En kveld som prinsesse i revolusjonen

På fredag for en uke siden var jeg invitert i Kristins 30årslag og jeg hadde en nydelig kveld som prinsesse i revolusjonen.

Kristin hadde invitert oss alle på fest på Syng, med singalong til Les Miserables og så karaoke etterpå. Kristin har en veldig bra kongeblogg og skriver spesielt mye om tiaraer og prinsesser. Jeg har sagt det før, men ingenting er som en feminist som skriver om kongelige.

Kristin fikk gaver, hadde på seg sin fineste tiara og vi sang alle av full hals gjennom hele filmen. Jeg hadde faktisk aldri sett hele Les Miserables, men kan mange av sangene etter mange år som korist. Jeg har ikke sunget siden jeg var i Cork i fjor og det var godt å få synge sammen med andre igjen.

Jeg fikk også lov til å prøve Kristins tiara. Se! Ser jeg ikke ut som en prinsesse?! Sigurd, Kristins mann, hadde bakt masse nydelige kaker (inkludert en sitron- og marengspai, som er noe av det beste i hele verden) og jeg drakk øl, sang karaoke og spiste kake. En ordentlig god fredag, altså.

Jeg hadde på meg en ny, gammel kjole! Jeg fikk den av mamma i fjor sommer, men har ikke brukt den ennå. Den har et fantastisk stort skjørt som virkelig fikk meg til å føle meg som en prinsesse.

Jeg hadde også på meg mine selvfiksede sko med ekstra mye glitter. Det er kanskje ikke mitt mest fargerike antrekk, men prikker og glitter er ikke så dumt det heller.

Jeg koste meg masse i bursdagen din, Kristin!

English: I was invited to my friend Kristin’s party and I felt like a princess even though we had a singalong to Les Miserables.

Solskinn i skulpturparken på Ekeberg

Vi spiste ikke bare på Ekebergresturanten for to uker siden, vi gikk også en runde i skulpturparken på Ekeberg med familien.

Det var fremdeles hvitveissesong i skulpturparken og alt var ekstra vakkert.

I husene ved restauranten kunne barn lage kunst. Jeg likte denne maleformen her, der de brukte en sånn snurreskive som man lager keramikk på, til å male. De festet et ark og så dryppet de maling ned på det og så ble det kunst. Kult!

Vi hadde kart over skulpturparken og da er det bare å begynne i den ene enden. Erik og Bess i dyp diskusjon, som vanlig.

En svært fargekoordinert familie.

Noe av kunsten i skulpturparken er litt i overkant, synes jeg. Ikke fordi seksualitet er så fælt, men fordi jeg synes det er litt enkelt å “bare” bruke sex for å skape reaksjon. Som å åpne en åpen dør med en rambukk.

Men det kan være morsomt også. Den skulpturen her “tisset” ekte vann med jevne mellomrom (legg merke til mosen under henne) og det er noe annerledes med en statue av en helt vanlig dame som gjør noe helt vanlig, men offentlig.

Jeg liker også med skulpturparken at skulpturene virkelig er en del av parken. At de henger i trærne og er gjemt i buskene. Det er virkelig fint med kombinasjonen furutrær og moderne kunst.

Vi gikk og gikk og fant skulpturer over alt.

Et lite gruppefoto av oss alle sammen. Familien blå og hvit er det vi egentlig burde hete.

Hun her, altså. Ser så ekte ut. Alle var enige om at Torils veske fra Hippi Grace passet henne veldig bra.

Jeg er det oransje fåret i familien, som dere ser. Grønn, gul og oransj, men jeg hadde blå kjole for en gangs skyld, så jeg er kanskje ikke så annerledes som jeg tror.

Furutrær er så pene.

Det var ordentlig fint å spasere noen timer i skulpturparken med familien. Jeg anbefaler alle å ta turen og gå og diskutere kunst med hele familien. Og så kan du gjøre som oss og avslutte med et måltid på Ekebergrestauranten 🙂

English: we did a tour of the sculpture garden at Ekeberg with the family two weeks ago and it was a very plesant Sunday.

Skikkelig god pizza fra Lofthus Samvirkelag

Fredag for to uker siden var det sommer og magisk i Oslo og jeg spiste utrolig god pizza fra Lofthus Samvirkelag i en park.

Det var plutselig sommer og helt nødvendig å sitte under et blomstrende tre og nyte livet.

Det var skikkelig varmt i solsteika utenfor Grisen på Torshov, så jeg måtte ta skjerfet mitt på hodet for å kjøle det ned litt. Er veldig fornøyd med hvor fint det ble. Kanskje det er det jeg skal gjøre i sommer, ikke gå med hatt, men skjerf?

Erik og Ola skulle på teater uten meg (fordi forestillingen ikke helt var for meg), men først fant vi ut at dagen trengte pizza fra Lofthus Samvirkelag i sola. Det var ikke sol utenfor Lofthus så vi satte oss i parken rundt Torshov kirke. Man trenger ikke mer enn litt gress og sol når man spiser middag i sommervarmen.

Jeg hadde ikke fått med meg at Lofthus hadde så god pizza, men det var utrolig gode. Nydelige kombinasjoner, både røde og hvite pizzaer og de var ikke så dyre heller. Jeg spiste hvit pizza med fenikkelsalami og timian og det var helt nydelig. Åh, utrolig godt.

Det er veldig italiensk å bare har tre ting på pizzaen, synes jeg, det var i hvert fall sånn vi fikk pizza da vi var i Italia for noen år siden. Pizzaen var uansett veldig god, det var fint inne selv om de ikke hadde kveldssol og jeg anbefaler deg absolutt å ta turen innom.

English: we had pizza from Lofthus Samvirkelag in the park two weeks ago and you should really try it out. They had so many great combinations, but you should especially try the white fennel salami one, it was perfection.

Gratulerer med dagen! Hurra!

Hurra! Hurra! Hurra! I dag er det 17. mai, en av årets beste dager og jeg er så klar!

I år skal vi ha frokost, som vanlig. Det blir sprudle, god mat og gode venner.

I år har vi atter utsikt (i motsetning til i fjor), men jeg er sikker på at maten blir like god og at folk er like klare for å si “Hurra!”

Vi skal til sentrum og se på barnetoget, som vanlig. Blir det egentlig 17. mai uten tog? Man må liksom si “Hurra!” og vifte med flagget sitt og smile til alle de små barna.

Vi skal spise is, gjerne den samme isen som i fjor for den er kjempegod, og nyte sola og våren og alt det grønne.

Det blir lønsj med familien, sprudle og morro. Vi skal se på Den Norske Studentersangforening synge på Aulatrappa og synge Ja, vi elsker sammen med dem.

Og når vi har sett på toget, spist lønsj og hørt på nasjonalsanger så skal vi avslutte dagen hos Ola. Jeg liker at vi alltid starter dagen med mat hos oss og avslutter den med mat hos ham.

Jeg håper været blir fint nok til at vi kan sitte på balkongen hans og nyte vårkvelden, kneppe opp bunaden og bare være sammen. 17. mai handler om folk jeg er glad i, både mine nære venner og alle menneskene som er i Oslo, som feirer grunnloven og våren akkurat som jeg.

Håper du nyter dagen. Gratulerer med dagen, hurra!

English: this is what today is going to look like for me. Breakfast with sparkly with friends, the children’s parade, icecream, lunch with family, listening to the student choir at Aulaen and ending the day at Ola’s.

Søndagsmiddag på Ekebergrestauranten med familien

Søndag for en uke siden var vi så heldige å bli invitert på middag på Ekebergrestauranten med hele familien.

Vi hadde fått vindusbord og jeg klarte å kapre plassen nærmest vinduet. Det gjør maten ekstra god å ha ypperlig utsikt.

Vi hadde dagens treretter, som startet med aspargessuppe. Det er rart hvordan suppe som er så enkelt, kan være så innmari godt når det gjøres riktig.

Ida hadde det også bra. Det er fint vær når man har på seg solbriller inne!

Ida og jeg var sjåfører og testet ut alle de morsomme jusene og saftene de hadde på huset. De hadde flere gode, men de var litt penere å se på enn å smake på. De ble litt syrlige i lengden, dessverre.

Middag på Ekebergrestuaranten var julegave fra Bess til hele familien og vi klarte å finne en nydelig dag for det.

Hovedretten var klassisk, langstekt ku, bakte (fænsie) poteter og rotgrønnsaker. De hadde laget en puré av ristet blomkål som var skikkelig god og hadde reduserte oliven til, det må jeg prøve å lage selv for det var skikkelig godt.

 

Ole Andreas er helt klart den kuleste av oss “barna”, spesielt siden han nå er på buss og alt handler om å tjene penger og utvikle konsept 🙂

Til dessert fikk vi en nydelig sjokolademoussekake og en blodappelsinsorbét som var god, men bar preg av å ha ligget kjølig som kule litt lenge. Men å bruke blodappelsin ga en god variasjon, så det skal jeg prøve igjen.

Tusen takk til Bess for deilig middag (og tur! Kommer senere) på Ekebergrestauranten. Det er alltid fint å samles med god mat i solskinnet 🙂 Dette var første gang jeg var på ekebergrestauranten og jeg kan være enig i at det er litt som Stadtholdergaarden, men med bedre utsikt. Men sørvisen var litt treig og maten på vanlig “fin restaurant”-nivå, så det er en god restaurant, men på nivå med mange andre i Oslo.

English: Bess invited the whole family for dinner at Ekebergrestauranten. We had a perfect view, a nice meal and the sun made the afternoon even prettier.

Futuristisk Edda på Det Norske Teatret

For to uker siden, etter å ha hatt noen deilige timer i parken med jentene på Forandringshuset, så jeg Edda på Det Norske Teatret.

Så Edda (stykket) er basert på Den yngre Edda og Den Eldre Edda, nedskrevet på Island på 1200-tallet og aller viktigste kilde for norrøn mytologi. Det er her vi finner historien om gudenes skapelse og ødeleggelse, om hvordan jorda ble til, om jotnen Yme og Ginnungagap som var starten av verden, Ask og Embla som var starten på menneskene og Ragnarok og Tors kamp med Midgardsormen som var slutten.

Alt dette var med i forestillingen på Det Norske Teatret. Om hvordan Tor drakk om kapp med jotnene, om Loke som lurte den blinde guden til å skyte Balder med en pil av misteltein, kampen med fenrisulven og da Tor fisket opp Midgardsormen. Ja, fulgte du godt med i norsktimen eller har en hang for norrøn mytologi så kjenner du igjen historiene gjennom hele stykket.

Så på den ene siden har du en “nyskriving” av Edda av Jon Fosse, på en måte som et highlights av den, og på den andre siden har du Rocky Horror Picture Show med glitter på scenen. Glam rock fra 80-tallet, glitterhvaler, store cowboystøvler som tramper takten, tøysete musikk og slapstick når de løper rundt på scenen. Men også helt fantastisk bruk av linjer i kulissene. De hadde interlude der de endret størrelsen på scenen, som et kikkhull, og så så vi lys spille i røyk som kveilet seg.

Ragnarok og isfjellene var helt utrolige. Så mye vakkert og sensuelt og krakilsk på en gang. Dessuten sang de stadig vekk musikk skrevet at indie bandet CocoRosie, skrevet spesielt til denne forestillingen.

Om dere har peil på sånt, så er det Robert Wilson som er regissør og hjernen bak alt dette. Det var snodig, men jeg liker det når du går på teater og trenger en time for å diskutere alt sammen etterpå. Kunst skal bevege deg.

English: I saw Edda at Det Norske Teatret two weeks ago and it was good and strange and contained glitter and singing and everything.

En fin ting i uke 19

Hva var det beste som skjedde i uke 19?

Blindern altså hanging out at uni #uni #interior #stairs

Uke 19 har vært noe så sjeldent som den første “ordentlige” arbeidsuka jeg har hatt på et år. Det er et helt år siden sist jeg gikk på et kontor hver dag i en uke. Som jeg hadde ting å gjøre, kaffepauser og kolleger. Og det rareste med uke 19 var vel kanskje hvor naturlig det føltes. Hvor godt det har vært å gjøre ting jeg er flink til og å få komplimenter når jeg er flink. Det er så jeg ikke har villet gå.

Prinsesse Ingeborg #princess #tiara @storrusten

En annen kandidat for det beste som skjedde i uke 19 er fredagens 30årslag for min nye venn Kristin. Hun inviterte til sing along til Les Miserables og oppfordret til tiarabruk. Jeg debuterte en prikkete drøm fra tidlig 90-tall som jeg fant i mammas skap i fjor sommer.

Men det beste som skjedde denne uka er nok allikevel Tøyenfest i går. Ikke egentlig Tøyenfest i seg selv, men den følelsen jeg fikk midt inni der en gang. Følelsen av å høre til. At jeg kjente mange av de andre frivillige, at jeg hørte til i og var nyttig for flere foreninger og at jeg visste hva som skjedde. Jeg var nyttig og bidro og ble kjent med nye, skikkelig gode folk. Jeg er så glad for at jeg begynte med å være frivillig på Tøyen i høst. Det gjør meg så godt.

Så uke 19 har vært en enkel uke, i og med at jeg ikke har gjort noe på kveldene annet enn i helga, men har vært viktig fordi jeg har hatt min første “hele” arbeidsuke. Og det skal man ikke kimse av.

English: this has been a special week, because it is the first week in a year that I have actually spent in an office. But the best thing that happened was feeling like an integral part of the Tøyenfest yesterday. Volunteering makes me so happy.