Mormor ble 90 år i en sky av rosa

Eriks mormor ble 90 år i oktober og vi feiret det med kokk og masse rosa pynt.

Det var en helt fantastisk luksus å ha kokk. Det var fint at alle satt til bords hele tiden (selv om Chris og Knut også var servitører) og å få lekker mat presentert lekkert selv om du var hjemme.

Chris og Knut hadde også pyntet vakkert. Det pleier å være flinke på pynten, men når mormor ble 90 år fortjente hun litt ekstra. Jeg elsker at de valgte lys rosa, det er så ungdommelig og uvanlig for 90åringer kan jeg se for meg, men det passer veldig bra til mormor.

Forretten var krabberøre med selleri og kastanje. Kastanje er jo ikke egentlig så eksotisk, men jeg spiser det veldig lite og det løftet virkelig en ellers enkel rett.

Det pleier ikke å være så mange taler i Eriks familie, men Chistine holdt en veldig morsom og fin tale. Man fortjener såpass når man blir 90 år.

Glade lyttere. Det er rart å tenke på at mormor og Bess har kjent hverandre i over 30 år. Tenk at foreldrene til barna dine sine ektefeller også kommer til å bli en viktig del av livet ditt. Livet er underlig.

Hovedretten var klassisk, men elegant. Verdens luftigste potetmos, så mør indrefilét at vi ikke visste hvor vi skulle gjøre av oss. Ovnsbakt pastinakk og brekkbønner. Så enkelt, så nydelig. Ah. Sa jeg forresten at en sommelier hadde plukket ut vinen spesielt til hver rett? Så vi fikk perfekt vin til alle rettene? Så godt.

Hver rett ble presentert av kokken. Han jobber til vanlig på en bra restaurant i Oslo, men gjør tydeligvis også “hjemme hos”-kokkelering.

Til dessert fikk vi en sjokoladedrøm med mørk og lys sjokolade. Den var luftig og lett og med mandarinsorbet, salt karamellsaus og kandiserte tomater. Det er sjelden jeg stønner så mye over dessert som jeg gjorde over den der.

Det virket som om bursdagsbarnet også var fornøyd. Hun fikk mange fine gaver til og med. Jeg liker at man kan ønske seg ting når man blir 90 år, det betyr at man ser fremover, tenker jeg.

Kvelden ble avsluttet med bløtkake og dessertvin. Chris og Knut gjør jo som mamma og pappa, så man ender alltid opp med seks dessertvinglass til slutt. Det er jo så mye godt her i verden.

Ole Andreas vant prisen for beste sløyfe og sveis. Vi øvde oss også på å smize, det er overraskende vanskelig.

Kanskje er det også vanskelig etter en lang middag med mye god vin og med krone på hodet. Men såpass må til!

English: Erik’s grandmother turned 90 and it was a great night with a private chef, perfect food and everything pink.

Sushi i Bergen på Sumo

Hvor går man og spiser når man har vært på nye Media City Bergen og ikke fått middag? Sumo!

Jeg fant en ny venn og fikk enda en da jeg var på ODA treff på Media City Bergen for noen uker siden. Og heldigvis for meg var de også sultne, så jeg fikk middagsselskap. Dessuten fikk jeg prøve sushi her i Bergen, på sushirestauranten Sumo. Jeg går ikke så ofte på restaurant og spiser sushi, for det meste kjøper jeg det og spiser på veien, så jeg var ikke helt sikker på hva jeg skulle bestille. Men Jorun og Cecilie hadde peiling og syntes det var en god idé å dele, så da var det bare å kjøre på.

Cecilie fortalte meg at Sumo gjør den mest kreative sushien i byen, men spennende kombinasjoner og nydelige oppsetninger. Sushi er jo like mye vakkert som det er deilig.

Vi bestilte to retter hver og passet på å bestille seks ting vi alle ville smake på. Det var veldig godt og ganske dyrt. De hadde ikke så mange klassiske, japanske varianter, men det er kanskje ikke så mange i Bergen som liker det. Amerikansk stil på sushien har i hvert fall mange morsomme smakskombinasjoner.

Bør du dra på Sumo? Ja, om du liker kreativ sushi og ikke er redd for å betale for den.

English: I tried the sushi restaurant Sumo, which is great for creative sushi, but slightly pricey

Det året det nesten var for lite fisk på rakfisklaget

I år ble det nesten for lite fisk på rakfisklaget hos morfar, ikke dårlig at alle nå spiser mer enn normal porsjon.

Erik og jeg hadde hadde startet dagen med nydelig brønsj på Grådi, så vi kom akkurat da rakfisklaget skulle begynne. Erik hjalp morfar med å dekke på og kjenne om potetene var klare.

Vi dekket opp med alt som er godt. Fisken i midten og så flatbrød, lefse, mandelpotet, seterrømme og Rørosrømme, meierismør og kviteseidsmør, purre, bayer og tre typer akevitt. Det er viktig å ha noe å velge mellom og som dere skjønner er morfar en connoisseur når det kommer til smør.

Jeg hadde pappa til bords. Det var dessverre bare Bror som arvet de blå øynene der.

Jeg gikk for lefse, kviteseidsmør, pusse, mye fisk, Rørosrømme og purre. Ah, rakfisk er virkelig noe av det beste jeg vet. Selv om rakfisklag er så fint fordi det er så mye mer enn bare maten. Det er at vi samles alle sammen hos morfar, at det er litt feststemning over kvelden og at det handler like mye om å sette sammen maten som å spise den. Vi forteller røverhistorier, skåler i akevitt og bare koser oss.

Jeg tror vi alle sammen foretrekker forskjellige kombinasjoner, men maten er hele tiden i sentrum.

Og ølet og røverhistoriene 🙂 Rakfisklaget hos morfar er noe av det beste som skjer hver høst, helt klart. Jeg lurer på om det snart holder på å bli bedre enn julaften. Er det lov? Det går kanskje greit når det er de samme menneskene?

Kanskje er det litt ekstra koselig fordi vi sitter litt trangt også? At vi sitter rundt et rundt bord og er alle sammen sammen. Morfar hadde ikke nok stoler, men nektet noen andre å sitte på krakken, han var tross alt verten…

Morfar ble 85 år tidligere samme uke, så rakfisklaget var også 85 årslag. Derfor ble det for en gangs skyld kake til dessert. Restekaker er like bra som andre kaker, tenkte vi.

Ettersom vi spiste opp all fisken på et blunk, var middagen snart over og vi trakk over i sofaen. Vi mimret om gamledager, snakket om verdenspolitikk og løste kryssord, som man gjør på en lørdagskveld.

English: it is Autumn and we had another great rakfisklag, as we always do. This year we even finished the fish a little earlier, so next year morfar needs to buy extra large portions.

Frida er fremdeles ypperlig mexikansk

Vi var tilbake på den mexikanske restauranten Frida da vi var i Trondheim og jeg må si at de er fremdeles skikkelig bra.

Frida har utvidlet med nesten 100 sitteplasser siden vi var der for fem (!) år siden, men maten og sørvisen er fremdeles av ypperste klasse. Du må be spesielt om å få den sterke salsaen, for trøndere er fremdeles trøndere, men ellers smaker det ekte og autentisk (så vidt jeg vet).

Vi startet kvelden med en margarita (frozen var eneste valget på Frida, men ellers liker jeg dem best uten is), som seg hør og bør. Det er rart hvordan Trondheim alltid føles som hjemme, selv om det er en stund siden sist og ting egentlig endrer seg der hele tiden, så er alt også det samme. Gatene er mine, mørket og det hustrige været.

Jeg bestilte mole, som jo egentlig bare betyr saus, men jeg fikk altså kylling med kakaosaus. Det er en tradisjonell meksikansk rett og det er verdens beste idé med sterk kakaosaus til middag. Det var helt nydelig, så prøv det neste gang du er der.

Det var litt rart å møtes på en restaurant i Trondheim, at vi hadde reist dit hver for oss og så hverandre først på Frida. Det er mye å bli vant til når man bor i hver sin by og det er absolutt en av dem. Men det var fint å være på et av de første stedene vi var ute og spiste sammen. Jeg blogget om Frida da og jeg er glad for at de fremdeles er like bra.

Erik gikk for quesedillas og kyllingstrimler med alle sausene og det var også skikkelig godt. Sist bestilte vi en deletallerken som var skikkelig god, men vi hadde ikke så mye tid og var ikke skrubbsultne, så det ble tallerkenretter denne gangen.

Har jeg sagt at vi skal til Mexico, forresten? Ikke at vi har flybilletter ennå, men det ser ut som om vi får til en tur i mars, når jeg allikevel skal til San Diego 🙂 Gleder meg allerede til all maten vi skal spise!

English: we came back to Frida, the best Mexican place in Trondheim, five years after we went there last and it was still as good. You really should try it.

En fin ting i uke 45

Uke 45 er over og det er på tide å tenke på hva som er det beste som skjedde denne uka.

Uke 45 skulle være en uke med mye skoleoppgaveskriving, men det har blitt veldig lite av det,dessverre. Det begynner å bli kort tid til innlevering og jeg må virkelig få ting ferdig, men jeg har jobbet altfor mye. Ikke for det, jeg tror jeg har jobbet for mye fordi jeg ikke ville skrive oppgave. Det er slitsomt å studere.

Jeg har gjort mange fine ting i uke 45 også da. På onsdag var jeg på kjempebra konsert med Bergen filharmoniske orkester! Jeg trodde det bare skulle være Trine, Marte og jeg, men plutselig var vi ti stykker og det var veldig hyggelig. Konserten var bra, folk var bra og det ble en veldig fin kveld. Musikk fra scifi er en god ide.

Helga i uke 45 ble bra da! Fredag jobbet jeg skrekkelig lenge, men jeg avsluttet dagen med burger og øl med PhDer fra NHH og UiB og det var veldig fint. Tidlig lørdag morgen dro jeg på klatrekurs, på vei hjem kjøpte jeg deilig mat på bondens marked og kvelden ble tilbrakt med Aina ute på byen. I dag var det mer klatrekurs og jeg har endelig fått brattkort! Hurra! Resten av dagen har jeg egentlig brukt på sofaen og det har vært veldig deilig.

Det beste i uke 45 tror jeg er likt mellom Imperial march fra Star Wars spilt av symfonien og å endelig få brattkort.

English: I should have worked more on my project management assignment, but I have worked too much instead. But the best thing this week is tied between a stellar concert with scifi music with the symphony orchestra and climbing this weekend. I really love climbing. 

Galla er alltid like gøy

Hva er vel en Trondheimstur uten galla? Nå kan dere få bli med på våre to kvelder i Trondheim, som var så bra at de nesten ikke tok slutt.

Første kvelden var vi ikke teknisk sett i galla, for vi kom rett fra jobb, men Erik slo til med sløyfe og hvem kan vel motstå en sløyfe?

Men premierehelg var det og alle rundt oss var enten vakre i galla eller vakre i arbeidstøy. Det er morsomt hvor annerledes UKA er første helgen og siste helgen. Så forskjellig stemning. Første helgen er alt nytt og ingen er utslitt ennå og revyen hadde ikke engang fått anmeldelse. Alt var veldig spennende.

Vi hang med bra folk og prøvde å finne ut om folk likte revyen (det gjorde de) og om alt ellers var ved det samme gamle (det var det).

Vi fant Ingrid som har vært med og skrevet revyen i år og hun var veldig, veldig spent på hva anmeldelsene kom til å si. Heldigvis er alle enige med oss i at årets UKErevy er helt superduper, som ikke egentlig er så rart fordi Ingrid er veldig morsom.

Venke er blitt et skikkelig UKEdyr og kjempekul og kjente alle, og vi hadde det veldig morsomt sammen med henne hele kvelden. Det er så fint å møte masse folk nå som ikke har vært med på UKA uten henne og blir imponerte over at jeg har kjent henne hele livet. Veldig stolt av deg, Venke!

Vi drakk gammel whisky og hørte på ABBA og nøt at kvelden aldri ble kjedelig og at det aldri ble trangt og plutselig var klokka 6.30 og vi måtte hjem.

Dagen etter startet tidlig med UKErevy og tombola (gammel tradisjon visstnok), der vi vant! En fin UKEplakat som Erik ennå ikke har hengt opp…

Jeg var fin i galla. Dere vet at jeg bruker denne mye, men den er så behagelig og strekker seg etter meg, så jeg kommer aldri til å slutte å bruke den. Dessuten er den ekstremt moderne nå, i fløyel og med spagettistropper som den er, og det er veldig morsomt. Den er tross alt fire år gammel og kostet 250 kr 🙂

Vi tok en tur innom casinoet og Erik spilte mens jeg drakk cocktails. Jeg forstår ikke gleden i sannsynlighetsregning i mørke rom, må jeg innrømme.

Vi fikk med oss en Pirumkonsert på Knaus, til og med! Det var veldig fint. Det er ikke nok småkor i livet mitt og har ikke vært det på lenge. De hadde laget en musikal om en pølsebod, forresten. Eller en tøyseopera, rettere sagt.

Det ble ikke like seint kveld nummer to, men det var bare fordi vi veldig resolutt dro hjem og la oss tidlig fordi vi skulle rekke middag dagen etter. Og fordi det er kort fra søndag morgen kl 7 til mandag morgen kl 7. Men litt voksenproblemer må man ha.

Om du er i tvil må du gå i galla oftere, det gjør alt morsommere.

English: two nights of gala in Trondheim for UKA. Gala makes everything more fun, as you can see.

Regntøy til dame som er kort og dyp

Nå skal jeg fortelle hva jeg gjorde da jeg skulle kjøpe regntøy til dame som er kort og dyp (meg selv).

Når man bor i Bergen må man ha regntøy. Ikke at det har regnet så mye ennå, men når værvarselet sier enten 0,8 millimeter regn eller 12 millimeter regn den neste timen, så er det greit å være forberedt. Men hva gjør man når man har vokst ut av det gamle regntøyet? Jo, da må man kjøpe nytt. Og man skulle trodd at det ikke var så vanskelig her i Bergen, men det var det.

For det første så prøvde jeg å kjøpe det for sent i sesongen. Da jeg gikk i sportsbutikkene fortalte de meg at i oktober er sykkelsesongen over og du får ikke sporty regntøy før til våren. Som om det kommer til å snø masse i Bergen i vinter og ingen kommer til å ha på seg regntøy før i april. Tomme var de uansett. Men så skulle jeg til Oslo og jeg fikk tid til å prøve å finne regntøy til dame der.

Da begynte neste problem. Hver produsent har kun én modell sporty regntøy til dame. Og det er ikke kort og dyp som produsentene tenker på når de lager sånne klær. Så hva gjør man da? Jo, man finner et merke som har passet før og ser om de fremdeles lager klær som passer. Jeg har allerede skrevet om treningstøy fra Craft som jeg er veldig fornøyd med, så da jeg fant Craft på XXL i Storgata så håpet jeg på det beste og flaks for meg hadde de sykkelregntøy igjen og det passet!

Eller “passet”. For jeg endte opp med regnbukse i herremodell i størrelse M og regnjakke i damemodell i størrelse XL. Jeg er 160 cm høy og ellers ikke spesielt stor til dame å være, så det sier litt når jeg trenger XL. Om noen kjenner de som designer regntøy kan de gjerne tipse dem om hvordan damer faktisk ser ut, så det kommer regntøy til dame som faktisk passer damer…

English: I needed new raingear and finally find some from Craft, but the pants are men’s size M and the jacket is women’s size XL. So good luck finding anything if you are bigger than me…

Jeg får ikke nok av brunch på Grådi

Det er et godt tegn når jeg som elsker å prøve nye steder stadig kommer tilbake til Grådi.

To pene folk klare for brønsj på Grådi. Vindusbordene er best, helt klart. Det er så fint å kjenne at man er på Tøyen og å se på Oslo sakte våkne til livet. Ina må reise et stykke til Tøyen, men hva gjør man vel ikke for perfekt brønsj?

Det var på tide med ny date med Ina og derfor ble det brønsj på Grådi. Det er to grunner til det, 1) det er ikke brønsj i Bergen, 2) det er den beste brønsjen i Oslo. Enkelt og greit. Så digg. Men husk å komme tidlig (dvs når de åpner) eller reserver bord, for det er fullt hele lørdag og hele søndag.

På Grådi har de små retter, så man må bestille flere ting, men det er sånn jeg liker det best, for da får jeg smake på flere ting også. Å smake er livet. Alle trenger posjert egg og god skinke i livet sitt, benedict er en klassiker.

Men det beste er madammen, eller croque madame, fransk ostesmørbrød med skinke og stekt egg. Så enkelt, så godt. Etter å ha smakt alle rettene må jeg bare si at den er det beste du kan bestille. Litt større og litt mer mat i enn de andre, skinke, ost og egg, så mettende og comfort food på en gang.

Det er ikke brønsj uten cocktails, men alkoholserveringen åpner ikke før kl 13 (gisp), så det ble jomfrudrinker på oss. Men mimosa er ikke så verst allikevel. Dessuten er det portvin i deres bloody mary, så god idé. Alle som fremmer portvin er bra folk.

Jeg velger mer ost over dessert, men pannekakene må også nevnes. Her snakker vi ordentlige amerikanske pannekaker, med pisket rømme og blåbærsyltetøy. Jeg tror jeg må begynne å piske rømme selv, det er en veldig god idé.

Som dere skjønner liker jeg Grådi like bra nå som sist gang og synes fremdeles at dere må komme dere dit.

English: I went back to Grådi for brunch and it is still the best brunch in Oslo. But book a table and come after 13 if you want alcohol in your mimosa.

Middag på Spisekroken og vin på Altona Vinbar

For noen uker siden ble Ida med meg på date på Spisekroken på Nordnes.

Kanskje er jeg litt for redd for å være alene en lørdagskveld, men om jeg gjør akkurat det samme en lørdagskveld som en tirsdagskveld, hvordan skal jeg kjenne at det er helg? Så heldigvis for meg ble Ida med på middag. Gressenker unite!

Spisekroken er av de litt mer fine restaurantene i Bergen, men det er alltid plass til to 🙂 Det var surdeigsbrød og vispet kryddersmør til ventemat (som det er nå for tiden).

 

Spisekroken har en treretters smakemeny der du får tre forretter, en hovedrett og tre desserter. Jeg tenkte at det var en perfekt måte å smake på alt det beste på, så jeg valgte selvfølgelig den. Og vet du hva det beste var? Hver av de tre forrettene hadde hver sin akevitt! Tror jeg aldri har fått akevitt til en forrett før. Eller på en fænsi restaurant før. Dessverre visste kelneren min ingenting om akevitt, så de mistet poeng for det, men det var uansett gode kombinasjoner av mat og drikke.

Jeg fikk altså en gravet ørrett, en sopp- og jordskokksuppe (burde jeg begynne med en jordskokk-tag, så man kan se hvor ofte jeg får det på fænsi restaurant?) og jeg tror det var rakfisk med løyrom, men er sannlig ikke helt sikker. Godt var det i hvert fall alt sammen.

Jeg var pen i leopardmønster og rosa pom-pom-øredobber fra Porto.

Hovedretten var langstekt kalv. Det er noe veldig tilfredsstillende med kjøtt som smelter i munnen. Jeg velger ikke så ofte stort kjøttstykke på restaurant, men det kan være veldig godt. Spisekroken er kjent for sin kalv og det med rette. Anbefales absolutt.

Og så var det tre desserter. Så god idé, synes jeg. Dessertene fikk hver sin dessertvin, som seg hør og bør. Det er allerede 1,5 år siden jeg var på Maaemo, men rettene jeg fikk der sitter fremdeles i meg. For eksempel brunosttertene, de er liksom Maaemo sine, men jeg synes det er morsomt at de dukket opp på Spisekroken også. Så var det en perfekt plommerett med lune Hardangerplommer og is. Og så grotteost, for hva er dessert uten ost?

Jeg må si at Spisekroken var ikke så fænsi som jeg hadde trodd, det var litt i utførelsen som ikke var helt tipp topp, men maten var absolutt verdt det. Neste gang skal jeg sitte i første etasje, men jeg tror nok det blir en neste gang.

Etter middag ruslet vi bort til Altona vinbar for et glass vin og myke stoler. De har et godt vinutvalg, men det viktigste er egentlig at de er så kunnskapsrike der. Det er liksom made to measure vin. Dessuten er det bare damer som jobber der. I hvert fall som jeg har sett.

Det ble en veldig god lørdag med Ida, jeg er så glad for at jeg har venner her i Bergen som jeg kan ta med ut på middag.

English: Ida joined me for dinner at Spisekroken and I loved their food, especially the aquavit pairings with my apetizer, but it was not as top notch as I thought it would be. After dinner we had a glass of wine at Altona wine bar, that you should also check out.

Lasagne og whisky med Alexander

Lasagne og whisky er kanskje ikke den vanligste kombinasjonen, men det er sånn det blir når Alexander kommer på middag.

Heldigvis for meg skulle jeg til Oslo en av de to helgene Alexander var i byen, så han kunne komme på middag. Erik disket opp med lasagne og whisky, om enn etter hverandre. Jeg var altfor sulten og for glad for å se Alexander, til å huske å ta bilder av selve lasagnen, men la meg bare si at den var veldig god. Erik er skikkelig flink til å lage lasagne, enkelt og greit.

Da vi var ferdige med å spise fant vi ut at en liten whiskysmaking kunne være fint på en fredagskveld. Så vi fant fram isrestene Erik hadde i fryseren og smakte oss gjennom all whiskyen vi hadde i skuffen (vi har en spritskuff i stedet for et barskap).

Alexander var glad for å være på besøk hos noen med mer whisky enn seg selv, tror jeg. Det var lenge siden vi hadde drukket noe whisky vi også, så det var fint med lasagne og whisky for å prøve noe av det nye vi hadde kjøpt. Som dere ser har vi en 10 årig Glen Grant, whiskyen som Aass og Egge gård har laget, Lasantaen fra Glenmorangie, en Scapa skiren (?) og så sammenliknet vi med en juleakevitt. Og ja, det er en sukkerklype brukt til isbiter du ser i forgrunnen, det er bare sånn det er hos oss…

Det er ikke ofte man har whiskysmaking selv, og man kan vel si at de alle var gode og ganske like, ettersom vi kjøper sånne whiskyer som vi liker selv, men det var kult hvor bra whiskyen til Aass og Egge faktisk er.

Om du bør kjøpe whisky i Norge eller utlandet varierer mye på hvor sterk krona er og hva slags whisky du liker. Vinmonopolet har ikke veldig stort utvalg, men greie priser på det de har. Vil du ha bedre utvalg anbefaler jeg absolutt å dra til Skottland, men ikke forvent at det er billig…

English: Alexander came for dinner, Erik made lasagna and we tasted our way through all our current single malts.

Kristin med Barsel på Litteraturhuset i Bergen

Min venninne Kristin Storrusten ga ut diktboka Barsel i høst og for noen uker siden var hun i Bergen og snakket om den.

Boka hennes heter Barsel og er en moderne diktbok om nettopp barseltiden. Boka har tatt helt av både i sosiale medier og i virkeligheten og var utsolgt fra forlaget etter én uke. Så nå er den ute i andre opplag og Kristin reiser Norge rundt og snakker om den. Det er så utrolig kult å følge henne på denne reisen og jeg er veldig glad for at jeg fikk høre henne prate i Bergen.

Jeg har jo vært på Litteraturhuset før, men bare for å spise, så det var fint å være der for å faktisk snakke om bøker denne gangen. Det er så deilig å plutselig ha et liv der jeg kan gå på Litteraturhuset og høre på forfattere på en torsdag. Kanskje det blir sånn når man ikke jobber 14 timer om dagen.

Kristin leste fra Barsel, de leste alle litt fra bøkene sine, men det beste var egentlig diskusjonen etterpå. For det var ikke bare Kristin på Litteraturhuset i Bergen, den kvelden, de var tre bokdebutanter som alle hadde skrevet bøker om omsorg på en eller annen måte. Det var en krim, en roman og Kristins diktsamling, så på en måte var de veldig forskjellige, men samtidig handlet de om omsorg og omsorgssvikt alle sammen.

Det var veldig spennende å høre tre smarte damer diskutere omsorg, det tredje skiftet, plikter og ønsker, kvinnerolle, omsorgens stilling og nødvendighet i samfunnet og å ikke kjenne seg alene i alt sammen.

Etter at praten på Litteraturhuset var ferdig ble jeg med dem til Legal for å snakke mer om livet og barselrevolusjonen som Kristin har satt igang. Jeg synes dere skal kjøpe boka hennes.

English: my friend Kristin Storrusten has written a poetry book on the first months with a new baby and it is taking Norway by force. She came to Bergen to talk about it.

En fin ting i uke 44

Uke 44 ble en ordentlig fin uke, men på en litt stille måte, nå skal dere se.

Uke 44 startet i Oslo på den siste samlingen med prosjektledelseskurset mitt på BI. Innleveringsfristen for prosjektoppgaven er 22. november og samlingen bar preg av at alle plutselig har innsett hvor kort tid det er igjen og at man endelig må få litt svung på oppgaven og alt. Men det fine med samlingen var egentlig å kjenne at vi ikke er så sent ute og at jeg egentlig har ganske god oversikt over pensum. Ikke at jeg ikke trenger å lese akkurat, men jeg er ikke stressa og det er godt.

Uke 44 har også være en uke av velvære. På søndag kveld tok jeg sol, mandag fikk jeg massasje på Grønland og jeg avsluttet uke med tur og rød neglelakk.

På tirsdag kom Bror på middag og vi spiste rødcurry og spilte brettspill. På onsdag var jeg med på en samling med BWise på Amundsen bryggeri og spiseri der jeg snakket om dataanalyse og spiste burger og drakk gratis øl. Det er sånt man liker midt i uka.

Og så var jeg tilbake i Bergen og det var mye å gjøre på kontoret, men plutselig var det helg igjen. Og uke 44 fikk en helg med veldig mange hyggelige folk. Det viktigste var egentlig at Erik kom på besøk, så jeg nå har sett ham tre helger på rad. Det var veldig fint. Og vi har brukt nesten alle kveldene sammen i over en uke. Det er også fint.

Men Erik kom først på lørdag. På fredag var jeg ute og spiste italiensk med Trine og Geir på Bien Centro og drakk øl på Apollon og danset på Østre med Geir. Tidlig lørdag morgen kom Erik med nattoget og vi var på juleølfestival hele dagen. Det ble thaimat til middag enda en gang og så møtte vi mange av kollegaene mine på Apollon. Vi avsluttet kvelden med is på Hallaisen og der møtte vi også noen kollegaer. Det er veldig morsomt å kjenne at jeg nå har masse kjentfolk i byen!

På søndag gikk jeg tur med Trine og Geir, fra Svartediket, rundt vannet, opp Ulrikseggen og ned Ulriken. Det var veldig deilig å ha noen timer ute, selv om vi fikk sol, regn, vind, snø og tåke i løpet av turen. Det er sånt som gjør at du kjenner du lever 🙂

Det beste i uke 44 er en kombinasjon av å være mye sammen med Erik og å være mye sammen med bra folk, å kjenne at jeg har mange bra folk i livet mitt. Det er fint.

English: this week was spent both in Oslo and Bergen and luckily with Erik at both places. I also realised that I now know a lot of people in Bergen and that is really nice.

Middag på Pingvinen

Pingvinen er et bra middagstips om du vil spise noe skikkelig vestlandsk i Bergen

Pingvinen er en liten restaurant rett ved Den Blå Steinen og serverer klassisk vestlandsk mat i en retro innpakning. Hva mener jeg med klassisk vestlandsmat? Vel, det betyr plukkfisk og spekemat og lapskaus og torsk og lammeskank og annet deilig. De har sesongmat og serverer bare det ferskeste, men alt er tradisjonelt og veldig vestlandsk. Den er på en måte veldig typisk Bergen, for de som drar dit er bergensere som vil spise tradisjonsmat, hipstere som vil drikke kul øl blant retrointeriør og turister som vil oppleve ekte, norsk mat.

For Pingvinen har ikke bare en restaurant, det er også et veldig bra sted å drikke øl og det er jo noe jeg liker. De har et stort utvalg av øl på flaske og fire-fem øl på tapp som de endrer ganske ofte. Så det er et veldig bra sted å dra for hverdagsmiddag og kanskje en øl eller to.

Det er ikke et stort sted, men de er effektive og flinke de som jobber der, så du får alltid plass og maten kommer fort og er deilig. Dessuten har jeg hørt at de har byens beste popcorn, så om du skal på kino er det bra å kjøpe popcorn på Pingvinen og ta det med seg på kino.

Jeg har vært der tre ganger allerede, en gang for å drikke øl, en gang for hverdagsmiddag med Marte og en gang med en turist og alle tre gangene var veldig trivelige. Det eneste er at det er litt kaldt å sitte inntil murveggen, så ikke gjør det om du er en frysenpinn 🙂

Trenger du rask hverdagsmat, vil spise litt ekte vestlandsmat eller bare har lyst på morsom øl og popcorn anbefaler jeg absolutt Pingvinen.

English: I really think you should try Pinvinen. They do super traditional West Norwegian food, great artisan beer and there is a great vibe with a mix of tourists and locals. You should try it.

Bergen i septembersol – en tur fra Meyermarken til Fløyen

Nå er det november, så jeg tenkte vi skulle se litt på Bergen i septembersol for det er godt for sjela.

Som dere skjønner er det en stund siden jeg tok disse bildene, men de gjør meg så glade. Septembersol er jo noe av det vakreste jeg vet, selv da jeg var liten likte jeg høsten best. Den gjør hele verden vakrere. Naturen er vakrere, himmelen er blåere og du er allerede mer takknemlig for solskinnet.

Kanskje nettopp fordi det allerede har begynt å bli kaldere i september så setter man mye mer pris på solskinnet som varmer ansiktet. Men det er så deilig å gå ute i solskinnet, kjenne på den klare lufta, se at alle fargene er klarere og se på alle de glade menneskene som også er ute. Og kanskje spesielt er det vakkert å gå i Bergen, med alle de hvite husene (som jo nesten alltid er våte og derfor reflekterer ekstra mye lys).

Denne biten av Bergen som jeg viser dere nå er veien fra leiligheten min til sentrum. Den er helt nydelig, enkelt og greit.

Akkurat denne søndagen skulle jeg ut og gå i sentrum med Silje og det var hverken nødvendig med jakke, genser eller strømpebukse. Så utrolig luksuriøst å rusle rundt med bare armer i septembersol. Enda bedre enn i mai, nesten.

Det finnes sikkert fem murhus på veien min også, men de er ikke like pene som alle trehusene. Men jeg liker dette lyseblå her. Jeg går forbi det hele tiden og tenker at de må være fin utsikt derfra. Hele byen ser du, tenker jeg.

Så nå håper jeg at dere har kost dere med septembersol i Bergen og at dere kommer på besøk neste høst 😉

English: I just wanted to show you beautiful Bergen in sunny September and hope it has made you happier and that you now want to come visit next Autumn.

De beste slottene i Sintra

Om du drar til Lisboa i Portugal bør du ta en liten tur til Sintra.

Vi hadde ikke egentlig så mange planer for Sintra annet enn å se slott. Og ettersom det er nesten alt som er å se i intra klarte vi målet vårt veldig godt. Opp dit dro vi, for eksempel.

Men først var vi inne i Palácio Nacional de Sintra. Det er et gammelt maurisk palass som har blitt brukt som kongelig residens i Portugal siden. Der har de for eksempel svaner i taket.

Og et kapell som er omgjort fra maurerne og derfor er dekorert med fliser fra topp til bunn. Ikke for det, portugiserne beholdt flisene da maurerne forsvant, så de synes vel det er like mye portugisisk nå som noe annet.

Gamle slott er alltid fasinerende å se. Jeg kan se for meg denne her kjøle sjampanje, kan ikke du?

Vi tok en sving i hagene også. Så mye vakre trær og nydelige farger på husene.

Bandet mitt.

Neste stopp i Sintra var Quinta de Regaleira. Det er derimot ikke et gammelt palass, det bare later som. Det er en kjempestor eiendom med nesten naturlig skog. Det er en kjempestor park med halvnaturlige huler, laget for at fintfolket skal ha noe å more seg med.

Det var en fin hage og ekstremt utsmykkede hus, men det morsomste var egentlig dette omvendte tårnet. I stedet for at det går langt oppover går det langt nedover. Noen arkitekter er rarere enn andre.

Siste punkt for dagen var den gamle mauriske borgen på toppen av fjellet (fra det første bildet). Vi var utaktiske som ikke dro med en gang det var sol, men det er ikke lett å vite at tåka kommer utover dagen og at den er TETT.

Vi leste på skiltene og lærte om hvordan til og med vikingene hadde vært innom Castelo dos Mouros en tur. Selvfølgelig seilte de langs Portugal og tenkte “så fin topp, den vil jeg bestige!”

Det morsomste med hele borgen var egentlig å klatre langs hele ytterveggen.

Det var ikke alltid det var så god utsikt, som dere ser, men rett der nede ligger resten av Sintra.

Det ble litt av en dag i Sintra, men det er flere slott igjen (inkludert det som egentlig fremdeles er i bruk), så om jeg noen gang kjeder meg i Lisboa så vet jeg hvor jeg kan dra. Om du liker å få litt mosjon og å se gammel stein, så er Sintra absolutt verdt et besøk!

English: we spent a day discovering Sintra, just outside Lisbon, this summer. We got caught by the fog, but we had a great day anyway.

En fin ting i uke 43

Oktober er veldig snart over, akkurat som uke 43. Så var har vært best nå?

Etter noen hektiske uker på jobb har uke 43 endelig vært litt roligere. Jeg har kommet meg fra 150 til 60 epost i innboksen, jeg har fått gjort unna noen oppgaver som hadde ventet i over en måned og jeg har begynt å se framover til jul. Nå som november er rett rundt hjørnet er jo ikke jul så langt unna heller. En annen ting som ikke er langt unna er eksamen i prosjektledelse. Vi skal levere prosjektoppgaven 22. november, så Kari Anne og jeg har brukt hele helga inne med skriving. Det har vært deilig å komme et langt steg videre med oppgaven og vi begynner å se at dette blir bra greier.

Mesteparten av uke 43 har egentlig blitt brukt til skoleoppgave og klesvask, om jeg skal være ærlig. Men sånn er vel voksenlivet for de fleste. Men på onsdag var jeg på ODA-treff i Bergen og fikk omvisning på nye Media City Bergen. Jeg fikk ikke middag, dessverre, men jeg møtte Cecilie igjen, som jeg møtte på festen til Netlife tidligere i høst. Tenk, nå har jeg kontakter i mediamiljøet i Bergen, det er morsomt. Etter treffet gikk hun og jeg og kollegaen hennes Jorunn ut og spiste sushi, så det ble en ypperlig onsdag, egentlig.

Helga uke 43 har hatt både morsomt og flinkt. På fredag var det mormors 90-årslag og det var innleid kokk, nydelig mat, rosa over alt og veldig hyggelig lag. Hele lørdag satt jeg og jobbet med prosjektoppgave med Kari Anne, men på kvelden kom Ruben og Åse på middag og Erik hadde laget skikkelig god torsk og fløtemais (cream corn). I dag har vi også sittet og jobbet med oppgave, men i kveld blir det korkonsert med Chorus Felix og det er alltid godt med litt kultur på en søndag.

Men hva var best i uke 43? Denne uka var det tredelt, tror jeg. Å møte kjentfolk på bransjetreff på onsdag, å få gi råd til Eriks yngste fetter om framtiden og studier på fredag og å spise perfekt eggerøre til frokost med Erik i dag. Mennesker er så bra.

Jeg blir i Oslo til onsdag og så skal jeg ikke tilbake hit før i desember, for da skal jeg ha eksamen.

English: this week has mostly been writing on my project management assignment due in November, but there was also a 90th birthday on Friday and good friends.

UKErevyen og Jubileumskavalkaden

Jeg håper du så UKErevyen i år, for den var utrolig bra.

Det er oddetallsår og UKA i Trondheim er nesten over. Det er H-helg og egentlig skulle vi vært i Trondheim nå, men på grunn av mormors 90-årslag, fikk vi sett UKErevyen for tre uker siden i stedet for.

Det må innrømmes at vi alltid kommer til å se UKErevyen, uansett hvor dårlige anmeldelser den får, vi er jo patrioter, men i år var den virkelig god. Anmeldelsene kom ikke før etter at vi hadde sett den heller, så det spilte ikke så mye rolle.

Men tilbake til revyen! UKErevyen 2017 “Ta-de-du” er nesten perfekt. Den hadde en god rød tråd gjennom hele, den hadde morsomme enkeltskjetsjer og absorditet, den hadde skikkelig gode musikalnumre og et ensemble der alle kunne synge. Den hadde noen helt spektakulære sanger og jeg tror de klarte å komme gjennom alle musikksjangre på jord, inkludert Bollywoodmusikal.

De var innom alt fra verdenspolitikk til lokalnyheter som ingen utenfor Trondheim har hørt om. De snakket om RBK og byen og huset og var akkurat politiske nok til at det føltes aktuelt og tøysete nok til at du koste deg hele veien.

Jeg elsker kulissene og kostymene, som vanlig og det hele var utrolig profesjonelt gjennomført, som vanlig.

Etter å ha sett UKErevyen så vi også Jubileumskavalkaden. UKErevyen er 100 år i år og de har derfor også laget en forestilling med de beste revynumrene gjennom tidene, i hvert fall de revynumrene som de liker best nå, som fremdeles står seg og som forteller en spennende del av Samfundets historie. På grunn av Erik (og Regi) så kjente jeg igjen flere av sangene, men mye var også nytt. Det var morsomt å sitte og mimre og høre på revyviser fra 20-tallet, spesielt fordi de som satt bak oss hadde vært aktive på Samfundet på 60-tallet og kjente igjen flere venner på bildene som ble vist.

Jubileumskavalkaden er nok for mer spesielt interesserte og folk som har fulgt UKErevyen en stund, men så må jeg si at den er verdt det nesten bare for å høre “Mitt valg” om Jonas Gahr Støre. Det er ikke mye igjen av UKA 2017, men jeg kjenner jeg allerede gleder meg til 2019!

English: I saw the cabaret at the student festival UKA in Trondheim three weeks ago and this year was the best one I have seen yet. So good!

Vill vill vest og Interwine

Jeg klarte å få med meg Bergens kuleste musikkfestival, Vill vill vest.

Den viktigste grunnen til at jeg dro var at Tarjeis band Intertwine skulle spille der, men når man først har kjøpt dagspass på Vill vill vest så må man jo gjøre det meste av den! Vill vill vest er på scener i hele Bergen, så jeg bestemte meg for å holde meg til én scene for å slippe gåing og for å passe på at jeg hadde plass.

Planen min for Vill vill vest var å se noen tidlige konserter på Østre (Jimi Somewhere og L.U.N.A) så gå på Landmark (Pompoko og Hajk) og så tilbake for å se Intertwine. Jeg hørte Jimi Somewhere, men det var litt for ungt og ble sittende litt lenge på Folk og Røvere med Thomas så jeg rakk ikke L.U.N.A (konserten varte bare i 15 minutter). Men jeg gikk bak Gabrielle på vei ut, så jeg tror L.U.N.A var bra. Etter det gikk vi til Landmark, men køen så lang utenfor at vi snudde umiddelbart.

Så da gikk vi tilbake til Østre for å vente, men vi måtte ikke vente lenge før Carmen Villain gikk på og de laget skikkelig kul ambiance/elektronika! To damer med gitarer og miksebokser og synther og alt mulig rart. Det var bra.

Intertwine ble min tredje konsert på Vill vill vest og de skuffet ikke. Tarjei hadde skrevet masse ny musikk og den er gladere og mer dansbar enn før. Jeg er nok ikke den eneste som har det bedre nå enn før. Det var kult å høre musikken hans med fullt band og det var morsomt å være på fest med dem etterpå.

Thomas og jeg ble igjen på Østre og snart kom Pandreas (DJ) på. Han lagde det beste dansegulvet jeg har vært borti på lenge og plutselig stod jeg der ute mellom hipsterne som allerede er ti år yngre enn meg og koste meg glugg.

Som dere skjønner kommer jeg garantert på Vill vill vest neste år også.

English: I went to the music festival Vill vill vest to hear my friend play and I had the best time the whole day. I even danced.

Band Aid – om å krange på rim

Under Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) fikk jeg med meg Band Aid.

Band Aid er en film om et ektepar som krangler hele tiden, men som starter et band og skriver de faste krangelene sine om til sanger i stedet for. Det er i hvert fall der det starter. Ikke at det blir en splatter eller noe, men man skjønner at det er mer ved denne drama/ komedie/ indie filmen etter hvert.

For hvorfor krangler de om oppvasken og skittentøyet hele tiden? Hvorfor røyker de hasj på do i barnebursdagene til barna til vennene sine? Hvorfor tar de ikke på hverandre? Hva er det de unngår å snakke om?

Band Aid var en film som var underfundig, morsom, klein, trist, hadde overraskende morsomme sanger og som jeg kjente meg veldig igjen i. Ikke så rart, det er akkurat der jeg er i livet akkurat nå, gift og uten barn, men venner som gifter seg og får barn på alle kanter. Det var mye som skjedde i filmen som gjorde meg flau og glad på mine egne vegne på en gang.

Det de ikke har fått til å løse seg imellom er en spontanabort og innimellom så strammer Bamd Aid skikkelig til i historiefortellingen og du får kjenne på alt det ubehagelige. Jeg er takknemlig for at det er en forløsende slutt, men jeg liker hvordan den fikk meg til å tenke.

Om du kommer over den bør du absolutt se den.

English: I saw Band Aid at Bergen International Film Festival and I really liked it, you should see it.

En tur langs Fjellveien

Det er mange fine ting å gjøre i Bergen og en av dem er å gå Fjellveien.

Hva er egentlig Fjellveien? Først og fremst er det en ordentlig vei her i Bergen og folk har postadresse der. For det andre er den en av de mest brukte turveiene i byen. Det er en grusvei for det meste, og minner derfor mye om turveien langs Akerselva i Oslo. Den er bra for barnevogner og folk som vil løpe “i skogen”, men som ikke vil løpe på sti.

Fjellveien har nok bedre utsikt enn stien langs Akerselva, men begge er som en grønn lunge midt i byen. Du er plutselig helt alene, selv om byen er rett ved siden av deg og overalt rundt deg.

 

Jeg har gått langs Fjellveien to ganger nå og begge gangene har jeg satt pusten litt i halsen over utsikten og hvor vakkert det er alt sammen. Du går i noe som er en mellomting mellom en allé og en byskog og med lett yr, glinsende løv og solnedgang over fjorden så er det så vakkert at du ikke klarer å ta bilde av det en gang.

Det er nok mest folk som allerede bor på den siden av byen som bruker veien, men det er veldig lett å bare gå (klatre) opp bakken fra Fløybanen og så gå nordover langs veien. Fjellveien går faktisk ikke langt fra huset mitt og videre nesten helt ut til NHH. Jeg har ikke vært så langt ennå, men jeg ser for meg at det blir en tur helt til enden etter hvert.

Bergen er velsignet med mye fin utsikt og det er jeg veldig takknemlig for. Vi får se hvordan det blir nå som det begynner å bli ordentlig mørkt, men hittill har denne høsten bare vært bra, her i Bergen.

English: I have walked the path/ road Fjellveien twice now and I highly recommend doing the walk. You just follow the road on Google Maps and enjoy the view.