Et år med datakveld for flyktninger

På torsdag hadde jeg sesongens siste datakveld for flyktninger og jeg ville snakke litt om det.

I dag er det ett år siden jeg kom tilbake fra Veierland. Jeg hadde til slutt innsett at jeg trengte å ta meg litt fri og hadde brukt en uke på Veierland. Jeg var alene i stillheten, men Netflix og bok. Jeg kjente hvor godt jeg hadde av å bare være ute i naturen, av å kunne følge min egen rytme og av å være helt uten forventninger. At jeg kunne spise og gjøre akkurat det jeg ville, akkurat når jeg ville.

Men samtidig kjente jeg også at én uke ikke var nok. Jeg måtte ha mer pause. Jeg dro ikke tilbake på kontoret. Etter å ha gjort ingenting i juni og juli kjente jeg at jeg var klar for å gjøre noe igjen. Og det jeg begynte med var å være frivillig. Det første jeg kom igang med var disse datakveldene for flyktninger. Jeg trengte å møte folk og å føle meg nyttig. Jeg trengte å være flink og få ros for det.

Datakveldene ble lagt opp sånn at jeg hadde ansvaret for innholdet, mens Morten (frivillighetskoordinator i St. Hanshaugen bydel) har ansvar for å skaffe deltakere. Det gjorde at jeg bare trengte å forberede kveldene litt og ellers bare møte opp og hjelpe folk.

Det er så mye rart som bosatte flyktninger trenger hjelp til som ikke helt er innenfor NAVs ansvarsområde og som man vanligvis lærer av noen man kjenner, så jeg var der for å hjelpe dem med det. Det viktige har vært å ikke møte dem som en lærer eller overordnet, bare som en helt vanlig nabo som hjelper til. Etter hvert har jeg blitt frivillig flere steder men det har vært ekstra hyggelig å ha datakveldene som “mitt” prosjekt.

Det er ikke vanskelig å bidra med noe, om du vil gjøre verden bedre anbefaler jeg å sjekke frivillig.no.

English: It is now exactly a year since I stopped going to the office and volunteering has been imperative to my recovery.

En hel dag med Tøyenfest

På lørdag og en uke siden var jeg frivillig på Tøyenfest og det var veldig morsomt.

Jeg hjalp folk å bytte bøker i dag, hva gjorde du? volunteered at a book swap at my library today #bokbytte #tøyenfest #tøyen #mittbibliotek

Jeg hadde flere jobber å gjøre på Tøyenfest og hadde en herlig travel dag. Tøyenfest er altså en årlig gatefest på Tøyen for hele nabolaget utenfor frivillighetshuset K1 og Tøyen skole. Det er masse boder som selger mat og har morsomme aktiviteter, det er flere scener der folk spiller musikk og det er leker for barn i skolegården.

Jeg skulle hjelpe til med tre ting på Tøyenfest. Først skulle jeg hjelpe Eivind som er frivilligkoordinator med opprigg. Vi var en gjeng på sikkert 15 stykker som hjalp til med å sette opp telt, bygge scene, bære ut bord og benker. Ola har også blitt frivillig på Tøyen, så vi hadde det veldig hyggelig med å sette opp telt i sola.

Da selve Tøyenfest begynte hadde jeg lovet meg bort til bokbyttemarkedet på Deichmann på Tøyen. Jeg er frivillig der som dere vet og fikk ansvar for å sortere og holde skjønnlitteraturbordet ryddig. Det var veldig morsomt å “gi bort” bøker og snakke om bøker i timevis.

Til slutt så hjalp jeg til hos Forandringshuset og stod på stand. Jeg delte ut brosjyrer og spilte fussball med barna. Jeg var engasjert, men streng på at alle måtte være med, både jentene og de yngste.

Da Tøyenfest var over hadde jeg løpt rundt i ni timer og hadde hatt det veldig, veldig hyggelig alle ni timene. Det er virkelig noe av det beste jeg vet, å være frivillig. Det er så godt å kjenne at jeg hører til, at jeg bidrar, at jeg gjør andre glade, at jeg er nyttig.

English: I volunteerd at the community day at Tøyen a week ago and Ihap the best time running around all day.

Vitenskap og feminisme

Jeg oppdaget plutselig det kuleste prosjektet på Kickstarter om vitenskap og feminisme! Amanda Phingbodhipakkiya har studert nevrovitenskap og er nå illustratør og har startet et prosjekt på Kickstarter for å spre kunnskap om vitenskap og feminisme i verden.

Prosjektet hennes går ut på å lage plakater av kvinner som har gjort store ting for vitenskapen, men som har blitt forbigått i stillhet. Man kan bli matt av at det ikke bare har vært umulig for kvinner å få innpass i vitenskapen, men også at når de har tatt plass og utrettet store ting, så har de blitt forbigått, ikke inkludert når priser har blitt utdelt og umiddelbart glemt i etterkant.

Men jeg liker ideen om å vise fram kvinner gjennom plakater. De er ment for å henges opp i klasserom og biblioteker for å vise fram alle de kule damene som har gått i front både i vitenskap og feminisme. Jeg har hørt om flere av de inkluderte, antageligvis fordi mange av dem er biologer, men det er trist hvor mange jeg ikke har hørt om. Jeg antar at alle i Norge har hørt om May-Britt Moser, som vant Nobelprisen i medisin i 2014, men jeg er ikke sikker på om alle er klar over at det var labteknikeren (hun fikk jo ikke lov til å bli forsker og professor) Rosalind Franklin som tok bildene av DNA som gjorde at man skjønte at det var en dobbelhelix. Hun er det mest kjente eksempelet på “dame som ikke ble inkludert da de delte ut Nobelpris for noe hun hadde gjort”.

Men de har også med fysikere, matematikere og programmerere som jeg aldri har hørt om. Jeg er glad for at Internett gjør at man kan bli smartere og mer informert selv om man for lengst er ferdig på skolen.

Det er 12 dager igjen til å backe prosjektet, så om du har lyst til å støtte det/ få din egen plakat/pute med kul vitenskapsperson som er dame på, så er det fremdeles tid!

English: I have just backed this cool poster project and I think you should do it too.

Min nye globus med AuthaGraph-projeksjon

Før jul oppdaget jeg at en som heter Hajime Narukawa har laget et ny kartprojeksjon, den heter AuthaGraph-projeksjon.

Jeg leste først om den på Upworthy, googlet det og kom til AuthaGraph sin hjemmeside. Der fant jeg en epostadresse og plutselig fikk jeg svar fra selveste Hajime Narukawa, han som lagde AuthaGraph-projeksjonen! An var lei for at det tok ham to uker å svare på eposten min og sendte meg videre til Geo-Grafia som faktisk produserer globuser og kart med AuthaGraph-projeksjon.

Geo-Grafia hadde en liste over alle steder i verden de selger produktene sine, men Norge var selvfølgelig ikke på lista. Så jeg sendte en epost og lurte på om de shippet til Norge. Det gjorde de selvfølgelig, så de sendte meg en produktoversikt og sa at så lenge jeg kunne betale med PayPal var alt i orden.

Jeg bestemte meg for å kjøpe stand-alone world map platinum (M-PL) til meg selv (på bildet) og Autagraph globe (AG) til broren min, geologen. Vi er begge glade i kart og i fjor fikk jeg en bok om kart av ham til jul (som jeg likte veldig godt), så jeg tenkte at han ville sette spesielt pris på en ny kartprojeksjon.

Det spesielle med AuthaGraph-projeksjon er at den er riktigst når det kommer til både størrelse og fasong. Grønland ser ikke like stort ut som Australia, Europa ikke like stort som Nord-Afrika og hele Antarktisk er i én bit, ikke trukket ut.

Det er mulig at jeg er alene om å like kart, men det å se verden på forskjellige måter gjør at jeg tenker forskjellig om verden. Det gjør at jeg tenker på min plass i verden annerledes. Jeg tror det gjør noe med meg som europeer å se Europa liten og i et hjørne, heller enn stor og i midten. Og så er det lenge siden noen har kommet med en ordentlig god ny kartprojeksjon, det var på tide 🙂

English: I discovered that a man from Japan had made a new map projection and then ventured out to buy a map for myself and a globe for my brother

En kveld som frivillig på biblioteket

På mandag hadde jeg min første kveld som frivillig på biblioteket på Tøyen. Jeg har blitt fast frivillig der og på mandag fikset jeg lyd, lys og bar stoler for kveldsarrangementet Film med ord og det var veldig morsomt.

14918899_1282041558513703_2248153572902641477_o

Film med ord er et arrangement der skuespillere leser et manus på biblioteket. De tar ordene ut av filmen og gjør det som en performance eller en bokopplesing. Det er ganske ofte kveldsarrangementer på biblioteket på Tøyen, det er mye kult som skjer. Om du bor i nærheten bør du like siden til biblioteket på Facebook, så du er oppdatert.

På mandag var filmen Hustruer, en film fra 1975 om tre hustruer som møtes etter en jubileumsfest etter skolen og forlater mann og barn for noen dager på spontan rangel. Filmen var morsom, samfunnskritisk og en stor publikumsfavoritt. Etter mandag kveld innså jeg at jeg virkelig trenger å se den filmen. Men tilbake til kvelden! Som dere ser var det tre menn som leste rollene. Det var visstnok ikke ment som et statement, det “bare ble sånn”. Men i vår tid var det godt å ha menn som leste kvinneroller fra 70-tallet. Tidvis var det morsomt og det satte poenger på spissen, men det var også ubehagelig.

Det var en veldig fin kveld for meg som frivillig på biblioteket også. Jeg fikk bære (veldig tunge) stoler, ominnrede et bibliotek, gå rundt med bånd og bli spurt om alt mulig rart som om jeg vet noe om bibliotek, kjøre lyd under en framføring og sette opp lys med morsomme farger. Jeg hadde det veldig fint med alle de hyggelige bibliotekarene og er så glad for at det finnes biblioteker som har åpent 7-23, at alt du trenger er et lånekort. På Tøyen er det i hvert fall folk på biblioteket hele tiden.

English: I had my first time working as a volunteer at the library at Tøyen on Monday. It was at a movie reading and it was fun to listen and fun to do sound and lights.

Rapport fra min første amerikanske valgvake

På tirsdag gjorde jeg noe jeg ikke har gjort før, jeg var på valgvake. Ikke bare var jeg på valgvake, jeg hadde valgvake. Jeg er ikke veldig politisk aktiv til vanlig, men akkurat dette amerikanske valget har det vært vanskelig å unngå å heie på den ene kandidaten.

Så på denne dramatiske kvelden, da amerikanerne skulle bestemme seg for sin første kvinnelige president eller den minst kompetente presidenten noen sinne, var jeg klar med venn og vin. Jeg hadde invitert min eneste venn som kunne være våken hele natta, Morten, handlet inn vin, snacks og klementiner og var klar for en natt med politikk og spenning.

Vi møttes klokka ti på kvelden på Kulturhuset. De hadde valgvake og vi ville være med. Men vi endte egentlig bare med å drikke øl og se på sendingen på NRK på storskjerm. Og med billigere mat og alkohol hjemme tok vi bussen hjem til Carl Berner. Vi hadde en flaske vin hver, vi hadde pasta med tomatsaus og parmesan til nattmat, vi hadde salt potetgull, Walters mandler og After eight.

Fra klokka to begynte stemmene å komme inn og vi satt mens timene fløy, stemmene kom inn og det ble mer og mer tydelig at feil person kom til å bli president.

14980594_10154245449838264_1982859928688726799_n

Den morgenen må være første gang i mitt liv at jeg ikke hadde lyst på sprudle. Verden hadde tatt ti skritt tilbake, jeg var trøtt og sliten og ikke klar for en ny dag. Men som Hillary sa i avskjedstalen sin, så må vi fortsette å jobbe. Hun fikk ikke knust det siste glasstaket, men hun er fremdeles den første kvinnen som har vært presidentkandidat i USA og forhåpentligvis er det ikke lenge igjen nå.

Jeg tror jeg skal bruke litt tid på å finne ut hva man kan gjøre for hvite, sinte menn som er falt ned fra middelklassen, for de holder på å ødelegge verden fullstendig…

English: I followed the American election on Tuesday night, it was my first time following it the whole way through. It was exiting and then depressing when Trump won.

En svipptur på Speidertinget i Drammen

I helga var jeg så heldig å være innom speidertinget i Drammen. For første gang hadde jeg ikke noe ordentlig å gjøre på tinget, jeg stilte bare til valg.


Å stille til valg høres kanskje ikke så bareut, men siden 2006 har jeg hatt en eller annen rolle på hvert eneste speiderting. Jeg har vært representant fra Roverforum, delegat fra en krets og representant fra Komité Speiding. Når man stiller til valg trenger man ikke å møte opp på tinget, selv om alle vet at det er mer sannsynlig at du bli valgt om du møter opp. Nå var vi fire som stilte til valg til fire plasser, så jeg møtte opp på Speidertinget i Drammen mer for kos enn av nødvendighet.

Jeg stilte til valg til en andre periode i SpF, Speidernes Fellesorganisasjon, paraplyorganisasjonen til de to speiderorganisasjonene i Norge. Vervet i representantskapet er ikke så stort, ettersom vi bare har ett møte i året. Samtidig har vi med de ordentlig store sakene i speider-Norge å gjøre. Vi jobber med speiderloven, de største internasjonale arrangementene og NM i speiding blant annet.

Det er rart å nå bare ha ett speidermøte i året, etter å ha hatt to i uka de siste årene. Men så orker jeg ikke å gjøre så mye for tiden heller, så det passer egentlig fint. Jeg er valgt for to år til og mener det jeg sa da jeg presenterte meg selv på Speidertinget i Drammen fredag. Jeg skal sørge for at vi kommer godt i havn med å stake ut kursen videre for SpF og at vi fortsetter å ha orden på arrangementene våre, så det blir mye bra speiding i Norge framover.

Har du vært på mange generalforsamlinger i store organisasjoner? Jeg synes det er veldig morsomt og synes du bør prøve det om du ikke har vært med før.

English: I passed by the annual general assembly in Drammen of the Scouts and Guides of Norway on Friday. It was the first time since 2006 that I had no responsibilities and only needed to stop by to show my face before the election.