Kjøkkenhage og egne rødbeter

I sommer har vi hatt vår egen vekstkasse i hagen, vår egen lille kjøkkenhage. Der vi har hatt salat, blomster til biene (hø, hø) og rødbeter og det har vært veldig hyggelig. Vi har spist masse salat (men ikke alt, det var altfor mye), vi har kost oss med blomstene og nå som det er høst har vi begynt å spise rødbetene.

Det har blomstret så vakkert i bedet vårt hele sommeren og jeg har vært overrasket over hvor morsomt jeg synes det har vært å følge med på hva som skjer i vår kjøkkenhage.

Utover sommeren innså vi at vi hadde sådd altfor mange frø og at vi hadde sådd dem altfor tett. Da plantene begynte å komme opp og vi så de var for tett, prøvde vi å flytte dem så de fikk bedre plass. Det fungerte ikke så bra, for plantene vi flyttet ga ikke så store rødbeter, men de døde ikke!

På søndag plukket vi resten av rødbetene og alt i alt fikk vi tre store (vanlig størrelse) rødbeter, en del på størrelse med terninger og mange som ikke var større enn vanlige røtter. Nå blir det både suppe av rødbetebladene og rødbetene skal vi øgså finne på noe med. Kjøkkenhage altså, morsomme greier.

Vi skal nok plante noe neste år også, for det var morsomt med kjøkkenhage 🙂 Men først må vi finne ut hva vi skal gro. Det er så mange ting å velge mellom.

English: we have had a patch in the garden growing salad, red beets and flowers. Now was the time to get the beets out and there will be beet leaf soup and baked beets for dinner. Now I’m looking forward to growing new things in the garden next year.

Gull og silke på en fredag

Den kvelden jeg var på Cru hadde jeg pyntet meg i mitt nyeste og fineste antrekk; gull og silke.

dsc_0039

Jeg er ikke så flink til å huske å ta bilde av antrekkene mine alltid, men her altså et gyllent fredagsantrekk. Her har vi min “pen dame”-jakke fra H&M, den beste clutchvesken jeg har arvet fra farmor med gullhjørner, grønn (eukalyptusgrønn?) silketopp fra Weekday og mitt nye gullskjørt fra Zara.

dsc_0042

Dette skjørtet her altså, det er perfekt. Det er løst, har strikk i livet, er strechy og deilig og så glitrer det så fint. I tillegg hadde jeg på mine lakkpumps med grå ullsløyfer som jeg lurte mamma til å gi meg i 20års-gave. Tenk at de allerede er 8,5 år gamle. Jeg er så glad for at både Ingeborg 15 år og Ingeborg 20 år hadde så bra skosmak 🙂

dsc_0044

Av smykker og sminke gikk for for min standardutrustning. Vanlig klokke, store øredobber (i hvitt og gull fra H&M) og giftering 😉 Ny, lett mascara, svart flytende eyeliner og min ekstremt trofaste og perfekte Ruby Woo fra Mac (får komplimenter får den hver eneste gang jeg har den på). Og så hadde jeg mintgrønn neglelakk, selvfølgelig.

Jeg er så fornøyd med de to skjørtene jeg kjøpte i høst og gleder meg til å ha mange flere gull og silke-kombinasjoner framover. Det er høsten som er selskapssesongen i livet mitt og nå er jeg klar for både jula og bursdagssesongen.

English: I love this outfit I wore to Cru the other week. My new gold skirt from Zara and the perfect silk top from Weekday. Love.

Samling for stipendiater i HAVBRUK 

For to uker siden gjorde jeg det første jobbrelaterte jeg har gjort på fire måneder, jeg var på en samling for stipendiater i Havbruk-programmet til Forskningsrådet.

Samlingen var på Holmen fjordhotell i Asker, et helt nydelig sted. Vi hadde denne fine utsikten. Bakerst i konferanserommet gikk døra rett ut på brygga. Det var en nydelig, varm dag og det var så fint å gå ut i sola i pausene og høre bølgeskvulp.

Hele dagen presenterte vi prosjektene våre til styret i Havbruksprogrammet og fikk skikkelig god mat. Det var ikke bare biologer der, men også ingeniører og samfunnsvitere, det er mange ting man forsker på innenfor havbruk, tydeligvis.

Jeg hadde gruet meg til å grave meg ned i jobb igjen, til å finne ut om jeg klarte å sette meg inn i alt, men det gikk egentlig veldig bra. Å holde presentasjon, mingle, henge med andre stipendiater i havbruk og ikke minst møte nye folk er noe jeg liker veldig godt. Så det var en veldig hyggelig måte å komme litt tilbake til jobb igjen.

Etter at vi var ferdige med presentasjonene var det full middag resten av kvelden. Det var veldig god mat, bar vin og hyggelig selskap. Det var morsomt å høre røverhistorier fra folk som har jobber med akvakultur i 30 år og som kjenner til alt som skjer. Jeg hadde det veldig morsomt 🙂

Dagen etter var jeg til og med guide for en av de andre stipendiatene som hadde et sent fly og det var morsomt å bruke en hel solskinnsdag på å utforske byen og prate fag.

English: two weeks ago I did the first work related thing in four months. I held a presentation at a gathering for PhD candidates at Holmen fjordhotell and I had a really great time. It was the best way to slowly ease back into work and to realise that I really like my PhD subject.

Spinat- og linsegryte

Da vi hadde gjester fra Kom inn lagde jeg spinat- og linsegryte til dem.

one-pot-creamy-spinach-lentils-5-600x955

Oppskriften har jeg fra Pinch of yum og heter One pot creamy spinach lentils.

Min spinat- og linsegryte ble ikke like vakker som den til Pinch og yum, men den ble ordentlig god og besøket vårt likte den også.

Oppskriften er som følger:

  • stek opp løk, gulrøtter og selleri (jeg puttet i sellerien litt senere, da ble det mer tyggemotstand i den).
  • når løken er gyllen kan du ha i litt hvitvin. Jeg hadde ikke noe hvitvin åpen (pleier ikke å ha så mye hvitvin uansett), så det hadde jeg ikke oppi.
  • ha oppi linser, poteter og kraft. Om du ikke bruker tørre linser kan du vente litt med å ha dem oppi. Vi brukte vanlige terninger, storfe tror jeg, men grønnsakkraft fungerer sikkert også bra.
  • nå er det også på tide med fersk persille, timian og laubær i gryta også. Vi hadde ikke fersk timian, så det ble masse persille i stedet for.
  • la det koke i 30-45 minutter, så potetene og linsene blir myke. Når potetene er myke, moser du dem mot siden av gryta, så blir det en fin kremete gryte.
  • når potetene er most har du i litt matfløte og masse spinat, vender den inn, har i masse salt og pepper og serverer.

Pinch of yum foreslo å servere med olivenolje og rødvinseddik. Det ble ikke sånn da jeg serverte, men du kan jo prøve det 🙂

English: I tried a new recipe from Pinch of yum on a spinach- and lentil casserole and it was really good.

Den Franske Sal på Nasjonalgalleriet

For noen uker siden tok Erik og jeg med oss mamma på Nasjonalgalleriet og Den Franske Sal en søndag for å feire bursdagen hennes.

dsc_0258

Vi så Japanomaniautstillingen på Nasjonalgalleriet, som var nesten like fin som den på Kunstindustrimuseet, men siden det var fotoforbud der, har jeg ingen bilder derfra. Men det jeg har bilder fra er lønsjen vår etterpå i Den Franske Sal. Det var nemlig på tide med afternoon tea.

dsc_0261

Den Franske Sal er høy og dekket fra gulv til tak i grønn marmor. Den har små bord og marmorskulpturer på veggene og føles både litt kald (på grunn av all den skinnende steinen) og glansfull på en gang.

dsc_0262

Vi er ikke så tidlig oppe i min familie, så innen vi ville ha lønsj var lønsjrushet over. Flaks for oss!

dsc_0264

Mamma hadde hatt bursdag, og som alle på andre trenger hun ikke egentlig flere ting. Så da ble det en opplevelsesdag i stedet for. Jeg hadde pyntet meg og kjolen min gikk nesten i ett med veggen 🙂

dsc_0267

Det stod afternoon tea på menyen og vi bestilte et tårn til tre og en mugge med te. Erik er en frysenpinn og har på seg ullgenser og skjerf inne når jeg sitter i korte ermer 🙂

 

dsc_0269

Vi fikk to typer sandwicher. En med røkelaks, rømme, epler og agurk på rugbrød. Den var veldig god. Mmm, laks.

dsc_0270

Den andre typen var med spekeskinke, brie, deilig syltetøy og grønt. Det er ikke bare jeg som omorganiserer fine snitter, er det vel? Jeg vil jo ha litt av alle smakene i alle bitene jeg tar, ikke sant? Og så drakk jeg te med melk. Det gjør jeg bare når jeg drikker britisk te. Den er liksom litt bitter og trenger litt melk.

Husk, når du gjør afternoon tea, at du kan be om påfyll av vann uendelig. Det er bare din egen toleranse for utvannet (hø, hø) te som er grensa for hvor mye vann du kan få. Så varer kannen lenge.

dsc_0274

Halve poenget med afternoon tea er scones, men dem vi fikk i Den Franske Sal var gjennomstekt og supertørre. Jeg prøvde å spise dem med smør og blåbærsyltetøy, men det var bare fælt. Skal du hit må du helt klart først gå bort i disken og sjekke sconsene. Er de mørkebrune må du klage/ gå et annet sted. Huff.

dsc_0275

For å kompensere for sconsene kjøpte jeg er stykke sjokoladekake. Det var sånn ordentlig konfektkake og var helt perfekt.

dsc_0280

Dagens kulturelle antrekk. Nygammel vintage kjole fra UFF, ballerinapumps fra Paris 2011, gul veske også fra Paris 2011 og blått belte som fulgte med en kjole fra H&M. Burde kanskje hatt rødt på leppene for å få med alle primærfargene 😉

English: we tried the afternoon tea at Den Franske Sal, the café at Nasjonalgalleriet. The sandwiches were great, but the scones’ dry.

Bærum Vokalensemble,  Current og Himmeldronningen 

For to uker siden var jeg så heldig å høre Bærum Vokalensemble og Current ha konsert med tittel Himmeldronningen.

Jeg har ikke kunnet være på korøvelse siden jeg ble sykemeldt i juni, så når jeg ikke skulle synge selv kunne jeg komme og nyte konserten i stedet for.

Konserten var i Majorstua kirke søndag kveld. Etter konkurransen i våres var det flere i koret som trengte en pause, men koret gjorde allikevel god figur og fylte kirka godt. Majorstua kirker er ikke aktiv lenger, den er slått sammen med Vestre Aker som ligger litt lenger opp i bakken, så det er stadig bra konserter i Majorstua kirke nå.

Himmeldronningen var en konsert med klassiske middelalderstykker om Jomfru Maria framført av koret. Current, en saxofongruppe, spilte moderne Mariamusikk og kombinasjonen av det middelalderske og det moderne var veldig kult. Middelaldermusikk er ikke egentlig så bundet i formen, så på en måte møttes de to musikksjangrene i det ubundne (formløse?).

Jeg synes i hvert fall det var en spennende og vakker konsert og håper at jeg snart kommer meg nok til at jeg kan begynne å synge igjen. Det er så fint å synge i kor, det gjør meg så glad.

English: since I am still on sick leave I have not attended choir practice, so I went to hear mye own choir a couple of weeks ago. Of course they were really good 🙂

Jeg bruker frivillighet som terapi

Jeg  har vært sykemeldt siden juni, en måned etter at jeg sluttet å få lønn i doktorgradsprosjektet mitt.

Jeg hadde jobbet meg helt utslitt og måtte til slutt innse at jeg trengte en pause fra doktorgraden for å få igjen pusten og kanskje klare å bli ferdig til slutt. Jeg har brukt sommeren på å hvile, sole meg, lese bøker, komme meg gjennom Netflix, ha ferie med kjæresten min og trene. Jeg har begynt å gå til psykolog for å få hjelp til å få orden både på tanker og følelser og det har ført til to veldig spesifike resultater. Det ene er at jeg trenger en ny livsplan. Planen min var alltid å studere evolusjonsbiologi, noe jeg har gjort, men som nå trenger revisjon og oppdatering. Det andre resultatet fra psykologen var at jeg trenger å gjøre mer frivillig arbeid.

Frivillig arbeid har alltid vært en stor del av livet mitt og jeg har vel tidvis brukt like mye tid på frivillig arbeid som skolearbeid. Skolen har aldri fått med enn 80% fordi jeg alltid har hatt så mange morsomme frivillige prosjekter. Fra jeg begynte på masteren har jeg sakte nedgradert mitt frivillige arbeid for å prioritere å ha tid til arbeidet. Det er jo lurt i innspurtstider, men det har ikke vært bra for meg i lengden.

Gjennom samtaler med psykologen har jeg innsett hvor viktig det er for meg å være frivillig og å gjøre verden bedre. Men det er også viktig fordi jeg får brukt alle “menneskeegenskapene” mine der. Jeg får prosjektlede, veilede, ha møter, organisere og administrere, ting som jeg er flink til og virkelig koser meg med. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg bør kaste hele doktorgraden på båten og prøve å bare jobbe med prosjektledelse ennå, men jeg har i hvert fall bestemt at det er noe jeg skal prioritere mye tid til for å finne tilbake til engasjerte og glade Ingeborg.

Ettersom jeg ikke orker eller får til like mye som før, fordi jeg har lyst til å utfordre meg på andre måter og fordi jeg tenker det er på tide å gjøre verden bedre direkte (ikke bare via speideren), har jeg meldt meg på flere steder. Jeg skal holde “datakvelder” for flyktninger på St. Hanshaugen, jeg gjør småting på Frivillighetshuset på Tøyen og håper på å kunne hjelpe til på flere av de store prosjektene der, jeg skal være veileder for 5. klassejenter i #girltechfest i oktober og har invitert nye gjester hjem på middag gjennom Kom inn. Spesielt på Tøyen kan liten innsats gjøre en stor forskjell og det er så mange kule ting som skjer der nå, så mange gode initiativer at det er morsomt å få lov til å være med på det som skjer.

Jeg er så heldig at noen andre kan betale husleie og regninger for meg selv om jeg ikke får penger fra NAV, så jeg har det ikke veldig travelt med å finne ut av livet mitt. Men jeg håper at å jobbe frivillig kan hjelpe meg til å få energi og lyst til å også jobbe med doktorgraden, så jeg kan bli ferdig med det kapittelet av livet mitt og komme videre. Etter det må jeg bare finne ut hva jeg vil gjøre videre.

Supper Club på Cru

Det ble ingen Supper Club i august med ferie og begge organisatorene i Frankrike, men i september ble det tur til Cru på Majorstua.

dsc_0004

For første gang i år var det bare damer på middag, men det er ikke så rart kanskje, for det er flere damer enn menn i gruppa 🙂 Her er Anne-Linn og Kelly veldig klare for middag 🙂

dsc_0008

Vi gikk alle for set menyen pluss én rett, men først fikk vi noen smakebiter. Dette er aguskskiver med agurkstøv (minnet meg om fururetten på Maaemo). Den var frisk og god.

dsc_0009

En annen smakebit var brød av noe slag med eggeplomme og stekt eggeplomme med karse på. Kremete og veldig god.

dsc_0010

Vi fikk også veldig godt brød med luftig smør til. Frøbrødet var deilig, men sirupsbrødet var aller best. Det smakte julekake og krydderkake i ett.

dsc_0012

Første rett var min ene ekstrarett, nemlig snøkrabbe. Den kom med frossen, revet pepperros, morsom majones og rugbrødsmuler (fått mye rugbrødsmuler i år). Frisk og god, enkel og deilig.

dsc_0015

Vi delte rødvin og Vilde koste seg.

dsc_0017

Første ordinære rett var hjortetartar med pepperglacé (det er de flakene), syltet rødløk (er så godt) og frukt (fersken?). Det var kjempegodt, nesten litt sterkt og så deilig og enkelt med bare svart pepper og kjøtt. Svart pepper er så undervurdert.

dsc_0021

Neste rett var jordskokkretten. Har du fulgt med på alt jeg har skrevet om restaurantbesøkene mine i år vet du at jeg har spist mye jordskokk etter hvert. Men jordskokkenretten var god også på Cru. Vi fikk den som skum, i små kokte biter og fritert i små og store biter. Den var full av umami og morsomme teksturer og veldig god.

dsc_0024

Tredje ordinære rett var langstekt gris med fritert skinn (det hvite flaket), grønnkål og eplemos. Den smakte høst og var bare en deilig frisk og perfekt variant av tradisjonsmat. Veldig god.

dsc_0027

Siste rett var desserten. Den var noe pisket, friskt fra ku, en sorbet av musserende vin, sjokolade og kjeks i bunnen og deilig, frisk skogsyre som bandt det hele sammen. Veldig god dessert. Mmm.

dsc_0033

Da vi var ferdige med å spise ville ikke alle gå hjem helt ennå, så vi gikk til Oslo Mikrobryggeri litt lenger ned i gata for en øl.

dsc_0034

Jeg tipset de andre om bra øl og koste meg ute en fredag. Så, jeg vil absolutt anbefale Cru. Det var god mat og grei pris, selv om vinene deres var dyre. Men det var kaldt der vi satt i andre etasje, så finn et bord nede…

English: we had Supper Club at Cru at Majorstua. You should go there, the food was really nice, but the wine a bit expencive.

Kongens nei på kino

Sist lørdag var vi plutselig på kino igjen, denne gangen for å se Kongens nei.

last-ned-1

Kongens nei er basert på en bok av samme navn skrevet av Alf R. Jacobsen. Boka er skrevet som en lettlest fagbok, ikke som en roman, så filmen er vel mer i sjangeren “inspirert av virkelige hendelser” enn noe annet. Filmen dekker ikke hele boka, men tar for seg de første, mest dramatiske dagene etter at Tyskland invaderte Norge.

kongens-nei-foto-agnete-brun-front-1

Det er egentlig ganske nyttig å lese boka (eller se filmen) fordi den gjør det så tydelig at det ikke var så lett å se at Tyskland faktisk invaderte Norge. Man får et bedre innblikk i norsk politikk på 30-tallet og innser hvor vanskelig det er å faktisk gå til krig. Selv er jeg ikke veldig opptatt av 2. verdenskrig (som mange jo er), men allikevel synes jeg det var en veldig interessant film, som du absolutt bør se.

Krigen i Norge etter tyskernes overfall 9. april 1940. Konge og Regjering flykter nordover. Kong Haakon og kronprins Olav under flukten, ved bjørketrær utenfor Molde. De søker dekning under et flyangrep på byen. WW2 - Norway. Escape of King and Government. King Haakon VII og Crown Prince Olav seeking shelter during German air attack. Foto: Per Bratland

Krigen i Norge etter tyskernes overfall 9. april 1940. Konge og Regjering flykter nordover.
Kong Haakon og kronprins Olav under flukten, ved bjørketrær utenfor Molde. De søker dekning under et flyangrep på byen.
WW2 – Norway. Escape of King and Government. King Haakon VII og Crown Prince Olav seeking shelter during German air attack.
Foto: Per Bratland

Situasjonen vi var i i Norge i 1940 var jo veldig spesiell. Vi hadde noe så sjeldent som en folkevalgt konge, en konge som visste at han hadde flertall i folket, nettopp fordi de hadde stemt på ham. Så kan man nok si mye om den avstemmingen, men folkevalgt var han i hvert fall. Det hjalp ham nok til å ta de avgjørelsene han gjorde.

Ettersom jeg er for ung til å ha “kjent” kong Olav er det også litt morsomt å se ham på film.Tenk at de to mennene på bildet over holdt på alene helt til dronning Sonja kom og moderniserte kongehuset. Men det er vel en annen historie 🙂

Se filmen! Eller les boka 🙂

English: we saw the movie Kongens nei (the King’s no) and it is a good movie and it captures an interesting week in Norwegian history at the beginning of the second world war.

Fredagstur med Tøyen frivillighetssentral 

For to uker siden var jeg med på tur med Tøyen frivillighetssentral sin turgruppe. Planen for dagen var å gå langs Akerselva og værmeldingen sa regn.

Jeg er ikke redd for regn, oppvokst i speideren som jeg er, så jeg skulle med på tur. Her er jeg kledd for tur, men kanskje ikke veldig mye regn. Etter fem år i Trondheim er jeg fremdeles takknemlig for været her i Oslo, som kan forutsies nesten på halvtimen og der yr faktisk betyr yr. Så jeg fikk for jobbesko, lette bukser og allværsjakke.

Turgruppa til Tøyen frivillighetssentral møttes utenfor frivillighetshuset på Tøyen (Kolstadgata 1) og tok banen til Nydalen. Vi var syv stykker i følget og annet enn oss tre som var “turledere” hadde ingen gått langs Akerselva før. Etter å ha bodd kant i kant med elva i 9 måneder synes jeg jo det er obligatorisk å ha gått langs elva, men det er kanskje ikke så rart at ikke har gått der.

Det var deilig å gå langs elva nedover, selv om det yret. Det føles ikke som det er så lenge siden jeg har gått der, men det hadde allerede kommet flere nye ting langs elva siden sist jeg var der, så det var helt klart på tide. Vi fant for eksempel en elefant langs elva.

Vi tok bilder foran fossen i regnet. Tenk at folk trener intervaller i denne bakken. Selvpining, det er det det er. Men den ser fin ut å ake i, da. Det burde jeg sikkert gjøre en dag. Må bare komme litt ordentlig snø.

Og apropos vinter. Denne fossen er veldig fin om vinteren. Ikke at den ikke er fin om sommeren, men jeg synes den er så imponerende om vinteren når den har blitt til en isfoss. Den blir en kjempestor isskupltur med frådende vann under, veldig kult.

Det var dagen etter Elvelangs så det var fremdeles litt kunst ute i, langs og over elva. Jeg har ennå ikke fått til å bli med på Elvelangs, men neste år er sikkert året. Så bra initiativ å lære byen å kjenne gjennom å gå kveldstur langs elva.

Da vi var nesten nede på Grønland stoppet vi og drakk kaffe og spiste matpakke i regnet. Ingenting er så norskt som matpakke, kaffe på termos og regntøy på voksne folk, synes jeg. Flott at flere synes det er fint også.

Om en uke er det ny tur, det er bare å bli med 🙂

English: two weeks ago I joined the hiking group at Tøyen volunteer office and walked along Akerselva. It is a really nice walk.

Uroppføring på Victoria, Nasjonal jazzscene 

For en uke siden så vi Hanna Paulsberg med Bobo Stenson på Victoria, Nasjonal jazzscene.

iphone_1882647_1474651377064-1882647-11-1474651377101

(bilder Francesco Saggio)

Vi går alltid spontant på jazzkonsert når vi er på reise, men kommer oss aldri på konsert her i Oslo. Problemet vårt er egentlig at vi ikke har så peiling på jazz, så vi vet ikke hvem vi bør gå og se, men for en uke siden kom vi oss endelig til Victoria, Nasjonal Jazzscene.

Vi var på konsert med Hanna Paulsberg og et band hun hadde satt sammen. Hun hadde fått penger av den nasjonale jazzscenen til å skrive musikk og finne et band å spille den med, og konserten på Victoria var en del av urfremføringsturneen.

Hun hadde skrevet moderne jazz med mye melodiøse biter, jazz som skled fra melodisk og vakker til kaos og solistpartier som gikk over alt.

iphone_1882647_1474651423902-1882647-11-1474651423905

Jeg hadde mange tanker mens jeg satt og hørte på konserten. Er jazz en illusjon? Er det egentlig like bråkete som metall? Kanskje det fascinerende er hvordan det går fra krakilsk kaos og mishandling av instrumentene til perfekt synkronitet. Er det vanskeligere å høre på jazz når man er vant til kormusikk? Det føles alltid mer som at instrumentene spiller mer mot hverandre enn sammen. Eller kanskje folk som liker kormusikk ikke også er glad i rotejazz? For jeg elsker jo It’s snowing on my piano.

Jeg syntes det var kult at det var en dame har komponert det nye stykket og at det var hun som har valgt musikerne. Også kult at de to hovedsolistene var damer. Jeg var litt overrasket over hvor ungt publikum var, men det var fint.

iphone_1882647_1474651541264-1882647-11-1474651541266

Til slutt på jeg si om Nasjonal Jazzscene at lokalet så helt likt ut som den jazzklubben vi var på i Wien for to år siden. Det var stemningsfullt, det var fullt hus, de hadde godt utvalg av både øl og vin og det virker som et bra sted å henge.

Jeg hadde på meg de fine, stripete buksene jeg arvet av mamma i sommer, hvit strikkegenser, mine brune brouges og Ruby Woo 🙂

Om du vil lese en veldig smart og fin anmeldelse av konserten, forresten, anbefaler jeg denne fra Salt Peanuts*.

English: we finally found our way to Victoria, the main stage for jazz in Oslo. You should go there.

Si Kom inn til noen du også

To ganger nå har vi hatt middagsgjester vi har fått gjennom Kom inn.13443315_1766411720261167_4695339921942232919_o

(bilde fra Kom inn)

Kom inn er en organisasjon som kobler folk som går på voksenopplæring og lærer norsk med familier som snakker norsk. Initiativet er til for at man skal øve seg på å snakke norsk i en hverdagslig setting, som middag jo er.

Vi har som sagt hatt gjester på middag to ganger. I fjor hadde vi et ektepar fra midtøsten, tror det var Iran Irak. Han hadde bodd i Norge i flere år, men hun hadde kommet for bare noen måneder siden. Vi hadde laget torsk i frakk (alltid en klassiker) og så brukte vi noen timer ved middagsbordet på å snakke om livet. Det er morsomt hvordan man kommer inn på både de små og store tingene når man inviterer fremmede inn i huset sitt for å lære av hverandre. Vi snakket mye om ekteskap, mat, kultur og religion med ekteparet og da maten var spist dro de hjem.

I forrige uke hadde vi gjester på nytt. Denne gangen var det to unge menn fra Eritrea som kom. Det er gjerne sånn at de er to når de kommer, så de har noen de kjenner med seg. Denne gangen hadde vi laget linsegryte med spinat (oppskrift kommer senere), fordi jeg hadde lyst på linser og det jo tross alt begynner å bli høst ute. Vi snakket mye om mat, om hvordan det går på skolen, hva de vil gjøre når de er ferdige, hva de gjør på fritiden (de svømte! Fikk lyst til å dra i Tøyenbadet igjen), om Eritrea og om religion. Det er rart hvordan det er så personlig i Norge og så offentlig så mange andre steder. Kanskje blir det sånn når man er oppvokst et sted med mange religioner (ikke bare én kjempestor), at man bærer religionen mer utenpå seg.

De to unge mennene har lovet at de skal invitere oss ut på en Eritreisk restaurant på Torshov i høst, så får vi se 🙂

Er du også flink i norsk, liker å invitere folk på middag og ikke er redd for fremmede, finn Kom inn på Facebook, registrer deg og gled deg til å få besøk.

English: we have invited strangers to dinner twice to help them learn Norwegian in a normal setting.

Vi vant i kryssord!

Som jeg kanskje har sagt har vi hatt litt kryssorddilla i sommer som dere kanskje har fått med dere og plutselig oppdaget vi at vi hadde vunnet i kryssord!

Vi oppdaget det plutselig, fordi det eneste som hadde skjedd var at vi hadde fått 250 kr på konto en gang i sommer, og så nøye hadde vi ikke sett i nettbanken på en stund… Dette kryssordbladet er altså et av de aller første vi kjøpte, på vei til Veierland i mai. Ikke visste vi da, at dette var et skrekkelig vanskelig kryssordblad og at vi kom til å trenge hele Eriks familie, Rubens 30-årslag og mange timer i sofaen før vi fikk løst alt sammen.

Det var dette kryssordet vi vant på. Vi hadde krysset av at vi ønsket oss penger (og ikke et godteskål eller noe annet rart) og da vi spurte Allers hvorfor de ikke engang hadde skrevet på pengeoverføringen at det var for et kryssord, sa de bare at det var altfor mange som vinner til at de har tid til sånt…

Ser du nøye etter på bildet vil du se at vi ikke har fylt ut alle rutene i kryssordet. Vi fant løsningen, etter at mange smarte folk hadde lagt hodene sine i bløt (zulukonge om du er interessert), men vi klarte ikke å fylle det helt ut. Det frustrerer meg fremdeles. Men noen ganger er man helt uenig med en kryssordforfatter og da er det ikke alltid man kommer i mål.

Men nå har vi startet et nytt og enklere liv med VG-kryss, så da blir det kanskje ingen flere premier, men betraktelig mindre frustrasjon…

English: we actually won a prize for a crossword, but only realised a couple of months later.

Troye Sivan på Sentrum Scene 

Det har skjedd så mye i det siste at jeg ikke har rukket å blogge om alt, men for nesten fire uker siden så jeg Troye Sivan på Sentrum Scene.

239569-h1000
(bilder fra gaffa.no)

Det er så utrolig mye å si om Troye Sivan-konserten at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

Kanskje jeg bør begynne med køen. Køen møtte meg fire kvartaler fra Sentrum Scene, da jeg kom syklende for å møte Morten for en øl før konserten. Køen var tykk og lang og bestod av kule damer under 18 år.

Vi drakk øl, snakket om livet og så køen våkne til live og bli kortere da dørene åpnet. Vi oppdaget hvor over 18-køen var og så den bli kortere helt til vi syntes det var på tide å gå inn.

Vi gikk inn, kjøpte øl og lo av fjortisene (en positiv term om alle under 18) som skrek hver gang en lydperson gikk på scenen.

239572-h1000

Astrid S var oppvarming og hun gjorde en veldig god jobb. Publikum elsket henne også og kunne sangene hennes. Hun var glad og varm og komfortabel på scenen. Musikken hennes er jo kul, så det var fint.

Så ble det omrigg, ny øl og endelig kom Troye Sivan på scenen. Alt etter det var bare en kjempelang energiinnsprøytning. De elsket ham. Vi elsket ham. Musikken og lyset var dødsbra. Han var hyggelig og morsom og ærlig når han pratet mellom låtene. Publikum var så gira, sang så bra og var så ekstatiske at jeg satt og gliste i de 75 minuttene konserten varte. Da konserten var over var jeg så gira at jeg måtte hoppe opp og ned en stund og ikke ville gå hjem og legge meg.

Jeg blir glad og varm i magen fremdeles når jeg tenker på den konserten. Hipstere som konsertpublikum kan du få billig av meg, fjortiser som elsker er aller best i hele verden.

English: I saw Troye Sivan almost four weeks ago and it was the best concert I have been to in years, maybe ever. 

Hytte til hytte – Rembesdalsseter til Finse

Den femte og siste dagen på hytte-til-hytte turen gikk vi fra Rembesdalsseter til Finse, var på spontanbesøk og tok toget hjem til Oslo.

dsc_0271

Vi startet med gruppebilde foran Rembesdalsvatnet. Det var en tidlig morgen (vi hadde jo et tog å rekke og en 8-timers tur å gå), men skyene begynte å glippe og det så ut til å bli en deilig dag. Det var ikke egentlig dekning på Rembesdalsseter, så vi hadde ikke så mye peiling på værmeldingen, men man må jo ta det været man får uansett.

dsc_0282

Det første man gjør når man går fra Rembesdalsseter til Finse er å klatre 500 høydemeter rett opp på harde berget. Alle som hadde kommet fra Finse i regnet dagen før hadde vært livredde hele veien ned, men opp var det bare fint. Innen vi var på toppen kikket sola fram og vi nøt pause nummer to (vi hadde beholdt systemet med 10 min pause hver time) i sola, ved en bekk og på irrgrønt gress.

dsc_0289

Mesteparten av turen fra Rembesdalsseter til Finse går rundt det nord-østre hjørnet av Hardangerjøkulen, helt oppe på 1400-1500 meter. Selv om snøen for det meste hadde smeltet var det fremdeles mye snøflekker vi måtte over og noen store, iskalde smelteelver. Vi hadde fått streng beskjed av hyttevakten på Rembesdalsseter å ikke gå over snøen her, men å bruke den knekte stolpen, den var overraskende stabil.

dsc_0295

Utover dagen fortsatte sola å skinne og det ble så varmt at vi til slutt måtte gi opp og finne fram både kortermet trøye (min er i mykeste ull fra Stormberg) og kortbukser. Ingenting er så herlig som kortbukse og korte ermer på fjellet. Spesielt fordi det er så sjeldent 😉 Erik var så vågal at han til og med gikk i sandaler en liten stund, men det ble visst kaldt over all snøen…

dsc_0316

Det var flatt og lett å gå oppe på platået og plutselig bar det nedover til Finse. Det var noen kilometer, men når man har målet i sikte, sola skinner og man er lett i beina er det bare deilig å gå. Da vi kom ned til Finsevann var det noen kilometer igjen og vi tok en pause for å vaske beina og spise en kjeks. Mens vi satt der innså vi at vi kom til å gå rett forbi hytta til Helga, så vi ringte og hørte om noen var på hytta den uka. Og heldigvis satt Helge på toget og var snart på Finse, familien hans var allerede på hytta og det var bare å komme på besøk!

dsc_0317

Så da fikk Erik endelig sett hytta på Norenut. Det er en gammel banevokterbolig fra før tunellen på Finse stod ferdig i 1994 og Helges foreldre kjøpte den med et vennepar i 1995. Her har jeg tilbragt mange fine vinterferier med å grave snøhule og gå på løypeski på skareføre 🙂

dsc_0330

Vi hadde hatt god fart over fjellet, så vi fikk være med på middag (nydelig fiskesuppe) med hele familien før vi skulle rekke toget.

dsc_0335

Det er tre km fra hytta til stasjonen og den siste etappen tok vi med dresin. De har dresin på hytta og Helge var så snill at han kjørte oss til stasjonen. Egentlig syklet Erik ned til stasjonen og så måtte Helge sykle opp igjen…

Det var den hytte-til-hytte turen. Fra Haugastøl til Krækkja, Krækkja til Kjeldebu, Kjeldebu til Rembesdalsseter, hviledag og Rembesdalsseter til Finse. Vi hadde veldig flaks med været og hadde det superfint på tur hver eneste time unntatt de to siste timene før Rembesdalsseter. Men man trenger kanskje litt motgang for å sette pris på det fine? Jeg hadde det i hvert fall veldig fint og gleder meg til flere fjellturer, nå som vi har kommet igang 🙂

English: the last leg of our trip we walked from Rembesdalsseter to Finse and it was so sunny and warm that we had to shange to shorts half way through the day. We also spontaneously met our friends at Finse and were invited to dinner.

Sykling og yoga i september

Det er slutten på atter en måned med trening og den kan enkelt oppsummeres med sykling og yoga. Jeg har vært litt ute av treningslage i september, men først ser vi på i fjor.

image-15

September i fjor var heller ingen stor treningsmåned. Jeg klarte akkurat åtte treningsøkter, men det var mye “bare akkurat” trening. Med det mener jeg gåtur og yoga, som man ikke blir veldig sliten av, men som er aktivitet. Åtte økter var jo målet mitt for hver måned, noe man ikke skal kimse av, men jeg hadde ikke noe lyst til å trene og var mye hjemme, så da ble det yoga på kontorgulvet.

image-16

Sammenliknet med september i fjor har jeg vært mye flinkere i år, for i september har jeg trent 11 ganger. Men jeg er allikevel ikke egentlig fornøyd, for det har nesten ikke blitt noe styrketrening i det hele tatt. Etter å ha vært så utrolig motivert på treningen de siste månedene var det plutselig ingen motivasjon etter at vi kom tilbake fra Frankrike. Men det har blitt mye sykling og yoga, akkurat som i fjor. Det er mindre gåing og yoga enn i fjor, jeg har fått til to styrkeøkter og har syklet over alt, som er bra.

Å sykle rundt i byen og å gjøre yoga hjemme har fått meg gjennom treningen i september, men jeg håper at jeg kommer tilbake til styrketreningen i oktober!

For tidligere oppsummeringer, se her.

English: another month, another exercise summary. 

Ny klokke på ønskelista

Jeg har egentlig sett etter en ny klokke en stund og plutselig, på tax free’en i Nice, fant jeg den.

41okatsvl

Her ser dere mitt nye tillegg til ønskelista mi, Swatch GB274 Golden Tac Black Gold Analog Dial Silicone Strap Unisex. Jeg vil ha noe som er forskjellig fra den klokka jeg har gått med de siste syv (?) årene. Den klokka har brun skinnrem , enkel, gullkantet klokke og lite fiksfakseri. Jeg har allerede skiftet reim en gang, en svært god investering, egentlig. Så varer klokka fem år til 🙂

dsc_0358

Her fant jeg et bilde av oss på Maaemo i sommer. Den er enkel og passer i alle anledninger, men jeg har tenkt på at jeg gjerne skulle hatt en ny klokke som er litt mer sporty. Det vil si, som kan være med på stranda, på tur, som det ikke gjør noe at blir våt og som kanskje er mer “kul” enn “pen dame”.

Ettersom det er året for å vente til jul heller enn å kjøpe alt selv (sånn går det når man ikke får lønn), så håper jeg at mine nære og kjære tar hintet 😉

Det er litt morsomt egentlig at jeg ønsker meg Swatch igjen, etter at jeg hadde en sort Swatch da jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen. Tilbake til fortiden på en måte.

English: I have been looking for a new watch to complement my usual one, and at the airport in Nice I found it. Still gold, but black silicone this time.

Høyt og lavt på Oslo klatrepark

Lørdag for nesten to uker siden var jeg så heldig å bruke dagen på Oslo klatrepark.

dsc_0091

Vi var som dere vet, der for Camilla sitt utdrikningslag. En gjeng med sporty damer, men ikke en gjeng med fryktløse damer skulle det vise seg. På Oslo klatrepark har de ruter i mange vanskelighetsgrader, både når det kommer til fysisk styrke og høyde over bakken. Vi delte oss i to grupper, en som startet med en rute på letteste nivå (lysegrønn) og en min gruppe som tok en middels vanskelig (lyseblå).

dsc_0102

Siri og jeg var de mest ihuga eventyrerne, så vi gikk først i laget.

dsc_0113

Stine var boblende lykkelig hver gang vi tok en zip line – et svev. Morro å klatre med folk som skoggerler hele veien gjennom.

dsc_0116

Det var mange forskjellige hindre. Noen krevde balanse, andre styrke og noen mot til å gå over store høyder. Denne krevde balanse.

dsc_0119

Vi slang oss mellom trærne og tungt var det. Ikke rart Tarzan er så trekantformet, det hadde jeg også blitt om jeg slag meg fra liane til liane.

dsc_0130

Alle hadde det veldig morsomt i trærne og var fornøyde med hva de hadde valgt. Til og med bruden.

dsc_0154

Etter lønsj hadde vi tid til en rute til og alle bestemte seg for å avansere i vanskelighetsgrad. De som hadde tatt en lett tok en middels og vi som hadde tatt en middels tok en vanskelig.

dsc_0158

Vi ville ta den vanskeligste, den røde (du tror kanskje den svarte er vanskeligst, men den er bare høy, ikke tung), men den hadde 50 minutter ventetid, så vi tok den mørkeblå. Den mørkeblå skulle være like fysisk tung, men ikke like høy.

dsc_0165

Vi kjørte scateboard mellom trærne (jeg gjorde det uten å holde!), balanserte på smale nett (så utrolig vanskelig å holde balansen) og klatret fra stamme til stamme oppover en bakke. Det var det absolutt tyngste hinderet, gurimalla.

dsc_0167

Selv om dette hinderet, som ser ut som man går på stigbøyler, ikke var så verst tungt det heller.

dsc_0178

Jeg anbefaler absolutt å dra til Oslo Klatrepark, spesielt om du liker en utfordring. Jeg er ikke redd for høyder, så for meg var det som friklatring. Utrolig morsomt. Jeg skal helt klart komme tilbake og bruke en hel dag der, selv om jeg ikke er sikker på om jeg orker mer enn fire turer. Tungt var det jo.

English: two weeks ago I spent the day in Oslo Klatrepark at Tryvann and I had so much fun. You really should try it.

En dag på Rembesdalsseter

Etter å ha gått i 13 timer for å komme oss til Rembesdalsseter og å ha en 8-timers tur for å komme oss videre, bestemte vi oss for å ta en hviledag for å samle krefter.

dsc_0233

Vi våknet sent etter å ha kommet sent i seng dagen før. Her er utsikten østover fra sikringsbua der vi sov. Utedo, høye fjell og isbre rett inn til venstre.

 

dsc_0253

Innen vi hadde gjort morgenstellet, spist frokost og sørget for at alle klærne våre var tørre var det langt utpå ettermiddagen. Skyene letnet og klissvåte tyskere hang seg til tørk utenfor hytta. Dette er Berit, hyttevakten, forresten. Hun var utrolig hyggelig og tipset oss om at vi burde melde oss som hyttevakter. En dag, kanskje.

dsc_0254

Vi tok med oss middagen ut i solskinnet og bare nøt været. Den dagen hadde det regnet, vært overskyet, blåst og vært strålende sol. Opp der elva kommer ned hadde vi kommet dagen før. Gamlestien går til venstre under brearmen, den nye går til høyre og rundt hele vannet.

dsc_0257

Mens vi satt og så utver Rembesdalsvannet kom skyente innover Simadalen, en sidedal til Eidfjord. Rundt der hadde vi gått dagen før, langs kanten fra venstre, langs demningen og hele veien langs vannet til hytta.

dsc_0260

Og mens vi satt og så utover vannet kom en stor sky sakte rullende inn fra fjorden. Det tok ikke mer enn 15 min fra vi så skyen langt nedi dalen, til den hadde dekket hele vannet.

dsc_0262

Da tåka tok oss gikk vi inn igjen på Rembesdalsseter og spilte Harbour. Vi skulle egentlig gå til Hallingskeid neste dag, men Bente anbefalte oss å heller gå til Finse. Så vi lagde matpakke for en lang dag, pakket tingene våre og la oss tidlig.

dsc_0264

Det var veldig riktig å ta en hviledag på Rembesdalsseter før vi gikk siste etappen på hytte-til-hytte turen vår. Det var en nydelig plass, selv om det er 8-timers turer alle veier derfra.

English: after the third and very hard day, we decided to stay a day and rest at Rembesdalsseter. It was such a beautiful place, even though it took ages to get there.

Utdrikningslaget til Camilla

Den andre overraskelsen sist helg var utdrikningslaget til Camilla på lørdag.

dsc_0088

Vi startet dagen på Oslo Klatrepark på Tryvann med tiara, XXL badeand og strålende vær.

dsc_0093

Camilla er jo en veldig sporty dame (husker dere at hun gikk Oslo – Bergen?) og de fleste av oss på utdrikningslaget kjenner henne best gjennom tur og aktivitet. Folk hadde reist fra Trondheim og Bergen (og Kongsberg) for å henge med Camilla og der var veldig hyggelig å se igjen noen gamle venner.

dsc_0133

Vi tok en rute på klatreparken før lønsj. Live hadde bakt rundstykker, laget pastasalat og tatt med brie nok til en liten armé.

 

dsc_0143

Jeg var veldig glad fordi jeg kunne sitte ute i shorts og t-skjorte og spise lønsj. Ferske rundstykker med brie, altså, det er godt det.

Etter lønsjen tok vi en rute til (kommer mer i eget blogginnlegg), en ordentlig vanskelig en, og plutselig var det ikke lenge til parken stengte, så da var det tid for Camillas utfordring.

dsc_0206

Camilla hoppet Tigerspranget og det var tid for sprudlende rosé og tur videre. (Man skulle ikke være beruset mens man var i parken, var derfor vi ikke startet med sprudle, som jo er ganske vanlig i utdrikningslag.)

dsc_0224

Festen skulle være hjemme hos meg! Jeg hadde sendt Erik til foreldrene sine og gjort klart for å være ti til bords. Først lagde vi tapas sammen og drakk sprudle. Fem stykker som lager mat på kjøkkenet er maks, så resten var forvist til stua og måtte dekke på og blåse opp ballonger.

dsc_0234

Æresgjesten!

dsc_0240

Vi spiste sterke kjøttboller, kyllingvinger, syndige korgutter (beiken rundt dadler), pastasalat, ost og lakseruller. Vi drakk vin, spilte spill, mimret og koste oss. Da klokka slo tolv måtte halve selskapet rekke siste bussen/ toget/ banen hjem og småbarnsmoren hjem og legge seg. Men utdrikningslaget til Camilla var absolutt en suksess og jeg gleder meg til bryllupet på Finse i oktober!

English: Camilla’s bachelorette party was spent high in the air and stuffing our faces. The best Saturday, really.