Med DFDS og OBOS til København

Posted on 21/11/2016 by Ingeborg

Tidligere denne uka fikk Erik en epost fra OBOS om at de første 500 som svarte på eposten kunne ta båten gratis med OBOS til København. Så vi tok en titt i kalenderen og plutselig er vi i København i dag!

Vi tok båten i går ettermiddag. Vi har bestemt oss for at denne turen skal være så billig som mulig, så vi hadde laget stor nistepakke. Vi lagde middag som vi spiste om bord, pasta med kjøttsaus. Når kvelden begynner kl 16 har man mye tid, så vi rakk litt av hvert. Vi utforsket båten, stod ute i regnet og så på Oslo var vannet og stod i kø mens tax free’en akkurat som alle de andre. Men ettersom vi kjøpte full kvote mandag for en uke siden, kjøpte vi bare en flaske vin til middag og noen øl. Resten av kvelden brukte vi på å spille brettspill på rommet og å drikke øl 😉

I dag spiste vi medbrakt frokost på båten og så skal vi være i København i seks timer. Vi har fått gratisbilletter til Tivoli, så dit reiser vi først. Så skal vi en tur innom Kødbyen, innom verdens beste kiosk og kjøpe øl, spise lønsj, utforske sentrum litt og så kjøpe middag vi kan ta med oss på båten hjem igjen.

I kveld går båten tilbake til Oslo og i morgen tidlig er vi tilbake i byen. Neste helg skal jeg til Bergen, så da får jeg tre storbyhelger på rad 🙂 Ikke dårlig å kunne dra med OBOS til København, sånn midt i uka. Det er deilig å kunne være fleksibel.

English: we suddenly got a free trip with DFDS to Copenhagen from OBOS last week, so today we are discovering the Danish capital.

Så mye litausk øl, så lite tid

Posted on 20/11/2016 by Ingeborg

Noe av det vi visste kom til å bli bra i Vilnius, var litausk øl. Vi smakte på til sammen 30 forskjellige øl (ja, du bør følge meg på Untappd) og her ser dere hvordan det gikk.

Første stopp var Aline Leiciai, et ektre mikrobryggeri. Vi prøvde deres Pilsner, Hemp seed, lager, IPA, witbeer, stout (smakte ikke stout i det hele tatt), red ale (heller ikke veldig rød), Black ale og Kvass. Kvass er Sovjet-cola og smakte egentlig akkurat som det. Her skjønte vi at litausk øl er generelt søtt og fyldig og at det er lite forskjell på det ene og det andre.

Neste stopp var en litt “kulere” ølbar. De hadde tappetårn og tellesystem på hvert bord, men vi var kjedelige og gikk for flasker.

Begge to fra Sakiskiu Alus (alus = øl på litausk), begge gode, begge sterke. Men det var ikke et veldig bra sted, så vi gikk raskt videre.

Vi skulle nemlig prøve Bambalyne, en ølbutikk med servering. Vi kom bare 30 min før stengetid, så vi rakk bare to øl. En red ale fra Gintarinis Elis som var god, men ikke veldig alete og en Sherlock Holmes pale ale.

Vi var ikke ferdige for kvelden (vi var jo i Litauen for å drikke øl!), så vi fant et åpent sted og prøvde tre øl til. To fra Craft & Draft, Kipsas og Kastonas og Brekle’s Brown. De to litauske var bare sånn passe, men de gikk ned. Vi avsluttet kvelden på en Statoilkiosk, sånt kan man jo like.

Neste dag fortsatte vi med utforskingen. Vi tok en Vilkmerges Tamsusis før middag, men den var ikke så fyldig som den var mørk. Til middag ble det vin, men vegg i vegg med den franske restauranten var det et ordentlig hipstersted. Hurra!

Vi drakk alle de hadde som vi ikke hadde prøvd før, fem som het Dundulis, en Humulupu IPA, en lager, en oatmeal stout, en dubults IPA og en hefeweizen og i tillegg en Simkala APA. Vi fikk også prøve en litausk spesialitet, friterte brødskiver. Mmmm. Jeg tror det var på dette tidspunktet vi hadde smakt alt de hadde og dro videre.

Vi hadde nemlig funnet noe som het Vilnius Beer Museum og det måtte vi sjekke ut. Dessverre var det bare en vanlig bar, men de hadde mye øl så det var mer å smake. Vi rakk to dark ales (Tamasusis 666, Kurko Keptinis), en blonde (liker ikke blonde, lærer aldri), en witbeer (Beganti Kopa) og en IPA før kvelden var over.

Siste dagen ble det bare én øl. Men vi skulle på spa på kvelden, så det var ikke så rart. Vi avsluttet med en belgian dubbel og var fornøyde over helgens innsats. Alt i alt er litausk øl søtt, fyldig, litt mørkt og godt. Det finnes ikke humle eller bitterhet noe sted, men det er ikke noe problem for oss som liker britisk ale. Gjør du ikke det, bør du dra et annet sted for øl 🙂

English: we tried 30 different beers in Lithuania and can now say that they are sweet and dark and very good.

Free walking tour i Vilnius

Posted on 19/11/2016 by Ingeborg

Vi har lært et triks når vi er på tur i byer og det er å være med på en free walking tour. De er ganske vanlige og ofte veldig gode. Her er våre to timer med omvisning i Vilnius.

Først gikk vi gjennom gamlebyen. Vi så på gamle gater, lærte om rådhuset, om historien til Litauen og om hvordan de ga opp nesten alle de litauske jødene under andre verdenskrig. Her er jeg, en skulptur av en naken dame på en bjørn og vår free walking tour guide. Han var veldig flink.

Neste stopp var Uzupis, den frie bydelen i Vilnius. Den fungerer akkurat som Christiania i København, bare med mer kunst og litt mer organisasjon. De har tre lover; man må smile, kjøre i maks 20 km/t og like kunst. Ikke dumme lover.

I Uzupis har de laget sin egen grunnlov. Mange land har oversatt grunnloven til sitt eget språk og de henger på veggen i bydelen sammen med den originale. Her er den norske oversettelsen. Alle de nordiske landene hadde oversettelser 🙂

Vi utforsket bakgårder i byen. Mange så ut som denne her, som om den eksisterte i en annen tidsepoke. Den minnet meg om Romania.

De hadde utsmykket en park til ære for Tibet og deres frihet. Det var de som fikk Dalai Lama til Litauen, faktisk.

Vi så også mange kirker. Virkelig et titalls kirker. Vilnius er kjent for å ha en myriade av dem. Dette er katedralen, den står på en gigantisk plass ved siden av et av de gamle palassene, under tårnet (i rød murstein i bakgrunnen) og er et av landemerkene i byen. Selv om den har kors på seg, synes jeg bare den likner på aulaen i Oslo 🙂

English: we went on a free walking tour in Vilnius and it was a really good idea as usual. You learn so much and see so much in a short space of time.

Fantastiske Florence Foster Jenkins

Posted on 18/11/2016 by Ingeborg

På onsdag var vi på kino med mamma og pappa og så den fantastiske filmen Florence Foster Jenkins.

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde så store forventninger, men Meryl Streep og Hugh Grant er jo verdt å gi en sjanse. Og det er jeg virkelig glad for at jeg gjorde! Premisset for filmen er at Florence Foster Jenkins var en virkelig dame som levde i New York tidlig på 1900-tallet. Hun var rik og en velynder for musikklivet i byen. Hun elsket å synge, men hun kunne ikke synge, i hvert fall ikke godt nok til å gjøre det for et stort publikum, og det visste hun ikke selv.

Hvordan kan man ikke vite det? Vel, om man er rik og har en ektemann (Grant) som støtter deg og veldig omhyggelig velger publikum og anmeldere til konsertene dine… Så filmen handler om Florence som vil begynne å synge igjen. Hun ansetter en pianist, får sangundervisning og plutselig kan ikke mannen hennes holde hemmelig hvordan hun faktisk synger. Alt jeg skal si er at det ender i Carnegie Hall og at det er episk.

Jeg hadde ikke trodd det, men denne filmen tar godt tak i hjerterota di og river og sliter i dem. Du elsker Florence Foster Jenkins, du gruer deg til verden skal finne ut om henne, du ler av alle de komiske situasjonene, du gir deg ende over for alle de fantastiske kostymene og tiaraene (!), bybildet i New Tork på 1940-tallet, du sitter på nåler hele tiden og du elsker det.

Du må gå og se denne filmen! Den er fantastisk og gir deg alle følelsene, jeg følte meg som en oppvridd oppvaskklut etterpå, men en glad oppvridd vaskeklut. Jeg er så glad for at jeg så den filmen.

English: we saw the film Florence Foster Jenkins on Wednesday and it was the best film I have seen in a long time. It surprised me, is was funny and nervewrecking, it was beautiful and loving. You need to see it.

Vårt første møte med litausk mat

Posted on 17/11/2016 by Ingeborg

Vi var i Vilnius i helga og fredag kveld gjorde vi en ordentlig innsats for å bli kjent med litausk mat.

Flyet vårt med Ryanair var to timer forsinket, så da vi landet var vi sultne. Er det noe vi har lært, som reisende kjærestepar i fem år, så er det at om vi er for sultne klarer vi ikke å bestemme oss for noe, så da er det beste å spise noe lite, så man overlever og ikke biter hodene av hverandre.

Vi startet med litausk pirog med svinefyll fra Senoji Kibinine. Er det noe litauere virkelig kan, så er det å lage smakfullt svinekjøttfyll. Vi var jo sultne, men denne kibinas su kiauliena var noe av det beste vi spiste i Vilnius.

Etter å ha satt fra oss tingene våre på hotellet gikk vi rett til Leiciai Aline. De hadde veldig gode anmeldelser på internett og de løy ikke. Det er et mikrobryggeri, så vi testet alt de hadde på tapp først. As you do.

Erik startet med å bestille sauerkrautsuppe med pølsebiter.

Jeg gikk rett for cepelinai, tradisjonelle litauske kokte potetballer med fyll, beiken og rømme.

Etter den vellykkede pirogen gikk jeg selvfølgelig for kjøttfyll. Dette var ikke overraskende utrolig godt. Så mye potet gjorde det også veldig mettende, men først og fremst veldig godt.

Øynene var ikke helt mette, så vi bestilte pølser og sauerkraut i tillegg. Ah, så godt. Dette er det Øst-Europa lever av, forresten. Kjøtt, kål og potet. Mmm.

Erik var fornøyd! Vi fikk en god start med litausk mat og gledet oss til å utforske mer av Litauen neste dag. Men først kommer det litt mer om det gode ølet vi smakte den kvelden.

English: we started our trip in Vilnius by trying some of the local specialities.

En kveld som frivillig på biblioteket

Posted on 16/11/2016 by Ingeborg

På mandag hadde jeg min første kveld som frivillig på biblioteket på Tøyen. Jeg har blitt fast frivillig der og på mandag fikset jeg lyd, lys og bar stoler for kveldsarrangementet Film med ord og det var veldig morsomt.

Film med ord er et arrangement der skuespillere leser et manus på biblioteket. De tar ordene ut av filmen og gjør det som en performance eller en bokopplesing. Det er ganske ofte kveldsarrangementer på biblioteket på Tøyen, det er mye kult som skjer. Om du bor i nærheten bør du like siden til biblioteket på Facebook, så du er oppdatert.

På mandag var filmen Hustruer, en film fra 1975 om tre hustruer som møtes etter en jubileumsfest etter skolen og forlater mann og barn for noen dager på spontan rangel. Filmen var morsom, samfunnskritisk og en stor publikumsfavoritt. Etter mandag kveld innså jeg at jeg virkelig trenger å se den filmen. Men tilbake til kvelden! Som dere ser var det tre menn som leste rollene. Det var visstnok ikke ment som et statement, det “bare ble sånn”. Men i vår tid var det godt å ha menn som leste kvinneroller fra 70-tallet. Tidvis var det morsomt og det satte poenger på spissen, men det var også ubehagelig.

Det var en veldig fin kveld for meg som frivillig på biblioteket også. Jeg fikk bære (veldig tunge) stoler, ominnrede et bibliotek, gå rundt med bånd og bli spurt om alt mulig rart som om jeg vet noe om bibliotek, kjøre lyd under en framføring og sette opp lys med morsomme farger. Jeg hadde det veldig fint med alle de hyggelige bibliotekarene og er så glad for at det finnes biblioteker som har åpent 7-23, at alt du trenger er et lånekort. På Tøyen er det i hvert fall folk på biblioteket hele tiden.

English: I had my first time working as a volunteer at the library at Tøyen on Monday. It was at a movie reading and it was fun to listen and fun to do sound and lights.

En svipptur til Vilnius

Posted on 15/11/2016 by Ingeborg

I helga som var tok Erik og jeg en liten tur til Vilnius, hovedstaden i Litauen. Ryanair har begynt å fly fra Gardermoen til blant annet Vilnius, så vi tenkte vi skulle teste det ut! Så her kommer en oppsummeringen av en kald og fin helg i Vilnius.

Flyplassen i Vilnius ligger nesten midt i byen. Bussen tok bare 15 minutter og kostet 1 € per person. Vi syntes det var morsomt at flyplassen så mer ut som en bussterminal enn en flyplass. Synes ikke dere også?

Det første vi gjorde da vi kom fram var å finne et sted med litausk øl og mat. Vi fant et kjempebra sted og satte igang. Vi spiste deilig, tradisjonell mat og gjorde byen.

Hotellet gjorde bra frokost. En morsomt blanding av kontinental og litausk, med egg, rar ost (curd), tradisjonelle pannekaker og røkt ost. Jeg likte den.

Vi startet dagen med en free walking tour. Vi gjorde en sånn i Sofia og var kjempefornøyde med hvor mye vi lærte om historie og kultur, samtidig som vi ble kjent i sentrum.

Vi brukte to timer ute i snødekte Vilnius med en veldig god guide. Vi lærte masse og så masse. Sentrum er ikke veldig stor, så vi rakk å se alt.

Vi fikk til og med en tur innom kunstnerkvarteret som har erklært uavhengighet. Men mer om det senere.

Vi utforsket byen litt til før middag. Vi spiste nydelig middag og utforsket flere barer.

Vi prøvde flere litauske spesialiteter (her: friterte brødskiver) og ble kjent med lokale hipstere.

Siste ordentlige dag i Vilnius sov vi lenge, spiste frokost og gikk på nasjonalmuseet.

Og så avsluttet vi besøket vårt med en tur på spa, som seg hør og bør. Vi er begge enige om at thaimassasje er det beste i hele verden, men med de gode prisene ble det både skrubb, bad og massasje på oss.

Vilnius er ingen stor by, men mer enn nok underholdning for en helg, og til en veldig hyggelig pris. Jeg anbefaler absolutt et besøk.

English: we went to Vilnius for a weekend and had a very nice time.

Jeg må slutte å se filmer om perfeksjonister

Posted on 14/11/2016 by Ingeborg

Det siste halvåret har jeg sett mye på film og TV, fordi jeg har vært mye hjemme alene. Og overraskende ofte handler det om perfeksjonister. Folk som går mot strømmen, som ikke gir opp, som jobber dag og natt mot ett opphøyd mål. Noe av det beste jeg vet er filmmontasjer der folk jobber og jobber for å bli flink i noe. Det går fort, det er fin musikk og de når målene sine. Det er så vakkert at man blir varm inni seg.

Dessverre for meg er jeg ikke en perfeksjonist. Jeg vet når man skal stoppe, jeg aksepterer “godt nok”, jeg stopper alltid og graver meg ned i tide og jeg tenker på det ansvaret jeg har for alle rundt meg. Jeg glemmer ikke middag, jeg glemmer ikke avtaler sånn generelt. Kommer jeg for sent er det alltid på grunn av en kalkulert risiko, ikke fordi jeg har hatt skylapper på og gravd meg fullstendig ned i et prosjekt. Ingen kommer noen gang til å lage en film om noen som meg, en som ikke satser alt. En som ikke tåler alt for å oppnå drømmen. Jeg aksepterer ikke uendelig med smerte, å ofre alt som er morsomt i livet, å gå glipp av bryllup eller familiesamlinger.

Jeg kjenner at jeg ikke har godt av all heltedyrkelsen av perfeksjonister. Av folk som graver seg ned i prosjektene sine og aldri kommer opp. Som glemmer eller ignorerer dem rundt seg. For jeg synes ikke det er bra å være sånn og jeg vil ikke være sånn heller. Dette burde jeg nok innsett om meg selv før jeg startet på en doktorgrad, men noen lekser må jeg lære på den vanskelige måten tydeligvis. Det er så få balanserte helter å se opp til i film og TV at man blir litt hjernevasket.

Så nå skal jeg begynne å lete etter folk på film og TV som er som meg. Hvor karakterutviklingen ikke krever at man har skylapper og jobber døgnet rundt. Så får vi bare håpe at de finnes.

English: musing on the dominance of perfectionists in TV and movies.

Enkel middag for én

Posted on 13/11/2016 by Ingeborg

Jeg følger Siri Barje (@olivehummer) på Instagram og hun inspirerte meg til å lage en enkel og rask middag for én forrige uke. Vil du også ha middagsinspirasjon, så følg henne! Hun har spesielt mye vegetariansk, noe jeg liker, for jeg er så utrent på å komme på vegetarianske middagsretter.

Jeg har alltid vært svak for instantnudler og den nye trenden med udon har gitt meg ny inspirasjon til å gjøre nudlene mine mer interessante. Her i øst selger de også Yumyum-nudler med så mange morsomme smaker at man virkelig kan utfordre seg selv med nudler. Så nudler kan bli mer middag og mindre mellommåltid.

Trikset med å lage mat med “det du har i kjøleskapet” er jo å alltid ha bra ting i kjøleskapet. Løk, egg og hvitløk holder lenge og er alltid greit å ha synes jeg. I tillegg bør du ha noen grønnsaker du liker, uansett hva du foretrekker i grønnsaksskuffen. Som Siri sier, “ta det du har.”

Her kommer min oppskrift på hvordan lage fænsi instant nudler, en middag for én:

TIPS: skjær grønnsakene dine smått/ tynt så de trenger lite varme for å bli ferdige.

skjær brokkoli i små kvaster og stekte i panne
skjær sopp i mellomstore biter og stek med brokkolien
sett to egg til kok, 8 minutter for nesten helt hardkokt egg
snitt paprika, løk, hvitløk og purre tynt og ha i sammen med brokkolien
kok opp nudlene med lite vann og alt krydderet, du skal spise suppa etterpå
ha alt i en stor bolle, nudlene nederst, grønnsakene etterpå og eggene til slutt
nyt!

Det tar ikke lang tid å lage og smaker veldig godt. Du kan bruke alle slags smaker på nudlene, jeg brukte en som het green curry og den var veldig god. Men kylling er sikkert også bra. Så er du sulten, vil lage noe raskt og har ikke noe planlagt, lag fænsi nudler! Mmmm.

English: I have started making fancy nudles when I am eating dinner alone and want something quick and simple. You should try it.

Lønsjbuffet og utsikt på Voksenåsen restaurant

Posted on 12/11/2016 by Ingeborg

På søndag hadde Eriks farmor invitert oss på lønsj på Voksenåsen restaurant. De har lønsjbuffet og nydelig utsikt og sånt må man jo utnytte.

Jeg var altfor opptatt av å spise til å ta bilde av maten, men jeg tenkte jeg skulle beskrive opplevelsen allikevel. Det snødde og var 5 minusgrader og de klarte ikke å holde inngangsdøra lukket, så vi frøs hele måltidet. Men det var også det eneste dumme med Voksenåsen restaurant. Lønsjbuffeen deres var nydelig. Hjorten med saus er noe av det beste jeg har smakt på evigheter. Jeg likte at de hadde pasta med brunostsaus, fordi det var rart til å være et så tradisjonelt sted. De hadde den beste sjokolademoussen jeg har smakt på evigheter. Ikke at jeg har spist så mye sjokolademousse i det siste, men jeg vil heller at den skal komme tilbake enn rullekake.

Men uten bilder av maten blir det bilder av Erik. Han var kjekk og pen i oransj (ja, vet det ser rødt ut) og blå. Man skal sette pris på en mann som tenker på at sko, hansker og belte skal matche, som tar de morsomme buksene i stedet for de kjedelige. Jeg liker den mannen her 🙂

Selv følte jeg meg litt basic i boblejakka mi ved siden av min kjekke mann, men du vet. Man kan ikke alltid være den best kledde i forsamlingen.

Og om Voksenåsen restaurant; det var god mat der, uoppmerksomme servitører og tok en time kollektivt fra Carl Berner, så jeg kommer nok ikke tilbake. Men om jeg ender der igjen så blir jeg ikke trist.

English: we had lunch at the restaurant at Voksenåsen last week and it was cold, the food was great and it was far up on the hill. I won’t travel all the way up there again, but the food and view was nice.

Dagens antrekk fra torsdag

Posted on 11/11/2016 by Ingeborg

På torsdag var jeg på trilletur med Kristin og vi fant ut at vi skulle øve på å ta dagens outfit, eller dagens antrekk bilder av meg. Så her kommer de.

Vi fant en fin park med en fin bakgrunn. Jeg prøvde å bestemme meg for hvor mye klær jeg skulle ha på meg, men vi besluttet å begynne med jakka på. Så da måtte jeg gjøre sløyfa på beltet pen.

Vi innså også at det var dumt å ha fotografens skygge på fotoobjektet.

Hvor i all verden skal man se? Hva skal man gjøre? Se! En interessant ankel, og så rett bak meg.

Men om antrekket. Denne dagen hadde jeg klart å bare ha på meg klesplagg som var brukt, arvet eller reparert. Her ser dere lue strikket av mamma, silkeskjerf og skinnhansker arvet fra farmor, kåpe kjøpt brukt (på UFF) og ECCO-sko som jeg har fått “sydd ned”. Jeg fikk en skomaker til å gjøre skoene kortere, fordi de var blitt for stramme rundt leggen. De er det beste vinterskokjøpet jeg har gjort ennå, tror jeg.

Jeg hadde også min trofaste veske med dusker fra H&M, kjøpt for sikkert 7 år siden og som er med meg på alt. Har ikke den kåpen perfekt passform? Den har også hette. Perfeksjon materialisert som kåpe altså.

Kristin kunne fortelle at Fotballfrue mener at en god dagens antrekk innebærer å ikke se inn i kameraet. Dette var vanskelig, men jeg gjorde mitt beste.

Under kåpa hadde jeg rosa genser kjøpt i Tyskland for fire år siden og nå behørlig lappet albuene, samt nytt blomstret skjørt arvet for to uker siden.

Tusen takk til Kristin som var entusiastisk dagens antrekk-fotograf, du gjorde den kleine situasjonen morsom og tok veldig fine bilder!

(PS: Dere finner Kristin på Gal og regal, hennes morsomme blogg med kongelig tilsnitt, dvs kongeblogg. Anbefales!)

English: I did some my first outfit of the day pictures in years and I really like them.

Rapport fra min første amerikanske valgvake

Posted on 10/11/2016 by Ingeborg

På tirsdag gjorde jeg noe jeg ikke har gjort før, jeg var på valgvake. Ikke bare var jeg på valgvake, jeg hadde valgvake. Jeg er ikke veldig politisk aktiv til vanlig, men akkurat dette amerikanske valget har det vært vanskelig å unngå å heie på den ene kandidaten.

Så på denne dramatiske kvelden, da amerikanerne skulle bestemme seg for sin første kvinnelige president eller den minst kompetente presidenten noen sinne, var jeg klar med venn og vin. Jeg hadde invitert min eneste venn som kunne være våken hele natta, Morten, handlet inn vin, snacks og klementiner og var klar for en natt med politikk og spenning.

Vi møttes klokka ti på kvelden på Kulturhuset. De hadde valgvake og vi ville være med. Men vi endte egentlig bare med å drikke øl og se på sendingen på NRK på storskjerm. Og med billigere mat og alkohol hjemme tok vi bussen hjem til Carl Berner. Vi hadde en flaske vin hver, vi hadde pasta med tomatsaus og parmesan til nattmat, vi hadde salt potetgull, Walters mandler og After eight.

Fra klokka to begynte stemmene å komme inn og vi satt mens timene fløy, stemmene kom inn og det ble mer og mer tydelig at feil person kom til å bli president.

Den morgenen må være første gang i mitt liv at jeg ikke hadde lyst på sprudle. Verden hadde tatt ti skritt tilbake, jeg var trøtt og sliten og ikke klar for en ny dag. Men som Hillary sa i avskjedstalen sin, så må vi fortsette å jobbe. Hun fikk ikke knust det siste glasstaket, men hun er fremdeles den første kvinnen som har vært presidentkandidat i USA og forhåpentligvis er det ikke lenge igjen nå.

Jeg tror jeg skal bruke litt tid på å finne ut hva man kan gjøre for hvite, sinte menn som er falt ned fra middelklassen, for de holder på å ødelegge verden fullstendig…

English: I followed the American election on Tuesday night, it was my first time following it the whole way through. It was exiting and then depressing when Trump won.

Trilletur i høstlige Oslo

Posted on 09/11/2016 by Ingeborg

Torsdag i forrige uke var jeg så heldig å være på trilletur med Kristian og datteren hennes. Det ble min siste tur i høstlige Oslo for i år, for dagen etter begynte det å snø.

Jeg bestemte meg for å dokumentere turen. Jeg tar jo nesten aldri bilder herfra, så her kommer litt lokal koloritt fra Carl Berner. Her er utsikten sørover fra blokka. Viktig med fin utsikt fra sykkelparkeringen sier nå jeg.

Kristin var litt sen, så jeg tok omveien ned til rundtkjøringen, forbi smeden. Han fikset et metalldeksel på kjøkkenet vårt faktisk. Anbefales om du trenger en smed.

Barnehagen har pyntet i vinduene på den gamle fabrikken. Fargerikt og fint, synes dere ikke?

Hasleveien har noen veldig søte trehus. De ser litt bortkomne ut midt mellom den andre bebyggelsen, men nusselige er de.

Jeg liker Trondheimsveien, jeg. Som en bred, gyllen elv midt i byen. Men så var det tid for å møte Kristin. Vi skulle til Sandaker og hadde to timer på å komme oss dit, så vi startet med Torshov.

Først gikk vi til Trikkestallen for en kopp kakao/kaffe/morsmelk. Deretter til Torshovparken hvor vi tok dagens outfit-bilder og lekte med snurrehusken. Ah, det var veldig morsomt! Skulle tatt bilde, men var for opptatt av å huske.

Kristin viste meg også Torshov kirkepark og vi hadde flaks og fikk gå inn i kirka. Jeg likte den veldig godt, enkel, moderne, med veldig kule lamper og nydelige glassmalerier.

Etter at jeg hadde fulgt Kristin til Sandaker gikk jeg hjem igjen i høstlige Oslo. Jeg gikk ned til Torshovdalen og nøt utsikten og de gyldne bladene. Er det ikke vakkert?

Jeg fant til og med litt prosesskunst ute i parken. Denne skulpturen er laget av Marianne Heske som en del av konseptet frenologisk analyse. Det er ganske slående at det står et gigantisk babyhode midt i parken, men jeg liker det.

Tilbake fra Torshovdalen liker jeg å gå langs toglinjen hjem. Det er fin utsikt og man slipper trafikken. For første gang jeg helt til enden av Schouterrassen, for det så ut som den fortsatte som en gyllen vei ut i himmelen. Og den måtte jeg følge.

Jeg er veldig glad for at Kristin inviterte meg med på tur, jeg er glad for at jeg fulgte den gyldne veien og at jeg fikk oppleve den siste gyldne dagen i 2016.

English: I had the prettiest walk with Kristin last week. The last golden day of 2016.

Nye gamle klær fra Blindern

Posted on 08/11/2016 by Ingeborg

Jeg er så heldig å ha familie som blir lei av klærne sine og lar meg arve dem, denne gangen har jeg fått nye gamle klær fra svigermor og -søster fra Blindern.

Oversiktsbilde over nye gamle klær! Det var mye å prøve, men det jeg tok med meg hjem var dette. To bukser, en liten kjole, to topper, en genser og et skjørt. La oss se litt nærmere på dem.

De to klesplaggene jeg har brukt aller mest er disse to. Dette er den første nye olabuksa mi på sikkert ti år og det føles nytt og forfriskende. Olabukser passer meg liksom aldri, men som ved et trylleslag passet denne og jeg har gått rundt og følt meg ny og frisk med to oppbretter siden.

Den andre buksa er sort, supertrang og med høyt liv. Den øverste knappen må vike etter en lang dag, men ellers er den veldig bra. Hurra!

Av Ida arver jeg topper med andre passformer enn jeg hadde kjøpt selv. Denne i batikk har ordentlig sidepuppmuligheter og jeg brukte den første kvelden jeg var frivillig på Victoria.

Den neste toppen er vid og posete, men med rysjedetaljer på forsiden og fin utrigning. Ennå ikke brukt, men snart!

Dette skjørtet er jeg veldig fornøyd med! Det er fargerikt og morsomt, har folder, sitter pent i livet og har til og med tyll! Ikke dårlig for et nytt gammelt skjørt. Det minner meg veldig om Sara og det gir jo ekstrapoeng.

Genseren jeg likte er enkel og grå i bomull, men jeg liker at den er kort og at den har litt damete/ Chanel-detaljer. Det er i hvert fall det jeg tenker på når jeg ser kjettingdetaljene. Det er en kul kontrast og jeg gleder meg til å bruke den.

Det siste jeg tok med meg er denne kjolen. Det er en løs og enkel strandkjole, perfekt til varme dager på hytta eller på stranda. Nå må det bare bli sommer igjen og så blir den med ut.

Jeg har alltid arvet klær. Da jeg var liten hadde jeg ikke noe valg, da jeg gikk på ungdomsskolen begynte jeg å lete på loftet og etter hvert begynte jeg også å kjøpe brukt. Nå som jeg ikke tjener penger er det ekstra fint å kunne arve klær, siden jeg ikke kan kjøpe noen. Tusen takk, Ida!

English: I inherited some clothes from my sister in law and I really like them.

Supper club: after work på Teatro

Posted on 07/11/2016 by Ingeborg

På fredag for en uke siden var det på nytt tid for Supper Club og i oktober valgte vi after work på Teatro.

(Tok bildet fra Teatros facebookside, vet ikke hvem fotografen er.)

Teatro ligger ved Spikersuppa og har after work fra kl 16 til 19 (om jeg husker riktig). For våre Supper Cluber må ikke nødvendigvis være på dyre og fancy restauranter, det er god mat det handler om. Så i oktober ville vi prøve ut after work på Teatro, kjent for sin gode pizza.

Ettersom after work på Teatro starter tidlig var det en litt mindre pyntet forsamling på supper club denne gangen. Folk kom etter hvert som de var ferdige på jobb og alle gikk for et av de to after work-tilbudene, den hvite pizzaen eller den røde. Det var pancetta og rødløk på den hvite, det var den jeg tok. Ah, det var ostete og kremete og nydelig. Pizzaen var billig til italiensk luksuspizza å være, after work ølen var deilig og stemningen var god.

Teatro har masse deilig og spennende pizza på menyen, men det koster penger. Men pizza med trøffel har vel aldri vært billig? Så vil du ha luksus-comfort food, anbefaler jeg absolutt Teatro. Og vil du ikke betale i dyre dommer for det, gå dit på fredag for after work. Kommer du tidlig er det ikke noe problem å få bord. Jeg tror jeg skal tilbake dit for after work i hvert fall, så lenge det er forskjellige pizzaer hver uke. For den var ordentlig god.

English: for our October supper club we did after work at Teatro at Nathionaltheatret. It was a really wonderful, creamy fancy pizza and you should try it out. But their ordinary menu is on the pricy side, so if you don’t want to pay a small fortune for your pizza you should come on a Friday.

En svipptur på Speidertinget i Drammen

Posted on 06/11/2016 by Ingeborg

I helga var jeg så heldig å være innom speidertinget i Drammen. For første gang hadde jeg ikke noe ordentlig å gjøre på tinget, jeg stilte bare til valg.

Å stille til valg høres kanskje ikke så bareut, men siden 2006 har jeg hatt en eller annen rolle på hvert eneste speiderting. Jeg har vært representant fra Roverforum, delegat fra en krets og representant fra Komité Speiding. Når man stiller til valg trenger man ikke å møte opp på tinget, selv om alle vet at det er mer sannsynlig at du bli valgt om du møter opp. Nå var vi fire som stilte til valg til fire plasser, så jeg møtte opp på Speidertinget i Drammen mer for kos enn av nødvendighet.

Jeg stilte til valg til en andre periode i SpF, Speidernes Fellesorganisasjon, paraplyorganisasjonen til de to speiderorganisasjonene i Norge. Vervet i representantskapet er ikke så stort, ettersom vi bare har ett møte i året. Samtidig har vi med de ordentlig store sakene i speider-Norge å gjøre. Vi jobber med speiderloven, de største internasjonale arrangementene og NM i speiding blant annet.

Det er rart å nå bare ha ett speidermøte i året, etter å ha hatt to i uka de siste årene. Men så orker jeg ikke å gjøre så mye for tiden heller, så det passer egentlig fint. Jeg er valgt for to år til og mener det jeg sa da jeg presenterte meg selv på Speidertinget i Drammen fredag. Jeg skal sørge for at vi kommer godt i havn med å stake ut kursen videre for SpF og at vi fortsetter å ha orden på arrangementene våre, så det blir mye bra speiding i Norge framover.

Har du vært på mange generalforsamlinger i store organisasjoner? Jeg synes det er veldig morsomt og synes du bør prøve det om du ikke har vært med før.

English: I passed by the annual general assembly in Drammen of the Scouts and Guides of Norway on Friday. It was the first time since 2006 that I had no responsibilities and only needed to stop by to show my face before the election.

Årets rakfisklag på Hamar

Posted on 05/11/2016 by Ingeborg

Etter å ha tatt et titt på kalenderen fant vi ut at årets rakfisklag måtte bli i oktober. Litt tidlig i rakfisksesongen egentlig, men hva er vel høsten uten rakfisklag? Så sist helg var vi på Hamar for å nyte rakfisk.

Morfar hadde som vanlig gjort en ypperlig jobb med å finne fisk, selv om det hadde vært vanskelig så tidlig i sesongen. Pappa hadde også vært snill og tatt med seg rar øl fra Montenegro. Han hadde til og med betalt overvekt for å få dem med seg. De var gode, spesielt den sorte.

Ja, vi hadde to smør forresten. Et mykt smør til å ha på lefsene og et hardt smør til de kokte potetene. Det er sånn man vet man er på Hamar. Kviteseidsmør og mange typer potet.

Jeg lager lefseruller av min rakfisk. Smør, tykt lag med fisk, rømme, purre og så rull sammen. Mmmm. Øl og akevitt til, så er middagen komplett.

Så glad er jeg for å være på rakfisklag med familien min. Spesielt etter noen glass akevitt.

Dessuten er det alltid veldig morsomt å henge med familien min. Vi ler så mye sammen.

Etter at all rakfisken var borte bestemte vi at vi trengte dessert. Vi lette i morfars skap og fant vaffelmiks. Så glade blir svigerbrødrene over vaffelmiks.

Vaffel! Vi kan alle være takknemlige for at morfar har åtte typer syltetøy i skapet, inkludert tre typer lemon curd. Mmm, lemon curd.

Vi lette gjennom morfars barskap også. Mamma fant en litt gammel Baileys og var skeptisk. Men hva skal man med noe annet enn akevitt egentlig? Det var jo tross alt et rakfisklag.

Jeg vil bare avslutte med dette bildet av mamma som har fullstendig latterkrampe. Det jeg liker best å gjøre med familien min er å sitte tvekroket og le mens vi gråter av latter, alle sammen.

Familieselskaper er best.

English: we had our annual rakfisklag at my grandfather’s place and it was epic as usual.

Frivillig på Victoria og jazzkonsert

Posted on 04/11/2016 by Ingeborg

I forrige uke hadde jeg første kveld som frivillig på Victoria, Nasjonal Jazzscene. Den første kvelden var ikke faktisk en jobbedag, men frivilligkveld og jeg tenkte å fortelle om den.

Vi møtte opp på Victoria for å få litt sikkerhetsgjennomgang. En annen frivillig på Victoria hold sikkerhetsgjennomgangen for oss. Vi lærte om hva vi skulle gjøre ved brann, hva man gjør ved konflikter og litt annet. Det var veldig praktisk og rett frem, dessuten var det fint å møte mange av de andre frivillige. Etter gjennomgangen var det pizza og øl til alle.

Ettersom det var torsdag var det konsert som vanlig på Victoria og vi ble igjen for å høre på bandet og drikke rabattert øl. Det var Marc Ribot som gjorde Ceramic Dog med band. De spilte jo på en jazzscene, men det var ikke så mye jazz over det, syntes jeg. Ikke for det, beskrivelsen av konserten var veldig presis, for det var bråkete støymusikk, det hørtes egentlig ut som rock med et islett av jazzkaos. Det hørtes ut som støy, som elektronika på en måte, for det var så mye som skjedde. Mye bass, men også mange gamlinger på konsert som rocka hardt.

Konserten var egentlig litt for bråkete for oss, men nå som vi får sesongkort på Victoria blir det flere konserter for å utforske ny musikk. Jeg gleder meg!

English: we had our first evening at Victoria as volunteers last week and stayed for the concert. I am really looking forward to trying out new music now.

Spasertur i solskinnet på Hamar

Posted on 03/11/2016 by Ingeborg

Da vi var på Hamar for rakfisklaget fikk vi oss en liten spasertur i solskinnet. Det var nydelig vær og vi hadde en lang kveld foran oss, så det var godt å få litt frisk luft.

Vi gikk først til en bitteliten park bak huset til morfar. På kanten av parken var det et minibibliotek. Min bror lesehesten sjekket ut utvalget.

Så bar det inn i parken. Den var ikke store greia, den hadde fått lekeplass og tennisbane, men litt park var det igjen.

Det var en liten haug i parken, fylt med furuer og lerker. Den var veldig fin i solnedgangen.

Oppe på haugen fant vi en gammel bygrense for Hamar. Den er ikke akkurat langt fra sentrum, men ingen norske byer var vel store i 1878.

Jeg hadde gått for barnehagepaletten, eller blå, gul, rød og grønn. Jeg er glad for at jeg kjøpte den tynne boblejakka, selv om den får meg til å føle meg veldig basic. At jeg ser ut som alle andre i gatebildet. Om ikke annet er det ikke så mange som har den rosafargen. Jeg har arvet buksene fra Eriks søster Ida, forresten. Brukt er best!

Erik fant et rådyr. Erik liker alle dyrene.

Vi gikk videre fra parken mot kirkegården. Hamar var vakker i solskinnet.

Vi brukte enhver sjanse til å leke i det gyldne løvet. Det er sånt som får enhver i godt humør.

Vi var framme på kirkegården og målet vårt var å finne mormor og mormor. Dvs mammas mormor og min mormor.

Men først fant vi Andreas. Vi gikk sakte gjennom kirkegården og så på gravstøttene, som vi alltid gjør. Vi så denne gravsteinen og stoppet først fordi han ble så ung, født i 1994. Og så oppdaget jeg at han døde 22. juli 2011. Og plutselig trengte vi et øyeblikk alle tre til å minnes, til å sørge for denne gutten vi ikke kjente. Og for familien som mistet en far bare fire år etter. Det er rart hvordan man kan sørge over noen man ikke kjente.

Men så gikk vi og fant mormor Ella. Min oldemor som døde i 2006. Som alltid hadde snop på bordet, som beholdt finnmarksdialekten sin selv etter 60 år i Hedmark, som alltid husket bursdagene våre selv om hun hadde barnebarn og oldebarn over alt. Det var fint å besøke henne igjen.

Helt på den andre siden av kirkegården ligger mormor Inger Anna sammen med morfars foreldre. Mormor døde i 1989, da jeg var ett år gammel. Det er lenge siden jeg har besøkt graven til mormor og jeg er glad for at vi tok en spasertur i solskinnet for å besøke henne.

Sola begynte å gå ned og det var på tide med rakfisk, så vi gikk hjem igjen. En nydelig spasertur i solskinnet gjorde oss klare for kvelden.

English: we went for a walk while wisiting my grandfather in Hamar this weekend. And we naturally ended up in the cemetary and said hi to my grandmother and my great grandmother.

Alt jeg brukte penger på en hel uke

Posted on 02/11/2016 by Ingeborg

Jeg tenkte at jeg skulle prøve å skrive ned alt jeg brukte penger på en hel uke for å se litt nærmere på forbruket mitt. Jeg valgte uka helt tilfeldig, men det viste seg å være en veldig økonomisk forsiktig uke.

Mandag

Mandag ble en sen morgen, jeg spiste alle måltider hjemme og kjøpte ingenting. Men glemte treningskortet mitt hjemme og det var veldig seint, så jeg kjøpte drop in time for 100 kr, så jeg fikk trent før jeg måtte legge meg.

Tirsdag

Jobbet hjemme og spiste alle måltider her. Erik handlet mat fra felleskontoen, 100 kr, så jeg brukte teknisk sett penger. Ellers spiste jeg mat og øl fra kjøleskapet.

Onsdag

Jeg brukte mesteparten av onsdag på å levere Dolly hos mormor. Jeg fikk lønsj og tok banen hjem. Jeg brukte 30 kr på banebilletten, og kjøpte flere reisepenger for 400 kr. På kvelden spiste jeg middag og trente.

Torsdag

Jeg var flink og jobbet med prosjektleder-CV hele dagen. På kvelden var vi på samling for frivillige på Victoria. Vi fikk gratis pizza og en øl hver. Vi ble på konserten og delte en øl for 71 kr med frivilligrabatt.

Fredag

Jeg jobbet med oppgaven og trente. Så var det på tide med Supper club for oktober, 89 kr for pizza og 65 kr for en øl jeg delte med Erik, det ble 121,5 kr for middag. Så jobbet vi frivillig på Victoria og tok en øl hjemme etterpå.

Lørdag

Vi tok toget til Hamar, det var gratis fordi Erik har ansattkort. Vi hadde rakfisklag med familien, akevitten var inkludert og det ble vafler til kvelds. Det var veldig hyggelig og helt gratis.

Søndag

Vi spiste lønsj på Hamar som mamma betalte før vi tok toget hjem fra Hamar. Toget var fremdeles gratis. Vi kom hjem til enda en familiemiddag, denne gangen på Blindern. Vi fikk årets første juleøl og tre forskjellige bursdagskaker.

Så alt jeg brukte penger på i forrige uke ble totalt 792,5 kr, inkludert mat og kollektivtransport.

English: I wrote down everything I spent money on last week and it wasn’t too bad.

Ingeborg Korme

Reising, feminisme, mat og tur