten var ferdig satte vi oss til bords, pyntede og klare for julaften. Mye bra slipsmote fra herrene i år! Det var duket for fire retter til julaften på Bekkestua i år, så det var bare å kose seg.

Først ut var de etterhvert tradisjonelle kamskjellene, denne gangen servert med grønn salat og safranmajones.Presentasjonen blir ikke alltid den peneste når man bare tar den salaten man har i kjøleskapet, men det var en veldig god kombinasjon.

Bror hadde gult slips fra Australia, om kanskje ikke var det mest julete, men ingenting er så riktig å ha på seg på julaften som tidligere gaver.

Den andre retten var gulrot- og appelsinsuppa. Den er overraskende lett og behagelig, og er min eneste “fænsisuppe”. Jeg er ikke så stor på supper, så denne er mye brukt. Morfar var litt skeptisk til at det både var appelsin og ingefær i suppa, men til og med han likte den.

Mamma og jeg var ganske like 🙂 Pannelugger, røde lepper og store kjeder. Jeg hadde på meg den lange, strikkede kjolen jeg kjøpte brukt i sommer, som jeg også hadde i bryllupet til Camilla og Jon Martin.

Årets hovedret var elgstek med ovnsbakte poteter, sopp, løk og rosenkål. En klassiker på julaften på Bekkestua og det var like godt i år som alle år. Vi veksler for det meste mellom elg og torsk, om dere lurer.

Årets dessert var den etterhvert også tradisjonelle sherrypuddingen. Dette er en perfekt sherrypudding og det ble en ekstra skål for kokken (pappa) på dette tidspunktet.

Vi tok et tradisjonelle bildet foranjuletreet, som i år betydde at vi sto foran agaven vi hadde puttet julegavene under. Den er de to bladene som stikker opp bak meg. Om noen lurer så er det mamma som liker julaften alle best, i hvert fall hun som liker gavene best.

Mamma har snakket i hele høst om de fantastiske julegavene hun har laget til oss alle sammen og når fikk vi endelig se dem. Hun hadde strikket grytekluter med 2CV-mønster til alle sammen. Min var selvfølgelig i Dolly sine farger, pappas i oransj og hvit, Brors i blå og hvit og mammas i gul og grå med rød tekst. Morfar fikk en med reinsdyr på og Erik en med NSBs logo 😉

Det var julaften på Bekkestua, en rolig affære med familien og en veldig hyggelig kveld.

English: this year we celebrated Christmas in my childhood home with only my family. It was a very nice evening.

Nyttårsforsettet for 2017

Jeg har nå hatt seriøse nyttårsforsetter to år på rad nå, som dere vet. Nyttårsforsettet mitt for 2015 var å trene to ganger i uka. Jeg bestemte at alt som gjorde meg svett og varte mer enn 20 minutter telte som trening, og at målet mitt ikke skulle være å gjøre det i et helt år, men et halvt. Jeg ønsket et mål jeg faktisk kunne nå. Men etter et halvt år gikk det så fint med treningen at jeg bestemte meg for å utvide nyttårsforsettet til å vare hele året.

Etter et år med et vellykket nyttårsforsett i 2015 bestemte jeg meg for å oppgradere i 2016. Jeg besluttet å være strengere med kravet om trening og at jeg skulle få til så mye styrketrening som mulig.

Jeg har tenkt på hva jeg vil ha som nyttårsforsett i 2017. Hva er veien videre nå? Trene mer? Oftere? Trene noe annet? Eller gå ned i vekt? Å gå ned i vekt er jo øverst på lista over klisjeer når det kommer til nyttårsforsetter og det er det en grunn til. Så hva er det jeg ønsker å oppnå i 2017?

Kanskje det bare bør være å være glad og gjøre noe jeg liker og er flink til. Bruke dette året på å lage en liste på nytt over alt jeg er flink til, etter at jeg har brukt tid på å finne ut ettertrykkelig at jeg ikke skal bli forsker. Etter å ha fått mye dårligere faglig selvtillit mens jeg har holdt på med doktorgraden så trenger jeg å få litt faglig selvtillit tilbake. Og det tenker jeg å få til ved å gjøre ting jeg er flink til og så få ros for det.

Jeg har allerede begynt ved å bestemme meg for å avslutte doktorgraden og å begynne å lese prosjektledelse. Nå skal jeg begynne året med å skygge en prosjektleder (mamma) for å lære om storskala prosjektledelse i privat næringsliv. Første uka i januar har jeg møte med veilederne og da kommer jeg til å finne ut om jeg skal skrive ferdig artikkelen min eller ikke. Om jeg skriver den ferdig skal jeg bruke den som case i mitt selvlagde prosjektlederkurs.

English: I think for 2017 I will do my best to be happy and do things I am good at, to help build my self-esteem and happiness.

Se Star Wars Rogue One i romjula!

På mandag dro vi på kino og så Star Wars Rogue One på kino og det burde du også gjøre.

Jeg har alltid likt både action og science fiction og Star Wars har derfor alltid hatt en spesiell plass i hjertet mitt. Jeg har sett de første tre filmene mange ganger og så de tre neste da de kom på kino da jeg var tenåring. Vel, kanskje ikke den tredje, for de var virkelig ikke så gode. Så da det kom en ny Star Wars film i fjor var jeg vaktsomt interessert, som de fleste andre. Hvordan kom dette til å gå?

Som dere kanskje vet var fjorårets film en hit på mange måter. En kvinne som bar historien, det var diverse skuespillere, det var mange morsomme referanser til tidligere filmer og det var en skikkelig god film. Forhåpningene var derfor store i år, men Star Wars Rogue One innfridde virkelig forventningene.

Først og fremst; se den i 3D om du kan. Jeg er egentlig ikke fan av 3D og synes filmer ofte glemmer historien fordi man er så opphengt i å lage kule 3D-effekter, men Rogue One gjør 3D skikkelig naturlig. Det gjør de store slagscenene i rommet mye kulere, man føler at man svever rundt med dem, og store eksplosjoner og majestetiske landskap blir enda mer imponerende.

Dessuten er filmen hjertevarm, handler om vennskap, familietilhørighet, å gå mot strømmen for å gjøre det riktige og har bare litt seksuell spenning, men mye action. Det er rett og slett en veldig god film som gjør deg glad og varm, helt perfekt for romjula.

Etter å ha sett Star Wars Rogue One på kino fant vi ut at vi måtte gå tilbake og se hele rekka av filmer på nytt, så vær klare for Episode 1-6!

English: I saw the new Star Wars movie and it made me happy and tingly all over. You really should see it (in 3D).

God jul og romjul 2016!

Akkurat nå sitter jeg på Bekkestua og gjør meg klar for fireretters middag uten anstrøk av tradisjonell julemat og det er på tide å si: “God jul!” til alle på internett.

God jul fra julaften 2011! Jeg bodde i Trondheim, hadde et halvt år igjen av masteren min og var hjemme i juleferien.

Jeg hadde ny kjole fra Marc by Marc Jacobs, kjøpt i Trondheim og brukt første gang i the Met operaen i New York. Ah, hvilket år. De oransje øredobbene kjøpte Erik til meg på et hipster-søndagsmarked i Brooklyn og er fremdeles yndlingsøredobbene mine.

God jul fra julaften 2012, første jul etter at jeg var ferdig med å studere.

Bror hadde langt hår og som alltid fantastiske krøller. Det var juletre på Bekkestua og jeg hadde fænsi todelt kjole og hårtopp. På denne tiden var jeg ikke så flink til å huske å ta bilder, så det er ikke så mye å se fra julaften.

God jul fra julaften 2013! 2013 var sist jeg feiret jul på Bekkestua.

Jeg hadde ny kjole fra Sør-Korea med dødninghoder på og var veldig fin.

Vi hadde juleagave i stedet for juletre som vi la pakkene under. Det er sånn det blir i min familie, bare akkurat så mye julepynt og julestress som man gidder.

God jul fra julaften 2014 som vi feiret hjemme hos oss på Carl Berner.

Vi hadde invitert nesten alle i slekta og var 14 til bords. Det var folksomt på 75 kvadratmeter og mye gaver med tanke på at vi bare var voksne, men veldig fint.

Også i 2014 hadde jeg en kjole av året, en lilla kjole jeg hadde fått en skredder i Thailand til å sy etter modell av kjolen med dødninghoder fra Sør-Korea. Det var veldig smart syntes jeg, i stedet for å kjøpe to dyre kjoler, kjøpe en dyr og så lage en billigere kopi.

God jul fra julaften 2015! I fjor inviterte mine svigerforeldre alle hjem til seg på julaften, også min familie.

Juletreet det året hadde de hentet fra Eggedal. Tuntreet hadde blitt stort nok til å bli tatt med hjem 🙂 Her er tre av fire menn fra samme genrasjon, pappa, Eriks onkel Knut og far Kristen. Det var veldig fint å være alle sammen sammen, så man får kjent ordentlig på den familien man er en del av.

Selv om de har ganske stor stue var det folksomt på Blindern den dagen. Vi var nesten 20 stykker og jeg er imponert over innsatsen de hadde lagt ned, både med middag og med logistikken når 20 stykker skal åpne gaver.

Julaften kan være så mye, men det viktigste er at man har det hyggelig. Og spiser god mat. Mat er også viktig 🙂

English: God jul! These are my five last Christmas eves, small and big.

Jul i leiligheten på Carl Berner

I dag er det julaften (!) og det er jul i leiligheten her på Carl Berner.

I år begynte vi egentlig jula ganske tidlig, med vinterstjerna i stuevinduet allerede før desember.

Men det er jo mørkt i november også og vi trenger alle litt ekstra lys på denne tiden av året. Dessuten har det jo vært en grå og tåkete senhøst og da trenger men litt ekstra jul i leiligheten sin, bare for å holde humøret oppe.

Vi har hatt pene blomster i leiligheten nesten hele desember, og selv om det kanskje ikke er så julete, så er det veldig fint. Og så har vi smakt på juleøl til den store gullmedalje, selv om vi ikke har drukket opp hele jule(øl)kalenderen ennå.

Vi har ikke veldig mye julepynt (og jeg har satt ned foten om all julepynt som faktisk har med Jesus å gjøre), men vi har denne fantastiske lyslenka. I fjor hadde vi den over vinduet i stua, men i år fikk den henge over bildene innerst i stua. Den er en strengt blinkende lyslenke og alle lysene bytter farge, så den gir meg sånn deilig “jul på Kanariøyene”-følelse.

I den andre enden av stua står juletreet. Vi pyntet juletreet og satte ut julepynten allerede 10. desember, så julestemningen har vært her i to uker allerede, men det gjør ingenting! Årets tre er jo fra Ryghsetra og er derfor sjarmerende skeivt i alle retninger. Til å egentlig være en tilfeldig gran bak huset til Helge synes jeg det er veldig tett og jevnt.I år har vi gått for minimalistisk og gammeldags pynt, for det meste i rødt, gull og hvitt. Erik har masse gammeldags julepynt, epler, en utstoppet fugl, litt stygg-skumle nisser, julebukker og mye annet rart. Vi har også hengt opp noen julekurver, to Arne og Carlos-kuler og glitter. Julekurvene og glitteret er det eneste som kommer fra meg… Til og med juletrestjerna var med på Erik sitt lass 🙂

Jeg er veldig fornøyd med årets juletre, både at vi har et i år og med pyntingen. Så får vi se hvordan det klarer seg femte juledag når vi skal ha middagsselskap og det har blitt fire uker gammelt…

English: my apartment has been decorated for Christmas for two weeks already, but I wanted to give you a glimpse of what Christmas looks like in my apartment.

Julebord med Victoria – Nasjonal Jazzscene

Som dere vet har jeg begynt som firvillig på Nasjonal Jazzscene som frivillig i høst, og på søndag var det sesongavslutning og julebord med Victoria.

Allerede fra vi begynte som frivillige i høst ble vi fortalt at julebord med Victoria var høstens høydepunkt og noe vi måtte sette av tid til i kalenderen til den. Julebordet er både for de ansatte og for de frivillige, samt markerer slutten på sesongen, så det var mange glade folk på fest. Det er jo litt annerledes å være på fest med folk i utelivsbransjen, først og fremst fordi man fester på en søndag… Men julebord med Victoria viste seg å være annerledes av mange grunner.

Det startet vanlig med ekstra morsom gløgg som velkomstdrink og mingling. Det var noen vi kjente fra før, fordi vi har jobbet med dem i høst, men vi er nesten 50 frivillige, så det var ikke så mange kjente fjes. Men når man har to ting til felles, både jazz og at man liker å være frivillig, da er det ikke vanskelig å finne bra folk å prate med. Etter gløggen var det tapas til middag. Jeg må helt klart prøve å lage rødbete og mozzarellasalat og scampiene hadde en fantastisk kryddersaus. Lenge siden sist jeg ble gledelig overrasket over “tapas”. Vi fikk tre bonger for kvelden og Victoria har masse bra øl på flaske, så vi koste oss med å plukke ut øl. Under middagen var det underholdning. Sjefen holdt tale, først for å takke alle sammen, så for å fortelle om vårens program og gi oss noen smakebiter. Men det var også en liten jazzkonsert på 20 min! Ah, julejazz er kanskje den beste jazzen. Det var veldig fint.

Jeg tok ingen bilder fra festen, men da jeg kom hjem fikk jeg bilde av antrekket mitt 😉 Første gang jeg har brukt min nye arvede genser, perfekt burgunder foldeskjørt, stooore blingøredobber jeg fikk av Kelly i bursdagsgave sist og mine grønne silkepumps som er godt over 10 år gamle.

Ha det bra fra frøken Freken som hadde hatt søndag nummer to på rad med julebord. Hardt liv i desember.

English: it was time for the end of season/ Christmas party at Victoria, the jazz club where I volunteer, last Sunday. It was really fun, great people and definately the best music of all the Christmas parties I have attended this year.

A Ceremony of Carols med Bærum Vokalensemble

I desember kommer julekonsertene tett, men i år rakk jeg bare én julekonsert, Bærum Vokalensemble sin som gjorde A Ceremony of Carols.

A Ceremony of Carols er en samling av julesanger skrevet av Benjamin Britten i 1942. De er som moderniserte britiske julesanger, korale, men tidvis litt krevende å lytte til. Jeg har sunget den to ganger, tror jeg, og jeg husker godt hvordan jeg tenkte “hvordan skal dette gå, dette gir jo ingen mening” første gang jeg hørte det.

Men det er så mange spennende partier og så mye morsomt som skjer, så når man endelig plutselig får teken på A Ceremony of Carols så er den det morsomste du kan synge til jul. Den er majestetisk, bombastisk, sommerlig, uskyldig, morsom, komisk, ja, det er så mye som skjer at man bare må kose seg.

Men Bærum Vokalensemble sang mange andre julesanger også. De var innom både klassiske norske julesanger, noen tradisjonelle britiske, en amerikansk sviske, noe fra klassisk kirketradisjon og altså da A Ceremony of Carols. Jeg likte utvalget veldig godt og kjente at julestemningen virkelig kom snikende. Det var også morsomt å være i Metodistkirken på Grünerløkka for første gang. Det er et ganske intimt lokale, men det var egentlig veldig fint, og så var det kort til Ryes for en øl etter konserten 😉

Har du vært på noen julekonserter i desember? Det håper jeg du har!

English: last week I finally had time to see a Christmas concert. My own choir (that I am on sick leave from) did A Ceremony of Carols this year, one of my favorites, in additions to many traditional Norwegian and British Christmas songs.

Dødsbra konsert med Aurora på Sentrum Scene

Tirsdag for en uke siden var jeg på konsert med Aurora på Sentrum Scene! Det var så lenge siden vi hadde kjøpt billetter at jeg nesten hadde glemt å glede meg til det, men konserten var så utrolig bra!

Aurora er jo ganske fersk i gamet og Erik var ikke superimponert etter å ha sett henne på Øya i sommer, men jeg har hørt masse på plata hennes og kjente at dette var noe jeg måtte prøve selv. Hun har turnert i Europa i hele høst og det var tydelig, for showet var skikkelig tight. Set listen var bra, lysshowet var spennende og morsomt og passet til sangene, bandet var tight og Aurora sang skikkelig bra. Hun har masse arrangementer med krevende koring og det var reint og bra.

Ja, lys og lyd var bra, musikken var bra, sangen var nydelig, produksjonen var kul og som prikken over i’en var Aurora den rareste/ søteste/ morsomste artisten til å prate mellom numrene som jeg har hørt på lenge. Det var tydelig at hun var sjenert med en gang hun skulle prate, men hun sto enten og så sjenert på oss eller eksploderte i snodig prat. Det var i hvert fall veldig morsomt å høre på henne. Jeg lo bokstavelig så jeg gråt flere ganger 🙂

Noe av det beste med å bo på Carl Berner er helt klart at 31-bussen går hele døgnet hele uka og dermed gjør det lett å dra på konsert midt i uka. Det beste med å bli 18 var at jeg kom inn på Rockefeller og å gå på konsert er fremdeles noe av det beste jeg vet. Det er noe med musikk som pleier sjelen og livemusikk spesielt gir meg alle følelsene.

Det har vært mange bra damer som har laget elektropop i det siste og det er så deilig å kunne gå på konsert etter konsert. Nå håper jeg bare at de fortsetter å lage musikk, så jeg kan fortsette å nyte.

English: I saw Aurora last week and it was such a magical experience. She is fantastic live, the music was perfect and she was such a goofy talker.

Supper Cluben hadde julebord på Olympen

Søndag for en uke siden, etter julekakebaking, hadde Supper Cluben julebord på Olympen på Grønland. Jeg hadde trodd det skulle bli vanskelig å finne bord til ti stykker på kun fire ukers varsel, men trikset var tydeligvis å ville ha julebord på en søndag. Så på et tidspunkt hadde jeg seks reservasjoner stående, men til slutt ble det Olympen.

Vi stemte oss fram til en ikke veldig tradisjonell julemeny. Den startet med Røkt og bakt laks med stangselleri, eggekrem, lodderogn, brønnkarseolje, rød mizunasalat og rugchips. Jeg er ikke sikker på om vi egentlig fikk den røde salaten, men det var veldig godt. Fisken var fast, lett røkt og det var veldig deilig.

Fellesbilde! Takk, Kelly, for at du var fotograf! Glade Supper Clubere på julebord på Olympen.

Anne var veldig glad for hun har levert doktorgrad. Men hun vet heller ikke helt hva hun skal gjøre med livet sitt. Morsomt hvor mange vi er som er nesten 30 og ikke vet hva vi egentlig vil. Livet, altså.

Til hovedrett kunne vi velge enten Pannestekt torsk, rosenkål, gulbeter, med brunet smør, potetmos eller Krydderbakt svinebog med rødkål, eple og sennepskompott, sjy og kokte poteter. Jeg valgte svinebogen og innså at det har jeg kanskje aldri spist før. Fasongen var i hvert fall helt ukjent, men godt var det!

Som vanlig var det mye god konversasjon, prat om jul og om god mat.

Til dessert fikk vi Riskrem, mandarinsorbet og mandelkrokan. Det føltes litt enkelt å få riskrem til dessert, men krokan og appelsinsmak løftet desserten helt klart.

Alt i alt var vi fornøyde med julebord på Olympen. Maten var god, julemenyen var kanskje bittelitt overpriset og ølutvalget var veldig bra, men litt dyrt, som vanlig. Det er alltid god stemning på Olympen, så jeg anbefaler absolutt å ta seg en tur, men jeg har fremdeles ikke hatt en perfekt kveld der.

Etter middag dro de fleste hjem, mens De Gamle (TM) gikk på Oslo Mek for mer øl før kvelden var over.

Til neste år fortsetter vi med Supper Club, men i en videreutviklet utgave. Jeg gleder meg!

English: we did the December Supper Club as a Christmas party at Olympen. The food was great, the night was nice and we are all exited for the new year.

Julekakebaking ga syv slag pluss litt

Søndag for en uke siden hadde vi invitert masse folk hjem til oss for julekakebaking. Vi foretrekker å gjøre julekakebaking som kommunistene, nemlig å dele på byrden. Først, alle velger en julekake, deretter, alle tar med ingrediensene de trenger (og kanskje et forkle) og så baker vi alle sammen hjemme hos oss.

Siri var førstemann som kom. Hun skulle lage prinsens pepperkaker, noe ingen hadde hørt om før, men alle likte veldig godt. Hun hadde laget deigen dagen før (for den måtte stå over natta), så vi kunne begynne å steke pepperkakene nesten umiddelbart. Alltid bra å ha julekaker man kan momse på underveis i julekakebakingen.

Legg forresten merke til vår nye voksduk fra IKEA, kjøpt fra rull lørdagen før.

Alle de andre i familien hadde dratt til Hamburg på tur, så mamma kom til oss for å bake julekaker. Mamma var som vanlig hovedansvarlig for berlinerkranser i år. Ekte meierismør viste seg å løse “råtten stamme”-problemet når hun rullet ut pølsene. Triks!

Åse prøvde seg på brune pinner for første gang, inspirert av noen andre som hadde laget det på en tidligere julekakebaking. Det fine med å bake julekaker med folk utenfor egen familie er at man får nye julekakeimpulser. Det er overraskende mange julekaker der ute som jeg aldri har hørt om, selv i Østlandskretser.

Nina lagde som vanlig kokosmakroner og (hassel)nøttmakroner. Nina er veldig flink til å male nøtter og nøttemakronene hennes var skikkelig deilige. Det ble ikke så mange kokosmakroner på hver, men jeg lurer alvorlig på om jeg må introdusere begge deler i min familie.

Karen er ingen stor tilhenger av julekaker og lagde derfor sjokoladekonfekt. Men jeg har dyp respekt for folk som mestrer konditorfaget og smeltet sjokolade og er veldig glad for at jeg fikk noen selv.

Jeg tok ansvar for krumkaker i år som tidligere. Jeg lagde bare en enkel porsjon, men det er rart hvor lang tid det tar når man bare steker én krumkake av gangen. Men jeg elsker at oldemors gamle krumkakejern i 100% jern funker på induksjonsplata.

I bakebollen innerst på benken ser dere også en av Eriks to julekaker, nemlig julekakedeig. Dere vet sånn kake som egentlig er en stor bolle med rosiner og korinter? Mhm, surdeigsjulekake, vi leker ikke hipstere.

Eriks andre kake var kransekake. Han er jo veldig glad i det og har laget det en del ganger etter hvert, så nå begynner det å bli veldig bra. I tillegg lagde Jon Olav marsipan, som jo er nesten det samme 😉

Oppsummert ble det altså da 1) prinsens pepperkaker, 2) berlinerkranser, 3) brune pinner, 4) kokosmakroner, 5) nøttemakroner, 6) kumkaker, 7) kransekake, 8) sjokoladekonfekt og 9) marsipan fra årets julekakebaking!

English: we had friends over to bake Christmas cookies a week ago and we now have seven types of cake and two sweets. Win!

En presentasjon av meg selv 

Jeg hadde tenkt til å skrive en liten presentasjon om meg selv, hvem jeg er, hva jeg gjør, hva jeg skriver om og bryr meg om. Men så hadde jeg et skjellsettende møte på mandag og resultatene av det møtet har rystet meg. Selv om det kanskje er riktigere å si at det har gjort at alt føles helt stille, for nå vet jeg ikke helt hvem jeg skal være.

Jeg har alltid sett på meg selv som en som ikke bare er jobben. Jeg er så mange ting, jeg gjør så mye og liker alt mulig. Jeg liker å være på tur, å trene, å gå på teater, på konsert, å spise på fænsie restauranter, være frivillig, være på fest og å reise, blant mange ting. Jeg kan gå i galla eller turklær på en tirsdag. Men denne uka har jeg kjent på hvor mye jeg faktisk er doktorgradsstipendiat. Hvor mye det å forske og høre til på et universitet er meg. For nå skal jeg ikke være det mer. Unge, lovende, smarte, forsker-Ingeborg skal ikke være det mer. Det blir ingen Dr. Korme.

Jeg har ikke helt funnet ut alt når det kommer til doktorgraden min, men jeg vet plutselig ikke hva en presentasjon av meg selv skal være lenger. Her på bloggen blir det ikke så mye endring uansett, for doktorgraden har ikke vært en så stor del av den, men i resten av livet blir det det.

Så her er en presentasjon av meg, det jeg føler at jeg vet:

Hei, jeg heter Ingeborg Korme. Jeg er 28 år og bor i Oslo med mannen min Erik. Jeg blogger om alt jeg gjør, om klær, trening, tur, teater, mat, oppskrifter og restaurantbesøk, om konserter, film, fester, reising, frivillighet, interiør og naturfotografi. Omtrent det eneste jeg ikke blogger om er sport og sminke. Jeg har skrevet doktorgrad i bioinformatikk og genetikk i fire år, men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, for jeg får ikke til å bli ferdig.

Hvem skulle trodd at 2017 ble mulighetenes år?

English: I had planned to write a presentation of me, but on Monday I had a meeting that completely turned my world upside down and now I realise that I am not quite sure who I am anymore. 

Julebord med CIGENE på Ås

For nesten to uker siden var jeg på julebord med CIGENE på Ås. Annet enn at jeg hadde vært på middag hos Tom og Line tirsdagen tre dager før, hadde jeg ikke vært på Ås eller møtt noen fra jobb siden juli. Så ikke overraskende gruet jeg meg litt til å være tilbake på jobb og til å se alle kollegene mine igjen. Hva sier man når man plutselig er tilbake? Hva kom folk til å si? Men selvfølgelig gikk det veldig bra. Alle var veldig glade for å se meg og jeg koste meg masse.

Vi hadde julebordet i kantina på IHA. Det var plante-folka som hadde hadde tatt på seg den store oppgaven i år (tusen takk!) og arrangert. Vi fikk mojitos som velkomstdrink (mmm) og morsom julemat.

Jeg sier morsom for den var virkelig med en twist. Ribbe med kanel, chilli i potetsalaten og det var noe morsomt i rødkålsalaten også. Men det er vel sånn det går når kun halvparten av gjestene på julebordet spiser norsk julemat i jula.

Men godt var det! Og vi koste oss 🙂 Jeg var heldig og hadde Jon Olav til bords.

Og Teshome 🙂 Teshome tok med med på Office bar and grill og viste meg hvordan man spiser etiopisk mat. Dessverre har de stengt nå, men det er flere bra steder å spise etiopisk i Oslo, om du er fysen.

Odd Arne holdt en helt fantastisk tale. Det hjalp selvfølgelig at han hadde med seg kostyme til talen sin, men den var skarp, morsom, poengtert og veldig ham.

Det var mye latter i salen, for å si det sånn.

Odd Arne og jeg har så bra samtaler. Hopper fra alvorlige diskusjoner om livet til tøys og tull. Han er så reflektert og så tøysete samtidig, alltid en bra kombinasjon.

Når alle hadde spist var det quiz. Jeg hadde ingen anelse som at Sigbjørn og Matthew var gærne konkurransemennesker, men vi kom på delt førsteplass 😉

Simen og Siri var quiz-mastere. De er litt av et team og hadde laget en veldig bra quiz. Jeg er fornøyd med at laget mitt fikk poeng fordi jeg vet navnene på barne til the Beckhams og navnet på åpningen Magnus Carlsen brukte i det første VM-partiet i år.

Det var en veldig morsom fest og jeg endte selvfølgelig ikke opp med å ta siste toget hjem, men overnattet på sofaen til Tom. Fest og folk og julebord er alltid en god idé.

English: I went to work for the first time in six months to attend the Christmas party and it was a lot of fun. 

Tre turer med Bergensbanen i år

Mens jeg satt på toget til Bergen i november innså jeg plutselig at jeg har hatt tre turer med Bargensbanen i år. Jeg har reist mye med Bergensbanen tidligere, men det var noen år siden sist nå. Jeg tenkte derfor jeg skulle anmeldte Bergensbanen, for alle dere der ute 🙂

Så, hvordan er Bergensbanen? Toget tar 6,5 time fra Oslo til Bergen og 4 timer til Finse.

Den første gangen jeg tok toget i år var det fordi vi skulle til Haugastøl og gå fra hytte til hytte på Hardangervidda. Vi hadde valgt Hardangervidda nettopp fordi vi kunne ta toget dit gratis, men det er veldig populært å ta toget til fjellet.

Så om du vil gå på fjellet og nyte fjelluften anbefaler jeg absolutt Bergensbanen. Du kan ta morgentoget fra Oslo og være på fjellet i tide til å gå en firetimers-tur og fremdeles rekke middag.

Menyen på toget har blitt betraktelig bedre, bare siden jeg tok Trondheimstoget da jeg var student for fem år siden. Det er fremdeles dyrt, men maten er god, varmmaten er bra og de har til og med en egen øl brygget av Haandbryggeriet, bare til toget! Det var en veldig god IPA, anbefales!

Skal du til Bergen og har litt tid, vil jeg også anbefale å ta toget. Utsikten over fjellet og ned på vestsiden er virkelig nydelig! Sørg for å skaffe deg et vindussete (venstre side om du skal til Bergen, høyre om du skal til Oslo) og ha med deg telefonlader (det er strømuttak i alle setene) så du kan ta så mange bilder du bare orker. Det gjorde i hvert fall jeg da jeg tok toget i november.

Toget koster dessverre penger, men husk at minipris og god planlegging kan gjøre det mindre dyrt. Jeg elsker å lese til eksamen på toget, utsikten er den beste adspredelsen når man kjører seg fast i pensum.

English: I have really enjoyed taking the train to Bergen three times this autumn. If you have never taken the train to Bergen, you really should (but sit on the left side going to Bergen, and right side going from Bergen).