Hagekunst for Blaafarveværket 40 år

I år er Blaafarveværket 40 år og i den anledning har de en utstilling av hagekunst som heter Drømmen om en hage.

Blaafarveværket lager sine egne pelargoniaer og hadde en veldig fin fotovegg med dem i inngangspartiet, så vi benyttet oss av den.

Utstillingen handlet ikke om noe vanskeligere enn bilder av hager. Innimellom gjør man det enkelt. Men det var morsomt å se hvordan hagen ble en greie på slutten av 1800-tallet. Ikke bare for rikfolk som hadde landsteder, men også med voksende middelklassen kunne ha hage fordi de kunne ta toget ut av byen.

Det var nordiske kunstnere som var utstilt og vi så på hvordan hagen som motiv holdt seg fra 1850 til 1920, men hvordan malestilene ble annerledes. Fra romantisk og naturtro…

…til impresjonistisk og “moderne”. Jeg vet ikke egentlig hva jeg skal kalle det annet enn moderne, men jeg liker det i hvert fall.

Men det er kanskje noe poetisk ved at Blaafarveværket 40 år innebærer bilder av hager. Så idyllisk som det er der er det kanskje ikke noe annet man kan gjøre.

Og så er det jo et kunstgalleri for familier om sommeren, det er grenser for hva man kan vise av vanskelig kunst.

Men som dere ser så var jeg ganske interessert allikevel. Det hjelper virkelig å ha sett mer kunst i det siste, jeg kjenner at jeg begynner å få litt orden på kunsthistorien min og det liker jeg. Men det er kanskje å være voksen det også?

Til slutt vil jeg avslutte med et bilde av en kål. I utstillingen til Blaafarveværket 40 år skrev de at kål var et av de mest populære motivene fordi de var grønne nesten hele året og “så litt ut som roser”. Sånn vet du at du bor i Norden, tenker jeg 😉

Men om du kommer forbi Blaafarveværket i år ville jeg absolutt anbefale å ta turen innom, også kunstutstillingen.

English: we saw the 40 year anniversary art exhibition at Blaafarveværket this Sunday and I loved the gardens, even if they were not very challenging.

En perfekt dag på Blaafarveværket

Jeg var så heldig å få tilbringe søndag på Blaafarveværket i perfekt vær og jeg koste meg masse.

Jeg er ikke sikker på om jeg egentlig har vært på Blaafarveværket før, men vi kjører forbi hver gang vi skal til Eggedal på hytta, så det var helt klart på tide å dra innom. Blaafarveværket er både et museum for koboltgruvene og et galleri for kunstutstillinger og årets utstilling er Drømmen om en hage.

De hadde en veldig fin pelargoniavegg ved inngangen til utstillingen, den var veldig fin.

Vi startet med å se på hagekunstutstillingen. Det var veldig sommerlig og fint å se på bilder av hager, for det meste hager og mennesker som kunstnerne var veldig nære. Det må ha vært et deilig liv å være kunstner og kunne bo på hytta fra mai til september hvert år.

Etter å ha sett Drømmen om en hage var det på tide med lønsj. Blaafarveværket har flere steder man kan kjøpe mat, men vi gikk for mat i den gamle smia. Erik benyttet sjansen til å spise rømmegrøt, mens Bess og jeg kjørte laksesmørbrød – en klassiker.

Til dessert spiste vi gruveost fra Eiker gårdsysteri som er lagret i gruvene på Blaafarveværket. De fikk bronsemedalje for den i fjor og jeg anbefaler absolutt å ta en smak om du går forbi den i butikken (Erik fant den i hvert fall i Oslo).

Det var en perfekt dag med lett skiftende skydekke, men varmt i været, så vi satt ute og nøt maten og utsikten. Det var nok skittent og bråkete her da det var drift i koboltgruvene, men nå er det bare stille og vakkert.

Vi måtte ta en runde på området når vi først var på Blaavarveværket og gikk innom butikken. Jeg er ikke helt moden fo rå investere i glasspynteting, men det var en utstilling langs veggene av historiske varer farget med kobolt fra Blaavarveværket og man skjønner godt at mørkeblått er en så staselig farge. Dessuten lærte vi at kobolt var den eneste fargen som tålte 1200 grader C, så den var den eneste man kunne male mønster med på porselen.

De har en utstilling fra “gullalderen” til verket som var fra 1820-1840. Verket ble startet på tidlig 1700-tall, men disse 20 årene tidlig på 1800-tallet produserte man den beste kobolten i verden og leverte 80 % av all kobolt på verdensmarkedet. Ikke dårlig for et lite verk i Åmot.

Men det var mer! På Nyfossum (som også er en del av Blaafarveværket, men 4 min å kjøre unna) var det mer både kunst og museum. På låven var utstillingen Papirtegning av Marit Roland og den var så kul at den får eget blogginnlegg.

Dessuten tok vi en runde i den gamle direktørboligen på Nyfossum.

Direktørboligen ble bygget i 1820-22 av direktøren som var en del av gullalderen til Blaafarveværket og er virkelig storslagen.

Vi utforsket hagen og luftet på rosene. Det er utrolig hvor levende et gammelt hus blir av en levende hage.

Vi avsluttet dagen vår på Blaafarveværket med is i skyggen av et tre og var enige om at en lat sommerdag blir bedre av å tilbringes i nydelige omgivelser.

Har du tid i sommer bør du virkelig ta deg en tur innom Blaafarveværket, med eller uten barn.

English: I spent last sunday at Blaafarveværket in Åmot (by Drammen) and it was the perfect Sunday summer outing.

Unas bursdag på nye Vippa

Onsdag for en uke siden hadde Una bursdag og vi gjorde byen, inkludert den nye Vippa på Vippetangen.

Jeg hadde vært på ODA-treff på Lysaker, så jeg kom sent, men godt. Onsdag var en nydelig dag, supervarm og perfekt for utepils og Vippa. Jeg hadde fått afternoon tea til middag, mens de andre hadde spist nydelig mat på Vippa.

Det er dessuten en veldig god solvegg med sol som varer langt utover kvelden. Et ypperlig sted å nyte kveldssola, om du klarer å få et bord 😉

Rucha var glad og det var jeg også. Jeg hadde syklet masse den dagen i det fine været og var veldig fornøyd med meg selv. Det er også derfor jeg hadde på meg treningstrøye på bursdagen til Una, unnskyld for det Una og takk for at du er glad i meg allikevel.

Una hadde mange bra planer for dagen, så etter Vippa fant vi NM i tørrfiskkasting. Det var ikke organisert mer enn at de som møtte opp fikk delta, men det var morsomt allikevel.

Dessuten var det morsomt å se hvor vanskelig det var å kaste en tørrfisk langt og lavt uten å treffe bakken. Det var poenget nemlig, å kaste tørrfisken under tørrfisktørkestativet. Etter tørrfiskkastingen gikk vi til sentrum for å spise dessert. Jeg hadde et jobbintervju dagen etter, så det ble ingen sen kveld, men jeg liker hvordan vennene mine velger å feire bursdagene sine på hverdager og hvor hyggelig det blir. Er det sånn det er å bli voksen? Å ha så mange sosiale forpliktelser at man må ta hverdagene til hjelp? Vel, det gir i hvert fall flere festligheter fordelt utover uka. Og jeg dro tilbake til Vippa og spiste middag på lørdagen, det var lurt.

English: I met Una and friends for her birthday at Vippa on Wednesday and it was perfect for a sunset scene in the city.

 

En dag på NHH i Bergen

I forrige uke var jeg på intervju i Bergen igjen, denne gangen på NHH.

Jeg startet dagen med frokost ute på balkongen under en blå himmel. Det er kanskje ekstra ille å skulle på intervju i Bergen når det er 15 grader og yr i Bergen mens det er sol og 20 grader i Oslo. Men sommerfølelsen kommer i hvert fall med utefrokost midt i uka.

Det har blitt noen turer på intervjuer nå og dette var min andre tur til Bergen, men første gang på NHH. NHH ligger ytterst i Sandviken, et stykke utenfor byen og har overraskende kul gatekunst.

Controversial calculate cash, sånn er handelshøyskoler tydeligvis. Jeg kom tidlig, hang i studentkantina, så meg rundt på området og hadde intervjuet.

Det var et andregangsintervju (mitt første) og det var ganske intenst, men hele tiden kjente jeg at “Bergen, skal du virkelig bli min nye by?”

En liten selfie på flybussen på vei tilbake fra intervju. Jeg valgte Ingeborgs versjon av business casual, masse rosa.

Jeg var tidlig ute på flyplassen for første gang noen sinne og spiste sjømatrisotto mens jeg ventet. Den var faktisk veldig god. Det er litt lite sjømat i livet mitt, men jeg tror jeg må putte litt mer av den i risottoer.

Det var lett skydekke og yr i Bergen, men Oslo viste seg fra sin beste side. Rett der på bildet, under vingen, er Carl Berner og blokka mi. Den er ekstra lett å se nå som den er supergul 🙂

Da jeg kom hjem var det fremdeles lyst og sommerlig og deilig. All gullregnen blomstret samtidig og jeg har ikke lagt merke til hvor mye det faktisk er av den rundt Carl Berner.

Sånn ser jeg ut på jobbintervju med mørkeblå økonomer i blazer; gullskjørt, burgunder cordfløyelsjakke fra Laura Ashley (arvet av svigermor), min eneste piquétrøye (fra Esprit), Asosveske og sorte loafters. Det var to fremmede voksne menn som kommenterte at jeg så ut som en prinsesse den dagen…

Det blir alltid lange dager når jeg er på intervju, selv om jeg ikke reiser langt. Men jeg håper at jeg snart slipper å gjøre så mange flere, fem måneder med jobbsøking har vart lenge.

English: my day at an intervju in Bergen at NHH. 

Brokade og silke i operaen

Da jeg var i operaen på fredag var jeg ordentlig fredagsfin i brokade og silke, la oss ta en kikk.

Vi var i Operaen for å se Don Quijot fordi det var Ung i Operaen og på Ung i Operaen har de fotograf! Det er ikke ofte Erik og jeg er på bilde sammen, men jeg synes vi klarer oss bra. Erik hadde funnet fram lindressen for det er jo sommer tross alt. Det regnet og var grått den dagen, så jeg var litt mer påkledd som pyntet i brokade og silke.

Det var fredag og vi var fire venner i operaen, det er alltid bra. Erik og jeg er jo “ganske ofte” i operaen, men det er ikke så ofte vi har med venner, dessverre. Men som dere ser hadde vi det morsomt. Balletten var ikke egentlig så lang, men det var allikevel to pauser, så det var mye tid til å mingle og drikke vin innimellom.

Jeg var veldig fornøyd med antrekket for kvelden. Brokade og silke føles så luksuriøse og pene, selv om plaggene i seg selv ikke er så pyntet. Det er noe enkelt ved å ha på vide bukser, en hvit skjorte og jakke, men jeg synes det fungerte godt. Det er ikke så mange som går i sterke farger for tiden, så jeg var et lite fyrtårn midt i alle de duse tonene.

I tillegg til mammas gamle silkebuser fra 90-tallet, brokadejakka fra Baum und Pferdgarten og den hvite skjorta fra Mango hadde jeg en stripete skinnclutch jeg har arvet av farmor og mine miljøvennlige og bad ass sko fra Singapore som jeg ikke kan lese merket på lenger. I tillegg hadde jeg som vanlig min faste Ruby Woo fra Mac, det beste trikset i boka.

English: what I wore to the opera a week ago, silk trousers, white shirt and my brochade jacket.

En fin ting i uke 24

Hva var best i uke 24? Uke 24 har virkelig levert gode ting i toppklasse.

Uke 24 har levert både når det kommer til jobb, vær, venner og kultur. Jeg har vært frivillig på Victoria, vært på tre (!!) intervjuer, vært i Bergen, fått en ny favorittsang, vært på nye Vippa to ganger, hengt ute i sommerkvelden, sett på både NM i tørrfiskkasting og sauegjeting (ikke samtidig), vært på sommeravslutning med Victoria, blitt innstilt som nummer 1 på en jobb (hurra!), men får ikke vite om jeg får tilbud om jobben før om en uke (buhu), jeg har crashet (veldig snilt) et utdrikningslag og hatt en helt nydelig dag på Blaafarveværket.

Som dere skjønner har uke 24 vært en skikkelig god uke. Det er alltid bra når man har vært på fest flere ganger, hengt med venner, vært ute i sola og kanskje muligens fått jobb.

Men når det er mye bra som har skjedd så er det også litt vanskelig å velge hva som var best. Mn jeg tror faktisk at det beste var turen til Blaafarveværket. Det var en perfekt dag med perfekt vær. Lettskyet, men varmt, en lett lufting og sol innimellom. Det var nesten ingen på Blaafarveværket så det var ingen køer og mye plass. Spesielt godt likte jeg Nyfossum, den ene sjefsboligen. Huset er utrolig vakkert renovert og de har en nydelig hage. Det var perfekt å sitte ute i sola og spise is og være nesten helt alene. Akkurat som om det var mitt eget hus.

Det var sommervarmt og vakre blomster, det var spennende kunst og god mat, det var bestevennen min og sol. Alt man trenger for en perfekt sommerdag, som dere skjønner. Nå blir det spennende å se om uke 25 klarer å hamle opp med denne, og ikke minst om jeg faktisk kommer til å få jobb en gang…

English: there were so many nice things that happened this week, but the best thing was the perfect trip I had to Blaafarveværket in Åmot today.

Den beste maten i Oslo på én dag

Dette er min guide til å spise den beste maten i Oslo på én dag.

Vi starter med frokost. Frokost må være eggs benedict på Nighthawk Diner. Ingenting er som Grünerløkka en tidlig morgen. Jeg vet jeg kanskje snakker for mye om den, men den er noe av den beste maten i Oslo, virkelig.

Er det lov med to frokoster? I så fall blir det brønsj på Grådi også. Det er ikke lange veien å gå fra Gründerløkka til Tøyen og du får sett et bra stykke av Oslo. Dessuten er den lett og spennende og moderne. Det er også deilig.

Sen lønsj får bli på Lille Saigon. Vietnamesisk er lett og mettende og så tilfredsstillende. Gå langs elva, over og så langs Torggata, det er så mange fine ting å se på veien. Jeg elsker at det alltid er travelt her, men alltid plass til noen til. De har servert den beste maten i Oslo i mange år, stabile og stødige, billige og raske.

Men hva skal man spise til middag? Har du supermasse penger (og planlagt lenge i forveien) ville jeg valgt Maaemo eller Stadtholdergaarden. Har du vanlig mengde penger ville jeg dratt til Izakaya på St. Olavs plass og spist japanske og koreanske småretter (og drukket skikkelig gode cocktails).

Har du fremdeles noe futt igjen så avslutt den på Crowbar. De har hjemmelaget barmat, nydelig kebab og 18 spennende øl på fat. Der kan du være resten av kvelden.

På dette tidspunktet er du kanskje stappmett, men du har spist den beste maten i Oslo. Har du gått eller syklet mellom alle stedene er du kanskje ikke så mett som du kunne vært og du har sett noen av de beste delene av byen i tillegg.

Det kommer stadig nye og spennende steder å spise i Oslo, men innimellom er det fint å gå til stedene man kan stole på at alltid leverer kvalitet.

English: this is my perfect food day in Oslo, I think you should try it.

Don Quijote – en ballettklassiker

På fredag var vi igjen ute med Ung i Operaen og denne gangen så vi balletten Don Quijote.

Balletten handler ikke egentlig så mye om Don Quijote selv, men er en kjærlighetshistorie med forviklinger, akkurat som de fleste historiene man møter i et operahus. Det er to unge kjærester der faren til heltinnen vil at hun skal gifte seg med den rikte mannen i bygda, mens hun heller vil ha sin fattige fisker. Det er danseoppvisninger på torget og en rømningsplan.

Oppsetningen i operaen kan vel sies å være klassisk i og med at de har tidsriktige kostymer og historien ikke har blitt skrevet om eller modernisert. Men så er balletten fra 1900-tallet, så den var nok alltid ment å være historisk, ikke aktuell. Jeg kjente ikke så godt til Don Quijote og er glad for at vi gikk på introduksjonen først. Man får alltid så mye mer ut av forestillingen når man har lært litt om historien og om balletten først.

Denne forestillingen hadde sponsorene til operaen gitt ekstra mye penger, så det var Ung i Operaen-billetter i nesten hele salen. Så for en gangs skyld var hele operaen full av folk under 30 år. Det er ikke hver dag man opplever. Du merket at lederen av Operaen var ekstra glad for det og at det var et ekstra engasjert publikum. De var mer imponerte, klappet mer og lenger og var mer fornøyde.

Er du mellom 18 og 30 år anbefaler jeg deg absolutt å følge Ung i Operaen på sosiale medier (og være på epostlista) så du får med deg forestillingene for bare 150 kr 🙂

Jeg likte balletten, spesielt at den var så inspirert av spansk musikk og dansetrinn, så nå gleder jeg meg ekstra mye til å dra til Spania i sommer!

English: I saw Don Quijote as a ballet last week and it was nice, but the best bit was that there were almost only people under 30 in the audience.

Et år med datakveld for flyktninger

På torsdag hadde jeg sesongens siste datakveld for flyktninger og jeg ville snakke litt om det.

I dag er det ett år siden jeg kom tilbake fra Veierland. Jeg hadde til slutt innsett at jeg trengte å ta meg litt fri og hadde brukt en uke på Veierland. Jeg var alene i stillheten, men Netflix og bok. Jeg kjente hvor godt jeg hadde av å bare være ute i naturen, av å kunne følge min egen rytme og av å være helt uten forventninger. At jeg kunne spise og gjøre akkurat det jeg ville, akkurat når jeg ville.

Men samtidig kjente jeg også at én uke ikke var nok. Jeg måtte ha mer pause. Jeg dro ikke tilbake på kontoret. Etter å ha gjort ingenting i juni og juli kjente jeg at jeg var klar for å gjøre noe igjen. Og det jeg begynte med var å være frivillig. Det første jeg kom igang med var disse datakveldene for flyktninger. Jeg trengte å møte folk og å føle meg nyttig. Jeg trengte å være flink og få ros for det.

Datakveldene ble lagt opp sånn at jeg hadde ansvaret for innholdet, mens Morten (frivillighetskoordinator i St. Hanshaugen bydel) har ansvar for å skaffe deltakere. Det gjorde at jeg bare trengte å forberede kveldene litt og ellers bare møte opp og hjelpe folk.

Det er så mye rart som bosatte flyktninger trenger hjelp til som ikke helt er innenfor NAVs ansvarsområde og som man vanligvis lærer av noen man kjenner, så jeg var der for å hjelpe dem med det. Det viktige har vært å ikke møte dem som en lærer eller overordnet, bare som en helt vanlig nabo som hjelper til. Etter hvert har jeg blitt frivillig flere steder men det har vært ekstra hyggelig å ha datakveldene som “mitt” prosjekt.

Det er ikke vanskelig å bidra med noe, om du vil gjøre verden bedre anbefaler jeg å sjekke frivillig.no.

English: It is now exactly a year since I stopped going to the office and volunteering has been imperative to my recovery.

Steppeulven på Black Box

På onsdag forrige uke så jeg Steppeulven på Black Box teater og det var litt av en opplevelse.

Steppeulven er en bok av Hermann Hesse om å være fremmedliggjort fra det moderne samfunnet. Den er en kultklassiker og Sør-Trøndelag teater har laget sin versjon av den. Det er godt å se litt ordentlig rart teater innimellom, men Steppeulven ga virkelig alt.

Som en skarve naturviter er det innimellom vanskelig å se overgangen fra beskrivelsen av stykket til selve stykket. Det er sånne dager der man trenger å diskutere stykket når man kommer ut. Når man trenger å forstå virkemidlene og tankene bak det man har sett. I steppeulven var det så mange virkemidler og så mye rart at jeg nesten ble litt overveldet.

De spiste og sang og steppet, de hadde leiremasker som de lagde mens de pratet, de utfordret og omformet kulissene underveis og snakket innimellom rett til publikum. De snakket om Goethe og fangirlet over ham, men jeg syntes det var vanskelig å skjønne hva det egentlig handlet om. Men så er det sånn med rart teater at det er vanskelig å vite om det egentlig er noe å skjønne eller om det egentlig bare er tøys. Eller er det begge? Gjør det noe om det er begge?

Vel, det var i hvert fall en spennende opplevelse og en god utfordring sånn på en onsdag. Dessuten er det alltid morsomt å være på premiere og mingle med kjendiser, synes ikke dere?

English: I went to see a strange play at Black Box last week and it was mostly strange, but that is always a good thing.

En fin ting i uke 23

Som dere skjønner fløy uke 23 forbi som en vind.

Hva skal du spise til middag i dag? what are you having for dinner today? #soup

Vi har hatt Adams matkasse i uke 23 og spist mye godt til middag. Denne flaskegresskarsuppa var veldig god og litt for søt. Det er vanskelig å få til en god balanse, synes jeg, men en dag får jeg det til.

Det er egentlig mange ting som har skjedd i uke 23, jeg har vært på teater, i operaen og sett ballett, hatt sesongens siste datakveld for flyktninger og vært på møte i representantskapet i Speidernes Fellesorganisasjon. Men selv om det har vært en god uke, sånn etter arbeidstid, så har uke 23 igjen vært en uke der det beste har skjedd på jobbfronten.

Drama #oslove

Etter å allerede ha blitt innkalt et ett intervju ble jeg denne uka innkalt til et intervju til. Det var godt å være i en situasjon der jeg plutselig hadde to intervjuer etter at jeg ikke har vært på intervju siden april. Ikke for det, jeg har hatt nok spennende ting å gjøre på CEES i mai, men det var godt å kjenne at noen mente jeg kunne passe hos dem igjen. Dessuten var intervjuet til drømmejobben, den virkelige drømmejobben.

Så i uke 23 fikk jeg et intervju, var på intervju  og ble innkalt til andregangsintervju. Jeg har holdt på for lenge med jobbsøking og vært på for mange intervjuer denne våren til at jeg helt tør å legge hele livet mitt i håpet, men det har helt klart vært en god uke.

English: this week has been a good week, both on the entertainment side and because I now have two job interviews, giving me hope that I might actually get a job someday.

Guardians of the Galaxy, vol. 2

Det ble ikke tur i helga, men vi endte opp med å se Guardians of the Galaxy, vol. 2 på kino i stedet for.

Jeg skulle til å si at “Guardians of the Galaxy, vol. 2 er ikke en type film vi vanligvis ser på kino”, men så innså jeg at vi så Star Wars for ikke så lenge siden og er Guardians of the Galaxy egentlig så forskjellig fra Star Wars? Det er stjernekriger, det er billig humor, det er et ensemble av karakterer og det er billig humor.

Jeg leser mange blogger og en av dem er Epbot. Hun skrev en veldig bra anmeldelse av Guardians of the Galaxy, vol. 2 som gjorde at jeg virkelig fikk lyst til å se filmen. Hun er en skikkelig glad-nerd som hater splatter, skumle ting og mangel på likestilling, en dame etter mitt hjerte. Og da hun sa at Guardians… var en glad-film som hadde gitt karakterene enda litt mer dybde, som ikke handlet om romantisk kjærlighet, men om familie og ikke-blodsfamilie, så trodde jeg henne.

Så på søndag, da vi ikke hadde dratt på tur og hadde hele dagen til rådighet, så bestemte vi oss for å gå på kino og valge falt på Guardians. Vi ville se noe actionfylt, hyggelig, morsomt og uten referanser til vanskelig-verden. Og det fikk vi absolutt. Den var enkel, men morsomt. Litt i overkant klissete, men fin. Jeg vil absolutt anbefale den som lett underholdning, for det var akkurat det den var. Du bør kanskje se den første filmen, men jeg tror du kommer til å like den allikevel.

English: we spent Sunday evening watching the new Guardians of the Galaxy and it was a nice, funny action movie.

Afternoon tea på Bristol en søndag

Afternoon tea på Bristol var en veldig god idé en litt sliten dagen derpå.

Vi hadde vært på Nasjonalgalleriet og trengte en pust i bakken og da var Bristol perfekt. De har dype sofaer, god mat og er rett rundt hjørnet. Jeg tror ikke jeg har vært i Palmehaven før, men fin var den.

Vi satte oss godt til rette i sofaene og pustet ut. Det er fint med kunst dagen derpå, men man blir litt sliten.

Vi bestilte hver vår te og koste oss med litt stilletid. Palmehaven på Bristol er absolutt god for litt stille tid i palmesus.

Erik og Karen bestilte afternoon tea. Som dere kan se var smørbrødene og småkakene ypperlige, men sconesene var litt små. Scones trenger å være store, så du kan fordype deg i dem. Men den sitronsmåkaketingen var essensen av sitronterte. Ah, magisk.

Jeg var fornøyd med dagens lønsj.

Jeg var lysten på en annen klassiker, biff tartar. Jeg tror den hadde følt mer luksuriøs med fænsi brød under (brødet under var litt som kneip) og kjøttdeig som ikke var så hardt presset sammen. Men det var godt og jeg har funnet ut at jeg er en rødløk + kapers-person.

Etter tartaren var det tid for en gammel favoritt – Napoleonskake! Se så fornøyd jeg er. Det er ikke så mange som har Napoleonskake lenger, men et klassisk sted som Bristol har det, det kan du stole på.

Og som dere kan se var det en veldig bra Napoleonskake. Den var i hvert fall dobbelt så stor som de pleier å være. Det var litt lite eggekrem i kremblandingen, synes jeg, men man får kanskje spesifikke preferanser når man har spist så mye Napoleonskake som jeg har.

Som dere skjønner var Bistol ganske bra. Det var et nydelig lokale, men sørvisen var litt treig. Det var bra afternoon tea, men sconesne burde vært litt større. De er gode på gamle klassikere, men mangler en liten detalj på alt. Jeg tror nok jeg kommer til å dra dit igjen, men det blir nok om en stund. Sånn går det når man har høye forventninger og det ikke innfris helt.

English: we finally tried the afternoon tea at Bristol and it was good, but not great like I had thought it would be.

En utrolig god middag: mauritsisk aubergine- og fiskegryte

På søndag lagde jeg en utrolig god aubergine- og fiskegryte som dere absolutt må prøve.

Erik hadde kjøpt masse deilige grønnsaker og ville at jeg skulle finne en oppskrift som hadde fisk og aubergine i seg. Så jeg googlet, som man gjør, og et av de første treffene var en mauritsisk aubergine- og fiskegryte. Vi var klare for å prøve noe nytt og det er jeg glad for, for den var utrolig god.

Oppskriften er fra Great British Chefs’ Selina Periampillai og heter Mauritian fish curry. Det var ikke så vanskelig å lage, men den innebar varm olje og en godt utstyrt krydderskuff, så litt selvtillit på kjøkkenet må man ha.

Det du trenger til fiskegryte er:

  • 4 fiskefileter, gjerne sånne små og billige fra Firstprice, de er lettest å frityrsteke i panne
  • 1 aubergine, skjært i ca 6 cm lange staver
  • 1 medium løk, mellomstore biter
  • 1 ts ingefær- og hvitløk paste (jeg hadde ingerfær paste, men brukte fersk hvitløk)
  • 1 ss timian fersk eller tørket
  • 6 curryblader, finhakket (jeg hadde ikke curryblader og brukte Thai curry paste)
  • 2 tomater, hakket (jeg brukte en tomatboks med hakkede tomater)
  • 3 ss curry powder, Mauritsisk eller milt (jeg brukte curry powder jeg har brukt i indiske retter tidligere)
  • 1/2 ts gurkemeie
  • 1/2 ts kanel
  • 1 ts malt kumin
  • 1 ts malt koriander
  • 2 ss fersk koriander, hakket (garnityr)
  • 2 ss vårløk, finhakket (garnityr)
  • vann til å lage krydderpaste
  • vegetabilsk olje til å steke fisken
  • 3 ss maismel (jeg brukte kikertmel for det var det jeg hadde)

Det er to stadier av fiskegryta; først stek fisken og auberginen i varm olje, så lag sausen.

  1. tørk fiskefiletene, krydre dem med salt og pepper og vend dem i melet
  2. stek fisken i oljen til de blir gyldne og la dem renne av oljen på tørkepapir
  3. krydre auberginen med salt og pepper og stek i den samme oljen. La dem bli gyldne før du legger dem på tørkepapir for å renne av
  4. hell av/ legg til olje så du har nok til å steke løken
  5. stek  løken, timianen, currybladene i to minutter, så ha i ingerfær – og hvitløkpasten
  6. bland curry powder, gurkemeie, kanel, malt kumin og malt koriander og ha i vann for å lage en paste
  7. ha i tomatene og litt vann (om du ikke har brukt bokstomater) og så mye salt som du liker
  8. når sausen er kremete har du i auberginen og fisken. Når de er varme er fiskegryta ferdig!
  9. pynt med fersk koriander og vårløk og spis med basmatiris, faratas og pickles eller chutney

Det virker kanskje enkelt, egentlig. En fiskegryte med tomatsaus og aubergine. Men samtidig har den alle de morsomme krydrene og smaker som alt som er morsomt, som en blanding av Egypt og India.

Du må prøve den, den var supergod.

English: I made the most amasing Mauritian dish on Sunday and you have to try it.

Great graphic boom på Nasjonalgalleriet

Jeg var så heldig å få med meg Karen og Erik på Great graphic boom på Nasjonalgalleriet på søndag, den siste dagen den var åpen.

Det var fire rom, det første var starten av abstract expressionism, eller abstrakt ekspresjonisme. Trykk og farger og flater og flekker. Jeg likte det.

Jeg likte i hvert fall sånne her. Det er noe med tankefulle blobber som jeg virkelig liker. De hadde et uttrykk for det på museet, som jeg ikke husker. Det noe som minnet om “innfallskunst”. Det at de helt tydelig bare har svusjet maling på papiret sånn spontant.

Det er jo ganske annerledes fra å lage silketrykk eller andre trykk, som dette. Tykk må man forberede og ordne med lenge. Spesielt litografier. De var så kompliserte at det var folk som var eksperter på selve metoden.

Derfor kalte de den abstrakte ekspresjonismen i the great graphic boom for samarbeidskunst. Fordi det måtte flere folk til for å lage verkene, man kunne ikke være en isolert kunstner som satt og malte for seg selv. Dessuten ble verkene ofte masseprodusert, så man hadde med trykkerier og alt mulig å gjøre.

Jeg liker best de som likner på disse her. Store flater med farger. Det er vel sånn her kunst som folk snøfter av, fordi det ser så lett ut. Men har du noen gang prøvd å lage noe sånt? Det er har jeg og det er supervanskelig. Det krever mye kunstnerisk selvtillit.

Litt av greia med the grat graphic boom var også at folk ikke bare holdt på med én teknikk, men med flere. De malte og tegnet og trykket.

Etter hvert utviklet det seg også til popkunst. Flere av de kjente kunstnerne (som Warhol) kom fra reklameverdenen og så nok på håndtverket på en annen måte.

Det er vel disse verkene folk tenker på når de tenker great graphic boom, på suppebokser, bananer og portretter. Og det var virkelig kult å se dem, men det er nesten så jeg synes jeg har sett dem så mye allerede.

Men man kan vel si at det var humor også, som den olivenen i hjørnet. Et trykk av en bensinstasjon – med en oliven.

Etter hvert ble popkunsten, eller den abstrakte ekspresjonismen også politisk. Dette var før alt ble superpolitisk, men jeg vil si at “pay attention mother fucker” er ganske politisk allikevel.

Familiebilden i kunsten! Dette bildet er en stor flate med svart, så det ble nesten som et speil.

Som dere har fått med dere har jeg sett mye kunst i det siste. Jeg så på skulpturer på Ekeberg, Murakami på Astrup Fernley, Sidsel Paaske på Museet for Samtidskunst, moderne kunst på Tate Modern, prosesskunst på Museet på Samtidskunst, Japanomania på Kunstindustrimuseet, nazihistorie på Jernbanemuseet og så den fantastiske utstillingen av Kusama Henie Onstad i fjor.

Jeg er fornøyd med at vi fikk tatt en tur på the great graphic boom, inkludert omvisning, før den var over. Kunst gjør meg godt.

English I just caught the last of an exhibition o f graphic art at the national gallery last week and it was really good.

En fin ting i uke 22

Uke 22 har vært en fin uke, ikke magisk, men ikke dårlig. Den hadde nok vært bedre om det hadde blitt fint vær denne helga så det hadde blitt tur på oss.

BI-prinsesse business school princess #tulle #tulleskirt #dustpink #millenialpink #mintgreen #lightgrey #stripes #sandals #ootd #fargerikeingeborg

Jeg har gjort litt mindre enn jeg pleier, kanskje det er derfor uke 22 føles så gjennomsnittlig. Jeg begynte uke 22 med min tredje BI-samling. Nå har jeg gruppe og prosjekt å følge og snøballen begynner å rulle på ordentlig. Det ble noen endringer i gruppa i siste liten, men jeg tror jeg og Kari Anne kommer til å klare oss veldig bra. Jeg gikk for en sommerlig BI-versjon av meg selv, som tålte litt regn.

De tre dagene på BI gikk ganske i ett med sosial samling, sushimiddag med gruppa og TV på sofaen for å slappe av etter lange dager med forelesninger.

Julestemning i juni Christmas vibe #shades #darkgreen #brochade #silkshirt #red #stripes #michaelkors #fargerikeingeborg

Vi hadde tenkt oss på tur i helga, men det var meldt så trist vær at vi ikke hadde lyst. Vi er kanskje ikke de aller mest ihuga turgåerne når vi ikke drar ut i dårlig vær, men jeg synes det er greit å velge de gode opplevelsene når det bare er mitt og Eriks liv det handler om 🙂

En helg som hadde plan, men plutselig mistet den blir litt tom, men det gikk bra. Vi har vært på kino, ordnet hjemme, sover superlenge, spist store frokoster og spilt dataspill til midt på natten. Så hva var det beste som skjedde i uke 22? En ganske liten ting, egentlig, men den var veldig fin.

Det beste som skjedde var middag på torsdag. Tone kom på besøk for å låne populærvitenskapelige bøker i biologi og å spise middag. Vi stekte laks og kokte sommerkål, lagde salat med de første små salatbladene fra vekstkassen i hagen og spiste sommerpoteter med rømme, alt sammen ute på balkongen. Vi hadde duk på bordet og sol i ansiktet og jeg kjente at “dette, dette er sommer”. Dessuten følte jeg meg veldig voksen som spiste middag sånn ordentlig ved bord på min egen balkong. Så uka ble ikke så dum.

English: week 22 has been more on the average side, but the best thing was dinner on the balcony with Erik and Tone, a perfect summer dinner in the sun.

Drinker for Silje i sola

Det har vært mai og det har derfor vært drinker for Silje i sola på terrassen.

Kristian og Silje var klare for fest! De hadde fått barnevakt hele helga og gledet seg til drinker i sola på balkongen.

Vennene var samlet som vanlig. Sommer altså! Drinker for Silje er alltid en god måte å starte sommersesongen på.

Jeg var klar for drinker og sommer, som dere ser.

Drinker for Silje ble til dart for Silje denne gangen. De hadde kjøpt ny dartblink og den måtte prøves ut. DEssuten var det fint å ha et spill som det også var morsomt å se på.

Silje og Knut startet darten. Dere ser hvor alvorlige de var, noen har mer konkurranseinstinkt enn andre.

Karen var smashing som vanlig. Jeg liker den hvite kjolen, sommerlig og preppy samtidig. Jeg skulle ønske jeg hadde tykt og bølgete hår som Karen, men man ønsker seg vel alltid det motsatte håret av det man har fått utdelt.

Tilskuerbenk nummer to koste seg bak solseilet. Tenk å ha så mye sol på balkongen at man trenger det. Silje og Kristian hadde laget det selv, en veldig god idé. Godt å ha litt å velge mellom, sol eller skygge.

Tilskuerbenk nummer en. Vi var også “den burgunder og hvite benken”, for det er sånn vi er 🙂

Etter at Silje og Knut hadde hatt en runde med dart ble det en stor turnering. Vi leste oss opp på reglene og spilte killer. Jeg har aldri spilt dart før og jeg er tydeligvis ikke veldig god, men det var veldig morsomt å være med.

Drinker for Silje og sjokolade for Silje er nesten det samme, er det ikke? 😉 I år lagde vi store porsjoner og cocktails og hadde i mugge, så slapp man å stå og blande så ofte. Det var veldig praktisk når vi satt ute på balkongen nesten hele kvelden.

Det ble sent også denne gangen og vi syklet hjem i sommernatten også denne gangen. Det er litt lenger fra Bogerud enn det var før, men det er fremdeles for det meste nedoverbakke, så det går veldig bra. Jeg liker i hvert fall veldig godt å sykle hjem i sommernatten, med fuglene som synger og blomstene som dufter så godt. Du bør prøve det.

English: cocktails for Silje was a hit this year too. It was sunny, we played dart and drank really good cocktails.

En dag på Killingholmen

Feriedagen på fredag ble avsluttet på Killingholmen, som seg hør og bør etter en dag i Lier.

Etter en dag med tur var vi modne for et bad! Det var kaldt i vannet, men helt klart varmere enn i Larvik. Jeg er så fornøyd med den badedrakten, føler meg alltid så elegant i den.

Ruben var selvpiner og svømte helt ut til båten. Det er tydeligvis sånt man gjør på Killingholmen.

Jeg satt på brygga i den fine badedrakten min og solte meg. Jeg har fått nye, grønne, gratis solbriller som jeg er veldig fornøyd med. Selv om de kanskje er i overkant neongrønne. Som dere ser hadde jeg det veldig fint i sola.

Da Nina og Åse kom hjem fra strabasiøs seiltur var det på tide å lage middag. Ikke overraskende ble det grillmat ute 🙂 Det er sånt man må gjøre på hytta.

Vi utnyttet det siste av varmen i sola og drakk øl. Eller, de andre drakk øl, jeg testet ut alkoholfritt for en gangs skyld.

Det ble ventepølser og ventesopp 🙂 Jeg er glad for at det er så mange gode pølser i butikkene nå, livet har vært hardt for matsnobber som vil ha rask grillmat.

Erik gledet seg til å bruke (nesten) hele langhelgen på Killingholmen. 😛 Han har akkurat reparert solbrillene sine, fordi han ikke fant noen nye han likte. Er man kvalitetsbevisst eller gammeldags når man bruker like mye penger på å reparere som å kjøpe ny? Eller miljøbevisst kanskje?

Jeg hadde det også fint på hytta. Hytter altså! Selv om jeg må innrømme at jeg er glad for at jeg ikke har min egen hytte.

Til hovedrett var det svineside (hva det nå heter) og masse, masse grillede grønnsaker. Tomater, paprika, sopp, squash og asparges. Grillet asparges var utrolig godt, det er min nye yndlingsgrillgrønnsak.

Etter middag ble det en liten runde brettspill før jeg måtte hjem. Det gjorde ikke så mye å dra hjem på kvelden etter å ha hatt en så fin sommerdag. Tur og bading og hytteliv. Det er sånt man kan like.

English: I spent last Thursday at Killingholmen, swimming, sitting in the sun and BBQing.

En fredag alene i byen i sola

Fredag forrige uke var jeg alene i byen og nøt av finværet i tunge drag.

Jeg måtte være inne og fikse ting hver halvtime, men ellers satt jeg ute i urtehagen og leste. Urtehagen er rett utenfor Kristine Bonnevies hus og utrolig fin. Ikke overraskende så lukter det kjempegodt der, og det er så fint å sitte og se på alle de pene plantene.

Jeg tror man blir ekstra glad som biolog av å sitte i en park som har ypperlig plantevariasjon. Du ser liksom at den er ordentlig gjennomtenkt. Dessuten er det er lite springvann og pene trær og fugler som synger. Det er veldig fint.

Jeg spiste snitter (rester etter møtet jeg passet på) og leste bok. Jeg har lest ut Sjarmen med tarmen som jeg fikk i bursdagsgave av Beate. Den var skikkelig god. Den var lettlest, interessant og vitenskapelig presis, perfekt for meg. We should all be feminists er en omskriving av en TEDtalk Adichie holdt og om dere ikke vil lese den, se den!

Etter en lang dag med å løpe rundt var jeg fast bestemt på å fortsette å nyte min dag alene i byen i sola. Jeg fant uteservering med sol på Bettola, er ikke vanskelig å få plass når man bare er én. De har ikke noe ølutvalg, men de har veldig gode cocktails.

Etter noen timer i sola var det på tide med middag. Det beste med å være alene i byen er at man kan spise akkurat det man vil til middag! Spesielt når det er så mange fine steder i Oslo å prøve. Denne gangen prøvde jeg Kamai på Grünerløkka. De har sushi og bao og jeg var klar for å prøve nettopp bao.

Jeg må innrømme at jeg fremdeles er litt skeptisk til steam buns, men både den crispy kyllingen og den langkokte kua. Så godt, så saftig, så mange gode kombinasjoner av smaker. Jeg satt i kafeen, men de har også en restaurantdel og jeg skal helt klart dit.

Etter middag på Kamai gikk jeg på Brewdog for å smake på litt estisk øl. Jeg satt der alene i byen og drakk øl, men akkurat som det skjer i bra byer så satt jeg der plutselig sammen med masse venner. Det var tungt å stå opp lørdag morgen, men det var en veldig bra fredag alene i byen. Anbefales!

English: last Friday I was home alone and I spent the day in the sun, reading, eating bao and drinking beer.

Vi utforsket Lier og tok tre kjentmannsposter

Vi lå ikke på latsida denne langhelgen, selv om jeg egentlig bare hadde to dager fri, som enhver uke. Men jeg rakk som dere ser en liten tur til Lier.

Vi hadde to kjentmannsposter fra 14-16 og en fra 16-19 på programmet denne dagen, og begynte med å ta den nye posten. Det er post 5: Gjellebekk skanse.

De ryddet området rundt obelisken i 2016, så denne utsikten er helt ny. De er virkelig interesserte i lokalhistorie disse kjentisene.

Gjellebekk skanse på Lier spilte en viktig rolle i krigen mot Sverige i 1716 og denne palisaden ble bygget i fjor for å vise forsvarsverkene de bygde i tillegg til selve muren.

Posten ligger rett ved skogsbilveien, men det var fint å ta en runde på området og se seg litt rundt.

Obelisken er til minne om kong Fredrik V som kom på besøk i 1749 til marmorbruddet som også er her. Marmoren skulle brukes i Marmorkirken i København, men var så porøs at den bare kunne brukes inne. Obelisken klarer seg imidlertid fint.

Jeg likte best det svære teppet med blåveis og den store variasjonen av skogblomster. Det er nå et beskyttet område, men over veien er det industriområde, så det har nok vært kjempet hardt for…

 

Neste post i Lier var en gammel gruve ved Nordvollen, post 4 fra 2014-2016. Den var bak en motorcrossbane, opp en bakke, over et hogstfelt og under en strømlinje. Natur på Østlandet kan være så mangt.

Vi hadde ikke kart over Lier, så det ble orientering med GPS og kompass, men det gikk fint. Innimellom merker jeg at Erik faktisk har drevet med orienteringsløping.

Det var ikke en stor gruve, men den var ikke vanskelig å finne.

Vi klappet oss selv på skulderen over to poster gjort før lønsj og spiste i sola.

Dagens siste post var også dagens varmeste. Vi tok post 2 som bare heter “Nordvest på Sørumåsen” eller, som de skriver i teksten “enda flere taubanelodd”. Først måtte vi klatre opp et lite stykke av Lierbakkene i solsteika.

Det krevde litt rusling rundt i lyngen og klatring i sola, men vi fant dem til slutt. Som dere ser på bildet i boka har den ene kjentisen klatret opp på et av loddene, så det måtte jeg også prøve.

Jeg måtte ha hjelp av Erik, men jeg kom opp! Det var ingen trær eller noe å klatre i, så jeg trengte en å klatre på…

Etter at posten var tatt bar det ned Lierbakkene igjen. Det var ordentlig fin utsikt derfra, som dere kan se. Og nederst i bakken fant vi Buskeruds beste iskiosk aka Lierkroa. Dra dit og spis is!

English: we did three more kjentmannsposter last Thursday in the perfect weather. It was great, as you can see.