Et år med datakveld for flyktninger

På torsdag hadde jeg sesongens siste datakveld for flyktninger og jeg ville snakke litt om det.

I dag er det ett år siden jeg kom tilbake fra Veierland. Jeg hadde til slutt innsett at jeg trengte å ta meg litt fri og hadde brukt en uke på Veierland. Jeg var alene i stillheten, men Netflix og bok. Jeg kjente hvor godt jeg hadde av å bare være ute i naturen, av å kunne følge min egen rytme og av å være helt uten forventninger. At jeg kunne spise og gjøre akkurat det jeg ville, akkurat når jeg ville.

Men samtidig kjente jeg også at én uke ikke var nok. Jeg måtte ha mer pause. Jeg dro ikke tilbake på kontoret. Etter å ha gjort ingenting i juni og juli kjente jeg at jeg var klar for å gjøre noe igjen. Og det jeg begynte med var å være frivillig. Det første jeg kom igang med var disse datakveldene for flyktninger. Jeg trengte å møte folk og å føle meg nyttig. Jeg trengte å være flink og få ros for det.

Datakveldene ble lagt opp sånn at jeg hadde ansvaret for innholdet, mens Morten (frivillighetskoordinator i St. Hanshaugen bydel) har ansvar for å skaffe deltakere. Det gjorde at jeg bare trengte å forberede kveldene litt og ellers bare møte opp og hjelpe folk.

Det er så mye rart som bosatte flyktninger trenger hjelp til som ikke helt er innenfor NAVs ansvarsområde og som man vanligvis lærer av noen man kjenner, så jeg var der for å hjelpe dem med det. Det viktige har vært å ikke møte dem som en lærer eller overordnet, bare som en helt vanlig nabo som hjelper til. Etter hvert har jeg blitt frivillig flere steder men det har vært ekstra hyggelig å ha datakveldene som “mitt” prosjekt.

Det er ikke vanskelig å bidra med noe, om du vil gjøre verden bedre anbefaler jeg å sjekke frivillig.no.

English: It is now exactly a year since I stopped going to the office and volunteering has been imperative to my recovery.

En hel dag med Tøyenfest

På lørdag og en uke siden var jeg frivillig på Tøyenfest og det var veldig morsomt.

Jeg hjalp folk å bytte bøker i dag, hva gjorde du? volunteered at a book swap at my library today #bokbytte #tøyenfest #tøyen #mittbibliotek

Jeg hadde flere jobber å gjøre på Tøyenfest og hadde en herlig travel dag. Tøyenfest er altså en årlig gatefest på Tøyen for hele nabolaget utenfor frivillighetshuset K1 og Tøyen skole. Det er masse boder som selger mat og har morsomme aktiviteter, det er flere scener der folk spiller musikk og det er leker for barn i skolegården.

Jeg skulle hjelpe til med tre ting på Tøyenfest. Først skulle jeg hjelpe Eivind som er frivilligkoordinator med opprigg. Vi var en gjeng på sikkert 15 stykker som hjalp til med å sette opp telt, bygge scene, bære ut bord og benker. Ola har også blitt frivillig på Tøyen, så vi hadde det veldig hyggelig med å sette opp telt i sola.

Da selve Tøyenfest begynte hadde jeg lovet meg bort til bokbyttemarkedet på Deichmann på Tøyen. Jeg er frivillig der som dere vet og fikk ansvar for å sortere og holde skjønnlitteraturbordet ryddig. Det var veldig morsomt å “gi bort” bøker og snakke om bøker i timevis.

Til slutt så hjalp jeg til hos Forandringshuset og stod på stand. Jeg delte ut brosjyrer og spilte fussball med barna. Jeg var engasjert, men streng på at alle måtte være med, både jentene og de yngste.

Da Tøyenfest var over hadde jeg løpt rundt i ni timer og hadde hatt det veldig, veldig hyggelig alle ni timene. Det er virkelig noe av det beste jeg vet, å være frivillig. Det er så godt å kjenne at jeg hører til, at jeg bidrar, at jeg gjør andre glade, at jeg er nyttig.

English: I volunteerd at the community day at Tøyen a week ago and Ihap the best time running around all day.

Vitenskap og feminisme

Jeg oppdaget plutselig det kuleste prosjektet på Kickstarter om vitenskap og feminisme! Amanda Phingbodhipakkiya har studert nevrovitenskap og er nå illustratør og har startet et prosjekt på Kickstarter for å spre kunnskap om vitenskap og feminisme i verden.

Prosjektet hennes går ut på å lage plakater av kvinner som har gjort store ting for vitenskapen, men som har blitt forbigått i stillhet. Man kan bli matt av at det ikke bare har vært umulig for kvinner å få innpass i vitenskapen, men også at når de har tatt plass og utrettet store ting, så har de blitt forbigått, ikke inkludert når priser har blitt utdelt og umiddelbart glemt i etterkant.

Men jeg liker ideen om å vise fram kvinner gjennom plakater. De er ment for å henges opp i klasserom og biblioteker for å vise fram alle de kule damene som har gått i front både i vitenskap og feminisme. Jeg har hørt om flere av de inkluderte, antageligvis fordi mange av dem er biologer, men det er trist hvor mange jeg ikke har hørt om. Jeg antar at alle i Norge har hørt om May-Britt Moser, som vant Nobelprisen i medisin i 2014, men jeg er ikke sikker på om alle er klar over at det var labteknikeren (hun fikk jo ikke lov til å bli forsker og professor) Rosalind Franklin som tok bildene av DNA som gjorde at man skjønte at det var en dobbelhelix. Hun er det mest kjente eksempelet på “dame som ikke ble inkludert da de delte ut Nobelpris for noe hun hadde gjort”.

Men de har også med fysikere, matematikere og programmerere som jeg aldri har hørt om. Jeg er glad for at Internett gjør at man kan bli smartere og mer informert selv om man for lengst er ferdig på skolen.

Det er 12 dager igjen til å backe prosjektet, så om du har lyst til å støtte det/ få din egen plakat/pute med kul vitenskapsperson som er dame på, så er det fremdeles tid!

English: I have just backed this cool poster project and I think you should do it too.

Min nye globus med AuthaGraph-projeksjon

Før jul oppdaget jeg at en som heter Hajime Narukawa har laget et ny kartprojeksjon, den heter AuthaGraph-projeksjon.

Jeg leste først om den på Upworthy, googlet det og kom til AuthaGraph sin hjemmeside. Der fant jeg en epostadresse og plutselig fikk jeg svar fra selveste Hajime Narukawa, han som lagde AuthaGraph-projeksjonen! An var lei for at det tok ham to uker å svare på eposten min og sendte meg videre til Geo-Grafia som faktisk produserer globuser og kart med AuthaGraph-projeksjon.

Geo-Grafia hadde en liste over alle steder i verden de selger produktene sine, men Norge var selvfølgelig ikke på lista. Så jeg sendte en epost og lurte på om de shippet til Norge. Det gjorde de selvfølgelig, så de sendte meg en produktoversikt og sa at så lenge jeg kunne betale med PayPal var alt i orden.

Jeg bestemte meg for å kjøpe stand-alone world map platinum (M-PL) til meg selv (på bildet) og Autagraph globe (AG) til broren min, geologen. Vi er begge glade i kart og i fjor fikk jeg en bok om kart av ham til jul (som jeg likte veldig godt), så jeg tenkte at han ville sette spesielt pris på en ny kartprojeksjon.

Det spesielle med AuthaGraph-projeksjon er at den er riktigst når det kommer til både størrelse og fasong. Grønland ser ikke like stort ut som Australia, Europa ikke like stort som Nord-Afrika og hele Antarktisk er i én bit, ikke trukket ut.

Det er mulig at jeg er alene om å like kart, men det å se verden på forskjellige måter gjør at jeg tenker forskjellig om verden. Det gjør at jeg tenker på min plass i verden annerledes. Jeg tror det gjør noe med meg som europeer å se Europa liten og i et hjørne, heller enn stor og i midten. Og så er det lenge siden noen har kommet med en ordentlig god ny kartprojeksjon, det var på tide 🙂

English: I discovered that a man from Japan had made a new map projection and then ventured out to buy a map for myself and a globe for my brother

En kveld som frivillig på biblioteket

På mandag hadde jeg min første kveld som frivillig på biblioteket på Tøyen. Jeg har blitt fast frivillig der og på mandag fikset jeg lyd, lys og bar stoler for kveldsarrangementet Film med ord og det var veldig morsomt.

14918899_1282041558513703_2248153572902641477_o

Film med ord er et arrangement der skuespillere leser et manus på biblioteket. De tar ordene ut av filmen og gjør det som en performance eller en bokopplesing. Det er ganske ofte kveldsarrangementer på biblioteket på Tøyen, det er mye kult som skjer. Om du bor i nærheten bør du like siden til biblioteket på Facebook, så du er oppdatert.

På mandag var filmen Hustruer, en film fra 1975 om tre hustruer som møtes etter en jubileumsfest etter skolen og forlater mann og barn for noen dager på spontan rangel. Filmen var morsom, samfunnskritisk og en stor publikumsfavoritt. Etter mandag kveld innså jeg at jeg virkelig trenger å se den filmen. Men tilbake til kvelden! Som dere ser var det tre menn som leste rollene. Det var visstnok ikke ment som et statement, det “bare ble sånn”. Men i vår tid var det godt å ha menn som leste kvinneroller fra 70-tallet. Tidvis var det morsomt og det satte poenger på spissen, men det var også ubehagelig.

Det var en veldig fin kveld for meg som frivillig på biblioteket også. Jeg fikk bære (veldig tunge) stoler, ominnrede et bibliotek, gå rundt med bånd og bli spurt om alt mulig rart som om jeg vet noe om bibliotek, kjøre lyd under en framføring og sette opp lys med morsomme farger. Jeg hadde det veldig fint med alle de hyggelige bibliotekarene og er så glad for at det finnes biblioteker som har åpent 7-23, at alt du trenger er et lånekort. På Tøyen er det i hvert fall folk på biblioteket hele tiden.

English: I had my first time working as a volunteer at the library at Tøyen on Monday. It was at a movie reading and it was fun to listen and fun to do sound and lights.

Rapport fra min første amerikanske valgvake

På tirsdag gjorde jeg noe jeg ikke har gjort før, jeg var på valgvake. Ikke bare var jeg på valgvake, jeg hadde valgvake. Jeg er ikke veldig politisk aktiv til vanlig, men akkurat dette amerikanske valget har det vært vanskelig å unngå å heie på den ene kandidaten.

Så på denne dramatiske kvelden, da amerikanerne skulle bestemme seg for sin første kvinnelige president eller den minst kompetente presidenten noen sinne, var jeg klar med venn og vin. Jeg hadde invitert min eneste venn som kunne være våken hele natta, Morten, handlet inn vin, snacks og klementiner og var klar for en natt med politikk og spenning.

Vi møttes klokka ti på kvelden på Kulturhuset. De hadde valgvake og vi ville være med. Men vi endte egentlig bare med å drikke øl og se på sendingen på NRK på storskjerm. Og med billigere mat og alkohol hjemme tok vi bussen hjem til Carl Berner. Vi hadde en flaske vin hver, vi hadde pasta med tomatsaus og parmesan til nattmat, vi hadde salt potetgull, Walters mandler og After eight.

Fra klokka to begynte stemmene å komme inn og vi satt mens timene fløy, stemmene kom inn og det ble mer og mer tydelig at feil person kom til å bli president.

14980594_10154245449838264_1982859928688726799_n

Den morgenen må være første gang i mitt liv at jeg ikke hadde lyst på sprudle. Verden hadde tatt ti skritt tilbake, jeg var trøtt og sliten og ikke klar for en ny dag. Men som Hillary sa i avskjedstalen sin, så må vi fortsette å jobbe. Hun fikk ikke knust det siste glasstaket, men hun er fremdeles den første kvinnen som har vært presidentkandidat i USA og forhåpentligvis er det ikke lenge igjen nå.

Jeg tror jeg skal bruke litt tid på å finne ut hva man kan gjøre for hvite, sinte menn som er falt ned fra middelklassen, for de holder på å ødelegge verden fullstendig…

English: I followed the American election on Tuesday night, it was my first time following it the whole way through. It was exiting and then depressing when Trump won.

En svipptur på Speidertinget i Drammen

I helga var jeg så heldig å være innom speidertinget i Drammen. For første gang hadde jeg ikke noe ordentlig å gjøre på tinget, jeg stilte bare til valg.


Å stille til valg høres kanskje ikke så bareut, men siden 2006 har jeg hatt en eller annen rolle på hvert eneste speiderting. Jeg har vært representant fra Roverforum, delegat fra en krets og representant fra Komité Speiding. Når man stiller til valg trenger man ikke å møte opp på tinget, selv om alle vet at det er mer sannsynlig at du bli valgt om du møter opp. Nå var vi fire som stilte til valg til fire plasser, så jeg møtte opp på Speidertinget i Drammen mer for kos enn av nødvendighet.

Jeg stilte til valg til en andre periode i SpF, Speidernes Fellesorganisasjon, paraplyorganisasjonen til de to speiderorganisasjonene i Norge. Vervet i representantskapet er ikke så stort, ettersom vi bare har ett møte i året. Samtidig har vi med de ordentlig store sakene i speider-Norge å gjøre. Vi jobber med speiderloven, de største internasjonale arrangementene og NM i speiding blant annet.

Det er rart å nå bare ha ett speidermøte i året, etter å ha hatt to i uka de siste årene. Men så orker jeg ikke å gjøre så mye for tiden heller, så det passer egentlig fint. Jeg er valgt for to år til og mener det jeg sa da jeg presenterte meg selv på Speidertinget i Drammen fredag. Jeg skal sørge for at vi kommer godt i havn med å stake ut kursen videre for SpF og at vi fortsetter å ha orden på arrangementene våre, så det blir mye bra speiding i Norge framover.

Har du vært på mange generalforsamlinger i store organisasjoner? Jeg synes det er veldig morsomt og synes du bør prøve det om du ikke har vært med før.

English: I passed by the annual general assembly in Drammen of the Scouts and Guides of Norway on Friday. It was the first time since 2006 that I had no responsibilities and only needed to stop by to show my face before the election.

Min politiske plattform

Min politiske plattform har alltid vært at jeg synes det er viktig å bry seg om hva som skjer i verden, at det er viktig å faktisk stemme, at man har et personlig ansvar for å gjøre verden bedre og spesielt for å gjøre nærmiljøet sitt bedre. Man skal stille opp på dugnad, sitte i styret i borettslaget, ikke forsøple, ta ansvar. Du vet.

Det høres kanskje ikke ut som et problem, problemet ligger i at jeg ikke er veldig enig i den politiske plattformen til de politiske partiene i Norge. Det er noen partier jeg er veldig uenig med, men så er det fire-fem stykker jeg er passe enig med. Tror jeg aldri har vært mer enn 65% enig med et politisk parti en en sånn “hvilket parti skal du stemme på” før et valg. Og 65% er ikke veldig mye mer enn 50%, synes jeg. Jeg har alltid valgt et parti å stemme på, men det er kanskje hovedgrunnen til at jeg aldri har engasjert meg politisk. Jeg er jo ikke veldig enig med noen. Ikke at jeg mener man bare kan engasjere seg politisk om man er 100% enig, men man burde kanskje være trygt over 2/3 enig?

Nå som det er ett år til neste stortingsvalg tenkte jeg at jeg kunne begynne på en liste med min politiske plattform og så se om det er noen partier som jeg er på samme side som. Kanskje det gjør at enighetsprosenten min går opp?

  • det skal bli mulig for enslige folk med gjennomsnittsinntekt å kjøpe bolig i Oslo (gjøre noe med at rike folk får penger av staten (skattefordeler) til å kjøpe mange boliger, mens folk med lite penger blir straffet for å ha lite penger (strengere krav til lån))
  • man skal gjøre store investeringer i kollektivtransport i hovedstadsområdet så man får skalert opp kollektivtransporten (ny tunnel under Oslo sentrum, dobbeltspor en time ut av byen, flere nye t-banestopp)
  • pris og reisetid påvirker folk når de reiser. Gjør det lett for folk å velge sykkel og kollektivt.
  • det skal være reellt mulig å overleve kun på studielån (minst 11 måneder studiestøtte, flere studentboliger, husleie-tak?, mulig å være deltidssykemeldt student)
  • det må bli lettere for barn å komme seg ut av fattigdom (aner ikke hvordan, kan noen løse dette?)
  • man må ha en strategi for hvordan man plasserer sosialboliger (i Norge, ikke bare Oslo) og hvordan man forholder seg til barnefamilier vs andre når de blir plassert i bolig
  • alle som ikke har råd skal få gratis AKS (SFO om du er gammel som meg) fordi det er bra både for sosialisering, oppmøte på skolen og integrering
  • man MÅ fortette ved kollektivknutepunkter i byene, selv der de rike bor. Om dere ikke vil ha blokker må dere flytte til et sted som ikke faktisk er en by. Det er lite blokker på landet, og dere har råd til å flytte. Teitinger.
  • vi må ta bort “ikke lov å jobbe etter man er 70”, la folk få litt pensjon så de kan betale masse skatt på ekstrainntektene sine og la folk over 55 år innse at de er den mest bortskjemte generasjonen som først fikk alt enkelt av staten og så bygget ned velferdsstaten så vi fikk det vanskelig og nå kan de hjelpe til med å fikse det.
  • alle som har vært pensjonert i over 25 år må betale fullpris i helsevesenet. Du kan ikke få velferdsgoder lenger enn du var i arbeidsfør alder, sorry. Det har vi ikke råd til.
  • mijlø er viktig. Fagfolk regner riktig. Når noen sier at vi trenger 180 ulv for å ha en sunn populasjon så er det sant. Slutt med kvoter som er for høye. Slutt å ta ut olje der det er farlig for miljøet. Gi subsidier til gjetere, dyr på beite i fjellet og å ha verna eiendom etc.
  • vi spiser for mye kjøtt, kaster for mye mat, importerer for mye fôr og spiser for mye. Skatter, avgifter og insentivordninger kan sikkert hjelpe her.
  • kvotering er en god måte å raskt få inn masse flinke folk som blir holdt ute. Når vi har fått likestilling og diversitet kan vi trappe ned kvoteringen og satse på at det fortsetter av seg selv. Gamle, hvite menn har ikke klart å likestille ennå, de trenger en tupp i ræva.
  • småbarnsfamilier bryr seg mer om penger enn om likestilling. Gjør det lett for dem å ta gode, likestilte valg. (Gi oss mer pappaperm, det funker).
  • alle foreldre har like mye rett til barna sine, ikke anta at mødre er bedre. Barn har rett på to foreldre.
  • abort er en menneskerett, langtidsvirkende prevensjon bør være gratis for unge og fattige, slutt å rote borti dette og la oss ha vunnet denne kampen.
  • frivillighet er noe av det fineste vi har i Norge, gjør det lett å være frivillig og lett å drive frivillige organisasjoner. Revurder om idretten virkelig trenger en så stor del av pengepotten som de får nå.

Stem på Ingeborg som diktator sier bare jeg. I hvert fall min politiske plattform.

Datakveld for flyktninger på St. Hanshaugen

Som sagt har jeg begynt å være frivillig på nye måter etter at jeg ble sykemeldt, og en av dem er at jeg skal holde datakveld for flyktninger i St. Hanshaugen bydel.

14519930_201366443618256_4070297980643640397_n

Morten som er frivillighetskoordinator i St. Hanshaugen bydel skrev dette om kvelden:

Ingeborg Korme ledet sin første kveld for oss på torsdag, en gang i måneden skal hun og andre frivillige hjelpe deltakerne til å bedre orientere seg i offentlig info, tilbud og aktiviteter. Her i full gang med å forklare Minid. Ingeborg benytter sin kompetanse på formidling og kursledelse i sitt arbeid som frivillig, et eksempel på at frivillighet kan ta mange former.

Som dere ser skal jeg holde datakveld for flyktninger en gang i måneden. Den første kvelden handlet om minID, men etter hvert skal vi gå gjennom alt det fine og vanskelige som finnes på Internett i Norge. Hvordan man navigerer på www.finn.no, hvor man finner badeplassene i Oslo eller hvor det er loppemarkeder til helga. Det er så mange ting det er vanskelig å lete etter når man ikke vet hvor man kan lete.

Det er veldig morsomt å være frivillig og jeg er så glad for at St. Hanshaugen bydel har prioritert penger for å hjelpe for til å hjelpe flyktningene som skal slå seg ned. Frivillig arbeid er så viktig, det gjør meg glad og jeg tror det gjør flyktningene ekstra glade at jeg gjør det frivillig også.

English: I have had my first evening teaching refugees about the Internet and it is really nice. It will be one evening every month now and I am really looking forward to it.

Si Kom inn til noen du også

To ganger nå har vi hatt middagsgjester vi har fått gjennom Kom inn.13443315_1766411720261167_4695339921942232919_o

(bilde fra Kom inn)

Kom inn er en organisasjon som kobler folk som går på voksenopplæring og lærer norsk med familier som snakker norsk. Initiativet er til for at man skal øve seg på å snakke norsk i en hverdagslig setting, som middag jo er.

Vi har som sagt hatt gjester på middag to ganger. I fjor hadde vi et ektepar fra midtøsten, tror det var Iran Irak. Han hadde bodd i Norge i flere år, men hun hadde kommet for bare noen måneder siden. Vi hadde laget torsk i frakk (alltid en klassiker) og så brukte vi noen timer ved middagsbordet på å snakke om livet. Det er morsomt hvordan man kommer inn på både de små og store tingene når man inviterer fremmede inn i huset sitt for å lære av hverandre. Vi snakket mye om ekteskap, mat, kultur og religion med ekteparet og da maten var spist dro de hjem.

I forrige uke hadde vi gjester på nytt. Denne gangen var det to unge menn fra Eritrea som kom. Det er gjerne sånn at de er to når de kommer, så de har noen de kjenner med seg. Denne gangen hadde vi laget linsegryte med spinat (oppskrift kommer senere), fordi jeg hadde lyst på linser og det jo tross alt begynner å bli høst ute. Vi snakket mye om mat, om hvordan det går på skolen, hva de vil gjøre når de er ferdige, hva de gjør på fritiden (de svømte! Fikk lyst til å dra i Tøyenbadet igjen), om Eritrea og om religion. Det er rart hvordan det er så personlig i Norge og så offentlig så mange andre steder. Kanskje blir det sånn når man er oppvokst et sted med mange religioner (ikke bare én kjempestor), at man bærer religionen mer utenpå seg.

De to unge mennene har lovet at de skal invitere oss ut på en Eritreisk restaurant på Torshov i høst, så får vi se 🙂

Er du også flink i norsk, liker å invitere folk på middag og ikke er redd for fremmede, finn Kom inn på Facebook, registrer deg og gled deg til å få besøk.

English: we have invited strangers to dinner twice to help them learn Norwegian in a normal setting.

Mørke Spor på Jernbanemuseet

Vi dro til Hamar for noen uker siden både for å se morfar og for å se utstillingen Mørke Spor på Jernbanemuseet.

DSC_0886

Mørke Spor er en utstilling som handler om jernbanen under andre verdenskrig. Det var først på 90-tallet at jernbanen ble delt opp i Jernbaneverket og NSB og helt fram til da var alt som hadde med tog ett selskap. Og årets utstilling på Jernbanemuseet handler da om jernbanen under krigen.

DSC_0887

Grunnen til at vi ville se akkurat denne utstillingen er fordi de for en gangs skyld (kanskje for første gang) også bringer opp til lyset alt det fæle som jernbanen gjorde under krigen. Utstillingen handlet ikke bare om motstandskamp og bragder, men også om alt det fæle.

DSC_0889

Jernbanen var en av de første etatene som begynte å samarbeide med nazistene og en svært effektiv norsk jernbane gjorde at det var lett med troppeforflytninger og annet i Norge. Det får meg til å tenke på hvordan Bulgaria ikke mistet en eneste jøde fordi alle på toppen hele tiden skyldte på “treghet i systemet” og aldri utførte ordre. Men i Norge var vi ekstremt effektive og ryddige og fikk sendt (nesten) alle jødene ut av landet på én gang.

DSC_0890

Noe av det fæleste jernbanen gjorde under krigen var arbeidsleirene langs Nordlandsbanen. Nazistene prioriterte mye penger til utbygging av jernbanen i Norge (for å kunne transportere ting nordover) og det virker som om de fleste i jernbanen synes det var så fint å endelig få nye spor at de ikke brydde seg om krigsfangene som jobbet seg ihjel uten mat i arbeidsleirene langs sporet.

DSC_0891

Og da krigen var over og man skulle gå gjennom krigsprofittering og utmåle straffer for krigsforbrytelser dekket ledelsen over alt sammen. De destruerte papirer og var så effektive med å sende krigsfangene hjem igjen at ingen fikk vitnet i rettssakene. Den generelle tonen var at ingen nordmenn hadde gjort noe galt og at de hundrevis av mennesker som hadde dødd for å bygge toglinja ikke var så viktige.

Vel, det er godtvond å lære som slike ting, for det var virkelig Mørke Spor. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har lært om dette før, men det har vært mye rosemaling fram til alt ble frigitt her ved 70års-jubileet for avslutningen av krigen i fjor. Vi har et ansvar for å lære av fortidens feil for å gjøre det bedre nå.

Om du er innom Hamar vil jeg absolutt anbefale å dra innom og se utstillingen, den er åpen en stund til.

English: we went to the railway museum in Hamar with my grandfather and learned about the railway during WW2 and all the bad things that Norwegians in the rialway did during the war.

Inspirerende damer (på YouTube)

Fire damer som gir verden sitt aller beste. Jobber hardt, vet hvor de vil, er ærlige om hvem de er, får til ting, har masse prosjekter, gjør verden til et bedre sted, er fryktløse, men ydmyke, inkluderer andre, tenker på sine privilegier og snakker om den motgangen de møter. Er utrolig flinke, lager innhold med kvalitet, lever i brytningen mellom internett og resten av verden. Hvem da? Disse damene:

Lilly Singh

lilly-singh-preview-nikki-ormerod-compressor

Lilly eller Superwoman som hun heter på YouTube er komiker, lager morsomme sanger, imiterer foreldrene sine og lager videoer som “5 ting jeg savner med high school” eller “7 ting jenter gjør”. Hun er reflektert, kanadisk, har indisk bakgrunn og er kul og omtenksom samtidig.

Anna Akana

annaban

Anna lager utrolig god produserte videoer også kortfilmer og ting med utrolig høy kvalitet. Hun er kreativ, elsker katter (har fire) og har det siste året begynt både å designe klær og å gjøre stand up show. Hun tør å ta de alvorlige pratene og bruker sin bakgrunn som asiatisk og army brat på en god måte.

Laci Green

laci-green-headshot-3-

Laci driver en sex+ eller sexpositiv kanal der hun driver med seksualinformasjon. Hun jobber som seksuallærer og reiser mye rundt i USA og jobber med ungdom. Hun har også sin egen MTV serie på YouTube som heter Braless, som jeg også anbefaler veldig. Laci jobber politisk i USA i tillegg til å være på internett og står i bresjen der det blåser verst for tiden.

Rhiannon McGavin

expman-pl

Tenåring fra LA som går på high school, skriver dikt, er kaptein i poetry club, er med i faministkampanjene til FN, lager sine egne sminkeprodukter og snakker høyt om sin jødiske kultur. Så bra dame.

Se videoene deres og følg dem på YouTube!

English: three of my favorite people on YouTube, funny, powerful, daring and caring people.

Naturviterforum 2015

Torsdag var jeg på Naturviterforum 2015 med tema bioøkonomi. Naturviterne er fagforeningen min (en del av Akademikerne) og bryr seg om framtiden og miljø og sånt. Jeg var “flink” og moderne og tweetet hele dagen, så jeg tenkte dere kunne følge med på dagen min gjennom mine tweets. Det var mange foredrag for forskjellige folk hele dagen,så det er mye å følge med på.

Borregaard vil ha høyhus i tre og plast laget av gran
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Emballasje laget av gran, det høres vakkert ut!
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Mikrober og mikrobielle samfunn må gjøre de vanskeligste jobbene i #bioøkonomi sier Eljsink #naturviterforum15
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Man kjenner tydeligvis ikke helt strukturen til cellulose. Det som er nærmest er ikke nødvendigvis mest kjent #naturviterforum15 #bioøkonomi
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Studieretning “bioprosessteknologi” på #NMBU? Høres veldig bra ut, men blir det bioinformatikk i det også? #naturviterforum15 #bioøkonomi
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Hyggelig når man møter gamle kjente fra Trondheim på #naturviterforum15 om #bioøkonomi @S_Lundemo
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Soya malt i Norge er ikke “importert” råvare, men “norsk”. Er du trygg på at biffen din er “norsk”? #naturviterforum15
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

@yngveekern folk er mer opptatt av å spise “riktig” mat enn gourmetmat for tiden.Opptatt av helse, miljø og politikk #naturviterforum15
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Det handler ikke bare om å spise mindre kjøtt, men å spise hele dyret. Når spiste du tunge til middag sist? #naturviterforum15 #bioøkonomi
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Vi må spise mer mat som må kokes! Når skal du ta ansvar og spise hønsefrikassé neste gang? #naturviterforum15 #bioøkonomi
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

“Det er toillat å hogge ned regnskog for å dyrke soya” – Tore Remman #bioøkonomi @Naturviterne
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Veldig god mat på @MESHnorway! Deilig å bruke dagen her på #naturviterforum15 Gleder meg til tapas i kveld
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

“Avlsarbeid og effektiv fôrutnytting redder regnskogen” – Odd Magne Rødseth, Aquagen #naturviterforum15 #bioøkonomi
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Mingling er enklest når en av foredragsholderne forklarer hvorfor PhDen min er utrolig kul, takk Rødseth! #naturviterforum15 @Naturviterne
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Forklaringsgrad på 80% i statistikk er som å finne en hel gullåre, bedre enn julaften, bursdag og 17.mai på en gang #biostatistikk
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Vi gjøre noe med innstillingen vår til GMO når alle fôrproduserende land (USA, Brasil etc) bruker det. Ellers får vi sultne kyr #bioøkonomi
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Mer omega-3, lavere CO2 avtrykk eller uten GMO? Snart et forbrukervalg #bioøkonomi #naturviterforum15
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Fôrutnyttingen er bedre med laks enn med storfe, bør vi alle bytte over for miljøet? #bioøkonomi #naturviterforum15
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Lilleengen setter pris på vakre formuleringer i stortingsmeldinger, balsam til alle byråkratsjeler i salen #naturviterforum15
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

@sschytz jobber du noe med biogass og bønder med egne anlegg og sånt? Hører på Lilleengen som prater om det nå på #naturviterforum15
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Endelig! Dagens første kvinne på podiet! Det var på tide @Naturviterne #feministjavisst
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Må vi passe oss litt for å utnytte naturen “for mye”? Løes stiller gode spørsmål #naturviterforum15 #bioøkonomi
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Oppdrettsnær senker gjennomsnittlig antibiotikabruk i kjøttproduksjon i Norge, men vi er uansett best i klassen @kelongva #naturviterforum15
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Tenk, nå vil man at kjæledyravl skal lære noe av husdyravl, så kjæledyrene blir sunnere. Hurra! #naturviterforum15 #bioøkonomi
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Politikerne belønner fremdeles petrolium over det grønne, det sender ikke de beste signalene for #detgroenneskiftet #naturviterforum15
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Vi må lære av oljeindustrien, det er supplykjeden som tjener mest penger, må bli det samme i havbruk #bioøkonomi #naturviterforum15
Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Å bygge med massivtre er som å bygge med lego. De som har jobbet med det vil gjøre det igjen, for det er morsomt #massivtre #naturviterforum15
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

Om vi ikke skal lage mat i Norge, hvorfor skal vi bo her da? Da kan vi jo bare flytte til Sverige” – hørt på #naturviterforum15 #bioøkonomi
— Ingeborg Korme (@bulldozerborg)

English: last Thursday I went to a workshop/conference day by my union (Naturviterne) which was about bioeconomy. I tweeted a lot the whole day (in Norwegian) and here I walk you through the day through my tweets 🙂

Fargerike fasader

På vei opp til Ekebergparken sist lørdag gikk Ola og jeg fra Botanisk hage og gjennom Tøyen, Grønland og Gamlebyen. Og på veien så vi så utrolig mange fine fasader! Her har folk virkelig lagt sjela i å ha det fint der de er. Ut med hvit!

Den enkleste måten å få farge i livet er å male huset sitt.

DSC_0060

Det beste var gatene der mange nabohus var malt i matchende farger. Her ser vi blå, lilla, lys gul, mørk gul, grønn, mer blå, oransj og en lys grønn. Tenk på det.

DSC_0059

Eller disse i blå, grønn, gul og murstein.

DSC_0057

Ikke like vanlig med duse farger, men Märtha og Ari hadde nok vært fornøyde her.

DSC_0056

Yndlingshusene min er nok disse, ikke overraskende. Neongul og neonrosa vegg i vegg. Og med en oransj nabo. Kanskje jeg skal flytte hit.

DSC_0055

Om man ikke vil male kan man ha fargerike fliser, for eksempel. Disse er på muren rundt Oslo fengsel, rett overfor moskeen i Åkerbergveien.

DSC_0044

DSC_0043

Om man ikke vil male hele huset kan man også invitere kunstnere til å male huset sitt. Over hele Tøyen har det kommet mange slike store malerier og de lyser opp hele kvartalet. Som en del av Tøyenløftet skal det komme lys på alle disse, så man kan nyte dem hele døgnet.

DSC_0039

DSC_0038

DSC_0037

DSC_0062

Jeg tror jeg skal dra mer og utforske Tøyen snart 🙂

English: I walked through Tøyen, Grønland and Gamlebyen last weekend and found all these fantastic, colourful houses. I think more houses should have bright colours.

Folk for Syria #omkampforsyria

11986559_957151344347867_4456133765261467669_n

Jeg var på mitt livs første demo på lørdag, nemlig “Folk for Syria”. Demoen var organisert nettopp for å ta en omkamp om hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot fra Syria. Som Trine Skei Grande fra Venstre sa, så tok München imot 8000 flyktninger i forrige uke, og Norge skal ta impot 8000 flyktninger på 3 år. Det blir ikke mange flyktninger per kommune.

De siste to ukene har jo plutselig engasjementet for flyktninger blomstret i Norge og spesielt her på Tøyen har mange hjulpet politiet med å hjelpe asylsøkerne som kommer, siden politiet ikke klarer å ta vare på folk selv.

På demoen var det mange som pratet og det handlet i stor grad om noen sentrale temaer; 1) vi må ta imot flere enn 8000, vi tok imot 12 000 etter krigen i Kosovo på 3 måneder og nå er det mange flere som trenger hjelp, 2) apparatet i kommunene er ikke godt nok, folk kommer aldri ut av asylmottak og inn i ordentlige liv, dette må bli bedre, 3) vi må hjelpe til politisk så krigen i Syria blir slutt.

Etter at så mange nordmenn har hjulpet spesielt syrere som kommer til Norge er det på tide at politikere også gjør noe. Det var mange som holdt appell, spesielt Hedda Bryn Langemyr fra Norges Fredsråd og Sara El-Hasan fra Sentralt Ungdomsråd var veldig flinke. Til slutt var det en politikerrunde med alle lederne av de små partiene pluss en representant fra Ap. Frp og Høyre hadde ikke sagt noe, ikke overraskende.

Nå er kommunevalget over, men det er i kommunene at mesteparten av problemet med asylsystemet i Norge er. Om du vil hjelpe til kan du bli verge for asylbarn, bli besøksvenn og hjelpe til på andre måter på ditt lokale asylmottak. I tillegg kan du sitte på en kommunepolitiker til kommunen din sier de vil ta imot flere asylmottakere 🙂

English: I was at my first demo on Saturday. I think it is a disgrace that Norway has agreed to take so few refugees from Syria and I went to a demo that wanted rematch on how many we should take.

Istedenfor – Støtte til flyktningene i Middelhavet

Min korvenninne Kristin har startet en kampanje for at folk skal donere til Redd Barna for å hjelpe barna som må flykte over Middelhavet. Hun skriver på facebook:

Hei! Jeg heter Kristin, er mamma til ei jente på 2 og gravid igjen. Jeg har scrollet forbi alle nyhetene om barn som blir født under overfart på Middelhavet og de forferdelige forholdene i flyktningleirene. Å lese slike nyheter som mamma er ikke til å holde ut!

JEG VIL OPPFORDRE ALLE FORELDRE (og besteforeldre, tanter, onkler, faddere og andre) som har tenkt å kjøpe noe nytt barneutstyr til heller å kjøpe det brukt, arve eller låne, og gi pengene dere sparer til Redd Barnas arbeid for familier som har rømt under fryktelige omstendigheter.

DEL GJERNE hva du hadde tenkt til å kjøpe og hvordan du skaffet deg det istedenfor – og oppfordre dine venner til å gjøre det samme!

PENGENE KAN SETTES INN på Redd Barnas katastrofefond: Kontonummer 7050.06.35280
Merk betalingen med “Middelhavet”.

Er du flau over hvordan vi nekter folk inngang i Europa selv om de har levd 4 år i krig og elendighet? Vil du bidra? Donér penger til Redd Barna!

Om du ikke føler deg oversvømt allerede, les “På Leger Uten Grensers båt i Middelhavet finnes mennesker akkurat som deg og meg, det er deres grunnleggende rett å søke asyl

Pride in Istanbul

While in Istanbul we happend over the Istanbul pride parade. First we didn’t know what was happening. Just a lot of people and police standing around.

DSC_4137
DSC_4138
DSC_4139
DSC_4140
DSC_4141

Then we weren’t alowed to go down the street we wanted to because of all the police with guns and shields. So we went down the next street.
DSC_4142
DSC_4143

There were a lot of people and we started to see rainbow coloured  flags, so I realised it had to be pride (as it had been in Oslo the day before). But we were hungry, so we sat down for lunch.
DSC_4144
DSC_4146

A lot of people walked past the cafe and I took teir pictures.
DSC_4147
DSC_4148
DSC_4153

Sometimes parts of the parade walked past us, but we didn’t really understand why. Parades are usually best when it is one big one, not many small ones.
DSC_4156
DSC_4157

Most people were happy and determined.
DSC_4160
DSC_4162

Then suddenly people started running, tear gas flowed through the window of our cafe and police in gas masks walked past. Not something I see often, so it was a little bit scary and exhiting at the same time.
DSC_4163

News photographers and other important people were also walking around.
DSC_4166
DSC_4167

A lot of police. We wondered why there was so much police, there were no people who were violent that we could see.
DSC_4171
DSC_4174
DSC_4176

Then we had finished lunch and were headed to the spa, so we had to follow all the people for a while.
DSC_4177
DSC_4180

Then I had to argue my way through this police line, because we really needed to go down this road. And the police could see that I was just a tourist and let me through. Yay, tourist privilege…
DSC_4182
DSC_4183

Just after we had passed the police line, a big water cannon truck hit everyone, including the police in the line. I am happy we missed that.
DSC_4185
DSC_4187
DSC_4188
DSC_4189
DSC_4190

We passed a lot of these people, with those red wests. Looks like their from the red cross, but it says police, so?
DSC_4193

Further down the street we found groups of young people who were part of pride. I really like this girl who got a pride flag made into a tear gas mask over her shawl.
DSC_4194
DSC_4196
DSC_4197

When we arrived at the spa, we didn’t have enough cash, so we had to go out in the crazy again to get more.
DSC_4201
DSC_4203

We found more police, more people and some cash.
DSC_4207

We also found a small arm of the parade.
DSC_4209

You can see that very few people were dressed “fabuously”, I think it was just crazy enough to walk in the parade with slogans in Istanbul pride.
DSC_4210
DSC_4212
DSC_4213

 

The next day we went back to Norway and then I read that the pride parade had in fact not been allowed that year, for no good reason and what we were seeng was all the people who walked the parade anyway. Very interesting to see the heavy police presence and how the Turkish government is dealing with all the tumults in the country lately. This week they started fighting the ISIS and the PKK and it seems like they are just going to fight everybody instead of trying to be open. Anywhay, it was a dramatic few hours.

Konferanseopphold på Thon Hotel Arena på Lillestrøm

Jeg har i helga tilbragt 1,5 døgn inne på Thon Hoten Arena på Lillestrøm. Anledningen var Speidertinget, eller generalforsamlingen til Norges Speiderforbund. Representanter fra hele forbundet møttes for å bestemme veien videre for bevegelsen. I år handlet det om speiderloven, visjon for de neste 20 årene og friluftslivets år 2015.

Men jeg tenkte jeg kunne skrive litt om hvordan hotellet fungerte for oss som var på konferanse.

Det var mange gode ting med hotellet…

  • lekker og elegant middag
  • godt utvalg til frokost, inkludert ferske pannekaker, omelett lagt på øyeblikket, smoothies, varm mat med mer
  • god pausemat, både scones, frokostblanding, youghurt, grønnsaker og kake
  • behagelige senger, fine rom, nye bad
  • bra internettdekning
  • ganske god luft inne i lokalet selv på ettermiddagen
  • rett over parkeringsplassen for togstasjonen

… og noen dumme ting.

  • tidvis treg servering til middag
  • et stort vindu mellom badet og soverommet, så det ble lyst på hele rommet når lyset på badet var på (utrolig irriterende når man ligger på dobbeltrom)
  • dyr bilparkering
  • do litt langt unna konferanserommet, så det ble mye gåing fram og tilbake

Som en oppsummering er at det var veldig god mat og det er et bra sted å ha konferanse, men de må sette opp  blending på vinduene på badet, så alle slipper å våkne på natten når bare én skal på do.